Nylig kom det også en melding om at Snap – selskapet bak Snapchat – ikke har gitt opp arbeidet med å lage briller som skal utnytte kunstig intelligens.
Skjærer kjøttet riktig
Det norske kartet for kunstig intelligens fylles også opp med stadig flere selskaper. Og her handler det ikke om å skape skape enda mer kreativt innhold, men heller om å hente frem løsninger for industri og næringsliv.
Forretningsideen til Völur er å bruke kunstig intelligens til å gjøre produksjonen mer effektiv, lønnsom og bærekraftig for kjøttprodusenter.
– Völur er gammelnorsk og betyr en kvinne som spår fremtiden, forteller daglig leder Robert Ekrem.
– Ikke det enkleste navnet vi har sett eller hørt?
– Vi måtte finne et navn i begynnelsen, og fokuset vårt var å komme i gang med å jobbe, så vi tok et interessant navn vi syntes passet til det vi driver med. Det er endel som sliter med uttalen, og i USA er tødlene ganske ukjente, men enn så lenge holder vi på dem.
Sulten gjeng: De tre gründerne av selskapet Völur vil bruke kunstig intelligens til å effektivisere produksjonen innenfor kjøttproduksjon. Fra venstre: David Moriano, Robert Ekrem og Adrian Diaz. Foto: Völur
Ekrem etablerte selskapet sammen med to opprinnelige spanjoler etter å ha studert finans i London. – Men i motsetning til mine studiekamerater, som skulle inn i banking, ville jeg inn i industrien.
Turen gikk til den norske kjøttprodusenten Nortura, og det var der ideen om å kunne effektivisere virksomheten, produksjonen, dukket opp.
– Det kan komme hundrevis av produkter fra en fabrikk, og det er millioner av variabler som skal henge sammen for å gjøre det billigst mulig, treffe etterspørselen og redusere svinn i verdikjeden mest mulig, sier Ekrem.
Poenget er å få de riktige dyrene til riktig produkt og til rett tid. Robert Ekrem, Völur
Dyrene som slaktes og henges opp til kjøling kan passe til ulike produkter. Enkelt sagt så passer en fet gris bedre til pølser, mens en mager gris passer bedre til pålegg.
– I produksjonen bør dyrene skjæres i riktig rekkefølge for å få utnyttet dem best mulig, og de kan skjæres på hundrevis av forskjellige måter. Poenget er å få de riktige dyrene til riktig produkt og til rett tid.
Alle disse variablene pakker Ekrem & Co inn i sitt verktøy, og Völur har allerede fått JBS USA, en av verdens største kjøttprodusenter, på kundelisten. – Vi er inne i en fabrikk som har et så høyt produksjonsvolum at den dekker hele det norske årlige forbruket av kjøttprodukter i løpet av 100 dager.
– Målet er nå å komme enda raskere opp med de neste kundene, slik at vi kan skalere enda raskere. Det er planen, sier Ekrem.
Med EU i ryggen
Völur er et av de operative selskapene ute i markedet for kunstig intelligens, mens Nemonoor har som mål å være et nasjonalt senter for AI – i hvert fall for noen bransjer.
Og på samme måte som svært mye annet som jobber for næringslivet, er Nemonoor et resultat av et EU-prosjekt.
– EU har et forskningsprogram som heter Horizon, med et budsjett på mange milliarder euro. Men det er en utfordring å få konvertert resultatene fra forskningen til praktisk business, sier Eirik Andreassen. Han er leder for Nemonoor og jobber dessuten for Digital Norway, en av samarbeidspartnerne som står bak senteret.
Andreassen har ikke noe nøyaktig tall, men mener at andelen av de midlene som brukes på forskning i EU, og som får kommersiell anvendelse, er betydelig lavere enn det som er tilfellet for USA og mange asiatiske land.
Nemonoor retter i første rekke aktiviteten mot fire spesifikke industrier der vi mener at kunstig intelligens kan spille en rolle. Eirik Andreassen, Nemonoor
– EU har derfor også kommet med et program som heter Digital, der poenget nettopp er å hjelpe virksomheter til å ta i bruk kunnskapen som bygges opp i forskningsprogrammene. Vi er en av 130 såkalte European Digital Innovation Hubs (EDIH) spredt over hele Europa, som skal få ut kunnskapen nasjonalt, og hjelpe virksomheter med å etablere relasjoner til nye partnere og likesinnede bedrifter, sier Andreassen.
Oceanopolis er den andre av disse hubene i Norge.
– Nemonoor retter i første rekke aktiviteten mot fire spesifikke industrier der vi mener at kunstig intelligens kan spille en rolle. Disse fire er helse, energi, smarte byer og manufacturing/prosessindustri.
Det imponerende feltet som står bak Nemonoor består av Sintef og Institutt for Energiteknikk (IFE), NTNU og Nora.AI, Smart Innovation Norway, Norway Health Tech, Ålesund Kunnskapspark og Digital Norway. Senteret vil lansere en tjenesteportefølje i løpet av våren, og jobber allerede aktivt for å nå ut til virksomheter som kan ha nytte av kunnskapspåfyll om kunstig intelligens.
– River ikke bygg
Flere norske selskaper jobber med kunstig intelligens knyttet til eiendommer og infrastruktur.
– Nornir tilbyr tjenester med hovedfokus på byggautomasjon og FDV, det vil si forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, forteller markedssjef Johann Johannson. – Selskapet benytter kunstig intelligens til å hjelpe selskaper med å automatisere gjentagende oppgaver og arbeidsflyter.
Nornir HIVE er den AI-drevne plattformen som nå rulles ut i det norske FDV-markedet.
Hovedfokus i denne runden er det norske markedet, og Nornir er nå blant annet i gang med et stort oppdrag for Oslo kommune. – Her blir infrastrukturen til flere sentrale bygningsmasser automatisert, blant annet knyttet til arbeidsordre, brannbok og ventilasjonsanlegg. Løsningen vil også gi Oslo kommune full leverandørfrihet, til store offentlige besparelser.
– Nornir skal dessuten lage verdens mest intelligente kirker, forteller Johannson. – Som et resultat av den pågående energikrisen har vi fått i oppdrag av Kirkelig fellesråd å levere Nornir HIVE sammen med temperatursensorer, vifter og termostater til norske kirker. Her vil AI og dyp læring kunne sørge for optimal bruk av strøm, basert på værprognoser og strømpriser.
Det første skrittet er også tatt ut av landet. – Nornir er en av en håndfull prekvalifiserte leverandører til byggingen av den nye Al Maktoum-flyplassen i Dubai, som skal bli verdens største og mest avanserte av sitt slag, sier Johannson.
Populær nisje: Kontorer og næringsbygg er et marked der flere selskaper nå vil at kunstig intelligens skal bidra til mer effektiv drift og bedre vedlikehold. Foto: Ørn E. Borgen/NTB
Et annet selskap som opererer i den samme nisjen er Again X. – Vårt mål er at man ikke lenger skal rive bygg. Det må gjøres tiltak for å forlenge levetiden til eksisterende bygg, sier gründer og daglig leder Daniel Tabacaru.
– Vi ønsker å hjelpe eiendomsbesittere til å forstå sammenhengen mellom krav, tiltak, kostnader, langsiktighet og bærekraftig utvikling. Med våre algoritmer kan man predikere tilstanden til eiendommene, og fra vår erfaring kan man da snakke om kostnadsbesparelser på opp til ti prosent i rehabiliteringsprosjekter.
Nå i begynnelsen vil det kreve altfor mye tid å gå for mindre porteføljer. Daniel Tabacaru, AgainX
Kunstig intelligens handler mye om læring og skalering, og det betyr at Again X holder seg unna de små eiendomsbesitterne i starten. – Vi har satt en grense på 100.000 kvadratmeter, sier Tabacaru.
– Nå i begynnelsen vil det kreve altfor mye tid å gå for mindre porteføljer. Men etter hvert skal vi få på plass en automatisering og skalering slik at hvem som helst kan bli kunde hos oss.
Så langt har selskapet hentet inn nærmere åtte millioner kroner i softfunding, blant annet fra Horizon Europe, det vil si uten at bidragsyterne har gått inn på eiersiden, i tillegg til to betalende pilotkunder. Men nå er Tabacaru ute for å hente inn mellom åtte og tolv millioner kroner i en tradisjonell emisjon.
Og Again X ser utover Norges grenser. – Norge er en bra begynnelse, men markedet her hjemme er altfor lite til å få den internasjonale påvirkningen vi ser etter. Vi trenger et europeisk marked og har allerede ansatte som jobber med franske og nederlandske datasett. Flere av de potensielle investorene vi snakker med er også fra Europa eller fra USA, sier Tabacaru.
En milliard brukere
Spennvidden er stor, og Semine er et annet helnorsk selskap som bruker kunstig intelligens for å automatisere inngående fakturaer. – Vi jobber mot å revolusjonere økonomifunksjonen gjennom kunstig intelligens og maskinlæring, sier daglig leder Bjørn Røsten.
Semine-plattformen brukes nå av 8.500 selskaper, og selskapet ble i 2021 anerkjent av Gartner som en ledende internasjonal aktør innen intelligent automasjon.
– Semine lærer kontinuerlig av input som regnskapsfører gir til plattformen, sier Røsten. – Dette er grunnlaget for automatisering. Enkelt forklart kan man si det handler om kompetanseoverføring fra regnskapsfører til Semine, og der plattformen plukker opp logikk tilknyttet bilagsføringen. Den lærer og blir bedre og bedre for hver faktura som prosesseres, noe som igjen gjør sitt til at regnskapsfunksjonen vil bli en enda større og viktigere strategisk del av virksomheten.
Innenfor kunstig intelligens handler det mye om skalering – og det koster penger. Et av selskapene som i hvert fall har et godt håp om å sikre seg langsiktig finansiering av løsningen er Iris.ai.
Nå i januar fikk Iris bevilget 25 millioner kroner fra EU, og i tillegg vil European Investment Bank gå inn med inntil 120 millioner kroner i den neste emisjonen via et fond. – De tar halvparten av emisjonen, sier Anita Schjøll Abildgaard.
EUs favoritt: Daglig leder Anita Schjøll Abildgaard i Iris.ai har så langt brukt 60 millioner kroner på å utvikle en løsning for kunstig intelligens som henter ut data fra tusenvis av forskningsartikler. Nå kan selskapet få til sammen nærmere 150 millioner kroner fra EU i støtte og egenkapital. Foto: Anders Horntvedt
Hun er daglig leder for et selskap som så langt har brukt 60 millioner kroner i utviklingen av en løsning som tar for seg vitenskapelig forskning. Og der utgangspunktet var studier ved Singularity University, en institusjon som jobber tett på kunstig intelligens.
Den beste måten å tjene en milliard på er å hjelpe en milliard mennesker. Anita Schjøll Abildgaard, Iris.ai
– Der ble vi oppfordret til å bygge selskaper som vil påvirke en milliard mennesker over ti år, og det er dette vi nå jobber mot. Den beste måten å tjene en milliard på er å hjelpe en milliard mennesker.
Hver dag publiseres det 6.000 nye forskningsartikler globalt, en helt umulig oppgave for mennesker å komme igjennom. Iris har verktøyene som kan kverne igjennom titusener av artikler og hente ut den informasjonen som kundene er ute etter.
– De kan legge inn noen tusen artikler og få ut et Excel-ark eller vi kan legge det rett i en database med all informasjon systematisert som kundene er ute etter.
Det er imidlertid ikke forskere og universiteter som er markedet for Iris, men heller selskaper som er forskningstunge. Materiom er en av kundene til Iris som blant annet jobber med plast laget av sjøgress eller annet gjenvinnbart materiale. – Her det kanskje snakk om 50.000 artikler som vi kan bruke til å bygge en database, mens Materiom har en rekke forskere som kan utnytte dette materialet og finne gode materialer som de kan utnytte.
– Når passerer dere milliarden?
– Det er planlagt i 2027 eller 2028, men da må selvfølgelig alt klaffe, konstaterer Abildgaard.
