Urbanisering er en global megatrend som stadig brer om seg. FN forventer at mer enn tre milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2050, hvilket stiller store krav til infrastruktur og tjenester. Hvordan unngå uutholdelig trengsel, skape bærekraftige miljøer og samtidig dekke innbyggernes grunnleggende behov?
Her kommer begrepet smarte byer inn i bildet. Kort forklart omhandler det bruk av data og teknologi for å gjøre byene til bedre steder å være. Målet er å oppnå høyere ressursutnyttelse, økt produktivitet og reduserte klima- og miljøproblemer, ved bruk av hjelpemidler som digitalisering, automatisering, stordata, sensorikk og tingenes internett.
På disse områdene har det vært stor utvikling den siste tiden, opplyser flere aktører og fagpersoner Kapital har snakket med.
– Vi ser at det er gjort et kvantesprang på veldig kort tid, til det beste for både innbyggerne og landet. Det skjer veldig mye innen digitalisering, veldig mye innen mobilitet og veldig mye innen energi, sier administrerende direktør Stig Finnesand i smartbyklyngen Nordic Edge.
Slik Kapital tidligere har omtalt, var coronaviruset en katalysator for store fremskrittene på digitaliseringsfronten. Da pandemien slo innover landet og myndighetene strammet inn møtefriheten, hadde hverken næringsliv eller det offentlige noe valg. Den samme effekten er gjeldende også på andre områder som gjør byene våre smartere.
– Byene har, på grunn av corona, gjort utrolig mange ting mye raskere enn de ellers ville gjort. Bedrifter har vært formidable til å kaste seg rundt, styrt av et ønske om innovasjon, men også dugnadsånd, sier Finnesand.
Byene har, på grunn av corona, gjort utrolig mange ting mye raskere enn de ellers ville gjort. Bedrifter har vært formidable til å kaste seg rundt, styrt av et ønske om innovasjon, men også dugnadsånd.Administrerende direktør Stig Finnesand i Nordic Edge
Ny mobilitetsbølge
I tillegg til en generell økning i fokuset på bærekraft henger fremskrittene innen mobilitet sammen med coronarestriksjoner som har begrenset og endret folks bevegelsesmønster. Denne typen tiltak var noe av det første som ble innført i global skala da pandemien inntraff, og kan nå ha satt varige spor i utformingen av byer verden over.
Da Verdens helseorganisasjon i april i fjor kom med sine råd for bevegelser under pandemien, var sykling og gåing fremkomstmetodene som ble anbefalt. Dette utløste analoge tiltak som etableringen av “pop-up”-sykkelveier i byer som Berlin, Paris og Bogotà. Men det har også ført til økt bruk av sensorer, stordata og kunstig intelligens, for eksempel for å forhindre kø og trengsel, samt for å tilpasse transportinfrastrukturen til mindre forutsigbare reisemønstre.
– Innen mobilitet har man alt fra sparkesykler til droner, og det som er imellom. Vi bare har sett bittelitt og er fortsatt i startfasen. Jeg tror den neste bølgen kommer innen andre former for mikromobilitet og andre former for mobilitetsløsninger, som vil løfte dette videre, sier Finnesand.
Han påpeker at man i mange sammenhenger, som når vinterkulden senker seg i Norden, har behov for mer beskyttelse mot vær og vind. Samtidig må løsningene hensynta utfordringer knyttet til plass – det være seg på vei, fortau, sykkelstier eller parkering.
– Litt lenger ute i neste mobilitetskapittel kommer nye løsninger i luft og på vann. Det leveres allerede tunge varer med droner, men der henger regelverket etter teknologien som allerede finnes. Vi jobber også med vannbusser – små, utslippsfrie, autonome båter med plass til opptil omtrent 40 passasjerer som kan gå i indre havnebasseng. Vannet ligger allerede der som infrastruktur, og det er mange spennende selskaper som jobber med dette, sier Finnesand.
Blant de norske aktørene i dette markedet er Hydrolift Smart City Ferries, som ledes av tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, samt Zeabuz og Brødrene AA. I Storbritannia finnes allerede Uber Boats, som også er en urban fergetjeneste.
– I fremtiden vil det som skjer vannveien kobles sammen med det som skjer på land, på en ny og mer sømløs måte. Universitetet i Sørøst-Norge har beregnet at det finnes over 3.000 aktuelle, korte fergestrekk fra Belgia og nordover i Europa, så dette er enormt skalerbart, sier Finnesand.
Grønn trend
Smartbyinnovasjonen på energiområdet henger langt på vei sammen med nyvinningene innen mobilitet, som i stor grad er drevet av elektrisitet.
– Innen energi handler mye om rettferdig og optimal lading, et tema som flyter over i batteriverdenen og ikke minst “smart grid”, som skal styre disse tingene. Her er det høy aktivitet, og det er noe mange av våre medlemmer jobber med, sier Finnesand.
Det store fokuset på bærekraft i smartbyutviklingen vises ellers innen bygg og anlegg, som står for en stor andel av verdens utslipp. Her er norske aktører som Spacemaker, Powerhouse Brattørkaia og Mjøstårnet gode eksempler på grønn og digital norsk innovasjon. Det sistnevnte er verdens høyeste trebygning.
– Innen bygg og byutvikling gjøres det mye arbeid med sensorikk. Sensorer har blitt så billige, lette og smarte at de kan puttes inn i byggeprosesser tidlig og gi data over mange år. Det offentlige har vært veldig interessert i disse dataene, og også private begynner å se verdien av en felleskapstankegang, hvor man deler datasettene når man kan. Et annet stort tema innen bygg er bruk av tre som materiale. Dette er bra for karbonfotavtrykket, og en stor trend som vekker interesse i utlandet, sier Finnesand.
Det siste området han trekker frem er det som kalles aktive innbyggertjenester.
– Det kan være alt fra helse til demokrati. For eksempel ting som gjør at innbyggerne kan leve hjemme lenger og tryggere, ved bruk av nye hjelpemidler. Eller plasseringen av nærmeste offentlige toalett, eller at kommunene bruker data for å stille deg rett spørsmål til rett tid.
Større pågang
Mye av smartbyutviklingen i Norge skjer i skjæringspunktet mellom kommunene og næringslivet. For kommunenes del handler smartbykonseptene om å jobbe mer effektivt, gjøre mer for mindre og å bruke teknologi for å frigjøre hender som heller kan brukes på andre områder, for eksempel å gi omsorg til mennesker. For bedriftene har kommunene vært gode kunder å ha i en vanskelig periode – de er sikre betalere og kan veie tungt som referanser til senere prosjekter.
Flere som kjenner bransjen trekker frem Stavanger som en av de norske byene og kommunene som har blitt smartere under coronaperioden. Dette bekreftes langt på vei av siddisenes smartbysjef, Gunnar Crawford.
– Det skyldes ikke bare corona, men vi var særlig godt rigget da pandemien inntraff. Fra et smartbyperspektiv er vi det største miljøet i Norge, hvilket ga oss en liten fordel. Vi hadde god kapasitet på tvers av kommunen, slik at vi var litt mer klare enn mange andre og virkelig kunne akselerere utviklingen, sier han.
Stavanger har tolv ansatte i en egen smartbyavdeling, noe ingen andre kommuner har. Avdelingen har et eget mandat og eget budsjett, jobber ganske autonomt og kom godt med da coronakrisen inntraff.
– Vi har analysekompetanse opparbeidet fra et utall sensorprosjekter og datafangstprosjekter, og de samme ressursene har bistått i beredskapsarbeidet med å behandle coronadata. Kollegene våre på IT har også arbeidet frem et godt datasjøkonsept, som man kanskje har ventet litt på å se verdien av. Da dette allerede var rigget, og det parallelt strømmet inn data i coronaøyemed, fikk kommunen mye bedre oversikt veldig kjapt. Det har gjort digitaliseringsinitiativer mye mer tilgjengelige, sier Crawford.
Under corona har han også opplevd at interessen og pågangen har blitt større.
– Vi har fått betraktelig flere forslag til prosjekter enn før corona. Det skyldes nok at folk har fått bedre tid til å tenke seg om og kanskje har litt færre andre prosjekter gående. Vi blir kontaktet av alt fra næringslivsaktører til kolleger i resten av organisasjonen og andre kommuner i regionen. Det er en veldig positiv ting, sier smartbysjefen.
Vi har fått betraktelig flere forslag til prosjekter enn før corona. Det skyldes nok at folk har fått bedre tid til å tenke seg om og kanskje har litt færre andre prosjekter gående.Smartbysjef Gunnar Crawford i Stavanger
– Flere byer enn oljerigger
Innovasjon Norge har spilt en sentral rolle i smartbyutviklingen i Norge, ikke minst under coronapandemien. Sølve Fauskevåg, leder for smartbyutvikling i det statlige innovasjonsselskapet, forteller om stort moment det siste halvannet året.
Han trekker spesielt frem etableringen av Framtidslaben Norge, som er en del av det FN-støttede nettverket United 4 Smart Sustainable Cities, i Ålesund. Framtidslaben jobber tett med Augment City, et datterselskap av Offshore Simulation Center. Mens sistnevnte er spesialister på datasimulering av krevende offshoreoperasjoner, har førstnevnte utviklet digitale tvillinger av flere kommuner.
– Dette er knyttet til simulatorteknologien til et norsk selskap som leverer i verdensklasse til den komplekse offshorebransjen. De har sett at det ikke går så bra i det markedet, og at det tross alt er flere byer enn oljerigger i markedet, så da har de snudd seg rundt og blitt en global leverandør til det internasjonale FN-nettverket, sier Fauskevåg, og legger til:
– Dette er en spennende historie i seg selv, og Innovasjon Norge synes det er veldig gledelig med teknologioverføring fra offshore til nye markeder.
Innovasjon Norge synes det er veldig gledelig med teknologioverføring fra offshore til nye markeder.Sølve Fauskevåg, leder for smartbyutvikling i Innovasjon Norge
“Spin-offs”
I oljehovedstaden Stavanger er også smartbysjef Gunnar Crawford godt forøyd med at olje- og oljeservicebransjen nå har begynt å snuse på hans enemerker. En av hovedgrunnene til at Smartbyen Stavanger ble opprettet i utgangspunktet, var nettopp for å bidra til omstilling.
– Tidligere slet vi med å argumentere for at slike aktører skulle komme til oss, fordi det var store penger å hente i andre prosjekter, men etter hvert har de blitt nødt til å se seg om også etter andre markeder. Det er gledelig at den bransjen har våknet, sier han.
Crawford forteller om spennende “spin-offs” fra oljesektoren, der man drar veksler på dataanalyse og bruk av kunstig intelligens.
– For oss som kommune gjelder det å ta i bruk disse tjenestene, rigge vår egen organisasjon og ansette de som blir overflødige eller vil ut av den mindre rene delen av industrien. Olje- og gassnæringen har lenge tiltrukket seg de beste hodene innen data og analyse, men de trengs vel så mye hos oss. Kanskje har det ikke vært like sexy å jobbe i kommunen, men det er noe vi prøver å gjøre noe med, sier han.
Anvendelige data
Også i Nordic Edge har man stor tro på innovasjonen som ligger i å ta kjent kunnskap fra én sektor og putte den inn i en annen. Ting olje- og oljeservicenæringen tar for gitt, sitter andre miljøer andre steder i Norden og lurer på om finnes, ifølge Stig Finnesand.
– Det er stort potensial i dette. Vi ser gang på gang at medlemmer som kommer fra oljeservice har kompetanse de lurer på om kan benyttes innen byutvikling. Det handler mye om datastrukturering. Selskaper som er gode på å håndtere store, komplekse boredata, ser at det i kommunene finnes datamengder som de kan bidra til å presentere og tolke, sier han.
Verdens smarteste byer
Flere aktører kårer hvert år verdens smarteste byer. Den følgende rangeringen er utarbeidet av IMD, basert på opplevelsene til innbyggerne som bor i de respektive byene. Se hele oversikten her:
Data og dataanalyse er nøkkelkomponenter i smartbyuniverset. Er man god på dette, åpner det for spennende muligheter.
– Når folk i dag tenker på autonomi, tenker de oftest på den selvkjørende delen. Men det som ligger bak, er et stort behov for data i mange former. Lagring og overføringshastighet er kjempeviktige elementer. Tiden da god mobilitet handlet om plassering av busstopp eller sykkelparkering er forbi. Man må nå tenke på helt andre måter, påpeker han.
Stort marked
I sum mener Finnesand at fremveksten av stadig smartere byer kan utgjøre en spennende mulighet for Norge og norsk næringsliv. Det er en bred sektor med problemstillinger og utfordringer som uansett skal løses, argumenterer han. Dette kan skje enten gjennom innovasjon og utvikling av produkter i Norge, eller ved at vi importerer løsninger.
– Norden er passe stort og har endel kvaliteter mange land i verden ikke har – et velfungerende demokrati og innbyggere som er høyt utdannet, har økonomiske muligheter, er sultne på teknologi og er blant de lykkeligste i verden. Derfor er det mange som ser til Norden. Norske byer og steder kan være en slags glasskule, hvilket vil skape arbeidsplasser og eksport. Smartbymarkedet er ekstremt stort og voksende, sier Finnesand.
Byhjerner
Et av de store temaene i det globale smartbyuniverset er såkalte city brains, digitale styringsverktøy som på norsk kan oversettes som byhjerner.
– Dette er en internasjonal trend som vi tror bare vil øke, i takt med digitaliseringen og at mer og nye typer data blir tilgjengelig. Her er det endel internasjonale aktører på banen allerede, men også svært spennende norske bedrifter som for eksempel Augment City og Infotiles, sier Sølve Fauskevåg i Innovasjon Norge.
Utviklingen av byhjerner har kommet spesielt langt i Asia, og blant de internasjonale aktørene som er store på feltet, finner man giganter som Huawei og Alibaba. Spesielt sistnevntes løsning har fått mye oppmerksomhet. Dataplattformen ble først testet ut for noen år siden i Hangzhou, Jack Mas hjemby. Siden har den blitt implementert i et titalls byer i Kina og tilstøtende regioner.
Enkelt forklart benytter byhjernen seg av sensorer, stordata og kunstig intelligens for å blant annet styre trafikkflyt, avfallshåndtering og lignende. Systemet kan vise til svært gode resultater, men det er også noen røde flagg:
Flere av byene som har tatt i bruk denne typen teknologi er blant de mest overvåkede i verden. Gjennom utstrakt bruk av overvåkningskameraer, kombinert med ansiktsgjenkjenning og lignende, kan hjernene bidra til å bekjempe alt fra forsøpling til alvorlig kriminalitet. Men selv om det loves at de kun skal benyttes til slike formål, ikke til å overvåke innbyggerne, er det likevel grunn til å tro at denne typen løsninger vil være mer kontroversielle i vår del av verden.
