– Mange vil måtte gi opp

Da vi i oktober kåret Norges beste analytikere (uke 42/2022) og presenterte deres vinnertips uken etter, var oppdrettsnæringen blant sektorene hvor turbulensen var mest omfattende. Dette skyldtes ikke minst den såkalte grunnrenteskatten, eller “lakseskatten”, som havbruksnæringen står overfor. 

I og med at grunnrenteskatten er ment som betaling for bruk av våre felles fjorder og sjøområder, er det imidlertid et poeng at den ikke rammer hele bransjen – de landbaserte oppdrettere ser ut til å gå klar. Man skulle dermed tro at disse på marginen ville komme godt ut av regjeringens nye skattegrep, ved at de sto styrket i konkurransen med sine tradisjonelle konkurrenter og ble mer attraktive for investeringer. Men det er det foreløpig få spor etter.

– Man kunne jo tenkt seg at landbaserte oppdrettere skulle være vinnere her, men de har gjerne finansieringsrisiko, operasjonell risiko eller likviditetsrisiko mange ikke ønsker å ta i dagens marked, uttalte sektorvinner Alexander Aukner i DNB Markets.

Kapital har tidligere omtalt de ekstremt mange landbaserte prosjektene som var på tegnebrettet både i Norge og utlandet. Men hvordan har det gått med disse, og hvorfor lar den landbaserte revolusjonen i oppdrettsnæringen vente på seg?

Økt finansieringsrisiko

Klondike-stemning var uttrykket vi brukte etter å ha pratet med redaktør og tidligere analytiker Aslak Berge i iLaks på vårparten i fjor. Sammen med sin engelskspråklige søsteravis SalmonBusiness hadde bransjenettstedet funnet hele 88 selskaper som drev med, eller planla å drive med, landbasert oppdrett. Den planlagte produksjonen til disse selskapene summerte seg til hele 2,3 millioner tonn. Dersom alle lyktes, ville det føre til ikke langt unna en dobling av tilbudssiden i markedet.

Siden den gangen har Berge fortsatt tellingen, og sågar funnet enda flere.

– Vi følger med hele tiden, og nå er det rundt 110 prosjekter med 2,7 millioner tonn, så prosjektene ligger der fortsatt. Men finansieringsrisikoen har økt siden sist vi snakket sammen, sier han i dag.

– Hvor mange har finansieringen på plass?

– Det er en ganske begrenset andel, svært få. Det er primært de som er på børs, og også der er de fleste bare delfinansiert. I tillegg har man endel mindre aktører i Danmark og USA som er operative. Mange av de øvrige vil nok måtte gi opp, spår redaktøren.

Strømtrøbbel

Det forelegger litt ulike forklaringer på hva som hindrer den landbaserte oppdrettssektoren i å realisere sitt fulle potensial. Men allerede for halvannet år siden var det klart at svært mange av prosjektene hadde udekkede finansieringsbehov, og Berge forteller at situasjonen har blitt mer prekær som følge av en eksplosjon i energikostnadene i store deler av Europa.

– Det er egentlig den store saken. Mange av disse prosjektene er i Norge, og de som er lokalisert sør for Sognefjorden – hvor strømprisene er høye – henger i en tynn tråd. De som er lokalisert i nord slipper unna det problemet. Vi ser også at aktører som vil etablere anlegg i land som Belgia, Frankrike og Spania vurderer å kaste inn håndkleet som følge av høye strømkostnader, sier han.

Strømbehovet varierer fra produsent til produsent, men Sintef har tidligere lagt til grunn et forbruk i størrelsesorden seks til ni kilowatttimer pr. kilo produsert fisk. Og når man vet at det tidvis har kostet flere kroner pr. kilowattime i år, utgjør det fort uforholdsmessig store beløp for produkter som typisk selges til mellom 50 og 100 kroner kiloen.

– Det ødelegger regnestykket i møtet med investorene?

– Ja, de er i hvert fall nødt til å adressere det på troverdig vis. Nå har strømkostnadene kommet ned litt i det siste, men konsensus er vel at strøm vil forbli dyrt i flere år fremover, sier Berge.

Smell etter smell

En annen årsak til at landbaserte oppdrettere har hatt problemer med å skaffe finansiering, er at bransjeledende Atlantic Sapphire har gått på smell etter smell. Aksjekursen til selskapet, som har kjente navn som Petter Stordalen, Johan Johannson og Runar Vatne på eiersiden, har stadig seget nedover i år, og nylig stupte den mer enn 45 prosent på én dag.

Bakgrunnen for det sistnevnte var en melding der selskapet blant annet varslet at unormalt høy dødelighet hadde ført til at fisk ble slaktet tidligere, og dermed ved lavere vekt, enn opprinnelig planlagt. Dette skapte igjen spekulasjoner om finansieringssituasjonen, og det etter at man så sent som i sommer hentet 1,2 milliarder kroner i en stor emisjon.

Atlantic Sapphire er regnet som lokomotivet i bransjen, som skal lede vei og bevise at man faktisk kan tjene penger ved å drive oppdrett på land. At dette fortsatt ikke er tilfellet, kan ha skremt mange fra å investere også i øvrige prosjekter i sektoren.

– Atlantic Sapphire har lave strømkostnader, men har vel stort sett hatt alle de andre mulige problemene. Og det er klart at når de igjen skuffer på drift, så svekker det attraktiviteten i mange case. Selskapet har gått ut og fortalt om veldig god biologisk utvikling og varslet markedet flere ganger om gledelige oppdateringer, men så fikk de dette med vesentlig økt dødelighet, hvor de måtte slakte masse fisk på to kilo. Da er de på mange måter tilbake til start, oppsummerer Berge.

– Helt stopp på alt

Han mener for øvrig at lakseskatten er et mindre aktuelt tema for de landbaserte oppdretterne, og dermed ikke har gitt de store utslagene, hverken den ene eller andre veien.

– Vi ser ingen tegn til at investorene finner det mer attraktivt å investere på land etter grunnrenteskatten. Den er nøytral og har ingenting å si for landbasert oppdrett. Det er et spørsmål om investorene som flykter fra sjøbasert vil plassere pengene sine i landbasert eller andre børsnoterte sektorer, men så langt ser vi ingen tegn i det hele tatt til at disse pengene har ført til noe løft i oppdrett på land – tvert imot har flere av de landbaserte aksjene som er notert både i Oslo og New York falt de siste ukene, til dels ganske kraftig. Det er mer knyttet opp mot Atlantic Sapphires bravader enn grunnrenteskatten, sier han.

Hos bransjeorganisasjonen Sjømat Norge opplever man imidlertid absolutt ikke grunnrenteskatten som nøytral for oppdrett på land.

– Grunnrenten har gjort klimaet for investeringer i alt som handler om havbruk, enten på land eller i sjøen og i ulike faser, totalt annerledes. Investeringer for vanvittig mange milliarder kroner har blitt satt på vent – det er helt stopp på alt, sier kommunikasjonssjef Øyvind André Haram.

Grunnrenteskatten på havbruk er så langt en særnorsk innretning, og ifølge Sjømat Norge har det ført til at interessen fra spesielt utenlandske investorer har blitt betydelig mindre.

– Etter 28. september har utenlandske investorer sagt at Norge ikke er et like attraktivt sted å investere. Utsettelsene har nå passert 30 milliarder kroner, og selskapene har begynt å komme med permitteringsvarsler. For næringen er dette et slag i trynet, sier Haram.

I sjømatnæringen lar man seg provosere av beregningene og argumentasjonen til norske politikere og myndigheter.

– Det er veldig mye frustrasjon. Saken er på ingen måte ferdig, fordi det er så stor usikkerhet om hva resultatet blir, sier kommunikasjonssjefen.

– Trangere nåløye

På toppen av det hele kommer det faktum at pengene generelt har sittet mindre løst i år, grunnet makro- og geopolitiske faktorer. Der investorer for få år siden viste seg villige til å investere i prosjekter med potensiell inntjening flere år frem i tid, har dette blitt mindre aktuelt i dagens investeringsklima.

– Det har vært turbulent i finansmarkedene. Renten har kommet opp,  det er slutt på tiden med gratis penger, og flere sektorer har virkelig fått smake på risikoaversjon det siste året. Det var i utgangspunktet krevende å få finansiert mange av de foreslåtte prosjektene, og det nåløyet har blitt en god del trangere, sier Aslak Berge.

Dette bekreftes av Henrik Tangen, den tidligere Pareto-toppen som nå er arbeidende styreleder i Aquacon og de siste årene har jobbet med å skaffe finansiering til tre store landanlegg i USA.

– Investorappetitten har generelt falt for tidligfaseprosjekter med betydelige investeringsbehov og tre år frem til generering av kontantstrøm, som er tilfellet for landbasert produksjon av laks, sier han.

Liten konkurranse

Tangen forteller at de nå har skalert ned ambisjonen for første fase av sitt prosjekt fra 16.000 tonn til 10.000 tonn, samt endret lokalisering til et område der vann- og energitilgangen er bedre. Planen er imidlertid fortsatt å bygge sentralt på USAs østkyst, i et område med en befolkning på 75 millioner mennesker innen kort radius. Selskapet forventer å være igjennom planleggingsfasen, med ulike tillatelser og en ferdig plan for anleggene på plass, tidligst mot sommeren 2023.

Ifølge Tangen opplever de liten konkurranse fra andre prosjekter. Inntrykket er at mange har falt fra.

– Samtidig er det noe investorskepsis, gitt at noen av de andre landbaserte prosjektene har hatt ulike problemer i oppstartsfasen. Investorene venter derfor på det man betegner som proof of concept for landbasert teknologi, sier han.

Aquacon-toppen påpeker midlertid også at det har kommet opp flere anlegg de siste årene, de fleste med tilsvarende teknologi som det selskapet vil bruke og flere etablert med Aquacons støtte.

– Gitt svake kapitalmarkeder, samt at noen aktører har hatt betydelige driftsmessige problemer, så benytter vi tiden godt med ytterligere detaljering og sikring av vår teknologiløsning før vi henter ytterligere kapital, sier han.

Intet tilbudssjokk

Alexander Aukner i DNB Markets lukker ikke døren helt for at flere av de landbaserte oppdretterne kan klare å finne pengene som trengs for å realisere sine planer i fremtiden.

– For tiden er det nok utfordrende å hente kapital for de fleste små og ulønnsomme selskaper, men for de riktige prosjektene finnes det alltids en mulighet. Stort sett er det jo et spørsmål om pris, og der er nok forventningene noe annerledes nå, forteller stjerneanalytikeren.

Ifølge redaktør Aslak Berge lar imidlertid den landbaserte revolusjonen i oppdrettsnæringen vente på seg.

– Det er ingenting som tyder på noe tilbudssjokk fra landbasert oppdrett, i den forstand at det vil påvirke prisen på laks i et marked som vokser med 100.000 tonn i året etterspørselsmessig, sier han.

Styreleder Johan E. Andreassen i Atlantic Sapphire har ikke besvart Kapitals henvendelse i anledning denne saken.