Fakturert til siste åndedrett

I kjellerstuen i familiens hjem ligger det fremlagt permer overalt. De mange permene dokumenterer et sakskompleks som strekker seg 15 år tilbake. Det er snakk om fem rettssaker, flere med anker helt til Høyesterett. I permene er det samlet flere tusen sider, og de forteller historien om en årelang og tragisk strid mellom Hegna og hans lillebror. 

Striden fikk aldri sin naturlige slutt ved at brødrene ble vel forlikte, eller at en dommer satte et endelig punktum. Broren ble i 2014 funnet død av politiet i sin leilighet utenfor Porsgrunn, hvor han bodde alene. Han hadde da i flere år vært hundre prosent ufør, og slitt med alvorlig sykdom som følge av langvarig alkoholmisbruk. Han døde av hjertesvikt. 

For Olav Dag Hegnas del satte dødsfallet stopp for årevis med rettssaker, sjikane og dødstrusler. Broren var blant annet mistenkt for å ha satt fyr på Hegnas hytte i Bamble i 2011. Hegnas familie sov inne i hytta da den ble påtent. De reddet seg så vidt ut. Hytta er bygget opp igjen, men mye av gleden ved å bruke stedet er borte. Som Hegna selv sier: – Tiden leger ikke alle sår. 

 I dag sitter han igjen med mange spørsmål. Ikke om selve rettssakene, dem har han forsonet seg med, men alt som skjedde rundt dem. Broren tapte i hovedsak alle søksmålene han anla, men til tross for saksomkostninger, personlige kostnader og stadig løpende advokatsalær prøvde han igjen og igjen. Det Hegna ikke har forsonet seg med, er at noen tjente gode penger på hans brors ulykke. 

 – Min bror var fryktelig syk og mentalt meget ustabil. Jeg klandrer egentlig ikke ham, men jeg klandrer de som hjalp ham, og som tok seg betalt for at han kunne få gjort alt dette mot sin egen familie. Jeg klandrer advokatene hans. 

Advokatene Hegna sikter til er først og fremst advokat Aslak Rannestad fra Flekkefjord, men også den kjente advokaten Per Danielsen. Begge to avviser kategorisk at de har handlet i strid med sin klients interesser. Les deres svar nederst i saken. 

En nedadgående spiral

For å forstå omfanget av familietragedien som har utspilt seg, og advokatenes rolle i den,  er det nødvendig kort å se på bakgrunnen til lillebroren. 

Hegnas lillebror var lenge en karrieremann med stor suksess. Han var den av de to brødrene som reiste ut, og han utdannet seg til sivilingeniør. Derfra gikk det strake veien til Norsk Hydro hvor han raskt klatret oppover karrierestigen. Her ble han i 20 år, og han endte opp som prosjektdirektør med kontor rundt i hele verden, blant annet Qatar.  Han slo seg ned i England, hvor han stiftet familie med kone og to barn. 

Vi skal ikke her gå dypere inn i årsakssammenhenger, men simpelthen konstatere at han mistet jobben i Hydro i 1995 i en alder av 47 år. Ekteskapet røk ikke lenge etter. En periode eide og drev han en pub i England, men også dette endte dårlig. I samme perioden kom det tydelig til syne, også for andre enn den nære familien, et betydelig alkoholmisbruk. På et punkt ble han innlagt på sykehus i England med alkoholrelaterte skader. 

I 2002 flyttet broren tilbake til Norge. Han fikk aldri noen ny jobb, men jobbet med egne prosjekter via flere private selskaper. 

– Han lyktes ikke med disse prosjektene, og slik vi i familien oppfattet det ble han mer og mer ustabil i denne perioden, sier Hegna. 

I 2004 ville broren selge foreldrenes hus, men etter hvert ble det avtalt at Olav Dag Hegna skulle løse ham ut. Det viste seg at det ikke skulle gå så lett, og dette ble startskuddet for de bitre rettsstridene. 

Første runde  

Første runde i retten fant sted høsten 2006 og endte opp i to separate forhandlinger. Den ene rettssaken dreide seg om oppgjøret om foreldrenes bolig. Saken har flere kompliserende elementer – et lån broren har tatt opp hos Hegna, påstått forfordeling osv., men la oss nøye oss med å anføre hva broren selv ville med saken. Broren mente at Olav Dag Hegna hadde godgjort seg noe mer penger i overtagelsen av boligen enn hva han hadde krav på, og han krevde om lag 70.000 kroner tilbakebetalt. 

Advokat Rannestad representerte broren i saken om oppgjøret som gikk i Skien og Porsgrunn tingrett. Den andre saken dreide seg om at broren mente seg ærekrenket av Hegna i forbindelse med konflikten i den første saken. Nærmere bestemt et dokument med en rekke påstander om hans karakter som han fant lite flatterende. Advokat Per Danielsen representerte broren i denne saken i Asker og Bærum tingrett. 

Ingen av disse sakene gikk særlig bra for broren. Når det gjelder arveoppgjøret, vant han delvis saken, men fikk ikke fullt medhold i sitt krav. Hegna ble dømt til å betale broren vel 10.000 kroner, mens broren, ved et motsøksmål, ble dømt til å betale tilbake et lån til Hegna på om lag 50.000 kroner. Partene måtte aksle sine egne saksomkostninger. Et resultat som levnet broren betydelig dårligere stilt enn han var. 

Den andre saken, ført av Danielsen, var en begjæring om midlertidig forføyning mot Hegna, hvor han skulle pålegges å dementere alle påstandene han hadde fremmet mot broren i forbindelse med arvestriden. Retten kom kort fortalt til at det haglet med påstander på begge sider av bordet, og gav ikke broren medhold. Han ble idømt å betale Hegnas saksomkostninger på 78.750 kroner. 

Etter dette valgte broren, med bistand fra Rannestad og Danielsen, å anke begge sakene. Det gikk dårlig. Danielsen gikk videre med anketypen som den gang  het kjæremål.  

Til Høyesterett med Danielsen

Advokat Per Danielsen har møterett for Høyesterett. Dette har gjort ham i stand til å føre mang en sak til toppen av vårt rettssystem. Danielsen er blant annet kjent for å gjøre det noe uortodokse grepet ved å saksøke klienter som har klaget hans salær inn til Advokatforeningens disiplinærutvalg, og på den måten spille foreningens eget disiplinærsystem ut på sidelinjen. Han har prøvd dette i Høyesterett og fått medhold. 

Hva kjæremålet til broren angikk, nådde det ikke frem i lagmannsretten, og broren ble idømt nye saksomkostninger. Danielsen anket så videre til det som den gang het Høyesteretts kjæremålsutvalg, men også de forkastet den, og broren ble idømt ytterligere saksomkostninger. 

Det er uvisst hvilket salær Danielsen tok for sine tjenester, men en korrespondanse mellom Hegna og Danielsen rett etter brorens død i 2014 viser at Danielsen mener han ikke har fått betalt alt han har krav på. Hegna er på utkikk etter opplysninger om brorens økonomi. Danielsen skriver: 

“La meg først få kondolere med Deres brors bortgang. Vi kan bistå og fremskaffe informasjon, men beklager å måtte meddele at vi i tilfelle først må få dekket utestående med kr 49.622,50 som dessverre fortsatt står udekket.” 

Danielsen førte bare den ene saken pluss ankene. Det var Rannestad som hjalp broren med resten av hans rettslige fremstøt. Mens disse “familiære” sakene pågikk, iverksatte også broren erstatningskrav mot andre. Deriblant Utenriksdepartementet (UD). 

Bandittjakt i Dakar

Det er litt vanskelig å tidfeste nøyaktig når brorens problemer for alvor begynte å eskalere, men et talende utgangspunkt er en svindel han ble utsatt for i Dakar i Senegal i 2004 – samme året som oppgjøret med foreldrenes bolig fant sted. Det var denne svindelen som var grunnlaget for at han ville ha erstatning fra UD. 

Historien om hva som egentlig skjedde i Dakar kommer i to varianter. Den ene varianten, som broren selv hevdet er sann, fortalte han blant annet til Telemarksavisa noen år senere. Ingressen i saken var slik: 

“Det er som hentet ut fra en James Bond-film. For fem år siden jaget XXX (broren) fra Porsgrunn kjeltringer på vestkysten av Afrika mot løfte om betaling. De pengene fikk han aldri, og nå saksøkes Utenriksdepartementet for korrupsjon.”

Artikkelen er virkelig oppsiktsvekkende. Her kommer det frem at broren, etter en lang karriere i Norsk Hydro, skulle forsøke seg som næringsdrivende i hovedstaden i Senegal, Dakar, i 2004. For å få hjelp til å fikse nødvendige formaliteter, som bankkonto, tok han kontakt med Norges generalkonsul i Senegal. Generalkonsulen vervet ham så til å hjelpe til å fakke en kriminell internettbande. Broren satset 100.000 kroner av sine egne penger som et ledd i å lokke bandittene frem i lyset. Som han selv beskrev det til Telemarksavisa: 

– Jeg jaget slett ikke bandittene for å få tilbake disse pengene. Etter avtale med konsulen og den lokale politimesteren ble det bestemt at jeg skulle satse 100.000 kroner av egne midler på internett for å få en inngangsbillett til gangsterne som opererte i stor skala der nede. Slik oppnådde jeg raskt kontakt med gjengen, forteller broren.

Ifølge historien i Telemarksavisa endte hele affæren med at banden ble avslørt grunnet brorens hjelp, men etter at han kom tilbake til Norge ville ikke UD gi broren kompensasjonen han hadde blitt lovet. 

Versjon to – svindel

Den andre versjonen av historien, familiens versjon, er noe annerledes. Olav Dag Hegna forteller den slik: 

– Historien min bror fortalte i Telemarksavisa er direkte løgn. Etter at han kom tilbake til Norge, ble han etter hvert desperat etter å skaffe seg en jobb og inntekt. Tilbake i 2004 hadde vi en periode hvor vi kommuniserte godt, og han kom da og presenterte et prosjekt i Dakar. 

Prosjektet, ifølge Hegna, var kort fortalt at broren skulle hjelpe enken etter den tidligere finansministeren i Liberia til å få tilgang på 30 millioner dollar hun hadde fått smuglet ut av landet før mannen ble skutt. Hun trengte et lån for å få avviklet en leieavtale av en bankboks hvor pengene var oppbevart. Om broren kunne hjelpe, skulle han få en god porsjon av pengene. 

Hegna forteller at han advarte sin bror på det sterkeste mot å gjennomføre denne planen, da han var overbevist om at det hele var svindel. Etter noe diskusjon lånte han likevel lillebroren penger til å reise, samt 100.000 til å innfri “løsesummen”. Det endte som Hegna hadde spådd. Han endte opp med å måtte betale for hotellet, og for å få broren hjem igjen til Norge. 

Hegnas versjon stemmer overens med Utenriksdepartementets forståelse av hendelsen. Broren ble regelrett svindlet. Den norske generalkonsulen har opplyst i en redegjørelse til UD at han hjalp broren med å komme i kontakt med politiet i Senegal for å anmelde saken. Han opplyste videre at broren valgte å bli i landet noen dager ekstra for å prøve å få tilbake pengene. I den perioden ble han holdt under oppsikt av politiet for å se om han kunne føre dem til noen av svindlerne.  

Fem år med UD

Selv om UD ikke vedkjente seg at broren hadde krav på kompensasjon, lot ikke broren saken ligge i bero. I de påfølgende fem årene sendte han stadige krav til UD, for det meste ført i pennen av advokat Rannestad. 

Kapital har sett en rekke utskrifter av korrespondansen, og den kan oppsummeres slik: Rannestad og broren ber gjennomgående om et møte med generalkonsulen. De fremholder kravet om erstatning, og de truer med søksmål og med å ta saken til mediene. Summen broren skal ha i kompensasjon vokser for hvert år. Rannestad skriver blant annet til UD i 2007: 

“Det må være klart at XXX ikke medvirket til å avsløre og få pågrepet svindlerbanden, og herunder utsatte seg for en betydelig personlig fare uten at dette skulle godtgjøres i tillegg til at han skulle få tilbake sine frasvindlede penger.”

Rannestad la til grunn i brevet at kravet da var kommet opp i 2,2 millioner kroner. Det dekket egne utlegg, timepris på 2.800 kroner for bandittjakten og morarenter siden forfall.

Etter en betydelig mengde henvendelser får de i 2009 til slutt svar av daværende utenriksminister og nåværende statsminister, Jonas Gahr Støre. Han skriver: 

“Utenriksdepartementet har mottatt en rekke henvendelser fra XXX og hans advokat Aslak Rannestad siden 2004, etter at XXX tok kontakt med med utenrikstjenesten i forbindelse med økonomisk internettsvindel i Senegal samme år. Departementet har deretter hatt omfattende korrespondanse med XXX i denne saken.”

Støre påpeker videre at det er senegalesiske myndigheter som har jurisdiksjon i saken, og at en norsk konsul ikke kan gi oppdrag på deres vegne.

Det var etter dette avslaget fra Støre at broren gikk til Telemarksavisa med sin historie. Rannestad blir intervjuet av avisen, og han medgir der at saken er utfordrende. 

– Det som dessverre kjennetegner saken, er at det ikke foreligger skriftlig oppdragsavtale og dermed heller ingen dokumentasjon, sa han til Telemarksavisa. 

Inn og ut av retten

Samtidig som korrespondansen med UD gikk på høygear, kjørte broren og Rannestad på med flere rettsrunder mot Olav Dag Hegna. Vi kan ikke her gå i detalj på alle, det blir for mye, men vi kan oppsummere dem slik:  Det er anker over saksomkostninger fra forrige sak, utleggsforretninger og nye søksmål, men med mye samme innhold. Det skal her sies at situasjonen virket fastlåst mellom brødrene. I en dom innledet dommeren rettens vurdering med å påpeke det betente forholdet: 

“Innledningsvis vil retten bemerke at arveoppgjør mellom søsken enkelte ganger kan ta helt av med grove beskyldninger mot hverandre. I så måte vitner forhistorien om tidligere rettssaker, herunder anlegg av privat straffesak, om at brødrene i denne sak har et sterkt engasjement.”

Kapital har sett igjennom alle avgjørelsene fra de forskjellige domstolene, og det er to trekk som skiller seg ut. Det er ikke snakk om veldig store summer, og selv om broren fikk medhold noen ganger, kom han generelt dårlig ut. Han tapte alle de viktige rettsrundene, og akkumulerte etter hvert betydelig større saksomkostninger enn Hegna. 

Betegnende er at broren i 2011, i en av sine siste runder i retten, klagde på at namsmannen i Skien og Porsgrunn hadde tatt utleggspant i bilen hans for å dekke inn det han skyldte Hegna i saksomkostninger etter rettssakene. Det dreide seg om i overkant av 195.000 kroner. 

– Støttet galskapen

– Dette er en tragisk historie. Den handler om et menneske som hadde hatt en toppstilling, men ble alkoholisert og gikk inn i en nedadgående spiral. Det som så skjedde, er at han plaget familien sin i flere år med god hjelp av advokat Rannestad, kommenterer tidligere politioverbetjent og nå privatetterforsker Finn Abrahamsen.

Abrahamsen ble engasjert av Olav Dag Hegna i forbindelse med brannpåsettingen i Bamble i 2011.

Hva rettssakene angår, medgir han overfor Kapital at han knapt har sett maken. 

– Det er egentlig helt vanvittig. Når du ser på mengden, står det ikke til troende. Advokat Rannestad støttet ham i galskapen i alle disse årene. Dakar-saken syntes jeg også er helt utrolig. Han tapte jo hver gang, og du kan bare tenke deg hva dette kostet. 

Rannestad mottok i denne perioden gjentatte oppfordringer om å slutte å hjelpe broren, men ingenting førte frem. Kapital har også sett korrespondanse fra hans fastlege i 2011 som slår fast at han var alvorlig syk og aldri vil bli bedre. I brevet blir det opplyst at han har hatt mange operasjoner, og venter på ytterligere tre. Han har også gått ned over 40 kilo. 

– Jeg oppfatter det som skremmende. Han ble gjort kjent med mannens tilstand gjentatte ganger. At han ikke selv var i stand til å se dette selv er for meg uforståelig. Broren var en kjenning av politiet i Porsgrunn.

Etter brannen i Bamble ble ting bare verre. I 2013 mottok Olav Dag Hegna og hans familie flere drapstrusler. Broren ble etterforsket for disse truslene.

– Han fikk et besøksforbud av politiet. Ikke lenge etter ble han funnet død i leiligheten, forteller Abrahamsen. 

– Det er skammelig

Olav Dag Hegna, og hans del av familien, er ikke alene om å sette store spørsmålstegn ved hva som har foregått. Broren etterlot seg også familien i England. Kapital har vært i kontakt med hans datter, og hun bekrefter at faren slet med store alkoholproblemer, hadde dårlig helse og ikke alltid var tilregnelig. Hun er innforstått med at Kapital omtaler farens helse og mener saken er viktig å få belyst. 

– Disse advokatene har utnyttet en syk mann, og det er rett og slett skammelig. De har gitt ham falskt håp og egget ham videre i håpløse rettssaker. Samtidig har de beriket seg selv. Det burde være noen sikkerhetsmekanismer som kan beskytte sårbare individer mot å bli utnyttet på denne måten. For min fars del hadde rettssakene en massiv innvirkning på hans økonomi og livskvalitet i en periode på ti år. Likevel var det ingen som satte en stopper for det. 

Kapital har også vært i kontakt med en lege som er nær venn av familien. Han forteller følgende:   

– Jeg snakket aldri med XXX om sykdom, men alle jeg kjenner i familien oppfattet ham som til tider delirisk grunnet alkohol. En gang ble han innlagt med slike symptomer. De siste gangene jeg traff ham virket det som han hadde tapt kontakten med virkeligheten. Disse rettssakene gikk over alle støvelskaft. Jeg sendte brev til hans advokat og advarte mot det han drev med. Etter min oppfatning burde denne advokaten aldri vært i en rettssal. 

Som nevnt innledningsvis, har Olav Dag Hegna forsonet seg med rettssakene. Men hele tiden har han stilt store spørsmål ved hvorfor Rannestad lot broren fortsette med nye søksmål i sak etter sak, og mener dette er et klar brudd på advokatenes profesjonsansvar - som handler om en advokats forpliktelser i forhold til hvordan han rådgir sine klienter. Hegna stiller også spørsmål ved hvordan broren fikk penger til å betale for alle søksmålene.  

– Min bror var totalt ubemidlet da han bodde i Norge. Han var arbeidsledig, og de siste årene var han uføretrygdet. Det det handler om for meg i dag, er blant annet å få vite hvordan han greide å betale for alle disse advokattjenestene. 

Avviser alle påstander

Advokat Aslak Rannestad er i dag pensjonert.  Han avviser blankt at han skal ha forbrutt seg mot profesjonsansvaret, eller at han burde ha rådgitt sin mangeårige klient annerledes. 

– Jeg ser ingen grunn til å kommentere Hegnas påstand om brudd på profesjonsansvaret, spesielt på bakgrunn av at broren er død og ikke kan gi sin versjon av saken. Det virker for øvrig ikke overraskende at motparten i et saksforhold hevder at sakene ikke burde vært fremmet – det ligger vel i sakens natur i og med at han bestred kravene.

Hva angår datterens uttalelse, og andre venner av familien, kommenterer han kort. 

– Han hadde dessverre liten kontakt med sine døtre i den tid jeg hadde forbindelse med ham, og jeg er ikke kjent med at han hadde mange venner. 

Han påpeker også at disse bare har gjengitt Hegnas versjon av hendelsesforløpet. På spørsmål om han selv, basert på varslene han fikk om, eller sin egen vurdering av sin klients helse, burde ha rådgitt sin klient fra å anlegge nye søksmål, svarer han: 

– Jeg er ikke lege og har ikke vurdert XXXs helsetilstand. Hans oppførsel fremstod på ingen måte som påfallende. Selv om han skulle hatt psykiske problemer, utelukker ikke det et legitimt behov for juridisk assistanse.

Hva angår det økonomiske forholdet mellom Rannestad og hans klient, er ikke det noe advokaten vil kommentere. 

– Det var en sak mellom ham og meg, og det undrer meg at Hegna roter i dette. Jeg ble aldri rik på min forbindelse med XXX, og ved sin død skyldte han meg en viss sum. 

Han opplyser til Kapital at han meldte inn et krav i dødsboet, men at han siden frafalt det. 

– Etter omstendighetene anså jeg det ikke hensiktsmessig å forfølge kravet.

– En røverhistorie

Når Kapital spør om spesifikke saker, svarer Rannestad at han generelt husker lite til ingenting av disse sakene. Det er lenge siden, og han sier han har kastet saksdokumentene. Prosessen med UD, som pågikk i fem år, husker han først overhodet ikke når Kapital spør.  

– Dette har jeg ingen erindring om overhodet, sier han.  

– Har du ingen erindring om at du hjalp din klient å sende korrespondanse til UD i en periode på fem år? 

– Nei. Ingen.

– Du er også intervjuet av Telemarksavisa i sakens anledning, og Kapital har fått bekreftet av journalisten som skrev saken at han snakket med deg. 

– Ja, når du sier det, husker jeg vagt en sånn røverhistorie. 

– Fakturerte du for all denne bistanden med UD?

– Nei, det kan jeg aldri tenke meg. 

– Burde du ha trukket i en nødbrems? 

Rannestad svarer aldri på det, men slår igjen fast at forholdene som her omtales, er langt tilbake i tid og han husker lite. Han avstår fra å kommentere ytterligere. 

– Det er klienten som bestemmer

Hva gjelder Per Danielsen, husker han derimot godt saken han førte for broren i 2006. Han stiller seg fullstendig avvisende til familiens påstand om at flere av rettssakene som ble ført for broren var et brudd på advokatenes profesjonsansvar. Iallfall ikke saken han var ansvarlig for. 

– Vi hadde en sak for ham i 2006–2007, etter direkte henvendelse fra ham. Det familien i ettertid påstår, stiller vi oss uforstående til. Det eneste problemet han hadde den gangen som vi ble kjent med, var forholdet til hans bror, som var meget plagsom, for å si det mildt.

Danielsen refererer her til Hegnas del av de kraftige beskyldningene brødrene rettet mot hverandre. 

– Vår klient ville ha forbud mot gjentagelse av slike beskyldninger, så det ble tatt ut midlertidig forføyning mot broren, som ikke førte frem i det vesentlige med den begrunnelse at de uriktige beskyldningene var fremsatt i arvetvist og derfor måtte tåles. Det var en tvilsom rettslig vurdering, og avdøde ville anke. Beskyldningene var åpenbart ærekrenkende, og broren var meget ufin. Etter det du opplyser, fortsetter han nå sin jakt mot avdøde og til og med avdødes hovedadvokat.

– Saken gikk til Høyesteretts kjæremålsutvalg og ble avvist der, og sakskostnadene vokste. Var det etter din mening forsvarlig å gå på to ankerunder i denne saken?

– Det er, til din orientering, klienten som bestemmer i alle klientforhold, ikke advokaten.

– Stilte du selv spørsmål om hvorvidt Hegna tok rasjonelle avgjørelser?

– Vi var ikke klar over at vår klient hadde noen spesielle problemer, og har heller ikke sett bevis for det i dag.

– Har du etter saken, med anker, gjort deg noen refleksjoner rundt dette klientforholdet, og hva som siden skjedde med ham?

– Nei, det var ikke noe spesielt ved oppdraget bortsett fra at den påfallende broren etter vår klients død kom til oss og ville ha opplysninger som han ikke fikk.

Ikke bare opp til klienten

Når Danielsen slår fast at det er klienten som bestemmer i alle klientforhold, ikke advokaten, er det en sannhet med modifikasjoner. På generell basis gir leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, følgende redegjørelse for hva som ligger i profesjonsansvaret. 

– Det er en sentral del av advokaters profesjonsansvar å gi klienten nødvendig informasjon om hva et oppdrag vil koste i forhold til hva klienten kan regne med å oppnå. Om advokaten antar at omkostningene forbundet med et oppdrag blir uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomi og/eller de interesser saken gjelder, skal advokaten i tide si fra til klienten om dette.  Dreier det seg om en tvist, der klienten har fått et krav mot seg eller ønsker å rette krav mot en annen, skal advokaten gi klienten en forsvarlig vurdering av sakens sannsynlige utfall, herunder hvilken økonomisk risiko som er forbundet med å la saken avgjøres i domstolene.

Han påpeker at om en advokat har vært uaktsom i sin rådgivning overfor klienten, kan advokaten bli holdt erstatningsansvarlig. 

– Det har vi sett flere eksempler på. Dette profesjonsansvaret er strengt. 

Wessel-Aas påpeker at dette er en vurdering fra sak til sak. 

– At en klient taper en sak betyr jo ikke nødvendigvis at advokatens rådgivning har sviktet. Mange saker i domstolene havner jo der nettopp fordi løsningen var usikker.

Ble aldri prøvd 

Olav Dag Hegna var i kontakt med Advokatforeningen vedrørende rettssakene mot broren, men han meldte aldri inn saken til behandling i foreningens disiplinærsystem. I dag er det for sent. 

– Jeg var glad i min bror, men han var en syk og plaget mann. Hvis disse advokatene hadde hatt normalt gangsyn, hadde de sagt stopp etter første sak. Vi i familien har hatt store advokatutgifter som har belastet vår privatøkonomi som en følge av dette, men mer alvorlig er at dette har gått utover psyken, og vi har fått vår livskvalitet betydelig redusert.