<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Satser på børs: Kapital har gjennomgått det ferske aksjonærregisteret, for å se hvilke aksjer meglerhustoppene selv har satset på. Her øverst f.v.: Christian Jomaas, Petter Slyngstad, Hans Ø. Haukeli, Truls Olsen, Mads Syvertsen, Arild Hille, Peter Wessel, Eirik Haavaldsen, Jonas Bito Shum, Alexander Aukner, Thomas Breivik og Stein Huseby. Foto: Eivind Yggeseth, Iván Kverme, Stian Lysberg Solum/NTB, Anders Pedersen Bjergaard, Andreas Drange Jensen, Ole Berg-Rusten/NTB, Thomas Bjørnflaaten, Pareto.

Her har proffene satset egne penger

Ord får mening når det står ekte penger på spill. Vi har sett nærmere på porteføljene til et knippe personer som lever av å analysere og selge aksjer. To børstapere er blant de mest populære investeringene.

Svaret på hvor de ledende aktørene i norske meglerhus har valgt å satse sine egne penger finner man i Skatteetatens aksjonærregister, som ble oppdatert med ferske tall for fjoråret i midten av mai. Vi har her søkt opp et tredvetalls direktører, meglersjefer, analysesjefer og andre ledere og funnet godt over 100 investeringer ved utgangen av 2022 i 59 unike børsnoterte selskaper. 

25 av selskapene var eid av mer enn én person, av disse var ni aksjer eid av minst tre av meglerhustoppene. I snitt er porteføljene verdt drøyt 3,6 millioner kroner. Snittet er trukket opp av enkelte store poster – medianen er på noe over en halv million. Totalt satt 30 ansatte, med lederstillinger i de største meglerhusene, med investeringer for over 100 millioner kroner i børsnoterte selskaper ved utgangen av desember i fjor. Se tabell lengre ned i saken. 

Få av meglertoppene er særlig snakkesalige når det gjelder deres egne investeringer på børsen.

– Jeg har egentlig ikke noen kommentar til dette, sier Hans Ø. Haukelid, i ABG Sundal Collier. Meglerhussjefen troner på toppen av listen med den høyeste summen investert i de børsnoterte selskapene. Ved utgangen av fjoråret beløp investeringene seg til over 40 millioner kroner.

Foruten aksjene i ABG, som utgjør den største enkeltsummen, satt Haukeli med Elkem, Elmera Group, Link Mobility Group, Nordic Nanovector, Norwegian Air Shuttle, Orkla og TGS i porteføljen pr. 31.12.22. Dersom det ikke er gjort noen endringer i porteføljen i år, kan meglersjefen skilte med en avkastning på rundt 12,3 prosent. Til sammenligning har Hovedindeksen på Oslo Børs en marginal økning på 0,84 prosent så langt i år.

Ikke lov til å kjøpe nordiske aksjer

Heller ikke personen med den nest høyeste summen investert har lyst til å uttalte seg noe særlig om enkeltinvesteringene som Kapital har funnet frem.

Jeg sparer langsiktig i norske og utenlandske verdipapirfond, ETFer, samt i enkelte norske og utenlandske selskaper hvor jeg har tro på langsiktig verdiskapning.
Arild Hille, leder for aksjesalg i Pareto Securities

– Jeg sparer langsiktig i norske og utenlandske verdipapirfond, ETFer (børsnoterte fond, red. anm.), samt i enkelte norske og utenlandske selskaper hvor jeg har tro på langsiktig verdiskapning. Jeg ønsker ikke diskutere enkeltaksjer eller enkeltinvesteringer, men tror at man over tid bør ha deler av sin sparing i aksjemarkedet, sier Arild Hille, leder for aksjesalg i Pareto Securities.

Han er oppført med 18 investeringer på Oslo Børs og sitter på den nest største summen, som ved nyttår beløp seg til 23,1 millioner, investert i de børsnoterte selskapene. Hans kollega, analysesjef Eirik Haavaldsen, sitter med et par børsnoterte investeringer.

– I kraft av min jobb som analysesjef har jeg ikke lov å kjøpe aksjer i Norden, så jeg handler ikke aksjer i Norden. Jeg eier mest fond. Jeg kjøpte aksjene før jeg ble ilagt disse restriksjonene. Selger jeg aksjene, så kan jeg ikke kjøpe dem tilbake, sier Haavaldsen.

Biotek-favoritt

Både Hille og Haavaldsen er blant dem som er investert i den mest populære aksjen blant meglerhustoppene. Enkeltaksjen som går igjen flest ganger er noe overraskende den til Nykode Therapeutics, tidligere kjent som Vaccibody. I tillegg til de to Pareto Securities-toppene er meglerhusene Fearnley Securities, Clarksons Securities, SEB og Danske Bank representert med ledere som er investert i aksjen. Bioteknologiselskapet er riktignok en favoritt blant kjendisinvestorer og analytikerne i flere meglerhus, men kursutviklingen de siste årene har vært begredelig. Aksjen er siden inngangen til fjoråret ned fra rundt 80 kroner til omtrent 28 kroner i dag.

Nykode-aksjen finnes i hele seks av porteføljene som er gjennomgått i anledning denne saken. Det er uvisst når de først gikk inn i aksjen, men det kan hende proffene har funnet en underpriset aksje i dagens marked med stor oppside. Analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets, som har en kjøpsanbefaling med kursmål 102, mener i hvert fall at det kan være mye å hente.

– Dette er en aksje som etter vår mening har veldig stort potensial, sier Holom.

Han forklarer kursnedgangen først og fremst med den bredere rotasjonen fra vekst- til verdiaksjer som har funnet sted i årene etter coronapandemien. Investorene verdsetter i mye mindre grad enn tidligere teknologiens potensielle inntjening, noe som har ført til en “brutal” devaluering for vaksineselskapet, som fortsatt er i en utviklingsfase. Holom peker også på få åpenbare triggere i den nærmeste tiden fremover og et behov for å få inn utenlandske spesialistinvestorer som kan ytterligere validere caset.

– Men fundamentalt sett mener vi selskapet bare ser bedre ut nå. Det har vokst i antall ansatte og har flere utviklingsprogrammer, men enda viktigere har de vist markedet veldig lovende data. Sånn sett synes vi det ser mer spennende ut enn noen gang.

Investordiskusjon

Nykode har flere prosjekter på gang. Den lengst fremskredne og derfor nå kanskje viktigste kandidaten er en terapeutisk vaksine mot livmorhalskreft. Her kom det ferske data tidligere denne våren, og en ny studie som potensielt kan lede til markedsgodkjenning av vaksinen, er planlagt å starte allerede i fjerde kvartal. Selskapet har også inngått to partnerskap innenfor andre utviklingsløp.

– Det mest spennende av disse er nok partnerskapet med Genentech, et datterselskap av Roche, som har full eksklusivitet på Nykodes persontilpassede kreftvaksine, sier Holom.

Han forteller at markedsverdien til en av de to andre aktørene som er store på området, Moderna, økte med rundt 12 milliarder dollar da det ble sluppet data for deres persontilpassede kreftvaksine i desember. Til sammenligning prises det i begrenset grad inn noen verdi av Genentech-partnerskapet i Nykode-kursen.

– Sånn som tidene er nå, legger nok ikke investorene så mye vekt på dette partnerskapet som de gjorde før. Og om man ikke legger noen verdi i det fordi det ikke har kommet så mye data, da er kanskje aksjeprisen nå fair. Men om man sammenligner med Moderna, så kan man si at dette er veldig attraktive nivåer å komme inn i aksjen på. Det er der investordiskusjonen står nå – hvor mye vekt man skal legge på teknologiens potensial opp mot hva som faktisk er bevist i form av kliniske data, forteller Holom.

Stor oppside

Det andre partnerskapet, som går på kreft og infeksjonssykdommer, er inngått med amerikanske Regeneron. DNB-analytikeren tror at Nykode-kursen lider av at det i partnerskapene er partnerne som styrer nyhetsflyten. 

Et stort pluss med partnerskapene er imidlertid at de har sikret selskapet en spesielt sterk finansiell stilling.

Nykode er i en kjempegod situasjon når de ikke trenger å hente penger på lenge, nettopp på grunn av avtalen med Genentech.
Analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets

– Her skiller de seg helt klart fra de andre norske biotekselskapene. De er i en kjempegod situasjon når de ikke trenger å hente penger på lenge, nettopp på grunn av avtalen med Genentech. Høsten 2020 fikk de rundt 200 millioner dollar i forskuddsbetaling gjennom det samarbeidet, og i tillegg er det potensielle milepælsutbetalinger og royalties. Så de er i en utrolig bra økonomisk situasjon og ikke så sårbare med tanke på at de ikke trenger å hente penger til store rabatter, som man ser at andre er nødt til slik markedet er nå, sier Holom.

Biotekaksjer er i sin natur kjent for å være binære – de kan gå i taket dersom selskapene lykkes, eller helt i null. Statistisk sett går det galt med de fleste, men i sum gjør den store oppsiden det verdt å investere. Og Holom tenker at det også for Nykode kan lure en stor gevinst i fremtiden, selv etter at partnerne tar sitt.

– Nykode har flere skudd på mål, i og med at de har teknologi som potensielt kan virke på både kreft, infeksjoner og autoimmune sykdommer. Innenfor kreft, som er hovedsatsningsområdet, har de også flere ulike løp. Så det er klart at det er et veldig stort potensial bare der. På persontilpassede vaksiner vil Genentech ha den største oppsiden, men om det lykkes, vil bare det området likevel være enormt stort for Nykode, som han mener har potensial til å bli et av de største selskapene på Oslo Børs. – Det skal sies at det er mange om beinet i denne bransjen, men det vi har sett av data til nå, har vært veldig lovende.

Ser oppside: – Dette er en aksje som etter vår mening har veldig stort potensial, sier analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets om Nykode Therapeutics - aksjen som flest ganger går igjen blant meglerhustoppene. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Så lovende ut

Aksjonærregisteret er basert på informasjon aksjeselskapene selv sender inn til Skatteetaten. Dataene viser hvem som er aksjonær ved utgangen av siste inntektsår. Hvorvidt Hille og flere av de øvrige meglerhustoppene fortsatt er investert i Nykode, er ukjent.

Analysesjef Eirik Haavaldsen sitter fortsatt på sin biotekinvestering, som ved nyttår hadde en verdi på drøyt 420.000 kroner.

– Hvorfor tror du den er den mest populære aksjen blant meglerhustoppene?

– Da jeg kjøpte den for tre år siden, var det et spennende lite selskap med en teknologi som så lovende ut. Så har jeg ikke gjort noe siden. Det var et nytt selskap og en relativt ny sektor, og mange syntes sikkert det var spennende, sier han.

Snuoperasjon

Blant aksjene som går igjen hos flere av meglerhustoppene, er det et annet av de ikke helt største selskapene – som også har fått ekstremt hard medfart på Oslo Børs – som skiller seg ut. Flere er nemlig involvert på eiersiden i Pexip Holding. 

Teknologiselskapet, som har spesialisert seg på videokonferansesystemer, fikk frisk bris i seilene under corona. Da pandemien var over, stupte imidlertid kursen. Den toppet ut på over 110 kroner i begynnelsen av 2021, men har siden vært nede i drøyt åtte kroner. Det siste halvåret har imidlertid utviklingen snudd igjen, og aksjen er opp over 77 prosent de siste seks månedene.

Pexip var veldig interessant i covid 19-perioden, så falt aksjen voldsomt i 2022/23. Nå har mange startet å se på den igjen.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

Kursoppgangen sammenfaller med at Pexips finansielle situasjon ser betraktelig lysere ut. I rapporteringen for første kvartal hadde minus blitt til pluss, og det ble opplyst om at selskapet er godt i rute til å nå sine mål for året.

– Pexip var veldig interessant i covid 19-perioden, så falt aksjen voldsomt i 2022/23. Nå har mange startet å se på den igjen. Selskapet var omtrent priset til kontantbeholdningen sin, men den har steget ganske mye i år. Det er et klassisk turnaround-case, forteller investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

Populære verdiaksjer

To av de for øvrig mest populære aksjene trenger man knapt være bransjeinnsider for å fiske frem, men de kan være gode å ha for alle og enhver. Disse to er Schibsted og DNB.

Schibsted er en form for verdiselskap som har fått god fart den siste tiden. Det er en ålreit grunnpilar å sitte med i en aksjeportefølje.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

– Schibsted er en form for verdiselskap som har fått god fart den siste tiden. Det er en ålreit grunnpilar å sitte med i en aksjeportefølje. Misforstå meg rett, det er et kjedelig selskap, men de tjener greit med penger og er en stabil utbyttemaskin. Aksjen er opp rundt elleve prosent i år og har hatt en brukbar reise det siste året, sier Johannesen.

På aksjonærlisten til DNB finner man blant annet storbankens egen aksjesjef, Thomas Breivik, men også flere bransjekolleger som ikke nødvendigvis har fått tilbud om ansattaksjer.

– Det er Nordens største bank, en pengemaskin som betaler godt med utbytte og som utrolig nok leverer bedre og bedre hvert eneste kvartal. Så det er veldig forståelig at mange ønsker å eie denne aksjen, kommenterer Johannesen.

Bindingstid: - Nå er det ikke spesielt lett å eie i et norsk meglerhus, det er gjerne tre til seks måneders bindingstid, og man må melde fra når man skal handle, sier Nordnet-økonom Mads Johannesen. Foto: Ivan Kverme

En generell observasjon er at mange av meglerhustoppene holder seg til selskaper av en viss størrelse. Kun fire av over 100 posisjoner som meglerhustoppene er investert i, er i selskaper notert på Euronext Growth.

– Det er ekstremt liten omsetning i aksjene på Euronext Growth. Mange av selskapene der trenger penger, så for en langsiktig eier er det mye tryggere å investere i aksjer på Oslo Børs når det gjelder likviditet og kapitalbehov, sier Johannesen.

– I samme båt

Nordnet-økonomen mener det er naturlig at meglerhusansatte er investert i aksjer, og synes generelt dette er positivt.

Man må ligge unna anbefalinger på aksjer man eier selv, men alt i alt er det kjempebra at ansatte i bransjen også eier aksjer.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

– Da er de med på utviklingen, de sitter ikke bare på sidelinjen og gir anbefalinger og råd. Det er bra at man er i samme båt som sine investorer. Man må ligge unna anbefalinger på aksjer man eier selv, men alt i alt er det kjempebra at ansatte i bransjen også eier aksjer, mener han.

Det finnes imidlertid noen fallgruver.

– Hvis du jobber i et meglerhus som har corporate-oppdrag, kan det bli problematisk. Det er også vanskelig hvis man er analytiker og eier aksjer man selv dekker, for man blir inhabil i en rolle som bør være uavhengig.

Johannesen påpeker at det de siste årene er strammet inn på handelsregelverket, etter at det dukket opp saker der analytikere dekket aksjer de selv eide. Men han mener også at det er dumt hvis det blir for ekstreme regler, slik at meglerhusansatte nærmest ikke får kjøpt aksjer eller unngår å gjøre det.

Som analytiker er man uavhengig og skal gi kursmål uavhengig av hvem som er investert i aksjen.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

– Hvis du er analytiker og dekker et selskap som sjefen din, som du anser som en smart og oppgående person, er investert i – hvor lett er det å være helt objektiv?

– Jeg kan se problemstillingen, men det skal ikke ha noe å si. Sjefen skal ha handlet uavhengig av hva meglerhuset anbefaler. Som analytiker er man uavhengig og skal gi kursmål uavhengig av hvem som er investert i aksjen. Dersom for eksempel analysesjefen eller administrerende direktør eier en aksje som meglerhuset dekker, bør det opplyses i analysen for å unngå interessekonflikter.

– Det virker som det er litt ulike regler i forskjellige meglerhus. Bør det være samme regler for alle?

– Det hadde vært mye enklere å forholde seg til. Nå er det ikke spesielt lett å eie i et norsk meglerhus, det er gjerne tre til seks måneders bindingstid, og man må melde fra når man skal handle. Det tvinger deg til å være langsiktig og medfører fryktelig mye jobb. Det burde kanskje vært en diskusjon på om man skulle fått et like rigid system for alle.

– Masse problematikk

Analysesjef Haavaldsen i Pareto avviser ikke at det medfører utfordringer når folk i bransjen fungerer som investorer på fritiden.

– Det er masse problematikk knyttet til det, derfor handler jeg heller ikke aksjer. I og med at jeg er ansvarlig for aksjeanalyse i Pareto, så kan jeg heller ikke handle i aksjer som vi dekker, sier han.

Paretos meglersjef, Arild Hille, påpeker at han som ansatt i et verdipapirforetak er omfattet av omfattende egenhandelsregler.

Yter jeg investeringsrådgivning eller diskuterer selskaper med kunder hvor jeg selv har et ikke ubetydelig innehav, opplyser jeg om eget innehav.
Meglersjef Arild Hille i Pareto Securities

–  Egenhandelsreglene innebærer at handler i enkeltaksjer må forhåndsklareres av compliance-avdelingen, og jeg har bindingstid på mine investeringer. Jeg “trader” således ikke. Egenhandelsregelverket setter også begrensninger på antall søknader/handler som kan gjennomføres årlig. Som del av egenhandelsregelverket må jeg videre være særskilt bevisst på eventuelle interessekonflikter knyttet til eget innehav av aksjer. Yter jeg investeringsrådgivning eller diskuterer selskaper med kunder hvor jeg selv har et ikke ubetydelig innehav, opplyser jeg om eget innehav, avslutter han. 

Reportasjer