Nishant Fafalia er Sveaas' suverene snuoperatør

– Jeg viste frem bøker og gaver som folk kunne kjøpe, så fikk de det de bestilte levert på døren et par uker senere. Det tjente jeg penger på, minnes Nishant Fafalia, som i dag er en høyt verdsatt og lovpriset investeringsdirektør i milliardær Christen Sveaas’ investeringsselskap Kistefos.

Allerede tilbake i ‘92 skulle det vise seg at forretningsteft, dét hadde han i blodet.

– Jeg sjekket navnene i adresseboken og prøvde å finne dem som var 65 pluss av alder. Og kvinner helst. De var hyggeligst. Etter et par år visste jeg nøyaktig hvem som kom til å kjøpe, så da banket jeg kun på deres dører og sparte meg for endel bomturer, ler Fafalia.

Skolelyset

Kistefos-toppens foreldre kom til Sverige på slutten av 1970-tallet for bedre jobbmuligheter, etter å blant annet ha jobbet på fabrikk i India.

– Det viktigste jeg har lært av mine foreldre er uten tvil å jobbe hardt, fordi de har slitt og jobbet mye opp gjennom årene, sier Fafalia, og legger til: – Foreldre vil alltid at deres barn skal ha det bedre og lettere enn de selv hadde. Det ville mine foreldre for oss, og det føler jeg også overfor mine barn.

I Sverige ble Nishant født som nummer to i en flokk på tre. Han minnes at skolen alltid var lett for ham, og fag som mange ofte synes er vanskelige, som matte og statistikk, kom uten utfordringer.

– Det er gøy når noe er lett, men du blir ikke utfordret. Jeg var aldri så interessert i skolen. Jeg var mer interessert i ishockey.

Fafalia og broren var de eneste i nabolaget som spilte. Ishockey var en idrett “etniske svensker” drev med, forklarer han. De andre barna spilte fotball.

Men siden foreldrene ønsket at barna skulle bli godt integrert i Sverige, ble det også ishockey på brødrene. Og med ishockeykulturen måtte foreldrene ta stilling til noen helt nye spørsmål, som hinduer fra delstaten Gujarat i India, hvor knapt noen spiser kjøtt.

– Mine foreldre har aldri drukket alkohol, røykt eller spist kjøtt, og da de på ishockeylaget skulle spise McDonald’s-burger etter hockeykampene, måtte vi barna også få lov til det. Og det fikk vi. Vi har fått lov til alt.

Ifølge Fafalias sjef i Kistefos, Bengt A. Rem, har hockeyen bidratt til noen “laster”.

– Han er som de fleste hockeyspillere veldig glad i hamburgere (og snus …), røper Rem til Kapital.

Se hele listen over Kapitals 40 under 40 her.

Tjente hundretusener på videregående

Til tross for manglende interesse for skolen endte Fafalia likevel opp som styreleder i en komité under elevrådet som stelte i stand skoledanser og sosiale arrangementer. Der fikk han en lys idé om hvordan han kunne tjene noen kronor på si.

– Jeg og to venner startet et selskap som holdt slike arrangementer. Vi tjente flere hundre tusen kroner, og det på slutten av 90-tallet mens vi fortsatt gikk på videregående.

Ungguttene ordnet også en fordelaktig avtale med den lokale nattklubben hvor de selv stakk av med 60 prosent av inntektene, mens nattklubben satt igjen med 40.

– Det var veldig gøy, og det ble mye penger. Det var nok da jeg først ble interessert i business, sier Fafalia.

Forretningsteft til tross, foreldrene var fast bestemt på at sønnen skulle studere videre.

– De var såkalt blue collar (blåsnipparbeidere, journ.anm.), og det var veldig viktig for dem at vi fikk en god utdannelse. Indiske mødre vil jo egentlig at deres barn skal bli leger, men det var jeg helt sikker på at jeg ikke ville bli, humrer Fafalia.

Ingen av barndomsvennene skulle heller gå på universitetet. Men gutta på hockeylaget skulle alle studere. Han landet til slutt på sivilingeniørstudiet ved Lund sør i Sverige.

– Jeg valgte så mye matematikk og statistikk som jeg kunne det første året. Mens andre slet, fikk jeg toppkarakterer, forteller Fafalia.

Han valgte derfor å lese til siviløkonom-studiet i tillegg, og etter fem år ble han uteksaminert med dobbel mastergrad.

På studiet var han svært aktiv i det sosiale studentlivet, og under et halvt års utvekslingsopphold i Singapore var han på reise hver dag utenom én eneste uke.

– Det var mange andre svensker, nordmenn og nederlendere der som jeg ble godt kjent med. Vi er generelt veldig like. Vi tenker og fester helt likt. Jeg fikk mange gode venner.

Kastet ut toppsjef

Ved endt studium strømmet tilbudene inn til skolelyset.

– Jeg var først i Orkla i Oslo i to år. De hadde endel svenske studenter som kom dit på den tiden.

Allerede da begynte Fafalia å reise mye i jobben, noe han har gjort mesteparten av karrieren.

– Jeg var borte fire–fem dager i uken, i Skandinavia primært. Det var gøy, men Orkla er et stort skip hvor det er vanskelig å føle at det du gjør virkelig skaper endring eller har en effekt.

Fafalia vurderte en periode å jobbe i bank eller ta doktorgrad, men det ble intervju på Kistefos i stedet. Der løste han et matematisk case som ingen andre hadde fått til. Det imponerte.

I Kistefos begynte Fafalia først å jobbe med shipping og offshore.

– I motsetning til de fleste nordmenn har ikke vi svensker et forhold til disse bransjene i det hele tatt. Jeg begynte å jobbe med et rederi i Sverige. Det var en stor ryddejobb.

Det er ikke den eneste ryddejobben Fafalia har vært nødt til å ta tak i. Den tøffeste var i det britiske medieprogramvareselskapet Atex, Christen Sveaas’ store tapssluk.

– Atex hadde alt det verste du kan tenke deg; fra altfor mange ansatte til utrolig mye feil som hadde blitt gjort. Bankene skulle ta Atex da jeg kom inn. Jeg var ryddegutten, forteller Fafalia.

Kistefos hadde tapt mer enn en milliard kroner på selskapet. Det var behov for et stort effektiviseringsarbeid og mange problemer måtte løses, som at flere selskaper hadde blitt kjøpt opp uten å integreres i det hele tatt.

– Selskapet blødde penger.

Les også:

• Vokter oljefondets 12.500 mrd.
• – Motivasjon viktigere enn master
• – Drives av å gjøre en forskjell
  

Måtte si opp over 500 ansatte

I prosessen var det mange som måtte avskjediges; 600 ansatte skulle bli til under 100. Og dette skulle Nishant, fortsatt i 20-årene, rydde opp i.

– Hvordan opplevde du å måtte gi såpass mange fyken?

– Det var tøft første gangen, men det er så enkelt som at du prøver å redde selskapet, og de arbeidsplassene du kan. Vi må tjene penger.

Han husker likevel at det var spesielt å bli nektet adgang til kontoret i Italia av streikende arbeidere som protesterte utenfor.

– I Tyskland stengte vi kontoret, og alle fikk sparken på dagen. Det er tøft når folk gråter, innrømmer Fafalia.

I snuoperasjonen, som tok over fem år, gikk Atex fra 600 personer til rundt 70, hvorav mange var nyansatte.

– Vi gikk fra 20 til fire–fem kontorer og fra 60 til ti selskaper. Alt det var jeg ansvarlig for. Det var veldig spesielt, men jeg lærte mye. Det var gøy også, sier investeringsdirektøren.

Han har med tiden blitt vant til å stå i slike tøffe situasjoner, og fokuserer på det som skal bli bedre og de arbeidsplassene som skal reddes.

– En stor del av jobben er å få folk i organisasjonen til å forstå prosessen. Jeg hadde god relasjon til flere som ble sagt opp. Flinke folk finner ny jobb. Det er heller de andre som havner i klem. Men de skulle kanskje aldri vært der fra starten av. Det høres kanskje kynisk ut, men slik er det.

Etter den omfattende ryddejobben som ga Fafalia mangt et arbeidsdøgn i utlandet, kom han omsider tilbake for å jobbe med bank og teknologi. Det har han gjort de siste syv årene.

– Bank er en bransje jeg kjenner godt, og det utgjør en stor andel av Kistefos.

Og det er spesielt banken Advanzia, som Fafalia har ansvar for, som har blitt kronen i juvelen i Christen Sveaas’ forretningsimperium. Som du kan lese mer om foran i bladet, viser Kapitals beregninger at Sveaas har kunnet cashe inn utbytter på snaut 1,5 milliarder kroner fra kredittkortbanken siden i fjor.

Mediesky Kistefos-topp

Den mediesky investeringsdirektøren foretrekker både å holde seg selv og Kistefos’ selskaper ute av mediebildet – hvis han kan.

Dette intervjuet er det aller første Fafalia stiller opp til. Etter hele 12 år i Kistefos. Og det var bare så vidt.

– Jeg ser liten oppside med å stille i mediene, og liker heller ikke å synes. Det var min kone som oppfordret meg til å stille.

Hans kone har stått støtt ved hans side i 12 år, og er fra samme by i Sverige. Det synes Fafalia er praktisk når sommer- og juleferier skal planlegges. Det blir aldri noen diskusjon om hvor de skal.

– Men barna våre er norske, er stolte av å være norske og snakker norsk. Men jeg sliter litt med å hjelpe dem med norskleksene, ler Fafalia. – Og når vi ser fotball, heier de på Norge og jeg på Sverige. Ferdig med det.

Sammen har de tre gutter; en på syv år, en på fem år og en på 3 måneder.

Casual gamer

Og selv med en liten flokk på hjemmebane, en travel arbeidshverdag og hele 12 år i Kistefos trives Fafalia fortsatt like godt i jobben.

– Jeg har det gøy og får naturlig variasjon fordi jeg hele tiden jobber med nye selskaper, nye team og mennesker, nye produkter, og nye markeder. Filosofien min har alltid vært at det er viktigere hvem du jobber med, enn hva du jobber med.

Det er også hans råd til unge arbeidstagere: Heller sikre et godt arbeidsmiljø der du er omringet av folk som kan utvikle deg, enn å være for opptatt av arbeidsoppgavene på “mikronivå”.

– Hvordan er du på jobb?

– Jeg er veldig analytisk, en teamspiller – og sta. Jeg vil lykkes og blir irritert hvis folk ikke leverer.

– Er du en streng leder?

– Ja, jeg kan være en krevende leder, og det tror jeg nok Kistefos-teamet mitt også vil si.

Kistefos-topp Bengt A. Rem har likevel bare lovord å si om sin kollega:

– Han er en meget intelligent og hardtarbeidende person. Han er omgjengelig, ydmyk og lett å samarbeide med. Han setter seg svært godt inn i forretningsmodellen i de selskapene han har ansvaret for i Kistefos, forstår verdidriverne og er således en veldig god sparringpartner for ledelsen i de selskapene han har oppfølgingsansvaret for.

Med stort ansvar for blant annet Kistefos’ pengemaskin Advanzia blir det ofte lange jobbdager på investeringsdirektøren. For å koble ut jobb drar han helst til varmere strøk sammen med familien. I hverdagen må han ty til kortere pauser.

– Jeg er en “casual gamer”. Min måte å slappe av på er å spille mobilspill med barna. Og når de har gått og lagt seg, spiller jeg gjerne en halvtime til.

– Hva spiller du helst?

– Husker du snake-spillet på de gamle Nokia-telefonene?

– Ja.

– Det er slike, helt enkle app-spill. Da kobler jeg av.

Se hele listen over Kapitals 40 under 40 her.

Les også:

• – Motivasjon viktigere enn master
• Vokter oljefondets 12.500 mrd.
• – Drives av å gjøre en forskjell