Norske konsulenter best i Norden

Fjoråret ble dramatisk - også for konsulentene - men den norske delen av bransjen kom best ut av pandemien i hele Norden, viser internasjonal undersøkelse.

Gir gass: Adm. dir. Tonje Sandberg i Accenture Norge opplever fullt trøkk i år etter noen spennende uker ifjor vår da Norge stengte ned. Men konsulentene var fort tilbake på sporet fra hjemmekontor. Foto: Accenture
Reportasjer

Målt i volum er det IT-giganter som Sopra Steria og Accenture som drar lasset med store digitaliseringsprosjekter. Men litt mindre aktører opplever også suksess med spesialiserte produkter.  Et eksempel er utslippskalkulatoren fra Bearingpoint, som gir bedrifter oversikt og kontroll over sitt klimaavtrykk.

– Et stort antall bedrifter kommer ut av Covid-19-perioden med spørsmålet: Hva gjør vi nå? Og bærekraft er et av hovedtemaene som mange virksomheter velger å fokusere på for å få utvikling og konkurransekraft, forteller Espen Bagge-Lütken. Han er bærekraftansvarlig i den norske delen av det multinasjonale rådgivnings- og teknologikonsulentselskapet Bearingpoint, som har hovedkontor i Amsterdam. 

Bagge-Lütken innrømmer at han og kollegene på Tjuvholmen i Oslo lurte på hvordan det skulle gå med butikken da pandemien brøt ut i fjor og landet stengte ned, men oppturen, særlig i siste halvår av 2020, blåste vekk alle bekymringer. I likhet med mange konsulentselskaper i Norge har Bearingpoint hatt god vind i seilene på prosjekter som handler om digitalisering. Og når man i tillegg har greid å koble denne megatrenden med bærekraft, har interessen i markedet virkelig skutt fart.

Bærekraft er et av hovedtemaene som mange virksomheter velger å fokusere på for å få utvikling og konkurransekraft
Espen Bagge-Lütken, bærekraftansvarlig i Bearingpoint

– Vi har laget en utslippskalkulator både for multinasjonale selskaper, men også for mellomstore bedrifter, som går ut på å gi bedriftene full kontroll på utslippene sine av CO2 og andre klimagasser, ikke bare med tanke på overordnede rapporteringskrav, men også for å kunne få målingene ned på linjenivå og gjennom hele verdikjeden, forteller han.

Går for grønt: Etter pandemien velger mange bedrifter å fokusere på bærekraft for å få utvikling og konkurransekraft, forteller Espen Bagge-Lütken i konsulentselskapet Bearingpoint. Foto: Privat

– Tanken har vært å lage et slags kontrollsenter for bedriftens bærekraft, hvor man kan måle og styre dette som et eget område på samme måte som man styrer økonomi og logistikk, fortsetter Bagge-Lütken og legger til:

Tanken har vært å lage et slags kontrollsenter for bedriftens bærekraft, hvor man kan måle og styre dette som et eget område på samme måte som man styrer økonomi og logistikk
Espen Bagge-Lütken, bærekraftansvarlig i Bearingpoint

– En økonomidirektør har et regnskapssystem som kanskje har eksistert i 50 år. Eller en supply chain-ansvarlig har et logistikksystem som gir mulighet til dyp forståelse av egen virksomhet og relasjonene til markedene der ute. Men veldig få bedrifter har noe slikt verktøy på bærekraftsområdet. Derfor er det et stort potensial for å tenke nytt og skape verdi for selskapene som ikke har dette innebygd allerede, og der ønsker vi å bidra, reklamerer Bagge-Lütken.

– Hvordan har etterspørselen utviklet seg?

– Dette har blitt veldig godt mottatt i Norge. Det er litt avhengig av bransjer og størrelse på selskaper og hva som trigger virksomheten. Går vi bare fire år tilbake, var det nesten ingen selskaper som var “der”, nå er det veldig mange som vil supplere data på bærekraft og gå dypere inn i det, men den digitale modenheten på bærekraftsfronten ligger fortsatt veldig langt bak sammenlignet med andre områder i bedriftene, forteller Bagge-Lütken.

– Er det flere konsulenthus som har dette tilbudet?

– Det er mange konsulenthus som driver med strategisk rådgivning innen bærekraft, men det er ikke mange som har pakkeløsninger som vår.

– Hvordan er utslippskalkulatoren bygget opp?

– BearingPoint’s Emissions Calculator (BEC) er bygget som en systemuavhengig software-as-a-service (SaaS)-løsning som kobler seg på en virksomhets systemer for å fange opp de ulike kildene til utslipp under direkte kontroll av virksomheten, for så å berike den med alt fra innebygde utslippsfaktorer til eksterne databaser og leverandørers systemer, og med mulighet til å fange opp milliarder av dataelementer i realtid.

– Hvilke elementer består kalkulatoren av?

Løsningen er modulbasert, hvilket gjør at man kan bygge en totalitet basert på de ulike fokusene man har. Om det er utslipp på produkter gjennom hele livssyklusen til produktene, eller om det er utslipp i logistikk og distribusjon, materialinnkjøp eller i produksjon, så gir alle viktige innspill for strategiske beslutninger på bærekraftsfeltet. Spesielt viktig er også funksjonaliteten av å simulere effekten av diverse tiltak på utslipp, kostnad og tid. Et av de elementene som gjør denne løsningen unik, er at man slipper å anskaffe forskjellige løsninger som gir disse ulike innblikkene, fordi Emissions Calculator forteller en sannhet på tvers av produkt og prosess, fra globalt og ned til linjenivå, forklarer Bagge-Lütken.

Norge tapte minst

Det kunden vil ha: Ivar Horneland Kristensen, CEO i Virke, spår gode tider for konsulentselskaper som kan tilby digitale tjenester innenfor grønne satsninger. Foto: Virke

Norge ble vekstvinner i de nordiske konsulentmarkedene i 2019 og er også det landet i Norden som kom best ut av det vanskelige coronaåret i fjor. Det går frem av 2021-rapporten om konsulentmarkedene fra analysebyrået Source Global Research. Rapporten tar for seg såkalt big consulting, konsulentselskaper som har over 50 ansatte globalt og deres oppdrag for kunder med mer enn fem milliarder kroner i omsetning. Denne delen av markedet antas å representere om lag 75 prosent av det totale konsulentmarkedet i Norden, og sto for en omsetning på 41 milliarder kroner i fjor.

Mens den globale omsetningen i “big consulting” falt hele 11 prosent i fjor, ble nedgangen i det nordiske markedet målt til 4,4 prosent. I Danmark, Finland og Sverige falt omsetningen med henholdsvis 5,4, 4,6 og 4 prosent. I Norge begrenset fallet seg til 3,6 prosent. Men også her hjemme beskrives året som tøft for konsulentene. Det var særlig andre kvartal som ble problematisk da landet stengte ned og nesten alle ble henvist til hjemmekontor. Dermed spredte det seg en stor usikkerhet om mulighetene til å fullføre prosjekter samt å hanke inn nye jobber.

– Det ble et dramatisk år for nesten alle markeder, og konsulentselskapene greide å snu dystre utsikter til nye muligheter i siste halvdel av 2020. Gode rutiner og erfaring med digitale verktøy gjorde at bransjen klarte å levere i den nye situasjonen, og etter hvert så man at også etterspørselen i markedet styrket seg, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke. Han forteller at særlig salget av digitale tjenester har hatt god vekst i 2020, og at mange bedrifter så nye behov og muligheter i endringene i arbeidssituasjon. Men ikke alle var like godt rustet for skiftet.

– Vi så dessverre at offentlig sektor i noen tilfeller manglet nettopp de digitale verktøyene som hadde gjort arbeidsprosessene bedre, legger Virke-sjefen til.

Også Virke tror at bærekraft kommer til å bli et viktig tema for bedriftene post-Covid. Og det betyr gode tider for konsulentselskapene som klarer å tilby løsninger på dette feltet.

– Både på nye modeller, verktøy og ikke minst strategi er det nå stor interesse for grønnere forretningsdrift, forteller Horneland Kristensen.

IT-gigantene drar lasset

Det er IT-gigantene som drar lasset i det norske konsulentmarkedet. Og pandemien har gjort deres tjenester innen digitalisering enda mer etterspurt. Tonje Sandberg, administrerende direktør i Accenture Norge, bekrefter hovedtrendene fra Virke-sjefen for året som gikk og forteller om veldig stor usikkerhet i markedet da Norge stengt ned i fjor.

– Mens de store teknologiprosjektene fortsatte for fullt, var det noe mindre etterspørsel etter strategi- og consulting-tjenester. Usikkerheten gjorde at vi kuttet ned på rekruttering av nyansatte for å tilpasse oss markedet, sier konsulenttoppen med rundt 1.100 ansatte i Norge.

– Hvordan gikk 2020 totalt sett? 

– Etter sommeren merket vi en kraftig økning i etterspørselen etter alle våre tjenester, og vi merket at mange virksomheter investerte i nye, digitale løsninger for å håndtere utfordringer med hjemmekontor, sikkerhet, produksjon, supply chain og økende netthandel. Pandemien har utvilsomt ført til at digitalisering har kommet mye høyere på agendaen til norske ledere, sier Sandberg.

Pandemien har utvilsomt ført til at digitalisering har kommet mye høyere på agendaen til norske ledere
Tonje Sandberg, adm. dir. Accenture Norge

– Hvordan ser det ut nå?

– Vi opplever nå at markedet er veldig bra, og vi er i full gang med rekruttering. I sommer kjører vi på med internship med studenter. Vi tar imot en stor gjeng nyutdannede i august og ansetter jevnlig erfarne kandidater, avslutter Accenture Norge-sjefen.

Mangler IT-hoder

Når det gjelder jakt på gode IT-hoder, vil organisasjonslivet gjerne ha et ord med i laget.

– Norge har veldig mangel på IKT-kompetanse, men det samme gjelder også i EU/ EØS-området. Det mangler om lag 900.000 slike medarbeidere i EØS. Derfor blir knivingen med andre land ganske beinhard. Da er vi nødt til å se på verden som en markedsplass for å tiltrekke oss riktig type kompetanse, og da blir rekrutteringen enda mer krevende, uttalte Kjetil Thorvik Brun til Kapital i mars. Han er leder for teknologi og digitalisering i Abelia, som er NHOs forening for 2.500 medlemsbedrifter innenfor IKT, telekom, undervisning, forskning, konsulent/rådgivning, kreative næringer og ideelle organisasjoner.

Også Virke-sjefen deler Abelias bekymring for mangelen på IT-kompetanse.

– En usikkerhet for bransjen er mangel på talenter. Gode teknologihoder er mangelvare i Norge i dag, slår Horneland Kristensen fast.

En usikkerhet for bransjen er mangel på talenter, gode teknologihoder er i mangelvare i Norge i dag
Ivar Horneland Kristensen, adm. dir. hovedorganisasjonen Virke