Hopper etter Witzøe

Entusiasmen oppstod helt tilbake i barndommen på Litlekalsøy i Austevoll, en liten øy helt ute i storhavet i vest, hvor farsslekten hennes kommer fra. Der fisket hun villaks på havet og kjørte båt blant merdene. Og fortsatt koser hun seg med å sette garn og teiner på sommerferie. Nå inntar Aase snart en av de aller største jobbene i hele oppdrettsnæringen – en bransje som eksporterte for 85 milliarder kroner i fjor og er spådd å passere oljen i eksportverdi innen 2050. Hun må bare fullføre endel arbeidsoppgaver i Aker Solutions først, så setter hun kursen nordover. Skjønt, Aase tar ikke lett på avskjeden med kolleger i det Kjell Inge Røkke-eide selskapet. Hun greide for eksempel ikke holde tårene tilbake da hun skulle fortelle kollegene om oppsigelsen på Teams.

– For de som kjenner meg godt, var det nok ikke overraskende at jeg gråt da jeg sa opp jobben min, og de andre får bare ta meg som jeg er, smiler hun.

– Hvorfor slutter du?

– Jeg har ingen grunner til å forlate Aker Solutions. Absolutt ingen. Men jeg har veldig mange grunner til å gå inn i SalMar.

Og alle næringspolitiske hjerter burde glede seg, ikke bare blir hun den første kvinnelige konsernsjefen i oppdrettsgiganten, hun personifiserer også kompetanseglidningen fra olje og gass til “grønne” næringer som nyttårstalene i lang tid har etterlyst og heiet på.

Nabo til konkurrenten

Fra hjemmet sitt i Gamle Bergen ser Aase rett bort på hovedkontoret til John Fredriksen-kontrollerte Mowi, verdens største lakseselskap. Hadde firebarnsmoren vært opptatt av kort vei til jobben, kunne hun sikkert ha søkt seg dit, men Aase har ikke for vane å gjøre det lettest mulig for seg selv. I stedet har hun takket ja til å erstatte Gustav Witzøe, den klart mest suksessrike personen i hele Lakse-Norge og landets femte rikeste mann med 45 milliarder i reell formue. Senest første juni i år begynner hun som konsernsjef i det Trondheims- og Frøya-baserte Salmar.

– Føler du på forventningspresset?

– Ja, og det gjør meg bare enda mer motivert og at jeg gleder meg enda mer.

– Du har null operativ erfaring fra laksebransjen. Tar du tar en sjans når du tar denne jobben?

– På den ene siden ja, for oppdrett kan jeg ikke veldig mye om. På den andre siden nei, fordi jeg kommer inn i et selskap som kan alt om fiskeoppdrett. Til gjengjeld kan jeg bruke min kunnskap på tvers av bransjer og bidra med min industrielle erfaring gjennom mer enn 20 år. Slik kan jeg forhåpentligvis være med på å bidra til den videre utviklingen av et allerede fantastisk selskap, svarer Aase og legger til:

– Jeg har såkalt svart belte i Six Sigma, som er en måte å jobbe systematisk med forbedringsarbeid på. Dette har jeg egen utdannelse i fra tiden da jeg jobbet i Rolls-Royce-systemet.

I sin nåværende jobb, som konserndirektør for forretningsområdet Electrification, Maintenance and Modifications i Aker Solutions, leder hun arbeidet med å gjøre modifikasjoner, ombygging og vedlikehold på olje- og gassinstallasjoner, uten å forstyrre produksjonen.

– Det blir omtrent som å bygge om en bil mens den er i fart. Man skal bli bedre – uten å forstyrre resultater i den nære fremtid. Det ligger et stort potensial i å bruke denne kompetansen i min nye jobb, for å bli enda mer kostnadseffektiv.

– Du går inn i SalMar for å trimme og forbedre systemet?

– Ikke jeg, men sammen med dyktige medarbeidere og organisasjonen som er bygget opp skal vi fortsatt stadig forbedre oss. Jeg kommer ikke inn som noen Messias. Det jeg liker med SalMar er at de har dette under huden allerede, dette er en del av den gode kulturen de har bygget over mange år. De har konkurranseinstinktet på plass – de skal være best og bli bedre hver dag, og alltid med biologien i fokus og på laksens betingelser. Jeg kommer fra annen type industri og kan kanskje bringe inn elementer som gjør at vi kan bli enda bedre sammen.

– Analytikere som følger SalMar kaller det et veldig offensivt selskap, hvordan passer det til ditt sinnelag?

– Jeg har hørt at jeg har “et kaldt og klart hode og et varmt hjerte”. Det håper jeg stemmer. Jeg føler det matcher hva SalMar står for. Når man for eksempel skal sette i gang store investeringer eller ta strategiske eller operative beslutninger, er det ikke alltid slik at alt kan regnes hjem her og nå. Man kan ha en hel bok med risikoregistre, og i mellomtiden glipper muligheten, forklarer hun og mener at man noen ganger bare må gripe sjansen, usikkerhet til tross.

Det er ikke bare bransjen som er ny, økonomien er også ganske mye større. I Aker Solutions har hun ansvar for en omsetning på ti milliarder kroner og 6.000 medarbeidere, mens SalMar i fjor – med 1.800 ansatte – omsatte for 15 milliarder og fikk et resultat på 3,4 milliarder før skatt. Kanskje ikke så rart at skattekåte politikere har begynt å kaste grådige blikk på bransjen. Foreløpig har Finansdepartementet lagt forslaget om grunnrente for bruk av norske fjorder på is, men fikk Stortinget og næringen med på en ny avgift på produksjon av laks og ørret i Norge som i år vil beløpe seg til ca. 500 millioner kroner. I tillegg har Stortinget vedtatt nye regler for verdsettelse av oppdrettskonsesjoner tildelt før 1998, som innebærer mye høyere formuesskatt for mange norske lakseoppdrettere.

– Det har kommet noen litt kontroversielle utspill fra din forgjenger om formuesskatt og sogar utflytting av selskapet.

– Gustav Witzøe må svare for sine egne ytringer, men han har aldri snakket om å flytte bedriften ut av Norge, og han kommer nok aldri til å forlate Frøya.

Står ikke om liv og død

Under fotograferingen på bryggen i Bergen står håret til den påtroppende konsernsjefen rett ut som en vimpel i vindkastene.

– Dette er ingenting, beroliger hun Kapital, som har trukket luen nedover ørene. – I vinter har det blåst både storm og orkan, men heldigvis – man glemmer det fort.

Hva hun derimot aldri glemmer, er helikopterulykken på Turøy nordvest for Bergen i 2016, hvor tre av hennes medarbeidere i Aker Solutions omkom. Det samme gjelder den unge mannen som mistet hånden i en arbeidsulykke da hun var sjef på støperiet til Rolls-Royce Marine.

– Jeg har hatt noen hendelser som har definert meg og lederskapet mitt. Ved å være til stede med de pårørende og bry meg har jeg fått evne til å skille på hva som er viktig og ikke viktig i livet. Det har gjort meg rolig, nesten litt for rolig, for jeg vet at det aller meste ikke står om liv og død. I tillegg har jeg fått så mye godhet tilbake, forteller Aase, som holdt tale i tre begravelser etter helikopterulykken.

Arbeidsulykken i Rolls-Royce Marine lærte henne dessuten mye om kommunikasjon. Etter ulykken ble hun kalt inn på teppet hos konsernledelsen i London, vel vitende om at dette kunne få konsekvenser for både støperiets videre eksistens og henne selv. Sammen med sjefen sin i Norge ventet hun spent på forværelset til operasjonsdirektøren (COO). Der rakk hun å skrive syv vers på sangen til datterens konfirmasjon før de slapp inn.

– Forut for møtet i England ringte sjefen min meg hver dag for å understreke hvor alvorlig dette var og hvor godt forberedt jeg måtte være, for han var tydeligvis også bekymret.

– Var du redd for å få sparken?

– Jeg tenkte at hvis det er det de ønsker, så får de bare gjøre det og stå for det etterpå. Da vi var ferdig med presentasjonen, ventet vi på det store smellet – men det kom ikke. I stedet spurte COO om han kunne få lov til å være min mentor, og siden ble jeg spurt om jeg kunne være mentor for konsernsjefen i Rolls-Royce for kommunikasjon.

– Du må ha gjort inntrykk.

– Det var nok strilen i meg som slo inn. Jeg tenkte at her er det bare å gå inn og være åpen, ekte og uredd og fortelle det viktigste: nemlig at ja, vi forstår hva som har skjedd, og, ikke minst, hva kan vi lære av dette? Det var et stolt øyeblikk. Sjefen min var med inn, og da vi forlot rommet, bar han kofferten min ut. Han var glad, og jeg var glad. Da jeg sluttet, sa sjefen til meg: “Be my boss one day.” Da tenkte jeg at jeg har gjort noe bra.

Upopulære fiskeoppdrettere

Samme hyllest kan ikke Aase regne med når hun skal lede en av verdens aller største lakseoppdrettere. Kritikken mot næringen er sterk i endel leire og går på alt fra miljøavtrykk i fjorder, fôrproblematikk, medisinering og lus til negative konsekvenser for villaks og for lav beskatning for bruken av norsk natur. Da Kapital nylig intervjuet Aases bysbarn, Per Grieg jr., styreleder i Grieg Seafood, sa han at alle liker laks, men ikke så mange liker lakseoppdrettere.

– Er du klar for å bli mindre populær?

– SalMar leverer helsebringende laks til over 50 land, og norsk lakseproduksjon er en viktig komponent i den globale matforsyningen. Som i olje- og gassbransjen er det viktig at man jobber sammen for å utvikle næringen videre på en bærekraftig måte. Men dette med bærekraftig rommer så mange dimensjoner; for meg er det viktigste at SalMar har lidenskapen for laksen i bunn, og dette legger premissene for alt vi gjør. En laks som har hatt et godt liv, smaker best.

– Så hva er bærekraft for deg?

– Miljømessig bærekraft vil være avgjørende for næringens fremtid, med hovedvekt på fiskehelse og fiskevelferd. Det å drive bærekraftig oppdrett handler blant annet om å tenke på fisk, folk, natur og økonomi. For SalMar handler dette om fokus på drift, lokal bearbeiding, optimale lokaliteter og ny teknologi – dette sammen med et sterkt ønske om å utvikle en bærekraftig vekstnæring på norskekysten.

– Noe må man “ofre” for å få til alle disse positive effektene, er det det du mener?

– Her er jeg best kjent i eget terreng – olje og gass – men både styret i SalMar, som jeg har sittet i siden 2020, og Gustav Witzøe, er veldig opptatt av å være lokal aktør og at alle må spille på lag. Men vi må også ha myndigheter og politikere som forstår hva som skal til for å utvikle næringen videre.

– Det politiske Norge er jo veldig støttende for laksebransjen, opplever ikke dere det?

– Jo, men handlingene må komme, det er ikke nok å si at dette er fremtidens næring. Vår klode består av 70 prosent hav, men bare tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Det er vanskelig å tenke seg at fremtidens matbehov kan dekkes uten at vi utnytter det store potensialet for vekst i havets matproduksjon, men det må selvsagt skje på en bærekraftig måte.

– Hva mener du myndighetene bør gjøre mer?

– De må være mer aktive og gi bransjen muligheter til å teste ut arealer langt til havs gjennom midlertidige tillatelser, i påvente av varige konsesjoner. Fra næringens side må vi bruke momentumet, gå aktivt inn og jobbe fremtidsrettet. Det er bl.a. viktig snarest å få på plass et rammeverk fra myndighetenes side for havbruk til havs, og et viktig skritt er tatt i et omfattende notat om dette fra Nærings- og fiskeridepartementet som nå er sendt på høring.

– Er det noe annet enn sjøareal dere etterlyser?

– At myndighetene er på tærne, er interessert og faktisk prioriterer dette, i et samspill med en næring som også legger sin kompetanse og sine ressurser inn i arbeidet med å sikre en bærekraftig vekst. Næring og myndigheter må gå hånd i hånd skal vi lykkes med vår felles ambisjon om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. Det er så mange ting som skjer samtidig, og nå har vi krigen i Ukraina i tillegg som skaper mye usikkerhet. Nå må vi investere tidsnok.

– Slik at norske oppdrettere kan fortsette å være ledende?

– Nettopp. Toget går nå, og myndighetene må legge til rette, og næringen må gjøre resten av jobben.

– Kan andre lakseproduserende land passere oss, tror du?

– Både eksisterende produksjonsland og nye satser nå milliarder på oppdrett både til havs og landbasert, og vil i fremtiden kunne bli mye større konkurrenter til Norge. Men selv nå produseres ca. halvparten av den atlantiske laksen i andre land enn Norge, slik at tidene hvor Norge var enerådende lakseprodusent for lengst er forbi, sier hun og legger til:

– Samtidig trenger verden mer laks. Nå er etterspørselen større enn tilbudet, og derfor må produksjonen ytterligere opp. Og vi i Norge har et stort ansvar for å bidra til det, men veksten skal ikke gå på bekostning av laksens velferd eller av bærekraft.

Julaften på Excel

Linda L. Aase er ikke helt som næringslivstopper flest. Foruten å være firebarnsmor begynte lederkarrieren først for 15 år siden. Før den tid hadde hun utdannet seg til siv. ing. og metallurg på NTNU, og krabbet rundt i kjeledress og sjekket mulige sprekkdannelser på oljeinstallasjoner, kraner og skip – både kommersielle og marinefartøy på Håkonsvern. Deretter begynte hun med drilling før hun gikk til Rolls-Royce Marine i 2004. Et par år senere fikk hun lyst til å gå inn i pengestrømmen og lede en business.

– Da var jeg 40 år – og det er jo egentlig altfor sent.

– Det ser jo ikke sånn ut.

– Jeg har alltid elsket å jobbe mye, og det har aldri plaget meg å være i et mannsdominert miljø, men man tror liksom at bare man er en arbeidsmaur og står på, så vil man bli sett og få nye muligheter. Det er ikke nødvendigvis slik. Du er nødt til å stikke hodet frem – si klart ifra at dette har jeg lyst til. Det gjorde jeg, og da fikk jeg lede støperiet. Det var stedet for de aller tøffeste med solid håndverk i bunn, flytende metall som målte 1.500 grader og masse risikofylt arbeid.

– Betyr det noe for deg at du er første kvinnelige konsernsjef i SalMar?

– Det gir meg jo en ekstra stolthet å kanskje kunne bane vei for andre kvinner som ser at det er mulig å få til. Men jeg hadde ikke greid å få til denne lederkarriere uten et veldig godt lagarbeid hjemme.

– Næringslivskvinner sier ofte at det viktigste de gjør er å velge riktig mann.

– Ja, og det har jeg gjort! Jeg har en helt unik mann som har gjort alt dette mulig, han har aldri vært noen brems.

I unge år var ektefellen hennes, Jan Aase, proff håndballspiller og familien flyttet litt rundt når han byttet lag. Etter den perioden er han den som har “ofret” seg for hennes karriere. I dag er han brigadeleder i Bergen Brannvesen.

– Han er forbildet og helten i vår lille familie.

– Er det ikke en tøff brannmann kvinner aller helst vil ha?

– Jo, og jeg fikk ham! Vi har vært et stabilt lag siden vi møttes – tre uker før jeg reiste til Trondheim hvor fem års studier ventet.

Men noen ekstreme tiltak kommer man likevel ikke unna med krevende jobber og mange barn.

– Med fire barn har jeg nok blitt i overkant strukturert; jeg har for eksempel alle gjøremål for julaften på Excel. Det er pinlig, men også nødvendig. Jeg tror døtrene mine har vært både forundret og frustrert over det, men nå er de voksne og ser kanskje bedre viktigheten av struktur.