Går vi tilbake til mars 2020, da pandemien brøt ut og rammet Norge også, fikk vi raskt 400.000 permitterte. Alt stoppet opp og aksjekursene falt.

Til alt hell for mange snudde aksjekursene raskt, fordi investorene regnet med at krisen ville gå over rimelig raskt, og oppgangen på Oslo Børs har i år vært 26 prosent.

Optimistene fikk rett.

Nå viser arbeidsledighetstallene det samme. Bare fra mars til oktober er ledigheten gått ned med 37.000 personer. Summen av helt ledige og delvis ledige har sunket med 68.700.

I gjennomsnitt regner Nav i år med at det vil være 88.000 helt ledige, og det vil bli bedre (lavere) hele tiden. Til neste år regner Nav med en ledighet på 3,3 prosent, og den vil falle til litt over to prosent de neste årene. Nesten ikke til å tro.

I løpet av de siste 30 årene har ledigheten i Norge vært så lav bare to ganger.

Noe av forklaringen ligger i sterk vekst i norsk økonomi, og et oppsving i utlandet. Norge er heldig. Vi selger mye råvarer som er sterkt etterspurt, og det er mangel på arbeidskraft.

Dessuten, og det er det pikante: Mange av gjestearbeiderne som har fylt på med arbeidskraft i verftsindustrien, innen bygg og anlegg og i hotell- og restaurantnæringen, er borte. De dro hjem under pandemien og er ikke kommet tilbake. Enten får de bedre betalt enn tidligere i hjemlandet, eller de er redde for å bli stoppet på grensen med coronasykdom, noe som betyr karantene i Norge.

Dette vakre scenarioet kan dessverre raskt bli endret.

Dette vakre scenarioet kan dessverre raskt bli endret. Nav kan være på jordet fordi de bare fremskriver og teller, mens den fjerde pandemibølgen allerede kan være i gang. I Østerrike har de stengt helt ned, og det er nye smitterekorder også i norske byer. Akkurat nå mens alt ser så bra ut, kan det bli krise igjen.

Aksjekursene kan falle, renten stige og ledigheten øke i stedet for å synke slik man i dag tror.

Det er en tynn balanse her. Inntil videre tror vi Nav har rett med sine prognoser, med en arbeidsledighet på bare to prosent.

Too good to be true?