På vikingtokt i Normandie

– Tom Hanks! svarer han resolutt. Hanks og hele filmteamet bodde på hotellet under innspillingen av krigsfilmen “Saving Private Ryan”.

– Det ble jo noen sene kvelder i baren etter lange, nerveslitende opptak, smiler han.

Deler av Normandie-kysten kan minne om et filmsett, der den virkelige historien om de alliertes invasjon kan oppleves på nært hold i interaktive museer og foran gripende minnesmerker. Hotel Normandys dype Chesterfield-salonger har heller ikke endret seg mye siden 1944. Heller ikke dets majestetiske fasader, med utsikt til Deauvilles kilometerlange strender.

Pariserne elsker å ta turen til den sjarmerende badebyen i helgene. At den amerikanske filmfestivalen trekker til seg Hollywoods stjerner hver høst gjør reisemålet enda mer attraktivt, for ikke å snakke om regionens fabelaktige skalldyr-menyer og kjellere fylt med calvados av beste merke og årgang.

På sporet av Ragnar og Rolv

Nordmenn på tokt er jo ikke akkurat noe særsyn på disse kanter. Allerede på 800-tallet kunne skrekkslagne fastboende iaktta store, smekre skip med blodtørstige vikinger ombord komme seilende. Historien både om Gange-Rolv og Vilhelm Erobreren endret ikke bare Frankrike, men gjorde England til en stormakt.

Vår franske visitt starter i Paris, og følger for det meste Seinens løp der elven bukter seg over førti mil mot havet. Underveis stikker vi innom det splitter nye impresjonismemuseet rett ved Claude Monets hus og hager. Her ble impresjonismen til og revolusjonerte malerkunsten. Det blir mange stopp underveis: Normandie-landskapet er vakkert, variert, familievennlig – med sitt forlokkende nettverk av sykkeltraseer, turstier, tog- og bussruter. Mens duftende konditorier, intime kafeer, små creperier eller vinbarer aldri er langt unna.

I Rouen går vi oss vill i labyrinten av bindingsverkbygg, blindgater, torg og smale smug. Sånt blir man tørst av. Nær byens enorme katedral bruker vi historieboken som stifinner og står plutselig ved Gange-Rolvs sarkofag. I en nedlagt kirke i nabolaget finner vi Brasserie Ragnar, oppkalt etter viking-helten Ragnar Lodbrok. Vi hever et ølglass til hans ettermæle – og hans rollefigur i Netflix-serien Vikings – før vi krysser noen brolagte gater (og fem århundrer) og blir stående andektig på Place du Vieux-Marché. Den gamle markedsplassen er blitt en hyllest til salige Jeanne d’Arc, brent på bålet for sin gudstro akkurat her.

Kystens attraksjoner

Nå trenger vi frisk luft, og setter GPSen på den mest fotograferte havnen i Normandie – den herlige fiskerlandsbyen Honfleur, hvis arkitektur ligner litt på bryggen i Bergen. Et sjarmtroll av en by, der hver fasade ser ut som et reklameskilt for bugnende, velsmakende skalldyrfat. Saint Catherine’s-kirken minner om et omvendt vikingskip, alt i gammelt trevirke. Lett å falle i staver her; vikingene har satt spor etter seg overalt i Normandie, både arkitektonisk og dekorativt.

Vi finner oss et vindusbord i restauranten på hotellet La Ferme de Saint Simeon. Bygningens fasade ble foreviget av Claude Monets pensel og er i dag et luksuriøst hotell. En kunnskapsrik concierge peker på interiøret og forklarer hvorfor restauranten heter Les Impressionnistes. Vårt fiskemåltid, som vi inntar med utsikt mot Seinens munning, er også et kunstverk.

Langs kystens bukter, havner og strender fiskes og produseres det tonnevis av havets delikatesser både til eksport og eget forbruk. Det er først og fremst franske turister vi treffer underveis. Landsbyen Trouville ligger vegg i vegg med eksklusive Deauville, der vi setter av noen døgn for å nyte lukten og smaken av verdens beste, kortreiste og rødmende fat av østers, sjøkreps, kamskjell og blåskjell. Ikke overraskende; det er få meter fra salgsbodene på markedet til restaurantenes hvite duker.

Studentbyen Caen er Normandies geografiske sentrum. Vi drikker et par Ragnar-halvlitere med norske studenter på et av byens mange torg. Mye av byen ble bombet under krigen. Sykkelstier fører ned til havet der studentene peker oss i retning Ornavik, en vikingpark som holder liv i vikingtidens myter og legender.

Tre mil unna: Instagram-landsbyen Beuvron-sur-Auge.

Verdens lengste tegneserie?

Vi fortsetter i vesterled mot den pittoreske byen Bayeux for å beundre et 70 meter langt teppe som henger på et lite museum. Det broderte kunstverket er en uforglemmelig opplevelse. Det forteller historien fra 1070 og deromkring da normanner-hertugen Vilhelm Erobreren invaderte England. Vi nikker gjenkjennende til halvglemte fakta fra skolebenken. Og fordøyer dem på en intim restaurant ved vannmøllen på elven som renner gjennom byen.

Der forteller kelneren oss historien om smøret han anbefalte til makrellretten. Beurre d’Isigny er blant Frankrikes beste smørtyper, ofte iblandet flak med havsalt fra kysten. Men visste vi at Walt Disneys familie opprinnelig kom fra Isigny? Kanskje var det herfra han fant inspirasjon til slottene med spisse spir, gotiske portaler og alle røverhistoriene vi har vokst opp med i Disneys tegneserieunivers. Isigny kan til og med skilte med et lite, pussig Mickey Mouse-museum.

Epletrærne står tett-i-tett langs stier, hekker og veier. Regionens bitre eplesorter gir et utall typer fremragende sider og en Calvados man kan bli avhengig av. Nesten like tett står bondegårder som tilbyr omvisning og smaksprøver i kunstferdig bevarte bindingsverkshus. Et “normannisk hull” kalles den sterke drikken man inntar mellom tunge retter for å gjøre plass til mer. Vi nølte ikke med å anskaffe oss en piknikkurv for å nyte ferske baguetter med smakfullt lammekjøtt og myke oster under epletrærnes tunge greiner på vår siste etappe.

Magiske Mont Saint Michel

Vårt endemål med reisen venter lengst i vest, nær grensen til Bretagne. På veien serverer værguden hele Normandies skiftende repertoar: fantasifulle skyer som gir landskapet liv der de leker sisten med lunefulle vinder, godt hjulpet av åkrenes og frukthagenes intense lukt- og fargeopplevelser og havets dramatiske flo og fjære-kamp med tyngdekraften.

Snart nærmer vi oss det spektakulære Mont Saint Michel, et vertikalt underverk av en øy, omgitt av egenrådig kvikksand og grunner. Først dukker det opp som et skimrende fata morgana i synsranden, et Unesco-vernet byggverk som strekker seg mot himmelen, påbegynt for nøyaktig 1.000 år siden i år, av benediktiner-ordenens fromme, arbeidsvillige munker.

Vi overnatter noen dager for å få tid til å utforske mystiske passasjer og lytte til lokalguidens gjenfortelling av sagn og myter. Om dagen tilhører klosteret turismeindustrien. Men mot kveld og daggry føles det som om vi har det helt for oss selv.