– Basert på fordommer og i strid med forskning

Det er skrevet to doktorgradsavhandlinger om au pair-ordningen i Norge. Ingen av dem støtter avskaffelse av ordningen, slik Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet nå går inn for ved stortingsvalget.

Svartmaler: – Dessverre er det ikke så interessant for norske medier å skrive om de tusener på tusener av lykkelige au pairer som vertsfamiliene har blitt så glad i, og som trives hos vertsfamiliene. I stedet finner de noen få enkelttilfeller hvor ordningen har blitt misbrukt og generaliserer det, slik at folk får inntrykk av at ordningen ikke fungerer. Foto: Shutterstock

– Vi har snakket med tusenvis av au pairer og har aldri møtt én eneste au pair som vil avskaffe ordningen.

Det sier Natalia Ravn-Christensen, daglig leder i Energy Au Pair, som siden 2006 har formidlet tusener av au pairer til Norge, Sverige og Danmark. Antagelig er hun den i Norge som kjenner au pair-ordningen best. Kapital har derfor tatt en prat med Ravn-Christensen for å høre hennes synspunkter på ordningen og en eventuell avskaffelse av den.

Ravn-Christensen forteller at de fleste au pairene som henvender seg til Energy Au Pair heller spør om de kan finne vertsfamilie til noen de kjenner, enten søsken eller gode venner.

– Som eneste formidler av au pairer til Norge har vi daglig kontakt med au pairer og vertsfamilier. De aller, aller fleste au pairene trives hos sine familier og er lykkelige for at de har fått komme til Skandinavia. Vi opplever også at au pairer som har vært i andre land før de kommer til Norge, sier at Norge er det beste landet å være au pair i.

Ravn-Christensen opplever at de som går ut i mediene og kritiserer ordningen, og nå vil avskaffe den, gjør det basert på generalisering av enkelthendelser, og ikke reell kunnskap om hvordan ordningen faktisk fungerer. Hun stiller derfor til intervju med Kapital for å spre kunnskap om realitetene.

– Dessverre er det ikke så interessant for norske medier å skrive om de tusener på tusener av lykkelige au pairer som vertsfamiliene har blitt så glad i, og som trives hos vertsfamiliene. I stedet finner de noen få enkelttilfeller hvor ordningen har blitt misbrukt og generaliserer det, slik at folk får inntrykk av at ordningen ikke fungerer. Det er veldig trist, for faktum er at den i all hovedsak fungerer som en vinn/vinn-situasjon for både au pairen, vertsfamilien og samfunnet ellers, sier Ravn-Christensen til Kapital.

Dessverre er det ikke så interessant for norske medier å skrive om de tusener på tusener av lykkelige au pairer som vertsfamiliene har blitt så glad i, og som trives hos vertsfamiliene. I stedet finner de noen få enkelttilfeller hvor ordningen har blitt misbrukt og generaliserer det, slik at folk får inntrykk av at ordningen ikke fungerer.
Natalia Ravn-Christensen, Energy Au Pair

– Kun for rikinger

Ifølge kritikerne av au pair-ordningen bidrar den til sosial dumping og brukes av rike nordmenn for å få billig hushjelp. – Det er vanskelig å se at den fungerer som kulturutveksling, sånn som var utgangspunktet. For alle praktiske formål er dette billig hushjelp, uttalte stortingsrepresentant for SV og leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen, til Aftenposten i sommer.

Ravn-Christensen i Energy Au Pair, som de siste årene har vært eneste formidler av au pairer til Norge, avviser alle disse argumentene. – Det er ingen av våre tall som tilsier at det er rike nordmenn som har au pairer. Snarere er våre kunder i all hovedsak vanlige lønnsmottagere, som leger, lærere, ingeniører og offentlige byråkrater. Det kan være småbarnsforeldre med tvillinger eller flere barn, aleneforeldre med krevende jobber eller familier med far eller mor som jobber offshore. Fellesnevneren er at de opplever ordningen som kostbar, men de prioriterer likevel å ha en au pair i familien fordi det bidrar til kjærkommen hjelp i huset for å få løst tidsklemma, samtidig som familien, og kanskje spesielt barna, opplever det som berikende å bli kjent med en person fra en annen kultur. Hjelp til klesvask, støvsuging og annet lettere husarbeid gjør at disse foreldrene får mer tid til barna.

– Billig hushjelp: – Det er vanskelig å se at den fungerer som kulturutveksling, sånn som var utgangspunktet. For alle praktiske formål er dette billig hushjelp, uttalte SVs Karin Andersen til Aftenposten i sommer. Foto: NTB

– Sosial dumping

Ravn-Christensen mener det nå er på tide å ta et oppgjør med fordommene som lenge har blitt spredd av politikere på venstresiden, som at det er billig hushjelp og ikke kulturutveksling, og at ordningen bidrar til sosial dumping. Hun mener man i stedet må lytte til dem som kjenner ordningen best, vertsfamiliene og au pairene selv, samt det som er av undersøkelser og forskning om temaet.

– Etter å ha snakket med tusenvis av au pairer gjennom tiår tør jeg påstå at argumentasjonen er helt på jordet. Dette er selvfølgelig ikke sosial dumping, og jeg mener det er useriøst å påstå det. Selv om det er flere utenlandske ungdommer som kommer til Norge under au pair-ordningen, må vi ikke glemme at også norske ungdommer reiser til andre land som au pairer for å lære språk og kultur, og eksakt samme betingelser og lønnsnivå gjelder for de norske au pairer i utlandet. Det er selvfølgelig aldri snakk om at disse utsettes for sosial dumping.

Dessuten er det kun en myte at dette er billig arbeidskraft, mener au pair-pioneren. – Jeg har satt meg ned og regnet grundig på dette. Mine regnestykker (se tabell, red. anm.) viser at en ufaglært norsk ungdom, som jobber like mye som en au pair i uken – dvs. maks 30 timer – i en butikk, sitter igjen med mindre i måneden enn det en au pair gjør. Vertsfamilien er også forpliktet til å betale for au pairens reise, for norskkurs med 8.850 kroner pr. år, transport til norskkurs samt au pair-forsikring, sier Ravn-Christensen.

Som au pair får man dekket all kost og losji hos vertsfamilien. Utover dette skal alle au pairer ha minst 5.900 kroner til lommepenger hver måned.

– Selv om det bare er lommepenger man får som au pair, ser vi at det tilsvarer cirka tre ganger lønnen til en ukrainsk eller filippinsk ung lærer eller sykepleier, som dessuten må holde seg med kost og losji selv. Au pairer som kommer fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika, forteller at de aldri tidligere har hatt så mye penger å bruke på seg selv og familien som de har under tiden som au pair. Blant annet kjenner vi en rekke eksempler på at au pairer har spart opp lønn til å kjøpe nytt hus når de kommer tilbake eller finansiere utdannelse for søsken.

– Useriøst: – Dette er selvfølgelig ikke sosial dumping, og jeg mener det er useriøst å påstå det, sier Natalia Ravn-Christensen i Energy Au Pair. Foto: Privat

– Ikke kulturutveksling

At et au pair-opphold ikke fungerer som kulturutveksling, kjenner Ravn-Christensen seg heller ikke igjen i. – Jeg kan faktisk ikke se for meg noen ordning i det hele tatt som bidrar til mer kulturutveksling enn det au pair-ordningen gjør. Vis meg den! sier hun engasjert.

– Som au pair blir man gjerne mye mer kjent med kulturen enn om man for eksempel reiser på studentutveksling. Dette fordi man bor hos en familie, lærer det norske språket, mattradisjoner og holdninger fra “innsiden”. Slik sett får de en dyp samfunns- og kulturforståelse. Spesielt viktig er det at de lærer hvordan et velfungerende samfunn virker, og hvordan likestilling, ytringsfrihet og demokratier fungerer i praksis. Dette er enormt viktig lærdom de tar med seg tilbake til hjemlandet. Mange au pairer bruker også muligheten til å reise mye rundt i landet, og opplever således mer av Norge enn det mange unge nordmenn gjør. Alt dette er kultur som de bringer med seg tilbake. Denne kulturelle påvirkningen og lærdommen gjør at de står sterkt på arbeidsmarkedet når de kommer tilbake. Sammen med pengene som mange sparer opp og investerer i hjemlandet, bidrar dette til fattigdomsbekjempelse, samfunnsbygging og utvikling i hjemlandet. Vertsfamiliene, på sin side, får økt kunnskap og innsikt om mangfold i samfunnet, noe som blir en stadig mer etterspurt egenskap på norske arbeidsplasser. Jeg kan derfor ikke se annet enn at dette er en enestående vinn/vinn-situasjon. Derfor opplever jeg det som usolidarisk og dobbeltmoralsk at partier på Stortinget foreslår dette nå i valgkampen. Å si at man hjelper dem som ønsker seg en slik opplevelse ved å nekte dem å komme hit, er usolidarisk og dobbeltmoralsk, sier Ravn-Christensen.

Å si at man hjelper dem som ønsker seg en slik opplevelse ved å nekte dem å komme hit som au pair, er usolidarisk og dobbeltmoralsk.
Natalia Ravn-Christensen, Energy Au Pair

– Må slå kraftig ned på misbruk

Hun er opptatt av at det kan finnes enkelte familier som misbruker ordningen og at vi da som storsamfunn må slå hardt ned på det, men blir oppgitt når noen fremstiller au pair-ordningen nærmest som slaveri. – En au pair i Norge er godt beskyttet av loven. Blant annet har en au pair ikke lov til å jobbe mer enn 30 timer pr. uke, og det er store begrensninger på hva slags arbeid han eller hun skal utføre. Blant annet skal de ikke skifte vertsforeldrenes sengetøy, vaske vertsfamiliens bil eller alle vinduene i huset, kun utføre lettere husarbeid.

Ravn-Christensen forteller at au pairen kan avslutte kontrakten når han eller hun selv ønsker. – Vedkommende kan velge enten å reise hjem eller bytte vertsfamilie. Au pairen trenger ikke engang gi noen som helst forklaring på hvorfor hun vil avslutte kontrakten. Dette i motsetning til vertsfamilien, som er pliktige til å oppgi en gyldig grunn for en eventuell oppsigelse. Slik sett er maktforholdet skjevt i au pairens favør. Vertsfamilien er uansett alltid forpliktet til å betale for au pairens hjemreise. Dette gjelder selv om au pairen ønsker å reise tilbake kort tid etter ankomst til Norge. De aller fleste au pairene trives godt hos sine vertsfamilier, men i de tilfellene hvor kjemien ikke stemmer eller det oppstår noen problemer, er vi alltid villige til å bistå au pairene med bytte av vertsfamilie. Dette opplever vi som problemfritt.

En au pair i Norge er godt beskyttet av loven. Blant annet har en au pair ikke lov til å jobbe mer enn 30 timer pr. uke og det er store begrensninger på hva slags arbeid han eller hun skal utføre.
Natalia Ravn-Christensen, Energy Au Pair

De siste årene har vi sett et bevisst fokus hos UDI, som er blitt flinkere til å utestenge vertsfamilier som av en eller annen grunn ikke har fulgt reglene. Det ser vi veldig positivt på, selv om det kun er relativt små forseelser som skal til før en vertsfamilie blir “svartelistet” fra ordningen. Enkelte ganger har det også forekommet grove brudd på reglene, og da ser vi at vertsfamiliene har blitt politianmeldt og straffet. Det har skjedd ved i hvert fall ett tilfelle de fem siste årene. Det er fint at man slår hardt ned på slikt, og jeg tenker det viser at ordningen i sin helhet i all hovedsak fungerer veldig bra.

– Forskning strider med Ap og SVs forslag

Ravn-Christensen forteller at hun sitter på mye tall som underbygger at ordningen virker etter sin hensikt, og at de aller, aller fleste, både vertsfamilier og au pairer, har veldig stor glede av den.

Det er heller ingen forskning som viser at misbruk av ordningen er et stort problem og at den derfor bør avskaffes.

– Tvert imot, mener Energy Au Pair-gründeren. Hun henviser til at det er skrevet to doktorgradsavhandlinger om au pair-ordningen i Norge, og at det ikke finnes støtte i noen av dem for hverken Arbeiderpartiets eller SVs forslag om å avskaffe den.

– Sosiolog Maria Bikova har skrevet doktorgradsavhandling om filippinske au pairer, og hun har konkludert med at grovt misbruk av ordningen ikke er vanlig. Snarere viser hennes forskning at den norske likhetstankegangen kommer au pairene til gode.

Ravn Christensen henviser også til en annen doktorgradsavhandling, fra Elisabeth Stubberud, som etter å ha forsket på saken har følgende råd til norske myndigheter:

– Ordningen bør ikke avskaffes, slik de har gjort i Storbritannia. Det eneste som har skjedd der, er at alle au pairene kommer fra Europa, og at de jobber under fullstendig deregulerte forhold. I praksis har altså fjerningen av visum-kategorien [for au pairer] skapt dårligere arbeidsforhold for disse kvinnene.

Sosiolog Maria Bikova har skrevet doktorgradsavhandling om filippinske au pairer, og hun har konkludert med at grovt misbruk av ordningen ikke er vanlig. Snarere viser hennes forskning at den norske likhetstankegangen kommer au pairene til gode.
Natalia Ravn-Christensen, Energy Au Pair

– Uriktige svertekampanjer

Natalia Ravn-Christensen mener å kunne henføre det meste av kritikken mot ordningen fra miljøer relatert til LO, som stadig lobber hardt for at flere arbeidstagere skal bli medlemmer. Hun synes det er tragisk at det som i all hovedsak er en så god ordning for både au pairer og vertsfamilier står på spill etter at venstresiden i norsk politikk i lang tid uriktig har forsøkt å sverte ordningen.

– Blant annet kunne vi for ikke mange år siden lese i VG om at “au pair-ordningen var vestkantslaveri som måtte avskaffes”. Dette ble begrunnet med at “over 700 av 3.000 au pairer tok kontakt med et hjelpesenter for å få hjelp”. Inntrykket leserne satt igjen med, var at 700 au pairer blir utnyttet pr. år. Faktum er at den store majoriteten av henvendelsene gjaldt praktiske spørsmål som søknadsprosedyrer, utlendingsrett, opphold og visum, generell orientering om ordningen, spørsmål om ferie, feriepenger og skatt og hvilke regler som gjelder for arbeidstid, samt gravide og syke au pairer.

1,2 prosent av alle henvendelsene ble kategorisert som “politianmeldelse”, men denne statistikken har store svakheter. Det ble ikke registrert personlige detaljer om de som tok kontakt, så hvis samme person tok kontakt flere ganger i samme ærend, ville dette fremkomme flere ganger i statistikken. At man nå misbruker disse dataene til å skape et inntrykk av at en ellers velfungerende ordning ikke fungerer, opplever jeg som dypt urettferdig og usolidarisk overfor de mange tusen av unge mennesker som ønsker seg til Norge under denne ordningen, samtidig som man da tar bort en unik mulighet for norsk ungdom til å oppleve andre kulturer under samme ordning, sier Ravn-Christensen.

Au pair-ordningen

Det franske uttrykket au pair betyr “på like fot”, “på like vilkår”. Au pair-konseptet i strikt forstand har sitt opphav fra 1800-tallets slutt.I Sveits, der stadig flere flyttet til byene, var det en engstelse for at unge jenter ikke skulle klare livet på egen hånd, og kanskje ta moralsk skade, og de ble således oppfordret til å flytte inn hos familier i stedet for å slå seg frem alene, slik at de der skulle kunne lære seg husarbeid.

Ved århundreskiftet 1800/1900 begynte det å bli grenseoverskridende utveksling med sveitsiske kvinner som reiste til andre europeiske land, og motsatt. Samtidig ble britiske og tyske jenter sendt til Frankrike for å lære seg kulturen, og husholdets sysler. Etter første verdenskrig ble dette stadig mer en måte å bringe verden sammen igjen, og etter andre verdenskrig deltok enda flere land i ordningen.

Den 24. november 1969 vedtok Europarådet en avtale om au pair-plassering og reglene for det. Au pairen skulle ha rettigheter til språkkurs med avsluttende eksamener, kost og losji og familiær stilling. På et senere tidspunkt, tidlig på 2000-tallet, åpnet Europarådet for at au pair-ordningen i Europa også kunne søkes av borgere utenfor EU og EØS-landene. Dette var en tilpasning til noe som allerede var en etablert virkelighet i en rekke av de berørte land.I løpet av 1950 og 1960-årene ene tok et stigende antall unge danske og norske kvinner arbeid som unge piker i England og Frankrike. De ble kalt au pairer, lærte språket og kulturen og tok det til videre utdannelse som for eksempel korrespondent. Au pairene passet barn i private hjem, fikk kost og losji, inngikk i familien og gikk på språkskoler for å utdanne seg i landets språk og kultur. Au pair-oppholdet var ledd i kulturell utveksling. Således fikk en rekke norsk kvinner verdifull kompetanse om landet de bodde i, slik som dommer og korrupsjonsjeger Eva Joly, forretningskvinne, gründer og milliardær Turi Josefsen og tidligere Høyre-pioner og leder av Nobel-komiteen, Kaci Kullman Five. Dette er kvinner som har lært mye av å være au pairer og som senere har blitt pionerer på sitt felt. Således er det grunn til å hevde at ordningen også har bidratt til mer likestilling i norsk samfunns- og næringsliv.

Kilde: Wikipedia

Au pair-reglene

Etter norske regler skal au pairen få fri kost og losji og minst 5.900 kroner pr. måned i lommepenger av vertsfamilien. Dessuten plikter vertsfamilien å betale 8.850 kroner for et norskkurs. Au pairen skal jobbe maks 30 timer pr. uke og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter. Vertsfamilien og au pairen må underskrive en standardkontrakt. Den er utarbeidet av UDI og foregir å gjengi alle bestemmelser og betingelser og all relevant informasjon, også for de tilfeller der problemer kan oppstå. I tillegg til standardkontrakten som regulerer ordningen, er det etablert en rekke ordninger som blant annet skal hjelpe med rådgivning og praktisk hjelp; for vertsfamilier er det også obligatoriske forberedende e-læringskurs.

En som ønsker om å være au pair må søke Utlendingsdirektoratet om lov for å komme til Norge.

De fleste au pairer i Norge kom i 2019 fra Filippinene , men det kom også au pairer fra andre deler av verden som Ukraina , Thailand , USA , Kina , Russland , Brasil , Indonesia , Vietnam , Mexico , Peru ,, Sør-Afrika ,, Colombia , Venezuela , Serbia , Zambia , Aserbajdsjan , Canada , Hviterussland , Kenya , Malaysia og Nepal samt to andre land.

Kilde: Wikipedia