+ mer
Instagramvennlig: Det er ikke uten grunn at Grand Canyon står på manges bucket list. Her finnes spektakulær utsikt som kan ta pusten fra enhver.  Foto: Ingus Kruklitis/Shutterstock/NTB

Kløften du aldri glemmer

Nede i bunnen renner Colorado-elven og frister alle som vil bli søkkvåte. Men det mangler heller ikke på spektakulære opplevelser langs kanten av Grand Canyon.

Vi burde egentlig ikke nevne det, men for å ta den raskeste turen til Grand Canyon trenger vi knapt nok å forlate flyplassen. En dagstur med buss fra Las Vegas koster 80 dollar, mens vi må bla opp 350 dollar (tre tusen kroner) for den langt mer spektakulære helikopterturen.

Disse raske turene fra gamblinghovedstaden kan ordnes i løpet av kort tid, men hvis det er én ting man må være oppmerksom på for å få mest ut av Grand Canyon-turen, så er det å være ute i god tid med bestillingene – i svært god tid.

For å få tak i et rom på El Tovar Hotel i høysesongen, eller for å få tillatelse til backpacking og camping utenfor de regulære overnattingsstedene, la det gå måneder og ikke uker i forkant av avreisen.

Nord eller sør?

I normale år kommer det seks millioner besøkende til Grand Canyon. Stort sett hele kløften ligger i Arizona og følger 45 mil av Colorado-elven, den femte lengste elven i USA. Og det er bare å lære seg navnene, begrepene, North og South Rim – den nordlige og sørlige kanten eller randen av Grand Canyon. North Rim er den minst tilgjengelige, nordsiden av kløften er også bare åpen fra mai til oktober, mens South Rim er åpen hele året, ja, hele døgnet.

Rødt i alle nyanser: Utsikten kan neppe bli bedre enn med helikopter over Grand Canyon. Foto: Shutterstock/NTB

Den mest vanlige veien inn i Grand Canyon har gjerne startet med en flytur til Las Vegas eller Phoenix, kanskje også til Los Angeles, og går via byene Williams eller Flagstaff langs Interstate 40. Det tar cirka en time i leiebilen videre nordover til Grand Canyon Village, der det er både butikker, overnatting og besøkssenter. 

Men det kan være et greit alternativ å stoppe i Tusayan. I den lille byen et kvarters kjøretur før den sørlige kanten er det langt enklere å finne et overnattingssted – kanskje til og med uten å bestille på forhånd.

En alternativ vei inn i Grand Canyon National Park går rett østfra, fra Cameron noen kilometer inne i navajo-reservatet, det aller største i USA. Desert View er den østlige porten til Grand Canyon og South Rim, men også et av de mest spektakulære utsiktspunktene som dessuten er forsynt med et populært tårn – eller Watchtower. Dette første synet av elv og steinmasser er noe helt ekstraordinært. 

North Rim kan nås med bil fra byen Jacob Lake via veier i både Arizona og Utah.

Med bil koster det 35 dollar, eller 300 kroner i dagens kurs, å kjøre inn i nasjonalparken.

Med sug over kanten

Vi har nevnt helikopterturen allerede, den som tar 45 minutter fra Nevada og Las Vegas, men det er selvfølgelig også mulig å få et luftig blikk over de massive stein- og fjellformasjonene med takeoff fra en langt nærmere flyplass.

Kanskje kan den første opplevelsen starte fra Grand Canyon Airport i Tusayan, der vi blant annet finner Maverick Helicopters. Det er akkurat plass til en familie i helikopteret som tar av og tilbringer de første kilometerne trygt over tretoppene frem til kanten. Det herlige suget når helikopteret dukker ned over “the rim” blir forsterket mange ganger de neste minuttene mens vi passerer Marble Canyon og Point Imperial, krysser over til North Rim og flyr gjennom Dragon Corridor.

En av turene til Maverick tar 45 minutter og koster 300 dollar pr. person.

Våt i luggen: Rafting er svært populært på Colorado-elven, så populært at det lønner seg å være ute i god tid med reservasjonene. Foto: Shutterstock/NTB

Rafting i elven

Langt der nede har Colorado-elven ligget og fristet under hele helikopterturen. Elven starter i Rocky Mountains og krysser et par stater til før den renner ut i Californiabukta i Mexico. Og det er mange muligheter til å bli litt våt i luggen – eller tilbringe et par uker på og langs elven som har brukt noen millioner år på å forme kløften som allerede for 40 år siden ble en del av Unescos verdensarvliste.

Den rolige og familievennlige ruten, den korte turen på en hel eller halv dag, tar oss fra Glen Canyon-demningen og ned til Lees Ferry. Demningen markerer på mange måter starten på Grand Canyon-opplevelsen, og har også dannet innsjøen Lake Powell, som kan være en avslappende start eller avslutning på reisen gjennom Arizona.

Båtturen til Lees Ferry har ikke de ville strykene, men naturen spiller raskt opp i full styrke, og underveis passerer man blant annet Horseshoe Bend – et av høydepunktene uansett hvor man befinner seg i Grand Canyon-området.

Det våte element: Vannet renner i strie strømmer, både i Colorado-elven og i fosser som denne, Havasu Falls. Foto: Shutterstock/NTB

Langt mer aktive, innholdsrike – og våte – blir turene som starter der den korte reisen slutter. Lees Ferry er tilgjengelig med bil via Navaho Bridge, en av de få broene der man kan krysse Colorado-elven med bil, og her starter “egentlig” Grand Canyon.

Over et dusin selskaper tilbyr båtturer som kan ta fra et par–tre dager til like mange uker, og det ultimate reisemålet er den lille sideelven Diamond Creek nesten 40 mil lenger nede. Besøkende bestemmer selv hvor aktive de ønsker å være underveis, og transporten kan skje med båter – eller flåter – som drives frem av både motor- og håndkraft.

Men det er også mulig å arrangere disse båtturene på egen hånd. Det krever imidlertid tillatelse fra parken, som i februar hvert år foretar et lotteri der de plukker ut de heldige søkerne fra bunken. Bestill gjerne et år i forveien.

Det kan være aktuelt å slenge ut fiskesnøret, men det anbefales ikke å ta en dukkert i elven. Der kan det være både kaldt, og strie strømmer.

1.500 meter høydeforskjell

Grand Canyon byr på fantastiske opplevelser, både langs elven og på hiking (fotturer) oppover og nedover langs skråningene av den store kløften. Det er mulig å leie sykler og bli med på eselturer – for ikke å snakke om å stå opp tidlig for å oppdage og oppleve naturen langs stiene – trails – på begge sider.

Klare for overnatting: Grand Canyon anbefaler at man overnatter på lengre turer, og det finnes flere Camp Grounds (campingplasser) i nasjonalparken. Foto: NPS Photo

Midt på sommeren bør man i hvert fall være tidlig oppe for å kunne ta en pause midt på dagen. Da kan temperaturen nå 40 grader, og vi må ikke lete lenge for å finne nyheter om besøkende som har omkommet av heteslag eller utmattelse.

Hvis man forbereder seg godt, sjekker hvilket utstyr man bør ha med seg og fyller sekken med vann og næring, er det første grunnlaget lagt for at turen ned for eksempel Bright Angel Trail skal bli nettopp det eventyret man er ute etter. Etter cirka halvannen mil langs stien, parken anslår at det tar mellom seks og ni timer å komme seg ned dit, møter man Indian Garden, der man kan hvile eller slå opp teltet.

Elven ligger enda en halv mil lenger ned, og parken har en streng advarsel der de ber selv veltrente hikere ikke forsøke seg på å gå ned til elven og opp igjen på samme dag. Høydeforskjellen alene på 1.500 meter kan være tøff å mestre, og det tar dobbelt så lang tid å klatre opp igjen.

Rullestol langs stien

For litt mindre ambisiøse Canyon-besøkende er Grand Canyon Village et godt utgangspunkt for å oppdage kløften – uten hverken helikopter, båt, esel eller fullpakket sekk.

Bilturen fra The Village og østover til Desert View, stedet der man kommer inn i parken østfra, tar en drøy halvtime hvis man ikke legger inn noen stopp, men her bør man absolutt både velge noen utsiktspunkter langs kanten og ta seg en tur opp i Grandview Lookout Tower.

Men igjen, vær forsiktig. I fjor sommer kom meldingen om at en kvinne hadde falt ned 50 meter og omkommet mens hun var ute og fotograferte ved Mather Point, et annet utsiktspunkt langs South Rim.

Mather Point ligger langs det som gjerne kalles Rim Trail eller Rim Walk, den mest tilgjengelige ruten for å oppdage Grand Canyon. Hele ruten er på cirka to mil, starter ved Hermits Rest, passerer Grand Canyon Village østover og ender ved starten på South Kaibab Trail. På deler av denne kan man bruke rullestol, det er også mulig å hoppe av og på en av shuttlebussene. 

Spektakulær utsikt: Grand Canyon Skywalk ligger i Hualapai-reservatet, og gjennom glassbroen kan man se 1.500 meter rett ned. Foto: Shutterstock/NTB

Ut på glassbro

Alt vi til nå har opplevd er langs South Rim, og ifølge tall fra parken besøker da også 90 prosent denne mest tilgjengelige delen av Grand Canyon. North Rim er langt mer vanskelig tilgjengelig, både med bil og til fots, og den har også langt færre muligheter til både bespisning og overnatting. Det eneste stedet å overnatte er Grand Canyon Lodge, og her må bestillingene for rom til neste sommer være inne i løpet av november.

Bright Angel Point er et av de mest populære stedene på nordsiden, med utsikt til både selve kløften og til fossen Roaring Springs. North Rim ligger 300 meter høyere enn kanten i sør, og er med sine 2.440 meter over havet nærmest identisk med Galdhøpiggen. 

North Kaibab Trail er den viktigste stien i nord, den tar en sving og bruker et par mil ned til elven. Her er det også muligheter til å campe underveis, og enda litt lenger ned er Ribbon Falls et annet av de mange våte høydepunktene i Grand Canyon.

Enda lenger unna kjernen av Grand Canyon er det bygget en glassbro over kløften. 40 mil vestover, fire timer i bil, ligger Grand Canyon Skywalk, der man gjennom glassgulvet kan se nesten 1.500 meter rett ned. 

Broen ligger i landet eller reservatet til Hualapai-urfolket; Grand Canyon omfatter områdene til i alt syv ulike urfolk, eller stammer, innenfor statene Arizona og Nevada.

Reise
Aktuelt nå