Hadia Tajiks brutale fall

Da Arbeiderpartiets statsråd og nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, trakk seg fra stillingen som arbeids- og inkluderingsminister, var det en av de mest brutale kollapser i norsk politikk i senere tid.

Tajik ble politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen allerede som 23-åring. Hun har vært kulturminister, og nestleder i Arbeiderpartiet siden 2015. Mange har også ment at Tajik med sin utdannelse og bakgrunn kunne være et statsministeremne i Norge, etter Jonas Gahr Støre. Da er det brutalt og pinlig at man må trekke seg på grunn av skattejuks med pendlerbolig.

Det store spørsmålet var selvfølgelig hvordan det kunne være slik at man ikke har tillit som statsråd i en norsk regjering, men likevel ha tillit som nestleder i landets nest største parti. Og den tilliten hadde hun heller ikke, og tok konsekvensen av det ved å trekke seg som nestleder også, etter noen dagers nøling.

Det kjedelige for Tajik er at hun også på en måte jukset da hun annonserte sin avgang som statsråd. Hun var lei seg og beklaget, men ville ikke utdype hva hun egentlig beklaget.

Sakens kjerne, som man ikke må miste av synet, er at Tajik i årene 2006 til 2010 søkte om såkalt pendlerleilighet for stortingsrepresentanter og statsråder. Da hun søkte ved statsministerens kontor (SMK), fylte hun ut et skjema, hvor hun angav at hun ikke hadde boligutgifter i hjemkommunen Rogaland. Forutsetningen for å få skattefri pendlerleilighet er nettopp at man har boutgifter i hjemkommunen. SMK fortalte Tajik umiddelbart at forutsetningen for å få skattefri pendlerbolig er egne boligutgifter i hjemkommunen.

Lynraskt, i løpet av et par dager, kunne Hadia Tajik vise til SMK en leiekontrakt for bolig i Rogaland. Der skulle hun bo og der skulle hun betale husleie, ifølge kontrakten.

Men, og det er sakens kjerne, Hadia Tajik bodde aldri der og betalte aldri noe.

I VGs avsløringer i pendlerboligsaken kom dette klart frem, og Hadia Tajik endret taktikk. Hun påberoper seg ikke leiekontrakten som hun hadde skaffet så lynraskt. Hun hevdet og hevder i stedet at hun i denne perioden hadde bodd hos foreldrene i Rogaland, og bidratt med økonomiske midler til husholdningen der. Dette kan Tajik imidlertid ikke dokumentere på noe vis. Ingen utbetalinger regelmessig eller uregelmessig fra henne til foreldrene kan dokumenteres. Mange hevder, med rette vil vi si, at det her foreligger dokumentforfalskning ved utarbeidelsen av husleiekontrakten som skulle skaffe Tajik den skattefrie fordelen.

Ved sin avgang klarte ikke Tajik å kaste noe lys over dette. Det ville hun neppe heller. Fallet fra statsrådstillingen ble desto større når det er så mye uavklart ved fratreden. Motstanden mot om hun skulle fortsette som nestleder i Arbeiderpartiet var stor. Sannsynligheten for at hun nå blir statsminister i Norge er tilnærmet lik null. Hun kan nok, om noen år, få en ny statsrådstilling. Men det er vanskelig. Sylvi Listhaug (FrP) klarte det. Hadia Tajiks makt i Arbeiderpartiet var stor, også utenfor de formelle organene og statsrådposten. Hun var klar, godt ideologisk basert og målrettet. Akkurat nå er det ingenting igjen av dette.