+ mer
Fremtidsrettet: Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter på Hafjell, mener de som ikke blir med på det grønne skiftet ikke kommer til å bli med inn i fremtiden. Derfor satser de på å bygge det som over tid skal bli nullutslippshytter på fjellet. Foto: Geir Olsen

– Vil selge hytter til Gretha Thunbergs klassekamerater

Selskapet Leve Hytter er i ferd med å lage det som antagelig er Norges første klimanøytrale, ferdigproduserte hyttekonsept. Målet er å møte kravene til fremtidens hyttekjøpere.

– Den som ikke er villig til å være med i det grønne skiftet, vil ikke være med inn i fremtiden, sier Arve Noreng, daglig leder i hytteutbygger-firmaet Leve Hytter, om det nye hyttekonseptet deres.

Leve Hytter, som holder til i Øyer i Gudbrandsdalen, ikke langt fra Hafjell, har holdt på med konseptet i et par år. Selskapet har ansatt en person på fulltid som utelukkende jobber med prosjektet, og hvordan de skal få hyttene til å over tid kunne regnes som klimanøytrale, eller såkalte nullutslippshytter.

Vi må bygge hytta så grønt som mulig, men 100 prosent grønn blir den aldri. Det er ikke realistisk å be folk om å leve som Amish-folket, og hente vann i bekken.
Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter

– Det er rart å si at du vil bygge hytter og samtidig ta miljøansvar. Vi må bygge hytta så grønt som mulig, men 100 prosent grønn blir den aldri. Det er ikke realistisk å be folk om å leve som Amish-folket, og hente vann i bekken. Folk vil ha komfort. Da må vi bygge hyttene så miljøvennlig som mulig basert på de løsningene som allerede finnes i dag, sier Noreng.

Prototyp: Leve Hytter har bygget sin første prototyp for klimautslippshytte-prosjektet på Hardangervidda, med blant annet solcellepanel og gress på taket. Foto: Leve Hytter

Stadig yngre hyttekjøpere

En av grunnene til Leve Hytters satsning er at de yngre blir stadig mer opptatt av miljø og klima, og som Noreng påpeker, er det nettopp de unge som er fremtidens hyttekjøpere.

– Hyttekundene blir stadig yngre. Det ser vi på demografikurven. Gjennomsnittsalderen på hyttekunder ligger nå på rundt 45–49 år, og den kryper nedover hele tiden, sier Noreng og legger til: – Når Greta Thunberg og hennes jevnaldrende er hyttekunder om kanskje 15 år, da nytter det ikke å komme med et forurensende hyttekonsept. Skal vi overleve, må vi være med på det grønne skiftet.

Når Greta Thunberg og hennes jevnaldrende er hyttekunder om kanskje 15 år, da nytter det ikke å komme med et forurensende hyttekonsept. Skal vi overleve, må vi være med på det grønne skiftet.
Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter

– Størst CO2-avtrykk fra grunnmur

Og det vil gjerne Leve Hytter, som allerede har bygget en prototyp av nullutslippshytta på Ustaoset ved Hardangervidda, med blant annet solcellepanel på taket.

Teamet har jobbet med hvordan de skal gjøre fundamentet til de nye hyttene så miljøvennlig som mulig.

– Det største CO2-avtrykket kommer fra grunnmuren. Derfor må vi finne løsninger på det, og velge om vi skal bruke grønt stål og lavkarbonbetong, eller om vi skal finne andre løsninger. Det jobber vi med nå. At stålet kan omtales som grønt skyldes at gjenvinning og smelteverk går på energivennlig kraft, sier Noreng.

Lavkarbonbetong defineres på sin side som betong der det er gjort tiltak for å begrense klimagassutslippet.

Kortreist tre

Men det er ikke bare grunnmuren som kan gjøres mer klimavennlig på det nye hyttekonseptet, som prosjekteres å være ferdig først om halvannet til to år.

– Å bygge en hytte miljøvennlig er enkelt; den skal bygges i kortreist tre fra Norge. Men når vi kjøper trelast fra en lokal leverandør, kan det nok skje at råvarer kommer fra Sverige, da de store norske leverandørene også har virksomhet i nabolandet, sier Noreng.

Å bygge en hytte miljøvennlig er enkelt; den skal bygges i kortreist tre fra Norge.

Han mener hytta også “bør planlegges så rasjonelt som mulig”.

– Mange hytter er altfor store. Det trengs ikke, sier Noreng, som forteller at de nye hyttene deres i gjennomsnitt ligger på rundt 85 kvadratmeter, og at de vil være marginalt dyrere enn andre hytter i samme sjiktet. Han tror ikke folk er villige til å betale særlig mye mer for miljøvennlige hytter, og det er derfor viktig for Leve Hytter å holde kostnadene lave.

Miljøfokusert: Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter, sier det er viktig at deres leverandører og samarbeidspartnere også tar miljøet på alvor. De vil derfor blant annet bruke gravemaskiner som går på strøm, og trefiber som isolasjon på hyttene. Foto: Geir Olsen

Og for å bygge nullutslippshyttene har ikke Leve Hytter planer om å finne opp kruttet på nytt, men ta i bruk eksisterende teknologi og tilgjengelige, mer klimavennlige løsninger.

– Vi har blant annet en stor produsent av trefiberisolasjon her lokalt. Det er god isolasjon, og det blir ingen fyring for kråkene. Man må ha kvalitet konstruksjonsmessig. Prisene er også i ferd med å matche annen isolasjon, forteller Noreng.

Biodiesel i logistikken

De nye hyttene skal, i tillegg til et grønnere eksteriør, også ha klimafokuserte løsninger på innsiden, inkludert vannbesparende toalett og dusj, samt led-lys.

For det er, ifølge Noreng, også viktig at deres leverandører og samarbeidspartnere tar miljøet på alvor.

– Her på Lillehammer finnes det for eksempel et firma med gravemaskiner som går på strøm, og det er gjennomført i logistikk å bruke det som går på biodiesel. Vi fokuserer også på sortering og gjenbruk i hele verdikjeden. Dette er noe av det vi jobber med nå, sier Noreng.

Målet er nemlig å bygge en så miljøvennlig hytte som mulig ved hjelp av dagens løsninger, samtidig som hytta skal kunne produsere strøm gjennom blant annet solcellepanel på taket. Dette skal føre til at den på sikt blir et nullutslippsbygg.

Nullutslipp får vi til fordi hytta over tid produserer energi. På ett tidspunkt produserer hytta mer energi enn det som ble brukt da den ble bygget.

– Nullutslipp får vi til fordi hytta over tid produserer energi. På ett tidspunkt produserer hytta mer energi enn det som ble brukt da den ble bygget. Det er målet, men det er utfordrende.

Nullutslippsbygg

Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Paris-avtalen er netto nullutslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.

Et nullutslippsbygg, nullenergibygg eller nullhus er da et bygg med et årlig netto energibehov eller utslipp lik null. Bruken av energi kan ikke nødvendigvis være null, så et nullutslippsbygg må kompensere gjennom lokal generering av energi fra solceller eller andre fornybare energikilder.

Cicero og The Research Centre on Zero Emission Buildings

Solenergi

Etter å ha vurdert ulike muligheter for strømgenerering, eksempelvis vindenergi, konkluderte Leve Hytter med at solcelle er “eneste realistiske løsning” for å produsere strøm på fjellhyttene deres. Utfordringen er vintermørket.

Strømmen må derfor produseres i sommerhalvåret. Men vi greier ikke å lagre denne strømmen, så vi må være tilknyttet en strømleverandør.

– Strømmen må derfor produseres i sommerhalvåret. Men vi greier ikke å lagre denne strømmen, så vi må være tilknyttet en strømleverandør. Da selger vi strøm til nettet på sommeren, og kjøper tilbake strøm på vinteren. Det er kanskje ikke den mest lønnsomme måten, men i henhold til klima er det er god løsning.

Men det er ikke bare hytta i seg selv som skal være mer klimavennlig. Noreng ønsker også å legge til rette for at infrastrukturen rundt hyttefeltet skal være mer miljøvennlig.

Det skal Leve Hytter prøve å få til ved å blant annet bygge hyttene i hyttefelt.

Norsk tre: De nye hyttene til Leve Hytter skal bygges i kortreist tre fra Norden, og primært Norge. Her illustrert ved en av selskapets andre hytter. Foto: Chris Borowiak/Leve Hytter

– Mindre inngrep i naturen

– Å bygge i klynger er mest miljøvennlig. Hvis man bygger i grender, bruker man mindre areal til utbyggingen, man gjør det lettere å hente frem jordvarme å bruke på flere hytter, det blir heller ikke like mye utbygging av vei, kloakk og strøm til hyttene, og dermed mindre inngrep i naturen.

Å bygge i klynger er mest miljøvennlig.

Infrastrukturen i tilknytning til hyttene skal også være en viktig del av å gjøre hyttene mer miljøvennlige i fremtiden, ifølge Noreng, som etterlyser et tett samarbeid mellom politikere, kommuner, grunneiere, hyttebyggere og interesseorganisasjoner for å legge til rette for å gjøre fremtidens hytter enda grønnere.

– Vi vil selge hytter til Greta Thunbergs klassekamerater. Det er de som er fremtidens hyttekjøpere, sier Noreng.

Spår flere vil velge delingsbiler over privatbiler

Han tror den største forurensingen i forbindelse med hyttelivet vil være å komme seg til hytta.

– Verden er i stor endring. Om 15 år tror jeg det vil være flere delingsbiler enn privatbiler. Da bruker vi løsninger som Vy bybil.

Noreng tror de fleste av de yngre, mer miljøfokuserte hytteeierne i Hafjell i fremtiden vil velge å ta toget til Lillehammer, og deretter bruke eksempelvis Vy-appen for å få tak i en elbil som kan frakte dem den siste strekningen opp til det mer miljøvennlige hyttefeltet.

Ifølge Noreng er det foreløpig hemmelig hvor dette feltet skal ligge, men det vil være i tilknytning til anleggene som ligger på Hafjell. Med nærhet til skibakke, langrennsløyper og andre fasiliteter.

Reportasjer
Eiendom