Tolker krigens konsekvenser

Mens markedene skjelver, er sjeføkonomen i DNB Markets på vei opp med heisen til 8. etg i finansgiganten i Bjørvika i Oslo – med Kapital på slep. Etter uker med hjemmekontor hadde gjenåpningseffekten begynt å gjøre seg gjeldende i kalenderen hennes. Det gikk mot lysere tider. Alt skulle bli bra, men så overfalt Russland naboen Ukraina, Kreml raslet med atomvåpen, og Vesten svarte med rekord i sanksjoner for å fryse ut Putin og hans oligarkvenner. Så mye skjedde på kort tid at vi måtte ta store deler intervjuet på nytt – fem dager etter.

– Det er et veldig trist scenario. Av og til kan man nærmest føle det som upassende å snakke om de økonomiske sammenhengene, men det er det som er min del av jobben, sier Haugland, som har sittet fem år i landets mest prominente sjeføkonomjobb.

Og sjelden har det vært vanskeligere å sette på seg økonomibriller og spå om fremtiden. For det er ikke bare de menneskelige lidelsene som ser ut til å bli enorme. Krigen om Ukraina har potensial til å berøre folks kjøpekraft mer direkte enn veldig mange andre konflikter. Hør bare: Den vil trolig sende energipriser ytterligere til himmels, potensielt føre til matvaremangel, rasjonering av kraft og hindre produksjon, og kanskje også føre til økte renter og muligens bidra til å sende aksjemarkedet utfor stupet – dersom sentralbankene finner å måtte stramme grepet for å dempe inflasjonspresset. Men det skal vi komme tilbake til.

– Hvis du skulle beskrive stemningen i markedene nå?

– Den er preget av veldig høy nervøsitet. Fallhøyden er veldig stor, og man er stilt overfor en type usikkerhet som er veldig vidtrekkende.

– Man pleier å si at usikkerhet er det verste markedene vet.

– Ja, det er nettopp det. Nå er det en type usikkerhet med et så stort utfallsrom. Usikkerheten er til å ta og føle på ute i markedene, og det er ikke noe som skulle tilsi at dette blåser over med det første.

– Hva slags scenarioer legger dere inn? Dette kan jo være alt fra en konflikt som er over på noen uker til tredje verdenskrig?

– Ja, vi vet jo at Russland har kommet langt i sin evne til å gjennomføre omfattende cyberangrep og at krigen kan spre seg. Vi opererer foreløpig ikke med klare scenarioer, men fortsatt er det mest nærliggende å tenke seg at krigen ender i et regimeskifte og et langvarig høyt konfliktnivå med veldig store økonomiske sanksjoner som vil presse prisveksten opp. Så har vi andre scenarioer som er enda mer alvorlige med høy grad av usikkerhet.

– Voldelige diktaturer får sjelden en ordnet maktovertagelse; hvor lang og byrdefull kan veien bli fremover – også økonomisk?

– Det er det veldig vanskelig å vite utfallet av. Det var jo regnet som veldig usannsynlig at dette skulle skje i utgangspunktet, for det virket ikke som en rasjonell handling. I alle fall har han til de grader feilvurdert responsen fra Vesten og motstanden mot invasjonen i Ukraina. Hvis dette er en irrasjonell mann, som er drevet av irrasjonelle motiver og mangler virkelighetsforståelse i samsvar med omverdenen, kan alt skje. Målet med de økonomiske sanksjonene er jo at han skal bli veltet innenfra og at man deretter skal kunne hente seg inn og komme tilbake til en mer normal situasjon, svarer sjeføkonomen.

Likevel, utstrakt katastrofetenkning og svartmaling vil ikke Haugland være med på. Den nære historien viser at det helst vil gå bra. Hun viser til en rekke dramatiske hendelser i de senere årene hvor det aller meste har funnet sin løsning.

– Folk sier alltid at nå er det verre enn på lenge. Men verden er til enhver tid usikker, vi vet aldri hva som møter oss rundt neste hjørne. Vi må ikke glemme at vi har vært igjennom en statsgjeldskrise der eurosonen nesten gikk i oppløsning. Vi har hatt Brexit, Trump og coronapandemi. Jeg opplever at vi nylig har hatt en dramatisk periode bak oss også, sier hun og legger til:

– Jeg har ikke noen forståelse for at vi skal sette to streker under svaret og si at det er NÅ det verste kommer. De som mener det, vet i så fall noe jeg ikke vet.

Fortsatt drømmejobben

Om hun jobbet mye før, har det blitt enda mer nå. Dramatiske nyheter ruller inn hele døgnet, og mange av dem må analyseres for økonomiske konsekvenser. Deretter må innsikten deles med både kunder, DNB-medarbeidere og journalister. Opptil seks mediehenvendelser pr. dag er ikke uvanlig, og det gjelder når det ikke er krig.

– Nå går det nærmest i konstant jobbing, forteller Haugland oss på telefon hjemmefra. Hun har skrudd på PCen i 20-tiden etter at ungene har lagt seg.

– Er dette fortsatt drømmejobben?

– Ja, det vil jeg si. Det er en jobb som har de fleste ingredienser som jeg setter pris på. Den har tempo, og man klatrer hver dag på kunnskapskurven. Verdensøkonomien byr på nye krumspring hele tiden som får meg til å måtte dykke inn i nye temaer og problemstillinger. Du blir på ingen måte utlært – det er denne jobbens natur. Under statsgjeldskrisen i Europa måtte jeg plutselig brushe opp kunnskapen om balanser, aktiva og passiva, i det siste har det handlet mye om inflasjon, og jeg har dykket inn i teorier om pengemengde som har ligget i skuffen veldig lenge.

– Hvor går du for å finne svar?

– Jeg leder et team med syv veldig dyktige økonomer. Vi har ansvar for makro-, rente- og valutaanalyse i DNB Markets. Vi jobber tett sammen og diskuterer problemstillinger fortløpende. En annen viktig del av jobben er å være samtalepartner for kunder. De følger ofte veldig tett på hva som skjer. Det er en nyttig to-veis kommunikasjon, hvor jeg får innsikt i hva som opptar dem. Vi kan aldri by på fasit, men det er viktig å bidra med ulike innfallsvinkler. Det som ofte får mye plass i mediene er prognosene vi lager, altså vårt hovedscenario, men jeg opplever at det mest verdifulle vi bidrar med er å spenne opp et sett med scenarioer, for det er jo ingen som kjenner fremtiden.

– Når du legger hodet på puten om kvelden, greier du å koble ut alt dette?

– Ja, det er bare unntaksvis at jeg ikke klarer det, det er naturlig for meg at jobb er jobb.

– Da landet stengte ned 12. mars 2020, fikk du sove da også?

– Det var ikke alltid jeg sov like godt da, nei, men det var mer fysisk begrunnet, fordi vi blant annet måtte stenge meglerhallen over natten etter oppdagelse av et smittetilfelle. Den første fasen av coronakrisen var en veldig stressende situasjon, fordi vi fikk enda mer å gjøre på kort tid rent analysemessig, samtidig som vi måtte gjøre alt på hjemmekontor og ikke minst ha ungene, da på to og fire år, hjemme. Det var kjempekrevende, samtidig hadde jeg det ikke verre enn veldig mange andre i tilsvarende situasjon.

– Du har vel en litt tøffere jobb enn de fleste?

– Den er krevende på sitt vis. Ved pandemiutbruddet følte jeg på den delen av jobben som handler om samfunnsansvar. Å være en av de som kunne bidra til å tolke og formidle utviklingen med økonomibriller for det brede lag av befolkningen. Jeg kjente på et ansvar for å få fylle den rollen. Noen fryktet vi stod foran en ny finanskrise. Å kunne formidle vårt syn på en realistisk, men samtidig nøktern og ryddig måte, føltes tilfredsstillende.

– Har du hatt spådommer hvor du har tatt så feil at du har hatt lyst til å korrigere?

– Det skjer ofte, jeg har ingen problem med å være ydmyk på det. Ikke minst pandemien slo utrolig mye kraftigere ut enn det vi hadde sett for oss. Vi fulgte jo med på hva som skjedde i Kina og så at folk satt innestengt i hjemmene sine, men vi hadde ikke fantasi til å tenke at det kunne skje her. Så feil tok vi. Jeg var jo sitert hos Bloomberg på at Norges Bank ikke kom til å senke renten på grunn av pandemien. Da er det jo ikke så behagelig å lese sitater i ettertid, smiler hun.

Kan bli børskrakk

Men covid-19 har etterlatt mer bagasje enn småflaue sjeføkonomer. Enorm statlig pengebruk for å demme opp for konsekvenser av nedstengte samfunn gir Haugland bekymringer.

– Inflasjonen i USA er skyhøy, den høyeste på 40 år, og selv om vi tror inflasjonen skal gå ned i løpet av året, så kan vi ikke være sikre på det, og hvis det ikke skjer, må den amerikanske sentralbanken (FED) tråkke kraftig på bremsen ved å sette opp renten raskt og mye – og da kan det være duket for en skikkelig nedtur i finansmarkedene som blir verdensomspennende, sier hun og fortsetter:

– Dessverre er det slik at det er USA som har strukket strikken lengst i dette store politiske eksperimentet som har funnet sted med den vanvittige pengebruken etter coronakrisen. Det var uflaks for oss at det nettopp var amerikanerne som gikk lengst, fordi USA er premissleverandør for hele verdens finansmarked. Da blir det tilbakeslag i økonomien, og det blir definitivt tilbakeslag i finansmarkedene.

– Hvor stort kan fallet bli?

– Det kan bli betydelig, men alt avhenger av hvor hardt FED må gå til verks.

– Definisjonen på et krakk er vel 25 prosent fall?

– Jo, det er ofte det som blir brukt, og det er noe man kan se for seg, hvis det blir ille nok.

– Ville du selv gått inn i aksjemarkedene nå?

– Hvis jeg hadde hatt et langt tidsperspektiv.

– Hvor langt da?

– Min egen pensjonsalder, he he. Det er alltid et spørsmål om tidshorisonten din. Som en spekulativ investor som skal treffe bunner og topper, vet jeg ikke om dette er et godt tidspunkt å gå inn. Men hvis du har 30 års perspektiv, så ville jeg ikke vegret meg for å gå inn i for eksempel fond nå. Det er mange som sitter og venter på krakket, og så kommer det ikke. For selv om det er et klart risikoscenario at inflasjonen blir et kjempeproblem i USA, så tror jo jeg mest på at den verste inflasjonsskrekken skal begynne å slippe taket i løpet av året og da ligger det mer til rette for at det ikke skal bli en slik type nedtur.

– Noen peker på at det ikke er så viktig for DNB Markets om kursene går opp eller ned, men at det viktigste er at kundene bytter posisjoner?

– Selv om vi tjener penger på transaksjoner i Markets, er det for kundene ingen mening i å bytte posisjon bare for å bytte posisjon. Det må ligge et reelt motiv eller behov bak.

– En kan jo få inntrykk av at endel meglere synes det viktigste at kundene bytter posisjoner. Men du kjenner deg ikke igjen i det?

– Nei. Vi er her for å sørge for at kundene kan drive den risikostyringen som er nødvendig for dem, basert på deres behov i den virksomheten de driver.

– DNB Markets’ analyser sies å være veldig konsensusorientert, kan det bli for kjedelig og forutsigbart?

– Det er ikke bevisst fra vår side, og det stemmer ikke alltid heller. Vi har sett for oss en amerikansk resesjon når få andre har hatt gjort det. Da oljeprisen falt i 2014, var vi tidlig ute med å varsle et kraftig omslag i norsk økonomi, lenge før øvrige analytikerkorps gjorde det.

Eneste kvinne på pallen

Hvert år knytter det seg spenning i finansbransjen til Kapitals analytikerkåring, der meglerhusene blir invitert til å nominere sine beste analytikere og meglere. Deretter rangerer landets største institusjonelle og private investorer tre analytikere i 14 kategorier. Av 42 pallplasser i årets kåring var det kun én kvinne – Kjersti Haugland.

– Er det et problem at det er så få kvinner i toppen i din bransje?

– Jeg synes at det er et problem at det er så få kvinner i bransjen vår.

– Ikke at de ikke finnes i toppen?

– Hadde de vært der, skal jeg love deg at jeg tror de hadde nådd like høyt som menn med samme type innsats. Det er ikke slik at det sitter en bråte med kvinner i bransjen som ikke blir satt pris på av kundene.

– Men hvorfor er de ikke i bransjen?

– Jeg tror kjernen i problemet er at bransjen vår ikke har lykkes i å få frem hvor gøy og spennende en sånn jobb er. At vi sliter med et imageproblem, og TV-serien “Exit” og den slags hjelper jo heller ikke. Jeg tror det er vanskelig for kvinner når de begynner på økonomi- eller finansutdannelsen sin at de ser så få rollemodeller i medier og så videre, sier Haugland. Da hun begynte i Norges Bank for 19 år siden, hadde hun flere kvinnelige sjefer å se opp til og som fikk henne til å tenke: “En dag kan jeg også få en slik jobb.”

– I tillegg mistenker jeg at kvinner oppfatter dette som en lite samfunnsrelevant jobb. At det å være aksjeanalytiker kanskje blir sett på som en veldig smal, nerdete jobb. Men sannheten er at de som virkelig lykkes, som min kollega Håkon Astrup som er kåret til beste analytiker to år på rad, er utrolig dyktige kolleger og viktige sparringpartnere. De er imøtekommende, samarbeidsvillige og opptatt av hva som rører seg i samfunnet i vid forstand. Det inngår nemlig også i ingrediensene for å bli Norges beste analytiker, det går ikke ut på å bare sitte med nesen i regnearkene og leve i sin egen verden!

– Å lykkes som aksjeanalytiker er ekstremt arbeidskrevende, tror du kvinner er villige til å jobbe så mye?

– Du skal være veldig engasjert i jobben din for å ønske å ha et slikt arbeidspress, men det gjelder jo for mange yrker. Jeg mener det er en jobb som burde trigge et veldig stort engasjement hos mange, og da er det alltid mye lettere å legge ned en stor arbeidsinnsats.

– Du er kjent for å snakke så enkelt at vanlige folk forstår hva du sier, bruker du mye energi på det?

– Nei. Det er ikke noe jeg må streve med for å få til. En test på om du for eksempel har skjønt en komplisert teori er om du klarer å gjenfortelle det på en enkel måte. Det krever det lille ekstra, men jeg tror jeg har forståelse av hva folk skjønner. Det er fordi jeg er fra Ølen i Vindafjord kommune på Haugalandet, jeg har ikke vokst opp i en akademisk familie.

– Faren din var vel banksjef?

– Jo, men vi snakket aldri om renter og sånn hjemme.

­– Du skjønner hvor lista ligger for den jevne mann og kvinne?

– Ja, fordi jeg er det selv.

– Men du har tatt steget over i eliten nå?

– Det skal jeg ikke nekte for. Gjennom jobben min er jeg jo tross alt en profilert talsperson i samfunnsdebatten.