Jaktsesong for paparazzier på Mykonos

Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss

De to treffes som vanlig mellom ett og halv to på Psarou-stranden. Solen står allerede høyt på himmelen over Mykonos, og normale mennesker beveger seg helst i skyggen. De finner seg en plass på “Cavo”, en strandrestaurant med selvbetjening og plaststoler som de gjerne kaller “The Office”. Fra kontoret kaster de et blikk utover stranden.

De har også god utsikt til Nammos, en av de mest berømte strandbarene på øya der en magnumflaske “Salon Le Mesnil Vintage” står oppført i menyen til 9.000 euro. Gjestene har allerede begynt å danse mellom solsengene til popmusikk fra 80-tallet.

I skyggen er det 30 grader, og vinden bærer musikken helt over til plaststolene, der den blander seg med bassen fra høyttalerne på Cavo.

Men de to herrene med hver sin baseballcap lar seg ikke forstyrre. De ser ut over havet med hvert sitt glass limonade, som her koster fire euro.

– Bill Gates skal være i nærheten, sier den ene.

Den andre svarer: – Men er det fortsatt mulig å tjene noe på ham?

Et team paparazzier

Den ene, Nikos Zotos, er 40 år gammel og snakker gjerne mer enn han burde. Han jobbet tidligere for en karaoke-bar i Athen, der han tok bilder av gjestene. Men han merket etter hvert at et liv som hoffotograf kan være temmelig kjedelig.

Den andre, Nikolas Semitekolo, er 52 år og snakker ikke mer enn absolutt nødvendig. Han var en gang bud for et bildeagentur før han jobbet som dykkerinstruktør på Mykonos. Han startet også sin egen dykkerskole og drømte om et romantisk øyliv med vakre kvinner.

Men han merket at et liv uten penger ikke er vakkert i det hele tatt.

Nå er begge blant de mest vellykkede paparazziene på øya. De startet hver for seg, men er nå blitt et fast team.

På bordet har de lagt frem et utvalg med bilder av kjendiser. Idrettsstjerner, politikere, popstjerner og Hollywood-artister.

Ronaldo på flyplassen på Mykonos.

Roman Polanski med sigar og familie ved svømmebassenget på Santa Marina Hotel i Ornos.

Lionel Ritchie i godt humør på sin yacht.

Shakira med Gerard Pique på en jetski.

Mariah Carey i Nammos.

Den tidligere amerikanske presidenten George Bush mens han jobber gjennom gamlebyen på Mykonos.

Michael Schumacher på sin siste strandferie sommeren 2013.

Manuel Neuer i badebukse på Paradise Beach.

Russell Crowe på en Quad-sykkel.

Ikke lenger en mellomstasjon

Mykonos har vært et paradis for paparazzier helt siden 1960-tallet da de rike og berømte begynte å komme til øya. Den greske skipsrederen Aristoteles Onassis tilbragte den gangen sine sommerferier her. Først med operasangerinnen Maria Callas og så med Jacqueline Kennedy, enken etter John F. Kennedy, som ble hans kone nummer to.

Sammen med disse kom også de første kjendisjegerne, som for eksempel den beryktede amerikanske paparazzien Ron Galella. Forkledd som en gresk seiler fløy han inn fra New York for å fotografere en bikini-kledd Kennedy.

Snart kom også andre kjendiser til øya, som så langt bare hadde fungert som mellomstasjon til Delos, øya der lysguden Apollon skal ha blitt født ifølge gresk mytologi. Men nå ble Grace Kelly, Brigitte Bardot og Sophia Loren værende på Mykonos. De droppet turen videre og var med på å gjøre den lille ubetydelige øya på 86 kvadratkilometer til et fast stoppested.

Det kom tett med kjendiser til en øy der det knapt finnes noe annet enn smale strender. De 10.000 innbyggerne kjenner stort sett hverandre. Den som ønsker å bli sett, den blir sett.

Det blir også den som ikke vil bli sett.

– Vi har fotografert alle her, sier Nikolas Semitekolo.

Demi Moore, Hugh Jackman, Jon Bon Jovi, Claudia Schiffer. Monica Belluci, Jeremy Irons, Heidi Klum, Gigi Hadid, Justin Bieber, John Travolta.

Nettverk med informanter

De har alle vært på Mykonos. Kjente navn som alle har et forhold til.

Men kjente navn alene holder ikke lenger. De er ikke lenger noen garanti for en lønnsom business.

Oliver Stone alene, sier Semitekolo, er ikke lenger nok til å gjøre dem rike.

Tom Hanks er nesten bare for den mest innbitte fansen.

Og man kan ikke lenger bruke en hel arbeidsdag på et bilde av Bill Gates.

– Det som selger best i dag er trash, sier Semitekolo.

De pakker ut kameraene sine, de aller nyeste modellene med høy bildeoppløsning og telelinser der den råeste har en zoom på 600 millimeter. Med denne kan de se detaljene i hvert eneste ansikt nede på Psarou-stranden. Eller hvert bein, hvert bryst, det avhenger av hva de er ute etter.

Nå må man være mer fleksibel enn tidligere.

De to har hatt en fast sesong på øya i mange år, fra slutten av april til slutten av september. Fem måneder hvert eneste år. Nikolas Semitekolo siden 1995, og Nikos Zotos siden 2010. Til sammen blir det 41 år i tjeneste, bare på Mykonos.

De kjenner hver eneste bukt her, hvert eneste svaberg. De vet hvilke tallerkener som hører til hvilken restaurant og hvilke solskjermer som settes opp på hvilken strand.

De kan se på et tilfeldig fotografi og vet med en gang hvor bildet er blitt tatt. For vanlige mennesker er det bare vakre feriekulisser, men for en paparazzi er det viktige koordinater, adresser, mål.

Og hvis de er heldige, er de ikke langt unna. Mykonos er hjemmebanen til duoen.

De har også lært seg alle triksene man trenger å kunne. De kjenner til hvordan stjernene bruker falske navn når de bestiller og hvordan de sender falske nyheter på Twitter der de forteller at de reiser hjem. I virkeligheten har ferien akkurat startet.

De kjenner også “concierge-tjenestene” som planlegger ferien for stjernene. Og de har et nett med informanter, som en paparazzi er helt avhengig av.

Selvfølgelig kjenner de donut-selgerne som jobber på de viktigste strendene, og baristaene inne i byen. De som leier ut biler og båter er også blant informantene, det samme er selgerne i supermarkedene, drosjesjåførene og kelnerne. De har også venninner som går på nattklubbene for dem.

Hvis de får et tips fra nettverket, betaler de ikke noe for det. Men de har kjent hverandre så lenge, og alle vet at de en gang får noe igjen for innsatsen. Det kan være et profesjonelt fotografi for en reklamebrosjyre eller et portrett for en profesjonell opptreden.

Dette har også gjort livet på øya enklere for dem.

Besøksforbud og “Baked Beans”

Som paparazzi er man ikke spesielt elsket. Man er spion, detektiv, jeger og fotograf på en gang og er ikke bare en paria blant kolleger. Ikke en gang kundene setter pris på det de gjør. De kjøper gjerne bildene, ofte for temmelig store summer, men vil som regel ikke innrømme det.

Det finnes egentlig ingen virkelig anerkjennelse for arbeidet de gjør, ingen pris for det beste paparazzi-bildet. Det finnes ingen galla som i andre bransjer, der man kan feire seg selv.

Man blir aldri en menneskevenn, og hva andre mener om arbeidet deres bryr de seg egentlig ikke noe om.

Den som ønsker å dra på ferie må jo ikke absolutt velge Mykonos. Hvis man likevel gjør det, kan man ikke skylde på andre enn seg selv.

For de to paparazziene er alt et stort spill der man må være raskest og smartest for å vinne. På Mykonos kan stjernene bestille stort sett alt som er tilgjengelig for å beskytte privatlivet. Det kan være en privat villa eller en nøyaktig timeplan med besøk på en bar eller restaurant, slik at de reduserer sjansen for å bli oppdaget.

Man kan skaffe seg en eller flere livvakter, igjen avhengig av hvor sterkt man ønsker å holde seg skjult. Man kan også leie en paparazzi for å ta avtalte bilder som ser ut som om de er blitt tatt i hemmelighet. Zotos stiller også opp for slike avtaler. Det handler jo tross alt bare om hvem som betaler best.

Det er ikke kjent noen tilfeller på Mykonos der paparazzier og stjerner har gått løs på hverandre på samme måten som i New York i 1972. Da fikk Jacqueline Kennedy-Onassis utstedt et rettslig besøksforbud for paparazzien Ron Galella.

Enda verre gikk det for seg i Macao i 1986, der Sean Penn ved hjelp av sin livvakt skal ha hengt paparazzien Leonel Borralho med hodet ned fra hotellrommet i niende etasje. For ikke å nevne den dødelige forfølgelsesjakten den tragiske dagen i Paris i 1997 med Lady Di og Dodi Al-Fayed.

Det er heller ikke kjent at noen har kastet en boks med “Baked Beans” på en paparazzi på Mykonos, slik Hugh Grant gjorde det i 2007 mot Ian Whittaker.

Må kjenne igjen mange ansikter

De lar objektivene sveipe over stranden, det er alltid det første de foretar seg. Så tar de noen telefoner og sjekker om det skjer noe på nettet, i chat-rommene – men først og fremst på Instagram. De er blitt helt avhengige av Instagram.

Har noen lagt ut et bilde i dag som viser Mykonos?

Det er ikke lett å ha full oversikt i dag, i en tid der nærmest alle som har følgere – followers – kan være en stjerne eller kjendis. Værdamer er stjerner i dag, det samme er kokker, ernæringsguruer, influencere og alle som kommer og går på reality-TV.

De to paparazziene har absolutt et godt nettverk med informanter på Mykonos. Men hva hjelper det når man ikke lenger helt vet hvem man skal lete eter?

Zotos forteller at han brukte hele vinteren på å kikke på show med kjendiser, han blar også igjennom alle de viktigste avisene og magasinene; Daily Mail, Sun, People, Star, National Enquirer, Bild og Bunte. Bare på den måten blir han kjent med hvem som er in og hvem som er out, hvem som har problemer i ekteskapet, er gravid eller har funnet seg en ny partner.

Kort sagt, hvem som lønner seg. Det er det som virkelig teller.

For å lykkes må de kjenne stadig flere navn og ansikter, slik at de også kan kjenne dem igjen ute på gaten. Det kan være ved en tilfeldig passering eller under en solskjerm. De må også klare å avsløre en “kjendis” som gjemmer seg bak en solbrille eller under en baseballcap.

Det alene er en utfordring. Men de må også lære seg hvem kjendisene omgår, gjerne også hva assistentene heter. Kjendiser bruker gjerne falske navn når de bestiller, men det gjør sjelden assistentene.

Instagram forandret alt

Da den italienske regissøren Federico Fellini i 1960 kom med sin film “La Dolce Vita”, var det fortsatt enkelt å ha full oversikt. De store stjernene var de nærmest guddommelige og utilnærmelige heltene man kunne beundre på kino.

En av Fellinis helter var fotografen Paparazzo, som ga navn til en ny og ung yrkesgruppe. Han og kollegene hans ble også en del av nattelivet langs den berømte Via Veneto i Roma, der Fellinis film utspiller seg.

Så kom farge-TV inn i stuene, og stjernene som man bare hadde kunnet beundre i kinosalene kom langt nærmere. Plutselig virket de ikke lenger så fjerne og utilnærmelige som på kino. De ble langt mindre, langt mer ordinære.

Kjendisene engasjerte medierådgivere og livvakter for å beskytte privatlivet, og de holdt journalister på utsiden av sperringer. Men jo mer de forsøkte å ta tilbake kontrollen, jo større ble behovet for ansikter og bilder som skapte større nærhet.

Dermed økte også businessen til paparazziene, etterspørselen etter bilder som var langt mer ærlige og virkelighetsnære enn de oppstilte bildene. Bilder som viste ekte liv og ingen posering, som viste at stjernene i virkeligheten også bare er helt normale mennesker.

Beskyttet av retten til pressefrihet ble forretningsmodellen til paparazziene å oppfylle behovene til fansen for å få et nærmere innblikk i livene til sine idoler. Bildene kan være tatt fra dårlige vinkler og være uskarpe, men da virker de bare enda mer autentiske.

Paparazziene hevdet å kunne vise stjernene hvordan de virkelig var. Og det trodde man på.

Men så, i 2010, ble Instagram lansert og forandret businessen til paparazziene mer enn noen annen teknologisk utvikling hadde gjort tidligere. Instagram betød mer enn overgangen fra analoge til digitale kameraer og mer enn forbedringene på telelinsene.

Plutselig kunne man nemlig stille det grunnleggende spørsmålet. Hvem er egentlig stor i en tidsalder med sosiale medier og reality-TV? Hvem kan fortsatt selges som en stjerne?

I en tid dominert av sosiale medier publiserer stjernene også sine egne bilder. De viser seg frem hjemme, med familien, på ferie og på stranden. De presenterer seg slik de ønsker å bli sett og skaper dermed nærhet.

Denne nærheten er riktignok bare en kunstig liksom-nærhet, men den kan absolutt tilfredsstille mange nysgjerrige. Den ødelegger også den gamle businessen med nærhet som paparazziene har levd av i mange år. Det som tidligere var skjult kommer frem i lyset, de gamle frontene løser seg opp.

I første rekke av solsengene

Da Justin Bieber hadde med seg sin kone Hailey på Mykonos, kunne Zotos og Semitekolo fotografere begge på stranden. Men like etterpå la Hailey ut sine egne strandbilder, og dermed ble fotografiene til paparazziene 20 til 30 prosent mindre verdt.

Enda verre blir det når noen tilfeldigvis oppdager en kjendis på stranden og så sender mobilbildene til en av kundene. Hvis paparazzier fortsatt skal lykkes, må de nå levere mer enn bare et fotografi.

De må fortelle en historie. Kyss, skandaler, tragedier.

Zotos avbryter samtalen. Han har oppdaget en Instagram-Story som Ionna Boukis, kona til den greske TV-reporteren Antonis Sroiter har lagt ut. Zotos beskriver han som en C-kjendis, men likevel ikke helt uinteressant.

Målestokkene har jo endret seg for hvem som nå er en stor eller liten celebritet.

Men for Zotos er det aller viktigste det han ser på Story’en som han har klikket seg inn på.

Den viser bena til Sroiters kone, hun har også en oransjefarget drink i hånden. Bildet er tatt slik at man bare ser drinken og bena – og i bakgrunnen havet, en yacht og kysten litt uskarpt.

For mennesker som ikke kjenner Mykonos er dette bare en helt vanlig ferieadresse. Zotos derimot kjenner igjen Nammos, strandbaren like i nærheten.

Han vet nå hva han skal gjøre, han reiser seg.

– Vi trenger disse bena, sier han.

Nammos ligger rett foran dem, med solsenger i rekker helt ned til vannet. Leien for en dag kan koste 300 euro, og de mest prominente – A-kjendisene – ligger alltid i første rekke. Den som ikke ønsker å bli fotografert velger helst en solseng litt lenger bak, men som regel er forfengeligheten større enn fornuften.

Semitekolo forteller at han bare én gang har opplevd at en kjendis ikke la seg i første rekke. Det var den australske skuespilleren Hugh Jackman. En informant hadde fortalt at Jackman var på Nammos, og selvfølgelig trodde han at skuespilleren lå i første rekke, nederst ved vannet.

Men han lette igjennom solsengene, igjen og igjen, uten å finne Jackman. Senere ble det klart at skuespilleren hadde lagt seg ned med sin familie et sted i midten, i rekke tre. Semitekolo hadde sannsynligvis ikke oppdaget ham i det hele tatt, men Jackman tok til slutt med seg ungene ut for å bade.

Men Sroiter ligger helt foran. I rekke en.

Kan takke Marlon Brando

De to paparazziene tar de få skrittene ned til strandkanten og plasserer seg foran stolen til livredderne. Derfra har de god utsikt til rekke en. Og de trekker baseballcapsene godt ned i ansiktet.

Det varer ikke lenge før de oppdager TV-reporteren.

Kanskje er han hundre meter unna, ingen avstand å snakke om for objektivene deres.

Nå gjelder det bare å finne det beste øyeblikket for bildet, kampen mellom lys og skygger. Med alle solskjermene kan det være en utfordring. Ansiktene kan ikke forsvinne i skygger fordi kontrasten mellom sol og skygge er for stor. Man kan riktignok gjøre mye på datamaskinen i etterkant, men hvis utgangspunktet er for dårlig og bakgrunnen blir utydelig, er bildet verdiløst.

Fotografene står ved siden av hverandre slik at de kan få forskjellige vinkler. Hvis de er heldige, kan de da selge bildene et par ganger. Så begynner de å fotografere Sroiter.

Sroiter alene på solsengen.

Sroiter kysser sin kone.

Sroiter med sin kone som lener seg mot skulderen hans.

De holder på i en halv time, og i en halv time merker Sroiter ingenting. Men så løper han plutselig mot dem. Han har tydeligvis oppdaget dem.

Konfrontasjon er egentlig bra for bildene. Italienske paparazzier provoserte gjerne kjendisene så lenge at de mistet kontrollen, og når de reagerte, oppsto de beste bildene.

Ron Galello kan i første rekke takke Marlon Brando for sin helt spesielle posisjon blant paparazziene. Brando slo ut fem av tennene hans etter at Galella hadde forfulgt ham i Chinatown. Brando hadde også spurt ham hva han ønsket seg og fått til svar at et bilde uten solbriller ville gi mer penger til fotografen.

De to møttes senere i retten og ble da enige om et forlik der Brando skal ha betalt 40.000 dollar i erstatning til Galella.

Ivrige livvakter

Men dette har aldri vært stilen på Mykonos. – Flesteparten kommer til oss når de ser oss og forsøker å snakke med oss, sier Zotos.

Som regel er samtalene ganske fredelige.

Basketballspilleren LeBron James sa for eksempel bare “Hello” da han så dem.

Justin Bieber sendte over livvakten sin, som ba Zotos sette seg ned og bestille en drink. Når Bieber forlot restauranten, kunne han ta bilder av ham.

Han har vært redd bare én gang for at en samtale ville ende dårlig. Det var da Naomi Campbell oppdaget ham og sendte livvakten sin av gårde. Zotos ble plutselig redd for at mannen ville forsøke å ta fra ham kameraet, de var helt alene på stranden. Men Campbells livvakt sa bare: – Har du gjort jobben din? Så, forsvinn!

Denne gangen trenger han ikke å være redd. Nammos har mange gjester, det er mennesker overalt.

Sroiter kommer og snakker med dem. Han er vennlig og avslappet og ber bare om at bildene ikke blir offentliggjort før han har forlatt Mykonos.

Det koster dem ikke stort å si ja til dette. Tidligere har de også gjort lignende avtaler. For eksempel med en tysk landslagsspiller i fotball der de fikk lov til å fotfølge ham noen timer hvis de nøyde seg med det. De aksepterte.

De ble også enige med en modell fra Nederland at de bare ville offentliggjøre bilder av henne alene. Hun var på øya sammen med en forretningsmann, men var nettopp blitt skilt og ville ikke skape noe dårlig inntrykk av seg. Da ble de også enige.

Et bytte på Kalua

På mandagen sitter de to paparazziene igjen på plaststolene ved stranden og snakker med potensielle kunder om bildene av Sroiter. Men interessen er ikke særlig stor. Samtalene er korte og lite lønnsomme. De vil ikke snakke om priser, det er en forretningshemmelighet, men selvfølgelig går det rykter om at de uten problemer kan få 500 euro for et eksemplar av et populært bilde. Det kan til sammen gi noen tusen euro pr. bilde.

Bildene av Sroiter er ikke i nærheten av dette. De trenger andre offer.

Men det skjer ikke mye på denne mandagen. Ingen av informantene har kommet med tips, det er heller ingen interessante bilder på Instagram som avslører at noen som kunne være interessante ligger i strandkanten akkurat nå.

De ønsker bare å drikke ut limonaden før de tar den vanlige runden på øya. Først strendene i nord, så de andre i syd: Super Paradise, Paradise, Ornos, Platis Gialos og Parafa, før de kommer tilbake til Psarou. Det gjelder å få med seg gjestene som kommer for å spise middag når solen går ned.

Man vet jo aldri om noe tross alt kommer til å skje.

I fjor, det var den 29. september og sesongen var egentlig på hell, da tok de også plass på sine plaststoler. Men det skjedde lite på denne mandagen, og Semitekolo bestemte seg for å dra hjem. Zotos derimot tok runden, og på Paraga-stranden tok han seg også et bad.

Ute i vannet så han plutselig Lothar Matthäus borte på strandklubben Kalua. Han ante ikke at den tyske fotballkjendisen var på Mykonos, hadde ikke fått noen tips, ikke sett noen bilder på Instagram.

Matthäus sto foran en solseng for to som var dekket av både et forheng og en baldakin – og som man kan leie for 180 euro for en dag.

Ved siden av sto en kvinne i en badedrakt fra Louis Vuitton som Zotos trodde var Matthäus' kone. Senere viste det seg at det var den nye venninnen.

588 bilder

Zotos visste at hjemme i Tyskland er det alltid plass for Matthäus i nye overskrifter, uansett hva han gjør.

Han tok også en rask telefon til Semitekolo. – Du må komme med en gang. Vi har en jobb.

Ti minutter senere var Semitekolo der. Klokken var 14.10 på ettermiddagen.

De begynte å fotografere.

Og holdt på i fire timer. De fotograferte Matthäus i alle situasjoner.

Når han går og bader.

Når han kysser på solsengen.

Når han leser en melding på smarttelefonen.

Når han fotograferer dem.

Når han tar en slurk fra hvitvinsglasset sitt.

Klokken 18.18 fotograferte de ham for siste gang.

Til sammen hadde de tatt 588 bilder av Lothar Matthäus og hans følge.

Zotos forteller at han for et par år siden også hadde fotografert Matthäus på Mykonos. Da hadde han brølt som en ivrig fan: - Loooooothar Matthäääääääääus, Loooooothar Matthäääääääääus!

Matthäus plasserte seg ved siden av ham for en selfie.

Men denne gang holdt han kjeft. De pakket sammen og dro hjem.

Bildene ble en stor suksess, en av de største det siste året. I Bild lød overskriften: “Den 5. skilsmissen!” Og i tillegg: “Fotball-legenden Lothar Matthäus (60) kysser en ung brunette på Mykonos – men det var ikke hans kone Anastasia (33). En ulovlig bortekamp?”

– Matthäus er et godt eksempel på at nå er det trash som selger aller best, sier Semitekolo. Det ble også en av bestselgerne deres det siste året, og ble bare slått av bildene med skuespilleren Valentina Pahde og den tidligere islandske landslagsspilleren Rurik Gislason. De to ble berømte da de i 2021 var med på danseshowet “Let’s Dance” og forble et par en hel sommer.

Semitekolo forteller at han og Zotos vil fortsette å komme til Mykonos. Det finnes knapt noe bedre sted for paparazzier. Ikke noe sted, heller ikke på Ibiza, det andre store partystedet for de rike og vakre, er mulighetene bedre enn på den greske øya. Her er kjendisene ute på stranden hele dagen, på Ibiza er det nattelivet på klubbene som teller.

I en tid der man også må fortelle en historie er det ingen bilder som slår to kjendiser som kysser nede på stranden.

Semitekolo og Zotos ser på hverandre og kikker igjen over mot Nammos og ut på havet. Kanskje er det noen som svømmer der ute. En eller annen.