EU og russerne selv nøler

Putin endret omsider mening, men saken har en hake. Det er ikke sagt noe om hvilken vaksine presidenten valgte. Det finnes ingen nærmere informasjon, heller ingen bilder. – Putin har aldri ønsket å la seg vaksinere foran kamera, hevdet en talsmann.

Presidentens forsinkede og hemmelige vaksinering passer godt til de historiene som sirkulerer om Sputnik V, verdens første godkjente Covid-19-vaksine. Det er en suksesshistorie – med et stort men.

Over hele verden er allerede millioner av mennesker vaksinert med Sputnik V. Preparatet er en eksportslager, mer enn 50 land har godkjent det. Bilder fra fjerne land viser hvordan paller fulle av ampuller blir ønsket velkommen i Argentina, Bolivia og Venezuela. Verden lider, Russland hjelper, det er budskapet.

Men mange steder stoler man ikke på det russiske tilbudet. Det gjelder spesielt i Europa. Til og med hjemme i Russland har Sputnik V et troverdighetsproblem.

Det mest kritiske er at man ikke kjenner godt nok til hvordan vaksinen ble til. På mange måter er dette helt i tråd med Putins vaksinering. Det man ikke får se, må man tro på. Sputnik V er blitt til et spørsmål om troverdighet – der man i ampullene ikke lenger ser vaksinen, men en blanding av medisin og politikk.

David mot Goliat

Opphavsstedet til Sputnik V er det statlige forskningssenteret Gamaleja for epidemiologi og mikrobiologi i utkanten av Moskva. I mer enn 20 år er dette blitt ledet av Aleksander Ginzburg, en biolog med smittende latter. Men det er ikke så enkelt å komme på besøk. Helsedepartementet nøler med å gi tillatelse fordi Kreml har advart om “provokasjoner” i vestlige medier. Oliver Stone, derimot, stakk nylig innom. Den amerikanske regissøren er en venn av Putin og har også allerede latt seg vaksinere med Sputnik V.

Ginzburg derimot deler ikke departementets bekymringer. – Heldigvis blir det nå snakket mer positivt om Sputnik V i utlandet enn tidligere, sier han. 

Ginzburg forteller at han lot seg vaksinere allerede 30. mars, for over et år siden. Dyreforsøkene var fortsatt i gang. – Vi medarbeidere vaksinerte oss tidligere enn apene, like etter musene og samtidig med hamsterne og marsvinene.

Men denne selvvaksineringen var langt fra så dristig som den høres ut. Instituttet hadde tidligere utviklet en lignende vaksine mot et annet coronavirus – mot luftveissykdommen Mers, som brøt ut i Saudi-Arabia i 2012.

Mers skaffet forskerne et forsprang, og i en TV-sending ble mannen som hadde ledet dette arbeidet, Denis Logunov, hedret personlig av president Putin. – Jeg vil se denne mannen, og jeg vil at hele landet ser ham, sa presidenten.

Logunov er synlig berørt av kritikken som i første rekke kommer fra utlandet. Og den ble spesielt sterk da vaksinen ble tillatt i Russland i august – selv om resultatene fra de kliniske testene i fase I og fase II fortsatt ikke var offentlige og fase III slett ikke hadde startet. Det hele så ut som en konkurranse der en av deltagerne tok en snarvei over gresset i stedet for å holde seg på løpebanen.

– Det var en nødsituasjon. Logunov rettferdiggjør seg. Og han ser på kritikken fra konkurrentene som hyklersk. – Den krenker. Dere foretar eksperimenter på mennesker, men anklager oss for å bruke komponenter som er testet hundretusenvis av ganger.

I Gamaleja ser de på seg selv som David i kamp mot Goliat’ene i den internasjonale farmasibransjen. De føler seg urettferdig behandlet.

Instituttleder Ginzburg sier at han forstår skepsisen: – Fra utsiden har det sett ut som hastverk og ønsket om å komme først i mål. Det har kanskje også spilt en rolle. Men det skyldes reglene for godkjennelse og krigstilstanden vi faktisk befant oss i.

Først i februar 2021, et halvt år etter registreringen, ble resultatene fra fase III-testen offentliggjort i fagtidsskriftet The Lancet. Her fikk Sputnik V en effekt på 91,6 prosent, høyere enn vaksinen fra AstraZeneca.

Kritikken ble mindre etter dette, men den forsvant ikke helt. Forskere krevde tilgang til rådata fra testene, de så uregelmessigheter i beregningen av effekten, og spekulerte i manipulasjoner. Logunov avviste alt dette.

V for Victory?

Kirill Dmitrijev er mannen som markedsfører Sputnik V over hele verden. Den tidligere bankmannen leder det statlige investeringsfondet RDIF, som investerer i utvikling og produksjon av vaksine, og han har også æren for å ha døpt Sputnik V. Opprinnelig bar vaksinen navnet “Gam-Covid-Vac”, og slik er den fortsatt registrert i russiske vaksinesertifikater. Men den blir solgt og markedsført som Sputnik V.

V-en står for “Vaccine”, men også for “Victory”. Sputnik spiller på triumfen i kampen mellom supermaktene der Sovjetunionen i 1957 skjøt opp den første satellitten. – Amerikanerne ble den gang overrasket da de hørte summingen fra Sputnik. Nå skjer det samme med vaksinen. Russerne vil komme først i mål, sa Dmitrijev i juli 2020.

Men denne triumferende retorikken har skadet vaksinen i utlandet. Det innser Dmitrijev nå. – Vi har undervurdert hvordan Sputnik blir sett på som en konkurrent i Vesten. I kriser handler det ikke om konkurranse, men om samarbeid.

Spesielt vanskelig akkurat nå er forholdet til EU. – I Europa får man inntrykk av at Sputnik V med alle midler vil inn i EU. Og at Russland er helt avhengig av det. I virkeligheten er det omvendt. Europa trenger Sputnik, sier Dmitrijev. Russland må først sørge for seg selv og har nok av andre partnere.

Dmitrijev antar at det er farmasikonsernene og deres lobbyister som står bak skepsisen til Sputnik V. – Disse ønsket helt fra starten å drepe Sputnik. Først hevdet de at vi hadde stjålet oppskriften, vi hadde ikke registrert den riktig, og så at den ikke virker eller at den er farlig, sier han. – Og nå, etter at alle disse innvendingene er blitt klarert, kommer det aller siste argumentet: Det er en russisk vaksine.

Politikerne i Brussel avventer om Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) anbefaler godkjenning av vaksinen. – Vi er sjokkert over at EU-kommisjonen fortsatt ikke har startet forhandlingene om kjøp av Sputnik, sier Dmitrijev. Kommisjonen har forhandlet med andre produsenter allerede før deres vaksiner ble godkjent.

I EU er Sputnik V så langt bare godkjent i Ungarn og Slovakia. En godkjennelse på tvers av hele EU vil ta flere måneder, den raskere testprosedyren (Rolling Review) startet EMA først i mars. Putin hevdet nylig at Russland ba om dette allerede 21. januar, men dette avviser EMA. Det kan se ut som at søknaden ikke ble korrekt innlevert.

I april vil EMA-ekspertene reise til Russland, besøke produksjonssteder og sykehus og sjekke de kliniske dataene. Gamaleja-sjef Ginzburg har allerede satt av ti medarbeidere til dette.

– Russland må nå levere tilstrekkelig med data og tillate en uavhengig test, sier Peter Liese, talsmann for EPP-fraksjonen i Europaparlamentet. Han kan ikke ta den raske godkjennelsen internt i Russland i august i fjor helt alvorlig. – Det var ingen godkjennelse, men en fake, sier Liese.

Jo lenger testene varer, desto mindre er bidraget som Sputnik V kan by på i kampen mot pandemien i EU. EU-kommisjonær Thierry Breton hevder at man “absolutt ikke har noe behov for Sputnik V”. I sommer vil man være tilstrekkelig dekket med vaksiner. Liese er uenig i dette. – Vi må hente alt som er tilgjengelig og som tilfredsstiller kravene til EMA.

Men kan russerne overhodet levere? – Vi har ikke nok vaksinedoser for Latin-Amerika, Afrika og Asia, sier Dmitrijev. – Men etter juni kan vi levere vaksinedoser for 50 millioner mennesker i Europa innen tre eller fire måneder.

Ulovlig i Brasil

Mens Europa nøler, gjør vaksinen andre steder i verden en triumfferd. Og det er ett kontinent som i første rekke er blitt skueplass for det russiske vaksinediplomatiet: Latin-Amerika.

Samme dag som Putin roste vaksineutvikleren Logunov, landet det en Airbus fra Aeroflot i Buenos Aires. To ministere og en av den argentinske presidentens rådgivere var møtt opp da den åttende flyvningen med Sputnik V-ampuller landet. Hver eneste leveranse blir feiret, og siden desember har landet mottatt flere millioner doser. Regjeringen har bestilt 20 millioner, Moskva leverer punktlig og rimelig, hver dose koster om lag ti dollar.

Argentina er nå det viktigste markedet for Sputnik V i Sør-Amerika – og et enormt testlaboratorium for den omstridte vaksinen. Moskva er blitt redningen for et kontinent som er spesielt hardt rammet av pandemien. I tillegg til Argentina har også Brasil, Mexico, Bolivia, Venezuela, Paraguay og Nicaragua kjøpt Sputnik V. I første rekke er det venstreorienterte regjeringer som satser på det russiske alternativet.

Både Argentinas president Alberto Fernández og den mexicanske Andres Manuel Lopez Obrador har ringt president Putin personlig og kommet med sine bestillinger.

Brasils president Jair Bolsonaro, som med sin politikk og sine holdninger har gjort landet til et corona-hotspot, har av ideologiske grunner ikke valgt den russiske vaksinen. Flere av forbundsstatene, som blir ledet av guvernører fra opposisjonen, har imidlertid bestilt 37 millioner doser. Men egentlig er altså ikke Sputnik V tillatt i Brasil.

Falsk følelse

Da gjenstår et land som kunne trenge mer hjelp av den russiske regjeringen – og det er Russland. Sputnik V blir eksportert med pomp og prakt, men hjemme går vaksineringskampanjen heller tregt. Merkelig nok mangler det to ting – både doser og russere som vil la seg vaksinere.

Velikij Novgorod er et eksempel. I gamlebyen merker man ved første øyekast lite til pandemien. Butikker og restauranter, museer og teatre er åpne. Knapt noen bærer masker. I likhet med i resten av landet er de fleste coronarestriksjonene for lengst opphevet. Russland lever med en falsk følelse av å ha kommet greit igjennom pandemien.

Marija Grenz er en av de første som ble vaksinert i byen. Det skjedde i september, da ble først legene vaksinert. – Det var litt skummelt, jeg følte at jeg reiste ut i verdensrommet, sier legen. Men bortsett fra litt feber etter den andre dosen har hun ikke hatt noen bivirkninger. 41-åringen organiserer nå byens vaksinekampanje.

Drøyt 7.000 fra Novgorod er vaksinert minst én gang, men det er ikke mer enn fem prosent av de voksne i byen. – Det er svært få, innrømmer hun. Innen utgangen av juni skal Grenz ha sørget for vaksinering av 60 prosent av den voksne befolkningen, har Moskva satt som mål.

Men det er langt dit og mange flaskehalser. I vaksinerommet til Poliklinikk Nr. 4 er de gått tomme for førstegangs vaksiner. Et av kjøleskapene er tomt, først om et par dager kommer det nye leveranser. Derfor kan de bare sette den andre dosen. En skuffet besøkende forlater klinikken rasende.

Det at produksjonen av vaksinene må økes, var nylig også et tema i en videokonferanse der produsenten møtte Putin. RDIF-sjef Dmitrijev har også store forventninger til produksjonen i utlandet, spesielt i India. Innen året er slutt skal over 700 millioner mennesker være dekket.

I Russland mangler det egentlig ikke mest av vaksiner, men av personer som vil ta vaksinen. Ifølge en spørreundersøkelse av det uavhengige Levada-senteret var bare 30 prosent klare til å ta en dose Sputnik V. Men det skyldes også at Kreml i mange måneder har omtalt coronaviruset som temmelig ufarlig.

I de statlige mediene er det ikke snakk om den høye dødeligheten med nærmere en halv million døde siden starten på pandemien. Det er heller ikke kommet varsler om de mer smittefarlige mutasjonene. Og Sputnik V har hevdet seg godt, sammenlignet med den britiske varianten, sier Gamaleja-sjef Ginzburg.

Sniking i køen og vaksineprivilegier er det også lite snakk om i Russland. Den som vil, kan som regel bli vaksinert i løpet av kort tid, uavhengig av alder og sykdommer. Ingen steder går det så raskt som i hovedstaden Moskva.

I det tradisjonsrike luksusvarehuset GUM på Den røde plass har helsemyndighetene åpnet en vaksinestasjon i øverste etasje under glasstaket. Det er midt på dagen, og unge frivillige hilser de få fremmøtte. En påmelding er ikke nødvendig, bare pass og et mobilnummer. 

Med det nåværende tempoet trenger Russland knapt tre år innen halvparten av befolkningen er vaksinert minst én gang, og egentlig burde forskerne i Gamaleja-senteret være temmelig skuffet over sine landsmenn. Ginzburg tar det rolig. – En slik beslutning må modnes i mennesker, sier han.

Både president Putin og den vanlige russer ser ut til å betrakte Sputnik V som en stor prestasjon  som tjener Russlands rykte ute i verden mer enn sunnheten til landets egne borgere. Noe man ser på avstand, på samme måte som da Sputnik erobret verdensrommet.

Og da var navnet kanskje ikke så galt likevel?

Tekst: Christian Esch, Jens Glüsing, Christina Hebel, alle Der Spiegel

Oversatt og tilrettelagt: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)