Alpetur på grensen

I søken etter noe annet enn de store turistmaskinene i Alpene – et sted hvor sjansen for urørt snø er større – dro vi – før coronakrisens utbrudd – til La Rosière. To timer unna flyplassen i Genève ligger den lille landsbyen på 1.850 meter, urørt av den massive utbyggingen man gjerne betegner som regelrett stygge turistmaskiner – i form av kvadratiske megablokker som skjemmer naturen. 

Den flotte landsbyen vi kommet til, har lav alpearkitektur som møter oss idet vi kjører over bygrensen. Vi merker at vi nå er høyt oppe i fjellet, langt fra hektisk storbyliv. Og med urørte fjellsider og stort snøfall lover dette godt for vårt besøk i La Rosière.

Massivt snøfall

Noe av det som lokket oss til dette skistedet, var muligheten til å kjøre over til Italia og et helt nytt skiområde som ligger opptil 2.800 meter over havet. Høyde gir ofte både bedre snøsikkerhet og bedre snø. 

Under vårt besøk i La Rosière kommer det imidlertid et massivt snøfall; over en meter snø på to dager. Og på grunn av sterk vind blir deler av anlegget stengt. 

Fordelen med et anlegg som ligger høyt er ofte at lavere deler av fjellet er tilgjengelige, noe som er fordelaktig ved dårlig vær, som under vårt besøk. I sterk vind og snø hjelper det nemlig å komme ned blant trærne. Beliggende på 1.850 meter er anlegget snøsikkert og vanligvis med gode solforhold, da det er vendt mot sør. 

Fantastisk offpiste

Forventningsfulle til gode forhold gitt snøfallet pakker vi dermed til offpiste, før vi plutselig får beskjed om at skredfarenivået er på fire av fem.

– Det går fint, sier guiden vår, Nathan Gaidet. – Vi kjører bare litt lenger ned og blant trærne.

Det er som nevnt sikrere å kjøre offpiste blant trærne, og holder man seg under 30 graders helning, reduserer man risikoen for skred. 

Gaidet er tidligere fransk mester i freeride, så det er imponerende å se skiferdighetene hans.

– Jeg møter fra tid til annen min bestemor på 87 år i løypene, forteller Gaidet.

Han har nemlig vokst opp med familien i alpelandsbyen, og med stor troverdighet gir han et godt inntrykk av å kjenne hver eneste del av fjellet, noe vi litt senere på dagen skal sette ekstra pris på. 

Med pudder til langt over knærne er det en av de bedre skidagene vi kan huske. Endeløse, snødekte fjellsider i fantastisk alpelandskap er det mange skikjørere drømmer om. Tur etter tur finner vi urørt snø i store mengder. I skogene og på flatere partier føltes det sikkert og trygt.

Kun meter fra snøskredet

Vi har stort fokus på snøsikkerhet denne dagen, og både skredsøker og skredutstyr er sjekket og tatt med. Før kjøringen driller vi også på søk og redning, og blir enige om rammene for dagens offpiste. Dette er dagen vi blir påminnet om hvor mye respekt man alltid skal ha for naturen, og for hvor lite forutsigbar den er. 

Etter noen turer i dypt pudder sklir vi på toppen av en skrent, og over til et skogparti vi skal kjøre ned.

– Stoooopp, roper Gaidet, som av sikkerhetsmessige grunner ligger 60–70 meter foran oss. 

Vi stopper opp og ser at snøen noen meter nedenfor oss begynner å sprekke. Noen sekunder etter går fjellsiden. Det utløser et skred på rundt 50–60 meter i bredden. Store snømengder raser nedover siden. Man hører skredet buldre av gårde nedover fjellet, og snøen vi står på beveger seg, men akkurat så lite at vi blir stående. Det hele er over på noen sekunder.

Bruk guide

Når man står på toppen av snømasser som raser under seg, blir man plutselig klar over hvor liten man er i forhold til de massive naturkreftene som er i sving. Det skal kun en liten berøring på toppen av fjellet til før store deler av fjellsiden raser ut. 

Vi hadde på ingen måte planer om å kjøre bratte fjellsider gitt dagens skredvarsel – men det viser hvor lite som skal til selv om vi kun hadde en transportetappe på toppen av fjellet. Det er en sterk påminnelse om hvor mye respekt man skal ha for skredvarsel, og å alltid bruke guide. 

Det er nok mange som ville vurdert å kjøre ned en god fjellside med en meter urørt pudder. Men man skal vurdere forholdene svært godt og ta en god del forholdsregler med guide før man faktisk gjør det. 

Etter skredet må vi fortsatt skli et par hundre meter for å komme frem dit vi skal. Selv om vi er på toppen av fjellet, er det sjelden vi har vært mer bevisst på hvert eneste skitak vi tar.

– Her er det knapt kø

Selve skiområdet i La Rosière er ikke veldig stort. Det er rundt 150 kilometer med løyper som knyttes sammen med Italia. Det er rundt tre ganger så stort som de største stedene i Norge, men det er moderat i alpesammenheng. 

Rundt en time unna har man langt større destinasjoner som Tignes, Val D’Isere og ikke minst Val Thorens. Men størst betyr ikke nødvendigvis mer skikjøring. Det er riktignok langt flere alternativer på de større stedene, men også oftere kø, da det er langt flere turister. 

– Her i La Rosière er det knapt nok kø, blir vi fortalt. Det stemmer godt de to dagene vi har her på ski. Selv om det sikkert er noe preget av været.

La Rosière har ikke fullt så mange løyper som andre steder, og det gjør også at det er svært mange offpiste-muligheter for dem som ønsker. Men antall løyper er nok for de fleste, og med en tur over til Italia gir det også god anledning til varierende bespisning under et besøk. Løypeprofilen er også familievennlig, med noen bratte nedfarter i et nyåpnet område. 

Boom eller Poof?

Sikkerheten er i høysetet i hele anlegget i La Rosière etter det store snøfallet. 

“Booom! Booom!” hører vi rundt i fjellene før vi går til frokost. 

– I Italia bruker de gass. Det er ikke lov med sprengstoff, skyter guiden inn mens vi sitter i heisen, før han fortsetter: – Så over grensen er det mer et Poof! Grunnen til det er at bruk av dynamitt ble forbudt i Italia på 1980-tallet grunnet mafiaens utbredelse. Klarer man å høre forskjell på gass og sprengstoff når de rydder snø i fjellsidene, så vet man hvilken side av grensen man er på. 

Det er første gang vi reflekterer over forskjellen mellom et “Boom!” og et “Poof!”.

Spa og bespisning

Som nevnt innledningsvis blir dagens gjester stadig mer kravstore. De ønsker både muligheter for ski inn/ski ut, fire- og femstjerners hoteller, spa og god bespisning. Nye hoteller legger dermed i økende grad vekt på å bygge ut en spa- og velværebehandling.

Under vårt besøk i La Rosière bor vi på et relativt nyåpnet spahotell, L’ Alparena Spa. Et godt firestjerners alternativ midt i bakken, med et overraskende stort spa. 

Etter en times massasje og en påfølgende time i spaet har vi hentet oss inn etter dagens offpiste. Maten på hotellet holder også et høyt nivå. 

Den ene dagen spiser vi middag på Hyatt Centric Hotel, som er godt lokalisert midt i byen. Med en typisk alpemeny er det en fin aften i den lounge-pregede restauranten. 

Alt i alt er La Rosière et sted vi ønsker å komme tilbake til. Snøsikkerheten er veldig god i høyden, byen har gode fasiliteter, og vi har fått bekreftet at stedet har svært gode offpiste-muligheter; men husk guide og sikkerhetsfokus. At det er et av de få skiområdene i Alpene som har samtlige løyper vendt mot sør er også kjærkomment for solslikkere. 

Kapital Reise var med det franske turistrådet på tur sist vinter.