Fårete, forblåst og fascinerende på Færøyene

– Ingen bor her av praktiske årsaker. Vi eksisterer og bor på Færøyene til tross for været og naturen, konstaterer vår færøyske guide Rani Nolsøe.

Som mange bosatt i øyriket, har han flere hatter og foretak. I tillegg til å være guide for turister er han også soloartist, spiller i det færøyske bandet Frændur, samt bistår bønder med å hente inn sauene fra beitet når sesongen er på hell.

Nolsøe kunne ikke tenkt seg å bo noe annet sted i verden. Han elsker å oppholde seg i naturen i hjemlandet, både i jobben og med familien på fritiden.

Ikke helt uforståelig: Den færøyske naturen forbløffer med sine frodige grønne daler fullstendig fri for naturlig skog, dramatiske fjellformasjoner og storslåtte fossefall i dype kløfter. Det avsidesliggende øyriket, bestående av 18 øyer og rundt 50.000 innbyggere, er et mekka for naturelskere og eventyrlystne sjeler.

Fotografenes favoritter

En av de mest kjente attraksjonene på Færøyene, og influencerens yndlingsobjekt, er Mulafossur på øya Vagar. Som en skjult skatt i en bortgjemt dal ligger fossen i den lille bygda Gásadalur, hjem til kun 14 sjeler, som frem til 2004 var helt isolert fra resten av landet. En ny tunnel har satt det 60 meter høye fossefallet på kartet, og det kan nås på en 15 minutters kjøretur fra den internasjonale flyplassen. Ta gjerne turen hit som første stopp etter landing – en real velkomst til det fascinerende øyriket. Husk bare å se opp for sauer i veikanten.

Leiebil er en absolutt nødvendighet for å komme seg rundt på de mange øyene, der flere nå har blitt knyttet sammen av tre ingeniørmessige mesterverk av noen undersjøiske tunneler. Den siste åpnet under pandemien, og forbinder hovedstaden Tórshavn med naboøya Eysturoy. Den norskdesignede tunnelen, som inneholder en imponerende rundkjøring under havbunnen, skal ha kostet rundt 1,5 milliarder danske kroner. 

En fjerde undersjøisk tunnel til omkring 900 millioner danske kroner skal åpne neste år, og knytter øya Sandoy til landets veinettverk. Kostnadene skal dekkes gjennom bompenger.

Noen attraksjoner må du likevel fortsatt ut i båt for å nå, som den imponerende bueformede kolossen Drangarnir. Det må du også for å se nærmere på de fuglerike klippene ved Vestmanna, og øya Mykines, der lundefuglene flokker seg.

Ikke overraskende er fiskeri og relaterte næringer hjørnesteinen i den færøyske økonomien. Fisk og fiskeprodukter utgjør mellom 90 og 95 prosent av den totale eksportverdien, ca. 20 prosent av bruttonasjonalproduktet, samt sysselsetter 15 prosent av landets arbeidsstyrke. Bli med en lokal fisker på en tradisjonell færøysk båt og prøv fiskelykken.

Sagnet om selkvinnen

En annen øy som må nås med ferge, er Kalsoy, hjem til flere avsidesliggende bygder og turmål, som fyrtårnet Kallur. Ta en tidlig ferge ut for å få en full dag på denne eventyrøya. Med en guide, som Nolsøe, får du mest ut av oppholdet. Han forteller vandrehistorier og sagn fra øya med sånn en innlevelse at du ikke kan annet enn å tro på dem.

– Han er etterkommer etter selkvinnen, sier Nolsøe og peker på den lokale taxisjåføren som møter oss på fergekaien på Kalsoy. Den ordknappe sjåføren, som ruver maks 150 cm over bakken, svarer med å vise oss hendene sine.

– Etterkommerne av selkvinnen har fortsatt litt svømmehud mellom fingrene, forklarer Nolsøe.

Sagnet i den lille bygda Mikladalur, som i dag har en snittalder på minst 65 år, ifølge Nolsøe, sier nemlig at det for et ukjent antall år siden bodde en kvinne her som også var sel.

Ifølge gamle sagn og fortellinger i færøysk, irsk og skotsk folketro lever mannlige og kvinnelige selkier som seler i havet, men de kan også gå på land. Som hamskiftere kan de gå ut av sitt skinn og forvandle seg til vakre mennesker.

Akkurat dette sagnet fra Mikladalur forteller om en ensom og ugift bondesønn som stjeler en vakker selkvinnes skinn og gjemmer det, slik at hun blir tvunget til å leve et liv som hans kone på land. Da hun en dag finner skinnet, rømmer hun tilbake til sin ekte kjærlighet i havet, en hannsel. Idet bygdas menn senere skal på selfangst, viser selkonen seg for bondesønnen i en drøm og ber ham skåne maken hennes og deres to selunger. Bondesønnen dreper likevel maken og selungene, og spiser kjøttet deres. Da lover selkonen blodig hevn over hele Kalsoy.

– Du kan ikke stjele noens kjærlighet og lykke, eller ta det som ikke er ditt, sier Nolsøe om sagnets budskap.

I dag skuer en mektig statue av selkvinnen med et flammende blikk innover bygda fra en klippekant, som ved flo dekkes fullstendig av havvannet.

Kunst og kultur i Tórshavn

Slike sagn er det mange av på disse isolerte øyene, som ble bosatt av norske vikinger på 800-tallet. Færøyene var under den norske kongemakten i middelalderen, men har siden 1814 vært en del av Danmark. 

Det sies at irske munker var de aller første til å bosette seg på øyene, og selv om de ikke skapte en varig menneskelig bosetning, overlevde sauene de tok med seg. I dag er bestanden på over 70.000 får. Ikke rart lam er livretten til så mange her. Prøv den tradisjonelle retten “skerpikjøt”, som er lam hengt opp til tørk og modnet i frisk sjøluft – hvis du tør. Det er mye lam på menyen i disse traktene. Du er herved advart.

For en videre innføring i færøysk historie, og for å oppleve kulturen på Færøyene, bør du ta deg tid til å besøke hovedstaden Tórshavn. Selv med bare rundt 20.000 innbyggere har den både sjarm og karakter. Utforsk de brosteinsbelagte gatene og trehusbebyggelsen i den gamle bydelen Tinganes, hvor de færøyske myndighetene har holdt til i over 1.000 år. 

Og ikke gå glipp av de fargerike husene ved havnen, som minner om slike bryggesentre vi har i flere bygder og byer i Norge. 

Få en historietime på nasjonalmuseet Tjóðsavnið og bli imponert av færøysk kunst på Listasavn Føroya og Steinprent, som har gjestet de kunstinteresserte, skandinaviske dronningene Margrethe og Sonja.

Færøyene vil fascinere de fleste, og kun ved et besøk lærer du virkelig å kjenne noen av våre nærmeste naboer – både geografisk og biologisk.