Rekordene har kommet tett de siste par årene – i kjølvannet av pandemi og corona der nordmenns behov for og ønsker om å fikse opp litt hjemme ga hele verdikjeden et solid løft. Skogeiersamvirkenes primære oppgave er å hjelpe skogeierne med den daglige driften, men de har også investert innen videreforedlingen av avvirkningen.
Disse investeringene traff virkelig blink de siste par årene, og skogeiersamvirkene har på rekke og rad levert rekordoverskudd. Det er til sammen fem slike samvirker her i landet, og disse hadde i 2022 en samlet omsetning som var nesten 40 prosent høyere enn to år tidligere.
Men dette er den mest forsiktige økningen. Nettoresultatet for de fem endte i 2020 på 710 millioner kroner – de to neste årene summerer vi opp til 5,7 milliarder. Skatteregningen økte fra 140 millioner i 2020 til 1,1 milliarder hvis vi slår sammen de to siste årene.
– En fantastisk reise
Viken Skog er det største skogsamvirket her i landet, med 9.000 skogeiere i Viken, Vestfold og deler av Innlandet som til sammen representerer cirka 8,5 millioner dekar produktiv skog.
Konsernets omsetning i fjor endte i ny rekord på drøyt 3,4 milliarder kroner, og de to siste årene har gitt et samlet overskudd på 1,5 milliarder. Men her handler det mye om finansinntekter. Nesten 1,2 milliarder av dette er andel av overskuddet i deleide selskaper, i første rekke Moelven Industrier.
– Viken Skog kjøpte seg opp i både Moelven og flere andre selskaper like før det vi kaller corona-boomen i skogbruket. Den reisen som har vært under pandemien har vært helt eventyrlig for oss, sier daglig leder Tor Henrik Kristiansen.
Investeringen i Moelven ble nedbetalt i løpet av et års tid. – Det har vært en helt fantastisk reise. Vi har vært igjennom et par helt ekstreme år som har generert vanvittig med cash.
– Du kan bare tenke tilbake på det som skjedde da alle fikk beskjed om å ha hjemmekontor. Og noen fant ut at de ville bruke lunsjen til å lage platting. Da smalt det litt.
Men nå har det snudd tvert. – Hyttemarkedet hatt en vanvittig reise under coronaen. Men nå har brekket kommet på først der, og vi ser at det også kommer på i boligmarkedet, sier Kristiansen.
Det betyr at bransjen, at skogeierne, må tenke nytt.
– Vi bruker mye plank i Norge, og avvirkningsvolumet har egentlig vært tilpasset det norske markedet. Det har gått opp.
I 2022 ble det ny rekord med 11,63 millioner kubikkmeter.
– Men nå har det vært bråstopp. Nå skal vi i skogbruket ut i verden og selge trelast. Det blir en helt ny øvelse. En helt ny reise, sier Kristiansen.
Svensk samarbeidspartner
Men Viken Skog har også planer på hjemmebane. Skogsamvirkene har alle ideer som skal modnes og gjennomføres, og på Hønefoss er det ikke mange kilometernes avstand til det som kan bli starten på en ny norsk eksportartikkel.
Og det er knapt noe annet skogsamvirke som har kommet lenger enn Viken Skog. De har ikke bare pengene, de har også anlegget. – Skogeierne skal ha honnør for at de kjøpte anlegget på Follum fra Norske Skog for drøyt ti år siden. Mye av den industrien vi var avhengige av ble jo borte, men da tok skogeierne skjeen i egen hånd og kjøpte en full fabrikk som produserte papir på Follum. Så har man hatt en reise for å prøve å få til noe.
Fabrikken er for lengst nedlagt og revet, men selskapet Treklyngen Industripark, som nå forvalter området, har fått inn flere leietagere. En av dem er børsnoterte Vow, som skal bygge en fabrikk for å produsere biokull på Follum.
– Når man kjøper et så stort område, er det noen utfordringer. Hvis du skal utvikle ny industri, må du ha relativt mye penger, sier Kristiansen.
Men Follum ligger i en skogrik del av Norge, infrastrukturen er på plass, det er tilgjengelig arbeidskraft og kort vei til flyplassene. – Vi har nok slitt litt i disse ti årene for å få til noe. Målet har hele tiden vært å få avsetning på tømmeret til eierne våre, men i tillegg er det også viktig ikke å miste kompetansemiljøene ut av landet når fabrikkene blir borte.
Det klart viktigste grepet for Viken Skog er samarbeidet med det svenske Billerud-konsernet, et av Europas største selskaper innenfor produksjon av drikkekartonger. De to samarbeidspartnerne planlegger å bygge en helt ny fabrikk sammen på fabrikkområdet på Follum.
– Her har vi fått med et selskap som har kapital til å være med på denne typen investeringer sammen med oss. Det har aldri vært aktuelt for oss å sette i gang med en slik fabrikk på egen hånd.
– Hva slags investeringer snakker vi om?
– Det handler om pluss minus to milliarder kroner. Men så kan du se litt på valutakursen, og det kan bli mellom 1,8 og 2,5 milliarder avhengig av euro og slike ting.
Selskapet som skal bygge anlegget heter i dag Follum Utvikling, men blir nå omdøpt til Billerud Viken med en foreløpig eierbrøk 50/50.
– Men det kommer til å endre seg når de store investeringene kommer, sier Kristiansen. – Da vil Billerud få majoriteten.
– Viken Skog vil beholde en betydelig andel?
– Ja, de store finansinntektene har gitt oss en mulighet til å være med i prosjektet. Hvis du ser på driftsresultatet til et skogsamvirke, så tilsier ikke det at du kan låne mange hundre millioner kroner. Men med den reisen vi har hatt de siste årene, har vi fått en finansiell frihetsgrad til å gjøre denne typen investering i treforedlingsindustri, sier Kristiansen.
– Men det er ikke tatt noen endelig beslutning?
– Vi er ferdige med forstudiet, og så langt ser det ut som en fornuftig reise. Vi ønsker å få på plass en investeringsbeslutning i løpet av annet halvår.
– Og det er ingen flere parter? Ingen subsidier eller støtteordninger?
– Ingen ting. Det er basert på den aksjebrøken.
Tremasse på toget
Den nye fabrikken på Follum skal ikke produsere ferdige kartonger, den skal levere fra seg halvfabrikata til Sverige. Hvis prosjektet blir realisert, vil anlegget årlig produsere 250.000 tonn tremasse.
Noe av den opprinnelige fabrikken står også igjen og kan utnyttes. – Det som står igjen er et tømmerrenseri, det trenger man til denne typen virksomhet.
– I tillegg til økonomi er energibalanse noe som er aktuelt, og her kan vi få synergier mot Vow-prosjekter som skal lage energi.
På toppen av alt dette skal tremassen transporteres til Sverige.
– For noen år siden fikk vi Bane Nor til å elektrifisere hele strekningen fra Hønefoss og inn på anlegget. Tidligere måtte man ha et diesel-lokomotiv for å frakte varer fra stasjonen, nå er ikke det lenger nødvendig, og man trenger heller ikke å kjøre med to lokomotiver. Bane Nor har vært med på investeringen og bygget den nødvendige infrastrukturen for å gjøre dette finansielt interessant, men også så klimanøytralt som mulig for vår industri.
– Hvordan ser regnestykket ut for den nye fabrikken?
– Det er vi ikke helt ferdige med, men det man kan si er at treforedlingsindustrien, hvis man ser på marginene, stort sett tjener mer enn sagbrukene. Derfor kan man, rent historisk, si at man får en høyere avkastning enn man ville fått med en tilsvarende investering i sagbruk.
De siste par årene vært helt eventyrlige også for sagbrukene, men Kristiansen ser nå at markedet er tilbake til normalen.
– Ikke helt til normalen. Jeg tror det kommer til å bli krevende i en periode for alle som er tilknyttet byggbransjen. Hele vår næring står foran en utfordring, men det som slår positivt ut for oss, er det som kommer fra skogen med lavest verdi. Det er det som brukes til energi. Med de energiprisene som har vært de siste par årene, kan du bare tenke deg hva vi har solgt flisen vår for.
– Dette året vil ikke levere samme resultater som 2021 og 2022?
- Mye av de gode resultatene du ser er på finans. Og sagbrukene har en litt annen reise nå enn de hadde i fjor, derfor kan vi ikke forvente at utbyttene vil holde det samme nivået.
Viken Skog opererer også med utbytte til sine eiere, skogeierne, og på årets årsmøte ble det en heftig debatt om hvor mye som skulle betales ut i utbytte og hvor mye som skulle gå videre til investeringer. Møtet endte ved å vedta et utbytte på 35 millioner kroner, som kommer på toppen av 55 millioner som ble delt ut i fjor.
Videreutvikle Moelven
Den virkelige tungvekteren av skogsamvirkene er Glommen Mjøsen Skog, og her er det igjen andelen i Moelven Industrier som gjør utslaget. Samvirket eier hele 67 prosent av dette selskapet. Omsetningen i morselskapet, i skogsamvirket, var på 2,7 milliarder kroner i 2022, men hvis vi plusser på de konsoliderte tallene fra Moelven, endte konsernet med en omsetning på 16,5 milliarder og et resultat etter skatt på 1,4 milliarder kroner.
– Vår virksomhet er eid av 7.200 skogeiere og omfatter tømmeromsetning, skogtjenester, skogbruksplan, næringspolitikk og rådgivning, men det å gjøre investeringer innen videreforedling av trevirke er også vår oppgave, sier administrerende direktør Gudmund Nordtun.
Hovedbjelken for skogsamvirket er bokstavelig talt Moelven, men Glommen Mjøsen Skog har også eierinteresser i selskaper som Alvdal Skurlag, Oplandske Bioenergi og Glommen Technology.
– Vi er i Norge ganske godt forspent i Norge med den tremekaniske industrien som Moelven og andre sagbruk står for, og de produktene som kommer ut i form av planker og byggematerialer . Men det er svært lite igjen av det som i gamle dager ble kalt papirindustri, og det er derfor i dag ikke tilstrekkelig med innenlands videreforedling til å ta hele produksjonen fra norsk skogbruk. Derfor er vi avhengig av eksport av den delen av tømmerstokken som omtales som massevirke.
De tre store fabrikkene som kjøper det vesentlige av massevirke i Norge, er Norske Skogs bruk i Halden og Skogn samt Borregaards anlegg i Sarpsborg. Men Nordtun ser gjerne at en større andel av tømmeret skal bli foredlet i Norge. – Tømmeret har selvfølgelig en førstehåndsverdi, men i likhet med andre produkter, jo mer du foredler det, jo mer lønnsomt blir det. Derfor er det viktig for oss å kunne ta en del av denne videreforedlingen og samtidig skape sysselsetting og arbeidsplasser.
– Investering i skogindustri passer derfor svært godt inn i et skogsamvirkes formål.
For Glommen Mjøsen Skog er det primært mest viktig å fortsette med å videreutvikle eierskapet i Moelven. – I tillegg vil vi jobbe for en mer ansvarlig og lønnsom bruk av råstoff fra skogen og se på andre verdiskapende muligheter med utgangspunkt i skogeieren. For eksempel økt CO2-binding i skog , sier Nordtun.
– Ytterligere større investeringer innenfor trebearbeidende industri er langsiktige og krever mye kompetanse og kapital. Vi mener det nå er gunstig å utnytte det underliggende positive markedspotensialet som ligger i våre verdikjeder fremover, og vurderer ulike prosjekter – foreløpig i en tidlig fase.
Skogsmelasse for kuene
Med hovedkontor i Porsgrunn dekker AT Skog fylkene Vestland, Rogaland, Agder og Telemark. Omsetningen økte jevnt og forsiktig helt til den passerte milliarden for første gang i 2019. Men så kom rykket også for AT Skog i 2021 med en dobling av omsetningen til 2,1 milliarder – og et ytterligere løft til 2,4 milliarder kroner i 2022.
De to siste årene har AT Skog-konsernet hatt et samlet resultat etter skatt på tett oppunder 270 millioner kroner, og en egenkapital på 645 millioner kroner gir en EK-andel på 66 prosent.
AT Skog har imidlertid ikke store finansinntekter i form av utbytter. Resultatene kommer fra driften i heleide virksomheter og selskaper.
Med dette utgangspunktet har AT skog og administrerende direktør Anders Øynes kastet blikket vestover og funnet en partner i selskapet Fiskå Mølle. Fiskå Mølle er igjen et datterselskap i Brødrene Nordbø og jobber med kraftfor, gjødsel og såvarer i en rekke varianter.
– Vi har et prosjekt sammen der vi vil bruke norsk trevirke til å fremstille skogsmelasse, sier Øynes.
– Dere skal forvandle norske trær til for?
– Trevirket blir ikke til for, men det kan bli en tilsetning til for. Skogsmelasse, som inneholder ca 65 prosent sukker, kan erstatte soya og andre langreiste produkter med kortreiste og langt mer bærekraftige alternativer.
Fiskå Mølle leverer for til alt fra sau og geit til kylling og griser – og til drøvtyggere.
– Kuer liker skogsmelasse, det setter god smak på kraftforet.
I tillegg til skogsmelasse skal partene i det nye samarbeidet også hente ut energipellets av treet til energiproduksjon.
– Hvor langt har prosjektet kommet?
– Vi jobber nå med tekniske spesifikasjoner, og i tillegg har verden bare det siste året endret seg ganske mye. Vi må oppdatere oss på blant annet kostnader og tilgangen på teknologi. Men vi jobber nå for fullt for å få til et bærekraftig prosjekt basert på norsk trevirke.
Øynes forteller om en helt ny fabrikk som trenger ganske store dimensjoner for å kunne håndtere store mengder tømmer. Eller om to integrerte fabrikker, en som skal produsere melasse og en for pellets. – Flis fra massevirke eller biprodukter fra sagbruk blir kokt under trykk, noe som bidrar til at trevirke kan oppdeles i sine ulike deler.
Hele trestokken blir utnyttet.
– Fabrikken, eller fabrikkene, vil bli bygd på Tou i Rogaland, og vi håper å få en investeringsbeslutning i løpet av høsten. Så tar det to til tre år å bygge fabrikken.
Bygge for 600 millioner
Foreløpig er bare AT Skog og Fiskå Mølle/Brødrene Nordbø inne som eiere og investorer, men Øynes forteller at samarbeidspartnerne også vil ut i investormarkedet.
– Det er helt nødvendig, og det er også klokt å skape en miks av industrielle aktører og finansielle, sier Øynes.
– Hva koster utbyggingen?
– Vi må selvfølgelig ta forbehold for at ting er blitt dyrere den siste tiden, men det vil ligge på om lag 600 millioner kroner. Det er ikke noe milliardprosjekt, men det er et fornuftig prosjekt.
Råvarene til fabrikken er sertifisert norsk tømmer, gran, furu og bjørk.
– Men burde ikke dette vært brukt til planker og byggematerialer?
– De trærne eller den tresorten vi bruker ville uansett ikke gått til byggemateriale på grunn av dårlig kvalitet eller for små dimensjoner. I dag går dette til for eksempel Borregaard eller Norske Skog, til papir- eller kjemiindustri. Det blir ikke noen endring i bruksområdet, bare andre produkter. Vi koker ikke sagtømmer som kunne ha gått til plank., sier Øynes.
Et populært uttrykk i bransjen sier at “alt som kan lages av olje også kan lages av tre”. Men veien dit er full av risiko, investeringer og forskning. Både skogsamvirker og andre aktører vurderer nå hvordan man kan skape nye produkter av trevirke, men fortsatt gjøres mye av dette arbeidet bak solid lukkede dører.
