– Vann har enorme klimautfordringer

Vi nordmenn er etter hvert blitt vant til å spare strøm, men hvordan er det med vannbevisstheten? Smart Vann Hvaler-prosjektet som skal redusere det særnorske overbruket av vann ble nylig kåret til årets SmartBy-løsning av Den norske dataforening.

Vil skape vannbevissthet: Med Smart Vann-prosjektet har Thor Moen og Smart Innovation Norway startet arbeidet med å redusere vannforbruket, få på plass nye tjenester i vannrørene og tette lekkasjene.  Foto: Karen Marie Aanonsen
Reportasjer

CFO

Techstep ASA • Oslo

Det er nok av vann her i landet. Derfor sparer vi ikke hverken når vi dusjer eller vasker bilen. Men for Thor Moen og hans kolleger ved Smart Innovation Norway krever den nærmest ubegrensede bruken av vann betydelige ressurser og energi – som igjen bidrar til store klimagassutslipp.

Dataforeningen kåret Årets SmartBy

Den norske dataforening plukker hvert år ut tre kandidater til konkurransen for å bli Årets SmartBy-løsning.  Vinneren Smart Vann Hvaler adresserer ifølge juryen et tidsriktig og globalt område. - Fysisk infrastruktur kombineres på en innovativ måte med digitale tjenester som har stort potensiale for videreutvikling og kommersialisering, sier juryleder Terje Wold. Han er også styreleder i Den norske dataforening.

– Vannbevissthet, kjenn på det ordet, det har vi ikke sagt før. Vann har vi nok av, det bare renner, sier Moen. Han leder den delen av Smart Innovation Norway som jobber med smarte byer og samfunn.

Nonprofit-selskapet med hovedkontor i Halden holder til ved Høyskolen i grensebyen og har både private og offentlige eiere. Siva og Halden kommune er blant annet på aksjonærlisten, og selskapet har vært involvert i flere store forskningsprosjekter i regi av EU. Ansatte fra 15 land er også plassert ut på kontorene i Narvik og Stockholm.

Smart Vann-prosjektet skal bidra til redusert vannforbruk og økt vannbevissthet hos innbyggerne, og på den måten redusere både kostnader og utslipp. Hvaler er kommunen som var først ute med å få på plass de digitale løsningene som er nødvendige for å foreta de nødvendige målingene – og dermed også åpne for nye tjenester. Hovedpartnere i prosjektet var Fredrikstad Energi, Hvaler kommune, Cowi, Energea og Smart Innovation Norway. – Vi har nå 50–60 andre kommuner som vi deler vår kunnskap med, og fire–fem andre er i gang med konkrete tiltak, sier Moen.

I de rike landene har innbyggerne drikkevann i toalettet, de vanner hagen med drikkevann og vasker bilen med drikkevann.
Thor Moen, Smart Innovation Norway

Vasker bilen med drikkevann

Og peker på de enorme klimautfordringene som er knyttet til vann. – Det er igjen knyttet til at vi ikke har noen tanker rundt vannbevissthet. Å transportere vann krever enorme energimengder, som lett kan regnes om til CO2-ekvivalenter. I Hvaler kommune er 30 prosent av energiforbruket knyttet til pumping av vann. Energi og vann er tett koblet.

– I de rike landene har innbyggerne drikkevann i toalettet, de vanner hagen med drikkevann og vasker bilen med drikkevann. Og det er ikke engang noe forsøk på å være morsom. Det er realitetene. Og så går du og jeg og kjøper en flaske drikkevann til 35 kroner på bensinstasjonen som det krever 500 ganger mer energi å hente frem, og koster tusen ganger mer enn vann fra kranen. Vi er helt ute når det gjelder vann, konkluderer Moen.

Kunne spart milliarder

Digitaliseringen av vanninfrastrukturen starter med en digital vannmåler hjemme i kjelleren til brukerne. Men den måleren ville Moen og hans kolleger gjerne ha tatt med i samme slengen da strømmålerne ble digitalisert for to år siden.

– Samfunnet kunne ha spart milliarder hvis det hadde skjedd. Da vi rullet ut automatisk måling og avregning eller digitalisering av energiinfrastrukturen, forsøkte vi å påvirke både nettselskapene som hadde ansvaret for utrullingen og NVE om at det også burde rulles ut digitale vannmålere samtidig.

Moen ville også henge på digital måling av fjernvarme og av gass. – Disse fire infrastrukturene har flere likhetstrekk enn ulikheter.

Det særnorske overforbruket: Vi vasker bilen og vanner hagen med drikkevann. Smart Innovation Norway vil stanse sløsingen og energiforbruket som nordmenn er blitt vant til. Foto: Gorm Kallestad/NTB

– I den operasjonen som ble ferdig i januar 2019, var kanskje opp mot 70 prosent av kostnadene i noen tilfeller knyttet til logistikk. Knyttet til kostnadene med å kjøre til hvert eneste hus og hytte, banke på og skifte ut gamle målere med en digital energimåler. Vårt poeng var at når man først sender ut en person eller to, kunne man spart samfunnet for milliarder ved å la dem gjøre den samme operasjonen med flere typer målere.

For Moen er nettselskapene veldig orientert mot blant annet NVE, og de er veldig forsiktige. – Det forstår jeg også. Det er tross alt snakk om tunge investeringer som skal vare i flere årtier, så at et forsknings- og innovasjonsmiljø i Halden skulle komme med ideen om at de skulle rulle ut vannmålere samtidig, var nok litt heftig for dem.

Digitaliseringen er grunnmuren, og så er det opp til forskningsmiljøer, innovasjonsmiljøer og næringslivet å skape nye produkter og tjenester.
Thor Moen, Smart Innovation Norway

– Vi forsøkte å påvirke nettselskaper i fire år, helt siden 2015, og vi lyktes å få med oss Norgesnett, som er nettselskapet i Fredrikstad Energi.

Grunnmur for nye tjenester

På energisiden har digitaliseringen av nettet lagt grunnlaget for nye tjenester, det samme vil Moen oppnå i vann-nettet. – Digitaliseringen er grunnmuren, og så er det opp til forskningsmiljøer, innovasjonsmiljøer og næringslivet å skape nye produkter og tjenester. Det samme gjelder for vann, helt analogt.

– Det vi for eksempel ser i energimarkedet, er at du må betale mer for strømmen på spesielle tidspunkter, for eksempel mellom kl. 7 og 8 på morgenen. I den tiden skal alle på badet, og samtidig bruk av strøm påvirker behovet for å bygge ut mer infrastruktur.

For Moen er det store laster, eller en morgenkurve og en ettermiddagskurve, i regnearket på både strøm og vann. – Det samme har vi på mobilitet og bilkjøring. Og jeg er sikker på at løsningen ikke er å bygge mer infrastruktur for strøm og vann eller flere veier for å møte etterspørselen. Løsningen er å flytte lastene utover døgnet.

For Moen er det enkle grep som skal til for å redusere eller flytte bruken av vann. – Hvis du bor sammen med samboer uten barn hjemme, er det klart at du har mindre behov for vann enn en familie med tre barn. Og det er ganske enkle endringer som skal til. Ikke dusj samtidig som du vasker klær eller kjører oppvaskmaskinen, anbefaler han. 

Ingen kommuner tilbyr ennå løsninger som i stor grad påvirker vannforbruket, men Smart Innovation Norway jobber med nye produkter og tjenester med utgangspunkt i den digitaliseringen som nå er gjennomført på Hvaler. – Da kan innbyggerne velge. De kan for eksempel velge en øko-løsning eller en for storfamilien. Vi kan også få på plass rollover-løsninger som teleoperatørene opererer med. Gi meg fem kubikkmeter med vann i måneden, hvis jeg bruker mer, koster det to eller tre ganger så mye. Da justerer du ganske fort.

– Og da kommer behovet for å pumpe vann til å gå dramatisk ned. Det samme gjelder kostnadene for vedlikehold og drift. I dag får alle 160, 200 eller kanskje 240 kubikkmeter, avhengig av kommunen du bor i. Så lenge vannbevisstheten ikke er der, sløser alle nordmenn med vann.

Moen vil ha sterkere markedsmekanismer som gjør at man selv kan velge. – Da vil du forstå at en som bruker 60 kubikkmeter i året skal betale mindre enn en som bruker 260 kubikk. Det gjør allerede innbyggere som bor i kommuner med vannmålere, men med nye tydelige volumprodukter og timespriser vil vi utvide mulighetsrommet mye.

 – Men dette med ubegrenset vannforbruk er en hellig ku for nordmenn?

– Nja, den generasjonen som nå vokser opp og overtar mer og mer av samfunnsposisjonene, den forstår det. Erfaringene fra Hvaler, der det er et veldig høyt aldersgjennomsnitt, har også vist at den eldre generasjonen også forstår klimautfordringene.

Store lekkasjer i nettet

Men de smarte vannmålerne kan også åpne for andre tjenester. – Hvis man lener seg litt fremover, kan det skapes gevinster for både samfunnet og forbrukerne. Du kjenner sikkert til ideene rundt velferdsteknologi. Man skal for eksempel ha en mikrobryter som sjekker om min gamle mor har åpnet kjøleskapet før klokken 12. Hvis ikke, kan det ha skjedd noe galt. Men hvorfor skal man kjøpe en smart bryter når vannmåleren viser akkurat det samme? spør Moen.

Vi kan komme opp i ganske ekstreme tall ved å tette vannlekkasjer.
Thor Moen, Smart Innovation Norway

– Hvis hun ikke har brukt vann mellom 6 og 9 på morgenen, da går det en varsling til hjemmetjenesten og kanskje også til meg.

Digitalisering av vanninfrastrukturen skal også gjøre det enklere å finne lekkasjene i nettet. – Når alle vannmålerne leverer data i sanntid, er det lettere å finne hullene, sier Moen. – Det er enkle modeller og algoritmer som skal til for å oppdage hvor det lekker mellom tre punkter. Vi kan komme opp i ganske ekstreme tall ved å tette vannlekkasjer. I dag klarer ikke vann- og avløpsselskapene i norske kommuner å gjøre det. De vet ikke hvor det lekker. På Hvaler fant vi en skjult vannlekkasje på en av barneskolene som kostet kommunen 130.000 kroner i året.

Moen har ganske graverende eksempler på hvor mye av vannet som blir borte et eller annet sted i ledningene. – I Ålesund lekker 65 prosent av vannet ut fra ledningene, og hvis du ser på resten av landet, ligger tallet på mellom 20 og 70 prosent. Fredrikstad kommune leverer ferskvann og drikkevann til Hvaler gjennom en ledning som går sydover. Og da kan det virke meningsløst å pumpe 100 prosent inn, hvis mesteparten av det forsvinner. Nå har vi veldig bra tall på Hvaler, men problemet er fortsatt relevant for svært mange norske kommuner.

– Det kreves enorme energimengder for å transportere vann, og derfor er det en global klimautfordring og enormt ressurssparende å bygge denne infrastrukturen, og å ha verktøy som gjør det enkelt å vedlikeholde den. På den måten kan man drive systematisk vedlikehold av infrastrukturen i stedet for å lete i blinde, som har vært normalen så langt, avslutter Moen.