Sirkus om skatt

Det ser ut som hele verden er satt på hodet når det gjelder skatt.

Siste latterlige utspill kom fra Davos og møtet World Economic Forum, hvor representanter for FNs matvareprogram la frem et forslag om at verdens rikeste selskaper bør få en selskapsskatt på 90 prosent, og en ny formuesskatt på opp til fem prosent.

Når bare en håndfull land i verden har formuesskatt og intet land i verden noen gang kan ha 90 prosent skatt av overskudd, blir det hele sirkus og tull.

Dette har også spredt seg til Norge, hvor såkalte eksperter og forskere og også mediene (for eksempel DN) ikke lenger klarer å skille mellom inntekt og formue.

Det begynte med den franske økonomen Thomas Piketty i boken Kapitalen i det 21. århundret, hvor temaet var ulikhet og utviklingen av person- og kapitalbeskatning, og så fant Statistisk sentralbyrå (SSB) ut at de (også) ville se på inntekts- og formuestallene i Norge med nye øyne, for å se om de reelle verdiene var (er) større enn det ligningstallene forteller.

At det finnes skjulte formuer, har Kapital vist i 33 år når vi har beregnet formuene for de 400 rikeste. Det er selvfølgelig avvik fra de offisielle tallene.

Men SSB tok dette i en merkelig og gal retning. Forskerne i SSB tok kapital som lå (ligger) i holdingselskaper, og som aksjonærene ikke har fått, og følgelig ikke kan bruke til privat forbruk, og sa at det er inntekt og formue for eierne. Da skyter selvfølgelig inntektene og formuene i været, og hvis man så ser på betalte skatter i forhold til disse fiktive inntekter, så blir skatteprosenten lav. Politikerne på venstresiden kunne juble.

De rike betaler mindre enn sykepleiere og lærere, sa de.

De rike betaler mindre enn sykepleiere og lærere, sa de.

Deretter har mange land fulgt samme opplegg, og beregnet skatt for de rike basert på teoretiske formuer. Skatten de har betalt (altså skatt på inntekt) blir satt i forhold til antatte gigantformuer, og da blir det sprøtt å snakke om inntektsskatt. Det kunne ha vært en formuesskatt, men de fleste land har ikke dette. Derfor bruker de en personskattesats på formuesverdiene.

Dette blir helt galt, men SSB har gått enda lenger. De sier også, for å få frem at det angivelig er enorme formuer hos de rike, at verdiøkningen på aksjer som ikke er realisert, også er inntekt. USA er inne på noe av det samme. Men ingen andre land hevder, som SSB, at også verdiøkningen på vanlige folks boliger er en inntekt for eieren. Før altså eieren har solgt!

Ikke-realiserte gevinster på aksjer og boliger, er blitt inntekt.

Som en teoretisk øvelse er dette kanskje interessant, men det forkludrer og delvis ødelegger skattedebatten. Fordi mange ikke vil forstå, eller ikke setter seg ordentlig i det, og de gale tallene om de rikes teoretiske inntekter og formuer brukes i den politiske spillet.

SSB gjør dette uten å blunke. Så mye for akademisk troverdighet.

En helt annen sak er at mange vil ta bort regelen som gir skattefri gevinst fra boligsalg hvis man har bodd i boligen i ett år, og aller helst fjerne rentefradraget også.

Det kan det bli en debatt om, men vi tror ikke det vil bli foreslått av noe parti. Det er døden.

Like dødt som de fiktive inntektene og formuene burde være.