Telenors blodige Myanmar-mareritt

Slik oppsummerer den britiske menneskerettighetsaktivisten og sjefen for Burma Campaign UK, Mark Formaner, Telenors opptreden i Myanmar de siste årene.

– Jeg er absolutt av den oppfatning at alle, både briter og burmesere, som kjenner til Telenors drift i Burma, synes det norske teleselskapet har opptrådt feigt. Det er mange hendelser som har bidratt til det, mener Formaner.

Etter militærkuppet den 1. februar i år, da væpnede generaler og deres undersåtter tilranet seg makten i landet, satte landets demokratisk valgte leder i husarrest, arresterte regjeringsmedlemmer og innførte et års unntakstilstand, har Telenor havnet i en etisk hengemyr. Selskapet har selv oppgitt at det ved en rekke anledninger har måttet skru av telenettet etter direktiver fra militærjuntaen, men omfanget av det, og konsekvensene som nedstengningene har påført en allerede lidende befolkning, er enorme.

Internasjonalt er Norges renommé som fredsnasjon i ferd med å slå sprekker, mye fordi mange i Myanmar-miljøet opplever Telenor og staten, som største aksjonær, som to sider av samme sak. I USA har president Joe Biden varslet at han kan komme til å skjerpe sanksjonene mot militærregimet, noe som også kan ramme Telenor. Alternativt risikerer den norske telegiganten å måtte trekke seg helt ut av landet, og uansett hvordan Telenor navigerer i alle dilemmaene, så står aksjonærverdier for et titalls milliarder kroner på spill.

– Arresteres når nettet er nede

– Vi synes det er veldig alvorlig at Telenor velger å følge disse direktivene fra den militære ledelsen om å stenge ned nettet, fordi det har stor negativ påvirkning på livet til veldig mange mennesker i Burma, sier lederen for Svenska Burmakommittén, Kristina Jelmin.

– Det påvirker direkte sikkerheten deres. Nedstengingen av nettet skjer gjerne om natten når folk sover. Mens internett er nedstengt, pågriper de menneskerettighetsaktivister og andre kritikere av militærregimet. Bare siden kuppet 1. februar er cirka 500 personer pågrepet.

Svenska Burmakommitténs leder er positiv til at Telenor har lagt ut uttalelser om nedstengingen på sine egne hjemmesider, og uttrykt kritikk mot regimet og deres forslag til en ny Cyber Security Law. – Men Telenor har faktisk valgt å følge ordrene til et illegitimt regime, og det er problematisk. Jeg forstår at de har mange dilemmaer rundt dette, men etter FNs Guided Principles on Human Rights and Business skal man gjøre alt man kan for ikke å følge denne typen direktiver, sier Jelmin.

– Nr. én i myanmarernes hjerte

Den siste tids utvikling for Telenor i Myanmar står i grell kontrast til festtalene som ble holdt da den norske telegiganten åpnet sitt første kontor i landet i mars 2014. Til lyden av jublende ansatte i blå Telenor-skjorter, smilende danserinner med matchende kjoler og blå-hvite ballongsøyler som blafret forsiktig i vinden, sparte ikke Telenors daværende Asia-sjef på superlativene i sin pep talk til de ansatte.

– Det blir aldri skapt noe stort her i verden uten lidenskap. Vi skal bli nummer én og ikke bare i omsetning og antall kunder. Vi kommer til å bli nummer én i myanmarernes hjerter, mente Sigve Brekke, som ble hyllet som en rockestjerne med blomster og høylytte jubelrop. Men han understreket også:

– For oss er det viktig at vi ikke fremstår som myndighetenes forlengede arm, men at vi kun er her for å gjøre jobben med å skaffe hele befolkningen bedre kommunikasjonsmuligheter.

Telenors forlengede arm

Selv om Telenor ikke har ønsket å fremstå som myndighetenes forlengede arm i Myanmar, er det mange som har opplevd norske myndigheter som Telenors forlengede arm i landet som så lenge ble styrt med jernhånd av militærjuntaen.

Etter at det første valget på 20 år ble avholdt i 2010, og den demokratisk valgte lederen fra 1990, Aung San Suu Kyi, ble løslatt fra over syv år i husarrest, var det mange som håpet at landet ville bevege seg i en mer demokratisk retning.

Med en befolkning på cirka 60 millioner mennesker, hvorav bare drøyt fem prosent hadde tilgang til mobilkommunikasjon, lå mobilmarkedet i landet som et Soria Moria for verdens teleselskaper.

Opprinnelig var det 90 internasjonale mobiloperatører som la inn bud på de to lisensene som ble utdelt, og som skulle gå i konkurranse med det statlige teleselskapet MPT. Underveis i budprosessen ble 11 selskaper utvalgt til å legge inn endelig bud. Blant disse var franske Orange, japanske KDDI, investeringsgruppen Quantum Strategic Partners, hvor multimilliardæren og filantropen George Soros er den viktigste eieren, samt Ooredoo fra Qatar.

I en slik setting var det neppe noen ulempe for Telenor at norske myndigheter strakk ut sin arm for å hjelpe Myanmar. I april 2012 valgte Norge, ved daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, å oppheve de økonomiske sanksjonene overfor Myanmar og lette på begrensningene innen bistand, finansiering og visum.

– Vi vil sende et positivt signal til reformkreftene i landet, uttalte Gahr Støre.

Kort tid etter meldte Telenor sin interesse for mulighetene i det tidligere militærdiktaturet.

Slettet gjeld på tre mrd.

Senere samme år, da det felles dansk-norske ambassadekontoret åpnet i landets tidligere hovedstad, Yangon, var det den norske ambassadøren til Thailand, Katja Nordgaard – med en høy stjerne hos landets myndigheter – som holdt talen.

Og i januar 2013 kunne Aftenposten fortelle at det norske Post- og teletilsynet, etter initiativ fra Telenor, hadde vært to ganger i Myanmar for å bistå myndighetene med utvikling av telekommunikasjon, og at reiseregningene ble plukket opp av Utenriksdepartementet.

Samme måned ble det kjent at den norske regjeringen slettet hele Myanmars gjeld til Norge på nærmere tre milliarder kroner.

– Dette er historisk, ikke bare for Myanmar, men også for Norge, sa daværende utviklingsminister Heikki Holmås. – Aldri før har vi slettet så mye gjeld til et utviklingsland. Jeg er stolt over at Norge nok en gang viser vei.

Rett etter påske samme år tok daværende næringsminister Trond Giske, en venn av Sigve Brekke siden de begge satt i sentralstyret til AUF på begynnelsen av 1990-tallet, utvalgte representanter fra norske bedrifter på et todagersbesøk i landet.

– Vi følger nå opp besøket til president Thein Sein med et besøk i Myanmar for å kartlegge mulighetene for norsk næringsliv, uttalte Giske til pressen i den anledning. I juni samme år ble det klart: Vinneren av den ene av de to attraktive telelisensene til å drifte mobilnettet og spektrum i 15 år var – Telenor.

Døråpner ble konserndirektør

Året etter ble det kjent at ambassadør Katja Nordgaard, kjent som Brekkes døråpner i Myanmar og sentral i å skaffe Telenor de lukrative lisensene i landet, var ansatt som konserndirektør i Telenor med ditto lønnspakke. Allerede da snakket man om vel tette bånd mellom Telenor og myndighetene.

– I en situasjon der dette oppfattes som om hun nå premieres i Norge for sin gode innsats for Telenor i Myanmar, så er det ikke så bra, sa seniorforsker Halvard Leira ved Nupi til Aftenposten.

Men i Telenor har ambisjonen hele tiden vært denne: – Vi går inn i Myanmar med en klar ambisjon om å støtte landet i dets fremskritt mot demokrati og økonomisk utvikling.

Fikk advarsler

Det sto likevel ikke på advarslene da Norges nest største selskap i 2014 åpnet telenettet i Myanmar.

– Jeg er generelt positiv til at norsk næringsliv engasjerer seg i Myanmar, men et for ensidig fokus på investeringer og næringsliv kan gjøre at reformprosessen vil stagnere ytterligere, advarte tidligere statsminister og leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, nå Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik. Han manet norske bedrifter til å trå varsomt i landet, og understreket at tiden ikke var moden for storinnrykk.

I et NRK-intervju langet Myanmars lovlig valgte leder, fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, som siden 2. mai 2012 var parlamentsmedlem i Myanmar, ut mot Norge og kritiserte våre ledere for å ha vært for blåøyd og godtroende i vår Myanmar-politikk.

Suu Kyi mente norske myndigheter hadde vært for optimistiske når de mente at tidligere diktatorer kan gi Myanmar demokrati.

– Jeg tror virkelig at nordmenn er for demokrati i Myanmar. Men iblant er det avstand mellom folkets vilje og den norske regjeringens utenrikspolitikk. Det virker som de har glemt at Myanmars regjering består av personer som har vært militærdiktatorer i et halvt århundre, sa Suu Kyi i NRK-intervjuet.

I et intervju med VG i juni kom hennes nære rådgiver, U Ko Ni, med flere lignende betraktninger:

– Norge gir mye økonomisk støtte til vårt lands myndigheter, og har ettergitt mye gjeld. Det er greit, men Norge må også ta i betraktning hva folket i Myanmar får ut av det. Myndighetene våre bryter menneskerettighetene hver eneste dag.

Jade- og metamfetaminhandel

Blant de største utfordringene i Myanmar da Telenor gikk inn der i 2014, var at grunnloven fortsatt var konstruert for militær kontroll, ikke folkestyre, og sikret militæret 25 prosent av setene både i nasjonale og regionale parlamenter. Landets regjering, som militæret hadde rett til å utnevne ministre i, var dessuten ikke folkevalgt, men tuftet på et valg med omfattende valgfusk hvor flere av de mest populære politikerne ikke kunne stille fordi de var fengslet eller satt i husarrest.

Det eksisterte dessuten en rekke innbyrdes konflikter i landet, hvorav flere var relatert til utvinning og kontroll av jade, den vakre, grønne steinen som Time Magazine mente at “mest av alt var farget av blod”.

Få lands økonomier har vært så bundet til en ressurs som Myanmars. Ifølge Global Witness, som overvåker utnyttelse av naturressurser, hadde Myanmars jadehandel en anslått verdi på opp mot 31 milliarder dollar i 2014, tilsvarende nesten halvparten av landets BNP. Problemet var bare at personer og selskaper med tilknytning til landets militære av ulike grunner ble sittende med tillatelsene til å utvinne dem.

De fleste steinene ble dessuten smuglet over grensen til nabolandet Kina, og dermed unndratt avgift til en av Asias mest slunkne statskasser. Eller som Global Witness uttalte det: “Det største ranet av naturressurser i moderne tid.”

Myanmar har dessuten lenge vært verdens nest største produsent av opium, og sees på som verdens største kilde til metamfetamin.

Ifølge Sydney Morning Herald er det estimert at bakmennene tjener mellom 450 og 900 milliarder på narkotikahandelen i Sørøst-Asia. Både militæret og flere geriljagrupper skal ha brukt narkopenger til å finansiere langvarige, væpnede konflikter. Ifølge The Guardian skjer mye av produksjonen i delstaten Shan.

I pluss etter 6 mnd.

Rent økonomisk har Telenors etablering i Myanmar gått over all forventning. Etter å ha skrudd på mobilnettet høsten 2014, kunne Telenor sommeren etter melde om at selskapets investering i landet hadde gått i pluss allerede etter seks måneder, noe selskapet aldri tidligere hadde opplevd, ifølge e24.

Utviklingen gikk dessuten mye raskere enn teleselskapet hadde drømt om. Fra første til andre kvartal 2015 økte omsetningen i landet fra 768 millioner til 1,1 milliard kroner, mens driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) økte fra 152 til 479 millioner. Bare i løpet av 2015s første halvår mente Telenor at de hadde økt markedsandelen fra rundt 30 til 35 prosent, da etter å ha rullet ut både 2G- og 3G-nettet. Det førte til at de hvert kvartal kunne aktivere tre millioner nye kunder, så allerede i juli året etter kunne den norske telegiganten juble over ti millioner kunder totalt i landet.

Slikt har gitt klingende mynt i kassen: Etter at teleselskapet MyTel, som er delvis eid av militæret i landet, kom inn i markedet i 2018, opplevde Telenor riktignok et kraftig kundefall, men 2019-tallene viste at den norske teleoperatøren klarte å snu utviklingen.

I fjor omsatte Telenor Myanmar for over syv milliarder kroner, og til sammen har den norske telegiganten omsatt for over 36 milliarder kroner i landet siden oppstarten.

Total EBITDA beløper seg til nærmere 16 milliarder kroner. Det overstiger samlede investeringer i landet med omtrent en halv milliard.

Bare i fjor endte driftsresultatet før avskrivninger på godt over fire milliarder kroner. Omtrent samme resultat har vært ventet for Telenor i Myanmar i år, hvilket i så fall utgjør cirka syv prosent av kontantstrømmen til hele Telenor-konsernet.

Kapital har fått kikke i regnearkene over Telenor til en av Norges beste telekomanalytikere, og i disse utgjør verdien på Myanmar-investeringen cirka ti kroner pr. aksje. Med nærmere 1,5 milliarder utestående aksjer tilsier det at verdien på Telenors Myanmar-investering ligger på nærmere 15 milliarder kroner.

Penger som nå kan stå på spill, både for Telenor og selskapets aksjonærer, deriblant den norske staten som største eier med til sammen nesten 59 prosent av selskapet, hvis vi teller med eierandelene gjennom både Nærings- og fiskeridepartementet og Folketrygdfondet.

Demokratiutvikling på hell

Mens Telenors kommersielle suksess i Myanmar har skridt frem, har det vært mer Comme ci comme ça med demokratiutviklingen i landet, som fra 1962 til 2011 ble styrt av en militærjunta.

Det ble riktignok arrangert valg i 2010, men dette ble boikottet av Aung San Suu Kyis parti NLD, Nasjonalligaen for demokrati, fordi militærmyndighetene holdt mange av NLDs viktigste politikere fengslet eller i husarrest så de derfor ikke kunne stille til valg.

Men i tiden etterpå begynte det å skje ting på demokratifronten.

Rett etter valget, den 7. november 2010, ble Aung San Suu Kyi sluppet fri etter syv år i husarrest. I mars året etter ble militærjuntaen formelt oppløst, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen Pyidaungsu Hluttaw og Burmas regjering , som ledes av landets president.

Til tross for at landets parlament og regjering av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av året en rekke reformer som førte landet i en mer demokratisk retning. Blant annet ble en tiendedel av landets politiske fanger løslatt, og fagforeninger tillatt.

Ved suppleringsvalget i 2012 vant Aung San Suu Kyis parti NLD 42 av de 44 plassene de stilte til valg i. Myanmars fremtid så igjen lys ut.

Har støtt fra seg etniske minoriteter

Etter 2011 har optimistene lagt vekt på at de fleste politiske fanger har blitt løslatt, mediene har kunnet rapportere litt friere, den politiske opposisjonen og Aung San Suu Kyi har fått plass i parlamentet, og det har vært både våpenhviler og reformer i landet.

Pessimistene – mange vil hevde realistene – har lagt mer vekt på at journalister og politiske aktivister fortsatt har blitt fengslet. Aung San Suu Kyi og hennes politiske opposisjon har ikke hatt noen særlig politisk beslutningsmakt, grunnloven har fortsatt vært udemokratisk, og hæren har vist liten vilje til forsonende arbeid.

Eller som daværende leder i Den norske Burmakomité, Audun Aagre, oppsummerte i Dagsavisen 16. oktober 2014:

– Utenriksdepartementet har gjort en strålende jobb i å posisjonere Norge i forhold til den burmesiske regjeringen, men har samtidig støtt fra seg den politiske opposisjonen og svært mange etniske minoriteter ved en ubalansert støtte til en ikke-valgt regjering.

– Etnisk rensing

En av minoritetene som Telenor for alvor synes å ha støtt fra seg, er rohingyaene, folkegruppen som i flere tiår har blitt utsatt for forfølgelse av militærjuntaen i Myanmar.

De myanmarske militærmyndighetene har i langt tid hevdet at rohingyafolket, som i all hovedsak er muslimer bosatt i delstaten Rakine, var ulovlige innvandrere fra Bangladesh under kolonitiden, og at de derfor vil ha dem ut av landet. Rohingyaene har av denne grunn blitt nektet statsborgerskap. Dette har ført til at barn er nektet utdannelse og helsehjelp, og voksne ikke har fått offentlige stillinger.

Etter at Aung San Suu Kyi ble innsatt som statsminister i Myanmar i april 2016, i en regjering hvor militærjuntaen har sittet med den reelle makten, har forfølgelsen av rohingyafolket eskalert. I perioden som fulgte hevdet flere hjelpeorganisasjoner at det hadde gått så langt som til etnisk rensing , og de hevdet at myndighetene i Myanmar begikk forbrytelser mot menneskeheten. I en FN-rapport fra 2017 fremkom det dessuten at det foregikk voldtekt, barnedrap og tortur mot rohingyaene. Voldtekter skal ha skjedd på jenter helt ned i elleveårsalderen.

Den tidligere nobelprisvinneren Suu Kyi har høstet massiv internasjonal kritikk for ikke å ha stanset overgrepene mot rohingyaene, mens hennes forsvarere har påpekt at hun har hatt begrenset innflytelse på det som skjer.

10.000 drepte rohingyaer

Den 25. august 2017 markerte et veiskille for rohingyaene i Myanmar. Da gikk rohingya-militsen ARSA til angrep på rundt 30 politiposter etter å ha følt seg forfulgt. Ifølge Amnesty International drepte militsen over 50 sivile i en hindulandsby i delstaten Rakhine, hvorav de fleste var barn.

Myanmarske regjeringsstyrker viste ingen nåde og slo hardt tilbake. Ikke bare mot ARSA, men mot hele den muslimske minoriteten, hvorpå over 50 rohingya-landsbyer skal ha blitt angrepet og brent ned til grunnen.

Leger Uten Grenser har anslått at flere enn 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av den påfølgende måneden, og FN har i ettertid anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing. Totalt regner man med at cirka 10.000 rohingyaer ble drept.

Massedrapene og forfølgelsen av rohingyaene utløste en flyktningestrøm verden knapt har sett maken til. I løpet av få uker flyktet rundt 720.000 rohingyaer til fots over grensen til Bangladesh, hvor det fra før bodde rundt 200.000 rohingya-flyktninger.

Det er fra denne enorme Kutapalong-flyktningleiren, regnet som verdens største flyktningleir, at det har kommet et brev med krav og granskning av Telenor.

– Massakre fra Telenor-tårn

I rapporten “The Killing Fields of Alethankyaw”, som ble publisert av nyhetsorganisasjonen Kaladan Press Network i november 2018, hevdes det at en Telenor-mast i fiskelandsbyen Alethankyaw i delstaten Rakhine ble brukt av snikskyttere til å drepe flyktende rohingyaer. Norske Bistandsaktuelt, som behørig og innsiktsfullt har dekket saken, forteller at påstandene også fremkommer i en FN-rapport.

Kapital har lest FN-rapporten, og advarer om sterke skildringer. Selv FNs spesialrapportør for menneskerettigheter, som har skrevet rapporten om massakrene i Alethankyaw, medgir i sin beskrivelse av hendelsesforløpet å fortsatt bli rystet (“disturbed”) av “den forferdelige volden” (“horrific violence”) utført av troppene fra militærets Light Infantry Division 99. Eller som det heter i FN-rapporten av 5. mars 2019:

“Den 25. august drepte disse troppene minst femti menn, kvinner og barn. Dagen etter ble snikskyttere plassert på hustak, et Myanmar Post- og telekommunikasjonstårn og et Telenor-tårn, og skjøt landsbyboere mens de flyktet. Troppene skal angivelig ha kvittet seg med de døde kroppene i brønner og under Telenor-tårnet.

Landsbyen ble deretter den 29. august brent ned (...) Den påståtte bruken av skarpskyttere i tårnene understreker viktigheten av grundige menneskerettighets- og aktsomhetsprinsipper fra selskaper og investorer (...)”

– Disse menneskene trenger rettferdighet. Nå, uttalte sjefredaktør Tin Soe i Kaladan Press Network til Bistandsaktuelt i artikkelen som sist ble oppdatert 19. desember 2019.

“The Killing Fields of Alethankyaw”

– Det er åpenbart at Telenor ikke kunne ha hindret militæret i å klatre opp i tårnet deres i Alethankyaw, og de kunne heller ikke forutsi hva som kom til å skje, men mange følte nok at Telenor ikke tok saken alvorlig nok, mener Mark Farmaner.

Han stiller også spørsmål ved om Telenor i det hele tatt burde ha bygget ut infrastruktur i et så konfliktfylt område. Meningene er delte. Noen mener det er bra de bygget ut så innbyggerne fikk tilgang til mobiltelefon og internett, mens andre mener utbyggingen var ulovlig.

En rettighetsgruppe kalt Committee Seeking Justice for Alethankyaw hevder Telenor har brutt OECDs retningslinjer ved å bygge ut telekom-infrastruktur i et konfliktområde, og gruppen fremhever at selskapets mobilmast ble brukt “da burmesiske sikkerhetsstyrker utførte forbrytelser mot menneskeheten mot en ubevæpnet sivilbefolkning” i fiskelandsbyen.

Det er et klagebrev om dette som nå har havnet på pulten til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som ledes av advokat Frode Elgesem i Oslo. Kontaktpunktet gir råd og veiledning i enkeltsaker og behandler klager angående påstått manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer. Målet er å finne en løsning gjennom dialog og megling.

– Saken er under behandling i Kontaktpunktet. Det er foreløpig usikkert når den kan være ferdig behandlet, skriver Elgesem i en epost til Kapital.

Måtte selv flykte

Redaktør Tin Soe i Kaladan Press Network er selv rohingya og flyktet fra Myanmar i 1982, den gang landet het Burma og ble styrt med hard hånd av militærjuntaen, som velinformerte kilder Kapital har snakket med, mener kun er slått av diktaturet i Nord-Korea hva gjelder brutalitet mot egen befolkning i nyere tid. Tin Soe tilbragte selv to måneder i leirene i Bangladesh for å lytte til historiene til noen av de som unnslapp de burmesiske styrkenes kuler da de flyktet fra Alethankyaw. Rapporten er basert på dybdeintervjuer med tretti flyktninger fra landsbyen – inkludert fiskere, husmødre og lærere – og beskriver i detalj hvordan militæret planla og utførte overgrep mot rohingya-minoriteten.

– Vi startet Kaladan i 2001 fordi ingen burmesiske medier ville skrive om burmesiske myndigheters diskriminerende politikk mot rohingyaene, fortalte til Tin Soe i Kaladan Press Network til Bistandsaktuelt på telefon fra Bangladesh.

Kaladan Press Network er en del av Burma News International, en sammenslutning av 16 mediehus med mål om å styrke journalistikk om – og løfte frem stemmer fra – områder med etniske minoriteter i Myanmar.

FN-rapport påpeker omfattende lovbrudd

I en annen FN-rapport, fra 1. september 2020, fremkommer det tydelig hvilke krevende forhold som journalister og redaktører som Tin Soe har levd under i Myanmar:

“Flere lover i Myanmar fortsetter å krenke retten til ytringsfrihet, hemmer folkets mulighet til å ytre seg fritt og hindrer journalister og menneskerettighetsforkjempere og andre i å utføre sitt arbeid.”

Av problematiske lover som FN-rapporten lister opp, finner vi blant annet loven for nyhetsmedier, loven som skal ivareta innbyggernes personvern og sikkerhet, og ikke minst telekommunikasjonsloven fra 2013, som Telenor har forholdt seg til.

Videre fremkommer det at FNs spesialrapportør har mottatt informasjon om at myndighetene siden juni 2019 har beordret nedstenging av all mobil internett-trafikk i de konfliktrammede områdene i nordre del av Rakhine-staten og sørlige Chin.

– Myndighetene må få slutt på det som har vært verdens lengste myndighetsutløste nedstengning av internett, sa Linda Lakhdir, juridisk rådgiver i Human Rights Watch.

Ikke før 1. august 2020 opphevet myndighetene nedstengingen av internett i alle de åtte delstatene, men da var kun 2G-hastighet tilgjengelig, og uten at blant annet lovgiverne i Rakhine hadde tilgang. I de berørte områdene hadde innbyggerne ifølge FN-rapporten dessuten ikke mulighet til å tilegne seg informasjon for å kunne stemme.

Blokkerte Telenor-kritisk nyhetssammenslutning

Av FNs rapport fremgår det at myndighetene i mars 2020 ønsket å blokkere 221 nyhetssider tilhørende den etniske befolkningen i Rakhine-staten. Dette i henhold til seksjon 77 i landets telekommunikasjonslov, som gir landets Transport- og kommunikasjonsdepartement adgang til å suspendere telekomtjenester under en nødsituasjon.

Som sagt, så gjort. Blant de blokkerte nyhetssidene befant, ifølge Telenor, 67 av websidene seg i kategorien “Fake News”, noe FN betegner som “en unnskyldning for å begrense ytringsfriheten, spesielt i etniske områder”.

Blant de rammede mediebedriftene var BNI Multimedia Group, også kjent som Burma News International – sammenslutningen av 16 mediehus som Kaladan Press Network er del av.

Etter å ha publisert den alvorlige rapporten “The Killing Fields of Alethankyaw”, som omhandler nedslaktingen av rohingyaer, angivelig fra et Telenor-tårn, opplever Burma News International å få tre av nyhetsnettstedene sine i Rakhine- og Karen-staten blokkert. Bak blokkeringen av nyhetsnettstedets IP-adresse står norske Telenor. Sammen med Myanmar Post and Communication og Mytel, selskaper med tette bånd til militærregimet.

Fikk ikke nyheter om corona

– Mens land rundt om i verden følger med på hvordan man kan forhindre, overvåke og behandle coronaviruset, er det avgjørende for mennesker som lever i forskjellige etniske stater og regioner i Myanmar å motta pålitelig og troverdig informasjon gjennom uavhengige etniske nyhetsorganisasjoner (...) på deres eget språk. Denne blokkeringen av informasjon kan sette livene deres ytterligere i fare gjennom pandemien, heter det i en pressemelding fra Burma News International, hvor det videre fremgår:

– For at landet vårt skal kunne marsjere mot demokrati gjennom en bærekraftig fredsprosess, vil blokaden mot uavhengige medier i etniske stater, som rapporterer om Covid-19-epidemien og pågående væpnede konflikter i hver region, tvinge folk til å leve i mørket. Det vil også være et brudd på ytringsfriheten.

Heller ikke FN var nådig i sin konklusjon: – Gjenopprett full internett- og mobildekning i Rakhine- og Chin-staten, opphev bestemmelsene i telekommunikasjonsloven fra 2013 som tillater vilkårlig nedstengning av nettet (...), sørg for menings- og ytringsfrihet og opphev enhver lov som kriminaliserer eller urimelig begrenser virksomheten til aktivister, journalister, menneskerettighetsforkjempere, offentlige ansatte og private organisasjoner, heter det fra FN.

– Uakseptabelt av et norsk selskap

Kapital har vært i kontakt med daglig leder Tin Tin Nyo i Burma News International.

– Hva synes du om at et norsk selskap, delvis eid av den norske regjeringen, begrenser det burmesiske folks tilgang til kritisk informasjon?

– Norge er et høyt profilert land når det gjelder mediefrihet og ivaretagelse av menneskerettighetene. Den norske regjeringen har alltid støttet mediefrihet i det internasjonale samfunnet. Det faktum at et norsk statlig statsselskap begrenser folks tilgang til informasjon i Myanmar, er imidlertid avvikende fra Norges grunnleggende prinsipper. Det er ikke akseptabelt at et selskap i landet som støtter menneskerettighetsprinsippene, begrenser burmesiske folks tilgang til informasjon i denne typen kritiske situasjoner.

Tin Tin Nyo fremholder at Telenor har hatt et bedre image i Myanmar enn de andre mobiloperatørene. Dette som følge av sin norske bakgrunn og noen handlinger mot militærregimet, som å offentliggjøre informasjon om nedstengningene og gi en ærlig tilbakemelding på forslaget om ny Cyber Security Law. – Derfor bør Telenor nøye vurdere om de skal følge alle direktiver fra militæret, eller å stå sammen med Myanmar-folket, konkluderer hun.

– Telenor bør trosse ordrene

Flere i det norske miljøet har fremholdt at befolkningen i Myanmar gjerne vil at Telenor skal bli værende i landet, fordi situasjonen antagelig blir verre for de lokale om kinesiske eller russiske interesser kommer inn i stedet. I utlandet, derimot, er røstene mer kritiske til Telenor. Påfallende mange av de vi snakket med her hjemme i Myanmar-miljøet viste seg å ha, eller å ha hatt, en eller annen tilknytning til det norske teleselskapet.

Mens FN har påpekt at nedstengningene av det mobile datanettet i Myanmar ikke har vært i henhold til menneskerettighetene, at de er ulovlige fordi konsekvensene ikke står i forhold til formålet med nedstengingene, og at bestemmelsene i telekommunikasjonsloven som åpner for tilfeldig nedstengning av nettet, bør fjernes, argumenteres det noe annerledes etter kuppforsøket 1. februar.

– Vi mener at Telenor bør trosse ordrene om å slå av internett, sier Mark Farmaner i Burma Campaign UK. – Det er ingen tvil om at de bør nekte å følge ordren. Militærregimet er ikke en legitim myndighet som kan pålegge dem å gjøre det. De har ikke noen som helst rett til å utstede slike ordrer. Derfor bør ikke Telenor følge dem, sier han.

– Kan Telenor nekte å adlyde militærmaktens ordre?

– La oss se hva som skjer om de ikke gjør det, kontrer Farmaner.

Lederen for Burma Campaign UK mener militærregimet ikke kommer til å opptre på samme måte som tidligere.

Det gjør også flere Kapital har snakket med i Norge, som fremhever at Telenor allerede har rukket å bli en større merkevare i Myanmar enn McDonald’s.

– Hvis militærregimet skulle sparke ut en av de største og viktigste utenlandske investorene i landet, vil det skape en økonomisk nedgang, for da vil heller ingen andre utenlandske investorer legge igjen penger i landet. Telenor har potensielt mye større makt og pressmiddel enn de innser, fordi de har blitt en slik stor og viktig investor i landet.

Telenor bryter eget åpenhetsprinsipp

Kristina Jelmin i Svenska Burmakommittén liker dårlig at Telenor nylig valgte å bryte offentlighetsprinsippet der de opplyser om direktivene de har fått om å stenge ned nettet.

– Vi har forstått at Telenor ikke lenger vil, eller kan, fortelle hvilke ordre de får og utfører. Den fordelen at Telenor har gjort dette, bortfaller dermed. Det er vanskelig å se hvilke fordeler det nå har med en operatør som Telenor om de bare er til stede og følger retningslinjene til den militære ledelsen.

– Hva tenker de i Myanmar om dette?

– Jeg kjenner mange i landet, bl.a. journalister og aktivister, og de mener Telenor bør gjøre alt de kan for å motsette seg disse direktivene, kjempe for deres menneskerettigheter og ta mest hensyn til de som lider.

– Hva tenker dere om at den norske staten er største eier i et selskap som velger å forholde seg til et ulovlig regime og følge deres instrukser?

– Det forundrer oss. De burde i det minste fortelle meningen med det. Vi har tatt opp problemet med svenske UD og bedt dem om å ta opp dette spørsmålet med Norge.

– Tror du Telenors handlemåte i Myanmar kan svekke Norges renommé som demokrati- og fredsforkjemper?

– For å si det slik: Jeg vet at demokratiforkjemperne og menneskerettighetsaktivistene i Burma er veldig oppmerksomme på dette. De håper at Telenor står imot militærmakten, og de blir veldig skuffet om Telenor ikke gjør det. Det vet godt at den norske staten er eier i Telenor, og slik sett skaper det skuffelse om de ikke innfrir.

– Telenor kan miste folkets tillit

Tin Tin Nyo i Burma News International mener det er forståelig at et utenlandsk selskap vil følge lovene og direktivene til den nåværende administrasjonen.

– Telenor bør imidlertid ta i betraktning at selskapet vil møte en politisk risiko hvis de fortsetter bare å følge militærets direktiver om å krenke folks rettigheter, ettersom flertallet av folket i Myanmar desperat tar til motmæle mot det militære regimets asymmetriske ordrer. Folket i Myanmar følger nøye med på merkevarene og virksomhetene som er tilknyttet militæret, eller adlyder fra det militæret, og de boikotter disse virksomhetene, forteller hun.

USA kan trappe opp sanksjonene

Andre som Kapital har snakket med, fremholder at den kanskje største trussel mot Telenor i Myanmar vil komme om USA skulle trappe opp sanksjonene sine mot militærjuntaen ytterligere, slik president Joe Biden har signalisert at han kan komme til å gjøre. Skulle sanksjonene bli like strenge som for eksempel de USA innførte i Iran for noen år siden, vil Telenor – hvis selskapet fortsetter å forholde seg til det nye militærdiktaturet – risikere å bli svartelistet og få alle midlene sine i utlandet frosset.

Bondevik er ikke optimistisk

Tidligere statsminister og nå leder for Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik, som i 2014 advarte om at et for ensidig fokus på næringsliv og investeringer kunne gå på bekostning av demokratiutviklingen, sier i dag at han tror mange har undervurdert hvor skjørt det begrensede demokratiet i Myanmar har vært og overvurdert de militæres demokratiske hensikter.

– Jeg mener at det burde vært lagt større vekt på demokratiutvikling, også fra norsk side, sier han til Kapital.

– Gitt situasjonen i Myanmar nå, tjener det egentlig folks interesse når vestlige selskaper som opererer i landet, velger å følge militærdiktaturets ordre?

– Dette er et dilemma. Uten å følge myndighetenes ordrer blir de trolig kastet ut. Men de kan komme til et punkt hvor de må løpe den risikoen, mener Bondevik.

– Hva tenker du om situasjonen i Myanmar fremover?

– Jeg er dessverre ikke særlig optimistisk fordi de militære neppe vil gi fra seg makten, og fordi jeg har liten tro på at det valget de har annonsert vil være fritt og rettferdig. Men folkets mot og deres bruk av de sosiale mediene gir visse forhåpninger, sier Bondevik.

Situasjonen ser uansett ikke lys ut for Sigve Brekkes demokratiprosjekt i Myanmar.