Konkursrådet kritisk til politiets behandling av konkurskriminalitet

Rett før coronapandemien traff Norge, i oktober 2019, sendte Konkursrådet et brev til daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch. I brevet, som har tittelen Innspill til forbedret innsats mot konkurskriminalitet, skriver Konkursrådet følgende: 

“Vårt hovedinntrykk er at innsatsen mot økonomisk kriminalitet generelt, og konkurskriminalitet spesielt, har fått stadig trangere kår i politidistriktene de seneste år.” 

Deretter beskrives en situasjon som kan karakteriseres som begredelig. Anmeldelser fra konkursbo blir ikke tatt tak i, og bare et mindretall av sakene får strafferettslig oppfølging. Konkursrådet mener at situasjonen har alvorlige følger for samfunnet og folks tillit til rettsvesenet. 

Hvis politiet ikke følger opp anmeldelsene staten betaler for å få fra bobehandlinger, er pengene som går inn i ordningene litt bortkastede penger.

Knut Ro, leder i Konkursrådet

Siden brevet ble sendt ser saken ut til å ha vært lagt på is. Nå frykter flere at antall konkurser vil øke kraftig. Kapital får opplyst av lederen i Konkursrådet, Knut Ro, at de skal ha et møte med Riksadvokaten på nyåret for å diskutere løsninger.

Tusenvis av anmeldelser

Det er ikke få anmeldelser vi snakker om her. Ifølge Konkursrådet avdekkes det mistanke om straffbare forhold i ca. halvparten av konkurs- eller tvangsavviklingsboene. I fjor ble det meldt inn 4.000 konkurser, og det var et år med spesielt lite konkurser grunnet rause støtteordninger i forbindelse med coronapandemien. Året før var det 4.671 konkurser.

Over to–tre år blir det raskt flere tusen anmeldelser som aldri blir fulgt opp. Konkursrådet skriver videre følgende i brevet til Riksadvokaten: 

“I motsetning til annen økonomisk kriminalitet, som i det store og hele er såkalt skjult kriminalitet, så kommer konkurskriminaliteten til overflaten gjennom bostyrernes gjennomgang av konkursdebitors virksomhet. Det er altså synlig at denne formen for kriminalitet får fortsette uten at samfunnet setter inn tilstrekkelige mottiltak.”

Det er altså synlig at denne formen for kriminalitet får fortsette uten at samfunnet setter inn tilstrekkelige mottiltak.

Konkursrådet i brev til Riksadvokaten

Mangler oversikt  

For en stund tilbake satte Kapital seg fore å skaffe en oversikt over hvor mange konkursbo som det siste året hadde enten sendt inn en anmeldelse, eller meldt fra om mistanke om økonomisk kriminalitet. Tanken var å se hvor mye av dette som hadde blitt etterforsket, og i siste instans straffeforfulgt. Dette var imidlertid lettere sagt enn gjort. Svarene vi fikk fra etater vi antok burde ha en viss oversikt, var gjennomgående mangelfulle. På et vis er det svar i seg selv. 

Fra Politidirektoratet fikk vi for eksempel følgende svar: 

“Ut fra politiets arbeidsregister, STRASAK, er det ikke mulig å identifisere hvilke saker som stammer fra boinnberetninger fra konkurs. Selv om det finnes flere statistikkgrupper som knytter seg til konkursrelaterte straffebestemmelser, er det ikke mulig å skille ut hvilke som er anmeldt via bostyrer og de sakene som blir anmeldt på andre måter.” 

Heller ikke Økokrim kunne tallfeste antall konkursanmeldelser. Og fra Konkursrådet fikk vi følgende svar: 

“Konkursrådet kan dessverre ikke hjelpe deg med statistikk på det du etterspør. Politiets registre tar ikke hensyn til hvem som er anmelder (om det er konkursbo, privatperson etc.). Anmeldelsene blir registrert på straffebud, i konkurssaker, som oftest regnskap.”

– En stor svakhet

Leder i Konkursrådet, advokat Knut Ro, mener at mangelen på statistikk over konkurskriminalitet er en stor svakhet ved dagens system. 

– Bostyrerne innberetter mistanke om straffbare forhold til politiet, men politiet fører ingen statistikk over hva som innrapporteres fra boene og hva som kommer fra andre kilder. Bostyrer omtaler også i innberetningen om de har anmeldt noe til politiet. Men det er ingen som systematiserer denne informasjonen fra innberetningene, forklarer Ro. 

– Hvordan greier Konkursrådet å skaffe seg oversikt om det ikke foreligger statistikk? 

– Måten vi får innsyn på er at vi har årlige møter med Oslo politidistrikt, samtaler med bostyrere, og vi er i kontakt med Domstolen og Økokrim. Det vi ser, er at anmeldelser fra bostyrere for tiden blir lite fulgt opp. Dette er et problem. 

Han mener dette blir spesielt problematisk siden staten bruker betydelige ressurser på bobehandlingen i utgangspunktet. 

Når anmeldelsene kommer, må vi ha noen som kan ta tak i dem skikkelig. Systemet, slik det er i dag, er dysfunksjonelt.

Knut Ro

– Bostyrerne har et mandat i konkursloven om å innberette straffbare forhold man kommer over. I svært mange bo er det staten som dekker kostnadene ved bobehandlingen. Om det ikke er midler i boet til bobehandlingen, er rekvirenten ansvarlig for et beløp på 50 ganger rettsgebyret. Når det er lite midler i boene, er det derfor staten som stort sett betaler for bobehandlingen. Når staten betaler bostyrere for å undersøke om det foreligger mistanker om økonomisk kriminalitet ved en konkurs, er det ikke funksjonelt at man ikke følger opp anmeldelsene. Når anmeldelsene kommer, må vi ha noen som kan ta tak i dem skikkelig. Systemet, slik det er i dag, er dysfunksjonelt, påpeker Ro.

Vil samle ordningene: Leder i Konkursrådet, Knut Ro (andre fra venstre) vil samle alle garantiordningene i en felles enhet. Foto: Iván Kverme

Lønner bobestyrerne

Et skrikende paradoks ved statens behandling av konkursbo er at det er intet mindre enn tre garantiordninger som skal sikre at bobestyrer får midler til å ettergå økonomisk kriminalitet i boene de behandler. Disse ordningene ligger under henholdsvis Sivilrettsforvaltningen, Skatteetaten og Nav. 

Under Sivilrettsforvaltningens ordning kan for eksempel bobestyrerne hente inn inntil 100.000 kroner, og i noen særskilte tilfeller også mer, til å gjøre ekstra undersøkelser om det foreligger straffbare forhold. Rammen for ordningen er 33 millioner kroner. Ved utgangen av 2020 var de totale garantiforpliktelsene 27,06 millioner kroner. 

Sivilrettsforvaltningen opplyser følgende til Kapital: 

– Av saker hvor det ble stilt garanti i 2019, er 117 saker registrert som avsluttet. I de 117 avsluttede sakene har vi fått beskjed om at det er innlevert anmeldelse i 88 av sakene. Av saker hvor det ble stilt garanti i 2020, er 81 saker registrert som avsluttet, og det er levert inn anmeldelse i 61 av sakene. Så langt i år er det stilt garanti i 105 saker, og det er foreløpig levert anmeldelse i 19 av sakene.

På spørsmål om hva som har skjedd med disse anmeldelsene, er svaret i samme gate som svarene fra de andre etatene: 

– Vi har ikke opplysninger vi kan gi til dere slik at politiet kan identifisere enkeltsakene og i tur si noe om hvordan det har gått med de anmeldelsene som er mottatt, opplyser forvaltningens presseavdeling. 

Sivilrettsforvaltningens ordning er betydelig mye mindre enn Navs og Skatteetatens, spesielt sistnevntes. Skatteetaten er den desidert største rekvirenten av konkursbegjæringer i Norge. 

Vil samle ordningene

– Hvis politiet ikke følger opp anmeldelsene staten betaler for å få undersøkt bobehandlinger, er pengene som går inn i ordningene litt bortkastet, bemerker Ro.

Konkursrådets innspill til Riksadvokaten er at disse garantiordningene bør samles i én enhet. 

– Konkret har vi i brevet til Riksadvokaten foreslått at det bør opprettes en egen enhet som kan håndtere mengdesaker, og da både anmeldelser fra bostyrerne, Skatteetaten og Nav. Videre bør det gjøres noen forandringer i hvordan bostyrer registrerer sine funn. Vi har flere ganger foreslått at innberetningen som bostyrer lager burde ha vært et skjema, og ikke en fritekstsak. Da kunne de som var interessert i informasjonen nyttiggjøre seg informasjonen, sier Ro.

– Hvorfor blir ikke disse anmeldelsene fulgt bedre opp? 

– Det har vært gjort tiltak. Vi støttet for noen år siden et forslag fra Oslo politidistrikt om å opprette en bokoordinator. Dette ble det gitt penger til, og ordningen har så vidt fungert. Men dette med å etterforske konkurskriminalitet er et problem på alle politikamre, og problemet ble ikke mindre av politireformen. Denne hadde som formål å øke kompetansen, og sikre større fagmiljøer. Det er bra, men den gjorde også noe annet, nemlig å samle all etterforskning i én avdeling. Der blir det et spørsmål om prioritering av hva politiet skal etterforske til enhver tid, og vi ser at vold- og vinningssaker kommer foran økonomisk kriminalitet.

Ifølge Ro sier dette litt seg selv: 

– Hvis du har en anmeldelse om underslag fra en bobestyrer, og så har du fire saker på overgrep, hvor tror du ressursene går? 

Deler bekymringen

Førstestatsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen hos Riksadvokaten opplyser til Kapital at de deler Konkursrådets bekymring. De ser det derimot ikke som aktuelt å danne en særskilt enhet. 

– Det kan være grunn til å se på hvordan man organiserer behandlingen av massesaker, men noen særskilt enhet som behandler bare konkurssaker er lite hensiktsmessig. En mer enhetlig behandling av massesaker innenfor økonomisk kriminalitet, herunder konkurskriminalitet, bør i så fall skje under ledelse av Økokrim, opplyser Vigmostad-Olsen i en melding til Kapital. 

– Hvordan ser Riksadvokaten på situasjonen Konkursrådet beskriver, spesielt sett opp mot at man i nær fremtid kan få en kraftig økning i konkurser som en følge av covid-19?

– Hvorvidt det kommer en kraftig økning i konkurssaker som følge av C19 gjenstår å se. Bekymringen knyttet til behandlingen av konkurssaker er der uavhengig av en eventuell økning som følge av C19.