Spår betydelig boligprisfall etter skredet – dekkes ikke av forsikring

– Lokalt i Gjerdrum tror jeg det kan være dels betydelige fall i boligprisene en god stund, hvis du sammenligner nå med i høst, sier boligprisekspert.

Spår boligprisfall: de skredrammede som får flytte tilbake til sine hus vil trolig lide store verditap på sine boliger. Det dekkes ikke av naturskadeforsikring. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Eiendom

Skredet i Gjerdrum vil føre med seg store økonomiske konsekvenser, men det er først og fremst forsikringsselskapene som vil ende opp med regningen. Foreløpig er erstatningssummen kommet opp i 900 millioner kroner, ifølge Finans Norge. Likevel er det sannsynlig at mange i området rundt skredet vil lide store verditap på sine boliger og tomter, uten å få en krone igjen på forsikringen.

Erstatning kun ved skade

– Utgangspunktet for å få erstatning er at det må være skade på huset eller eiendommen. Det finnes ett unntak: Hvis grunnen under er blitt ustabil etter skredet, så kan man få erstatning, forklarer Hans Jacob Bull. Han er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, med forsikringsrett som sitt fagområde.

Utfordringen vil være å definere hvor grensen for stabil grunn skal gå, og hvem som trygt kan flytte tilbake.

– Hvis det er slik at huset ikke er skadet, men grunnen er ustødig, da får du totaltapserstatning på huset og dekket utgifter til ny tomt. Erstatningssummen vil basere seg på verdien av bolig og tomt før skredet.

De som bor rett over grensen for stabil grunn, risikerer derimot å ikke få noen erstatning fra forsikringen, selv om verdien på tomt og bolig trolig vil være kraftig redusert, og mange vil kunne føle et behov for å flytte. For disse vil naboen kunne få hele verdien av hus og tomt før skredet i erstatning, mens en selv ikke vil få noe som helst.

Rissaraset førte til fraflytting

I 1978 ble Rissa kommune (nå Indre Fosen) i Trøndelag rammet av det største leirskredet i Norge på 1900-tallet.

– I etterkant av raset var det flere som flyttet bort fra Rissa. De ønsket ikke å bo der lenger på grunn av det som hadde skjedd, forteller historiker Audhild Brødreskift.

Hun ga nylig ut bok om raset i Rissa, og har intervjuet mange av de som ble rammet av katastrofen.

Jeg ser ikke på det som usannsynlig at enkelte i Gjerdrum vil velge å flytte.

– Dette har vært noe folk i Rissa har levd med og forholdt seg til i 42 år. En stor del av de som var barn og unge den gang er svært bevisste på at de i voksen alder skulle bygge på fjell, og at grunnforholdene måtte være trygge der de valgte å bosette seg. Også lokalt har det vært sterkt fokus på grunnforhold ved alle utbyggingsprosjekter siden 1978.

De mange likhetstrekkene med raset i 1978 har gjort sterkt inntrykk på befolkningen i Rissa, forteller hun.

– Jeg ser ikke på det som usannsynlig at enkelte i Gjerdrum vil velge å flytte, fordi de ikke ønsker å leve med en slik usikkerhet.

Anbefaler å vente med salg

– Vi har forskning tilknyttet naturkatastrofer i andre land, særlig skogbranner, som ofte er mye mer alvorlige enn dette. Både i tap av menneskeliv, materielle tap og i medieeksponering. Da har man sett at boligprisfallet kan være ganske betydelig på kort sikt, men på lengre sikt vil det nok normalisere seg, sier Are Oust. Han er førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen og ekspert på boligpriser.

– Man må jo klare å sove om natta og.

Han anbefaler ingen å hasteselge huset sitt i Gjerdrum.

– Hvis du hasteselger, så taper du penger. Det er ikke usannsynlig. Venter du derimot i fire–fem år, så har det trolig normalisert seg mer.

Likevel har han forståelse for at noen vil føle behovet for å flytte.

– Man må jo klare å sove om natta og, så det er vanskelig å gi et generelt råd her. Men rent økonomisk vil jeg aldri anbefale noen å hasteselge.

Innsamlingsaksjon jevnet ut i Rissa

Etter katastrofen i Gjerdrum har det blitt satt i gang en rekke innsamlingsaksjoner over hele landet. Det samme skjedde i Rissa etter katastrofen i 1978, forteller Brødreskrift.

– En landsdekkende innsamlingsaksjon fikk inn over to millioner kroner i 1978, en sum som tilsvarer over ni millioner kroner i dag. Disse pengene ble fordelt avhengig av hvordan folk kom ut av forsikringsavtalene.

Den gang fikk også de rasrammede som skulle bygge nytt tilbud om grunnboring på deres nye tomter, slik at de skulle føle seg trygge, sier hun.

Reportasjer
Eiendom