Året er 1991. Det er første juledag, og det røde sovjetflagget med gul sigd og hammer blir firet fra flaggstangen over Kremls røde murer. Sovjetunionens fall er en realitet. I en liten leilighet i Kyiv sitter Olena Lepikhina Gevoll på tre år. Boligens fire vegger rommer ikke mer enn rundt 30 kvadratmeter for familien på fire: mor, far og to døtre. Familien har en tøff periode i vente.
Rundt 20 år senere sitter Gevoll i Oslo, nærmere bestemt i Hydros lokaler på Vækerø. I løpet av de siste årene har hun gjennomført samfunnsøkonomistudiet, flyttet til Norge og fått A på masteren i strategi og finans på Handelshøyskolen BI, sklidd rett inn på graduate-programmet til Equinor og kapret en lederstilling i Hydro. Ved siden av henne sitter en av Norges mektigste kvinner, industriselskapets konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Til tross for at Gevoll bare er 34 år, har hun blant annet hatt ansvaret for å definere Aasheims og industrikonsernets ti viktigste mål for neste år som leder for global business-prestasjon. Hun har ansatt flere, og etablert sterke team. Hydros konsernsjef har bare lovord å si om sin kollega.
– Olena er et av våre finanstalenter, som har levert sterke resulter på tvers av ulike roller i konsernet. Hun besitter en god kombinasjon av sterke analytiske egenskaper, evnen til å se det store bildet, samt kapabilitet til å levere løsninger på krevende utfordringer, sier Aasheim.
Fremover skal Gevoll være med på å bygge opp og utvikle konsernets nye hydrogensatsning fra scratch, som leder for finansiell planlegging, prestasjon og analyse i Hydro Havrand.
– Jeg synes det er veldig motiverende å ta del i å løse denne utfordringen for Hydro, Norge og hele verden. Disse næringene og selskapene vil trolig bli en del av det neste kapitlet i norsk historie, og til slutt ta plassen til olje og gass, sier hun.
Se hele listen over Kapitals 40 under 40 her.
Drives av å gjøre en forskjell
En av de største utfordringene vi står overfor i dag er klimakrisen. Ambisjonen er å redusere utslippene voldsomt i løpet av de neste årene. Hydro Havrand er industrikonsernets grønne hydrogensatsning, og har som mål å bidra til å bringe verden til nullutslipp ved å tilby hydrogen laget av fornybar energi.
– Hydrogen i dag er hva fornybar energi var for ti til 20 år siden – og representerer en enorm vekstmulighet, men også en utfordring. Jeg ser frem til muligheten til å forme organisasjonen, det nye selskapet og også den nye bransjen, fra bunnen av.
Min superkraft er at jeg kan se det større bildet og koble sammenhenger. Jeg forstår hvordan ting henger sammen.Olena Gevoll
Det er nettopp muligheten å gjøre en forskjell som driver Gevoll i jobben. Hun etterstreber alltid å forlate ting, om det er mennesker eller oppgaver, i en bedre stand enn da hun kom inn.
– Jeg brenner også for entreprenørskap og å drive endringer, så for meg er det veldig spennende å være en del av Havrand. I tillegg er jeg veldig glad i å skrive og formidle budskap. Min superkraft er at jeg kan se det større bildet og koble sammenhenger. Jeg forstår hvordan ting henger sammen.
– Jeg liker å jobbe med kombinasjonen av strategi og finans, og synes det er spennende, for i finans er det mye tall og grafer, og skrivingen gir på en måte tallene en stemme. Finans gjort riktig er et sterkt verktøy for å forstå verdiskapning og bidra til gode beslutninger. Jeg er veldig opptatt av det.
Olena besitter en god kombinasjon av sterke analytiske egenskaper, evnen til å se det store bildet, samt kapabiliteten til å levere løsninger på krevende utfordringer.Hilde Merete Aasheim, konsernsjef i Hydro
Og disse egenskapene har ikke gått upåaktet hen hos konsernsjefen.
– Olenas viktigste styrke er evnen til å oversette mye informasjon og kompleksitet til ambisiøse mål og en god historie, bekrefter Aasheim.
Fra enkle kår
Med en oppvekst i Kyiv under enkle kår var det ikke akkurat bundet av skjebnen at Gevoll skulle ende opp i jobben som leder i et norsk milliardkonern, tett på en av Norges mektigste kvinner. Den lille familien i Kyiv hadde ikke spesielt god råd, selv om foreldrene var høyt utdannet. Moren var lege og faren var forsker, men det var tøffe tider i Ukraina etter Sovjetunionens fall. Familien hadde det nødvendige, som husly og mat, i tillegg til et par leker – på lik linje med de fleste andre ukrainske familier på den tiden. Gevoll minnes et stort fokus på utdannelse da søstrene vokste opp, og hun takker foreldrene for at hun er der hun er i dag.
– Jeg tror nittitallet var vanskelig for foreldrene mine, både finansielt og mentalt, for alt kollapset. Jeg tenkte ikke noe spesielt over det da, men jeg husker at søsteren min og jeg ble fortalt at utdannelse og hardt arbeid var nøkkelen til et bedre liv. Takket være foreldrene mine har det blitt dypt forankret i meg – denne følelsen av ansvar og å prestere. Det var viktig for meg å gjøre det bra på skolen, for jeg hadde velstående foreldre å lene meg på. Så for at jeg skulle komme inn på et bra universitet, måtte jeg få et stipend.
– Hvordan tror du oppveksten din har preget deg som person?
– Jeg tror det har gjort meg veldig takknemlig. Jeg setter stor pris på alt jeg har, og tar ingenting for gitt, for jeg vet at mange ikke er like heldig som oss i Norge. Det prøver jeg å lære sønnen min.
Det kan trygt sies at Gevoll vet hva hun snakker om – og i skrivende stund regner det bomber over hjemlandet. Hennes familie og venner er fortsatt i Ukraina.
– Hvordan går det med dem?
– Det er utfordrende, jeg har prøvd å overtale foreldrene mine til å flytte, men de nekter. Det var ekstremt tøft tidligere i år, men det er rart hva man blir vant til. Jeg snakker med dem jevnlig, og de sier “vi går på jobb og av og til flyr det noen raketter forbi, men det går greit”. Men det er så klart ikke greit. Ukrainere kjemper og har et stort mot, de gir ikke opp, og jeg håper at jeg har litt av det i mitt blod også. Jeg har aldri vært mer stolt for å være en ukrainer, sier hun.
Les også:
Ville bli krigsjournalist
Tilbake i 2009 satte Gevoll føttene sine på norsk jord for første gang 20 år gammel. Etter at bacheloren i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Kyiv var i boks, søkte hun på masterstudier i utlandet. Blant annet i Sverige, Polen, USA, og Ungarn i tillegg til Norge. Et stipend fra Lånekassen og en studieplass på et av Handelshøyskolen BIs masterprogrammer førte til at flybilletten til Oslo ble bestilt.
Det var egentlig ganske tilfeldig at det ble Norge. Jeg kunne ingenting om landet fra før av, jeg visste knapt at Oslo var hovedstaden.Olena Gevoll
– Det var egentlig ganske tilfeldig at det ble Norge. Jeg kunne ingenting om landet fra før av, jeg visste knapt at Oslo var hovedstaden, sier hun lattermildt. Plutselig ble et studieopphold til 13 år i Norge. Og Gevoll er for lengst blitt norsk statsborger, hun bor i Holmenkollen med mannen sin, som hun møtte i Equinor, og deres fem år gamle sønn.
Hvis hun hadde blitt værende i Ukraina, tror hun at livet hadde sett ganske annerledes ut nå – på mange måter. Da Gevoll vokste opp, ville hun bli journalist, og aller helst ville hun bli krigsjournalist.
– Det virket som en god måte å gjøre en forskjell for andre på. Jeg liker å reise, å observere livet, ta reportasjebilder, og elsker å skrive historier, sier Gevoll, men hun hadde aldri trodd at krigen skulle bli så nær. Hadde Gevoll blitt igjen i hjemlandet, ser hun for seg at hun hadde vært krigsjournalist i dag.
– Da krigen brøt ut tidligere i år, vurderte jeg faktisk å pakke sekken min og dra til Ukraina, men hva skulle jeg gjort? Jeg har også mannen og sønnen min her. Det er vanskelig at jeg ikke kan gjøre mye for landet mitt, sier hun.
Flyplass = happy place
Så lenge 34-åringen kan huske, har hun kjent på en reiselyst og et ønske om å se verden. Familien hadde ikke råd til å dra på ferie, men Gevoll drømte seg stadig bort fra den lille leiligheten i Kyiv. Da hun var 18 år, dro hun til utlandet for første gang, hun skulle jobbe på en sommerleir i USA. I dag teller hun over 40 land som hun har besøkt. Foruten Norge og Ukraina har hun også bodd i Storbritannia og Singapore gjennom jobb.
– Hvor kommer reiselysten din fra?
– Jeg vet ikke, men jeg liker å oppleve nye ting. Når jeg reiser, prøver jeg alltid å late som at jeg bor der. Flyplasser og fly generelt er faktisk mitt happy place. Å fly er noe av det beste med hele reisen, både til destinasjonen og hjem igjen, sier hun og utdyper:
– Jeg tror det henger sammen med at man ikke kan gjøre noen ting når man er i luften. Du er helt frakoblet fra omverdenen, så jeg finner det veldig avslappende, spesielt langdistansefly.
Må ikke alltid være best
Opp igjennom har både foreldrene og Gevoll satt høye krav til jenta født under Sovjetunionen. Det har gjort at hun har nådd langt, noe hun er glad for i dag. Samtidig påpeker 34-åringen at det er viktig å ikke alltid stille høye krav.
– Jeg har jobbet mye med å prøve å finne balansen mellom kontroll og å gi slipp. Man må huske på at det er ikke alltid mulig å bli nummer én, og det er ikke alltid nødvendig heller. Jeg tror det er viktig å kunne være tilfreds med “bra nok” også.
Det er viktig å forstå at det er ikke alltid er mulig å bli nummer én, og det er ikke alltid nødvendig heller. Jeg tror det er viktig å kunne være tilfreds med ‘bra nok’ også.Olena Gevoll
Hun husker spesielt godt en episode fra 2015 da hun ble rangert blant de fem topp beste direktørene innen investorrelasjoner i Norge. Det var en gjev kåring, med mange om beinet.
– Jeg ringte foreldrene mine, for jeg var stolt og ville dele nyheten med dem. Da hørte jeg skuffelsen i stemmen til faren min: “Topp fem? Hvorfor ikke topp én?”. Jeg måtte bare le, for det sier mye om hans standard og min oppvekst, men jeg var fornøyd likevel.
Følg menneskene, ikke titlene
Allerede som 31-åring fikk Gevoll sin første lederstilling i Hydro-konsernet. Det har vist seg å være noe av det hun liker best og synes er mest givende.
– Ledelse er utfordrende, for du må på en måte finne nøkkelen til hver enkelt. Hva er det som driver vedkommende? En leder har også utrolig stor påvirkning i de ansattes liv. Hvis man har en dårlig leder, er det nærmest alt man snakker om. Det har en stor påvirkning på selvfølelsen og motivasjonen. Har man en god leder, derimot, har man lyst til å komme på jobb og man gjør sitt beste. Jeg føler derfor på et stort ansvar som leder.
Min jobb som leder er å gjøre livet til teamet mitt enklere. Sørge for at de har muligheten til å lære og utvikle seg, gi dem rom til å prestere og lytte til deres ønsker. Ikke stå over dem og detaljstyre.Olena Gevoll
Gevoll sammenligner sin rolle med personen som koster foran curlingsteinen.
– Min jobb som leder er å gjøre livet til teamet mitt enklere. Sørge for at de har muligheten til å lære og utvikle seg, gi dem rom til å prestere og lytte til deres ønsker. Ikke stå over dem og detaljstyre.
– Hva er ditt karrieretips til andre unge som vil bli ledere?
– Jeg tenker det er viktig å finne superkraften sin og fokusere på den. Vit hva din unike verdi er, hva du gjør bedre enn andre. En annen viktig ting jeg har lært er å følge de rette folkene, ikke de “rette” jobbene. Jeg tror du vil komme mye lenger hvis du jobber med flinke folk som heier på deg, enn av å ha en fancy jobbtittel og være mest opptatt av det.
Se hele listen over Kapitals 40 under 40 her.
Les også:
