Telenor varslet at de ville kreve erstatning fra Unitech, men partene inngikk et forlik. Det innebar at virksomheten i Unitech Wireless/Uninor ble overdratt til et nystiftet selskap (Telewings), som hadde som formål å delta i konkurransen om tildeling av lisenser. Telewings, som var indirekte eid av Telenor med 74 prosent gjennom Telenor South Asia Investments i Singapore, ble i november 2012 tildelt seks 2G-lisenser. Men heller ikke denne investeringen ble vellykket – og i 2017 ble aksjene solgt med tap.
“Erstatningskrav blir aktuelle”
Skattesaken som nå skal behandles av Oslo tingrett er komplisert, men enkelt forklart er Telenor og staten uenige om flere forhold som har innvirkning på om Telenor har rett til fradrag for de påståtte tapene. Partene er blant annet uenige om Telenors fordring kan regnes som et “endelig konstatert tap”, noe som ifølge skatteloven er et vilkår for fradragsrett. Staten mener at det av flere årsaker ikke var “endelig konstatert tap”. Blant annet fordi styrebeslutningen om opphør i Unitech Wireless (UW) i 2013 er “knyttet til fremtidige begivenheter, og er p.t. ikke effektuert” (selskapet eksisterer fortsatt), at det hele tiden skal ha vært inntekter og midler tilgjengelig i UW som kan gå til å nedbetale regressfordringen – og fordi staten mener at det helt siden kanselleringen av lisensene i 2012 har vært en realistisk mulighet for Telenor ASA (TASA) eller andre konsernselskaper å fremme erstatningskrav mot indiske myndigheter.
“Videre har det siden 2011 foregått en straffeforfølging mot UW i indiske domstoler som kuliminerte i en (ikke rettskraftig) frifinnelse i 2017. En slik rettsprosess, og særlig frifinnelsen, vil under vanlige omstendigheter lede til at erstatningskrav blir aktuelle. Staten mener erstatningssporet her har fremstått som en så realistisk mulighet for inntektsmuligheter i UW, at det utelukker at TASAs regressfordring kan anses ‘endelig konstatert tap’”, skriver advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten i statens sluttinnlegg til Oslo tingrett.
Staten mener Skatteklagenemnda har truffet et grundig og korrekt vedtak, og vi ser frem til en grundig behandling av saken i domstolen. Advokat Torje Sunde, Regjeringsadvokaten
Frikjent i første runde: Blant skandalens mest sentrale aktører er tidligere Unitech-direktør og -eier Sanjay Chandra, som Telenor valgte som forretningspartner for sitt joint venture med Unitech i India i 2008. Chandra havnet i en periode bak lås og slå, men alle de tiltalte ble frikjent i første rettsrunde. Påtalemyndighetene vil anke saken. Foto: Adnan Abidi/Reuters/NTB / X01847
– Ikke realistisk med erstatningssøksmål
Telenor er uenig med staten i at tapet ikke var endelig konstatert.
“Pr. 27. november 2013 hadde UW ikke lenger lisenser som var nødvendige for videre drift, og selskapets hovedvirksomhet var overdratt til et annet selskap. Det ble besluttet av styret å oppløse selskapet 12. desember 2013. Det var også åpenbart at UW var insolvent. Regresskravet Telenor har mot UW, har ikke blitt innfridd, og det er helt på det rene at UW ikke vil bli i stand til å gjøre det heller,” skriver advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein, som representerer Telenor, i sluttinnlegget som er sendt til Oslo tingrett.
Om statens anførsler om at det helt siden kanselleringen av lisensene i 2012 har vært en realistisk mulighet for Telenor eller andre konsernselskaper til å fremme erstatningskrav mot indiske myndigheter, påpeker advokat Shetelig følgende i sluttinnlegget:
“Statens anførsel om at UW etter frifinnende dom i førsteinstans i straffesaken i desember 2017 potensielt kan reise erstatningssøksmål mot indiske myndigheter, er ikke realistisk og kan under enhver omstendighet ikke ha noen utsikter til å vinne frem, all den tid det foreligger en rettskraftig dom fra indisk Høyesterett i 2012 som fastsetter at den opprinnelige lisenstildelingen var ugyldig. Et eventuelt søksmål fra Telenor Asia under den bilaterale investeringsavtalen er heller ikke aktuelt, både fordi fristen var utløpt for å reise sak i medhold av konvensjonen, og at Telenor Asia hadde varslet et slikt krav i 2012 som ikke ble forfulgt da Telewings ble tildelt konsesjoner i den nye lisenstildelingen. Et søksmål fra Telenor Asia ville uansett bare gitt mulighet for erstatning av dette selskapets tap på aksjeinvesteringen, og ville ikke kunne redusert Telenor ASAs tap på garantiene.”
Statens anførsel om at Unitech Wireless etter frifinnende dom i førsteinstans i straffesaken i desember 2017 potensielt kan reise erstatningssøksmål mot indiske myndigheter, er ikke realistisk. Advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer Telenor
Krangler om eierandel
Videre er det uenighet om størrelsen på Telenors eierandel i Unitech Wireless/Uninor. Staten mener at fradrag for tap på regressfordringen, og fradrag for tap på garantiprovisjonsfordringen, uansett må nektes fordi Telenor og Unitech Wireless er “nærstående”. Dette siden Telenor, indirekte gjennom Telenor Asia, må anses som eier av mer enn 90 prosent av Unitech Wireless fra november 2013. Telenor skal etter forliket med Unitech ha overtatt nesten alle eierbeføyelsene i UW, og må dermed anses som eier av mer enn 90 prosent i UW, ifølge staten – og da skal eventuelle fradrag avskjæres.
Dette er ikke Telenor enig i. Ifølge Telenors sluttinnlegg har Telenors eierandel aldri vært mer enn 67,25 prosent.
“Aksjene var (og er) eid gjennom det indirekte heleide selskapet Telenor Asia Pte. Ltd. i Singapore (Telenor Asia). De resterende 32,75 prosent av aksjene var (og er) eid av Unitech,” heter det i Telenors sluttinnlegg.
Telenor argumenterer blant annet med at det på det aktuelle tidspunktet heller ikke var mulig for dem å eie mer enn 74 prosent av aksjene.
“Dette fulgte av indiske regler for utenlandsk eierskap til blant annet selskaper innenfor telekommunikasjonsvirksomhet. For eierskap over 49 prosent krevdes det godkjennelse fra indiske myndigheter. Telenor har søkt om – og fått godkjent – eierskap til 67,25 prosent av aksjene i UW, men Telenor har ikke søkt om, enn mindre fått tillatelse til, å eie mer enn dette av UW,” heter det i Telenors sluttinnlegg.
– Grundig og korrekt skattevedtak
Skattesaken har vært omtalt i noteverket til flere årsrapporter siden Telenor i 2017 mottok utkast til vedtak om mulig endring av skatten. I august 2019 mottok Telenor et endringsvedtak knyttet til inntektsåret 2013, hvor fradragsretten for tapet Telenor innregnet i 2012 ble avskåret. I etterkant av dette vedtaket innregnet Telenor en skattekostnad på 2,5 milliarder kroner i tredje kvartal 2019 og betalte kravet i oktober 2019, men anket endringsvedtaket. I vedtak av februar 2021 opprettholdt Skatteklagenemnda endringsvedtaket. Dermed saksøkte altså Telenor staten, og det er dette siste vedtaket som nå er til prøving i retten.
– Jeg kan bekrefte at saken gjelder spørsmål om skattemessig fradrag for Telenors tap på garantier for lån til Unitech Wireless i India og ubetalt garantiprovisjon fra selskapet, sier advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer Telenor. – Telenor er ikke enig i Skatteklagenemndas vedtak, og ønsker å få saken prøvet av retten. Hovedpunktene i Telenor ASAs argumentasjon fremgår av sluttinnlegget, som jeg har forstått Kapital har fått tilgang til. Telenor ønsker av naturlige grunner ikke å gi ytterligere kommentar i det som er en pågående sak.
Jeg kan bekrefte at saken gjelder spørsmål om skattemessig fradrag for Telenors tap på garantier for lån til Unitech Wireless i India og ubetalt garantiprovisjon fra selskapet. Advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer Telenor
Advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten har følgende kommentar:
– Staten mener Skatteklagenemnda har truffet et grundig og korrekt vedtak, og vi ser frem til en grundig behandling av saken i domstolen.