Berømt for feil skivalg i OL

– Et meningsfylt liv. Tid er det beste du har, og tid i lag med folk er nydelig. Da må du skape den tiden. Den fineste gaven du kan gi til deg selv og til andre, er jo nettopp å tilbringe tid med dem som betyr noe for deg. Når jeg sitter på garden på Hjelmeset med alle mine søsken og deres barn, ofte 21 stykker og med et lydnivå som ikke ligner grisen, er tiden helt fantastisk.

– Hva bruker du tid på?

– Jeg bruker mye tid på planlegging. Tenke ut hvordan jeg skal få anvendt tiden min best.

Jeg har viet mange år til idrett og trening. Skal du lykkes, uansett i hva du holder på med, handler alt om nettopp det å bruke tiden rett og å være godt forberedt. Det er viktig å ikke si ja til mer enn det du greier å håndtere. Jeg skaffer meg overskudd gjennom å trene og holde meg i form. Det er for meg å bruke tiden rett. Mange sier de ikke har tid, men det handler om prioritering. Elisabeth og jeg anvender også tid på å legge alt til rette for at våre barn skal få det helt fantastisk.

– Er tid penger?

– Tid er glede og kan ikke sammenlignes med penger, men akkurat nå i dette strømkaoset går det jo mye penger ut. Penger man ikke hadde tenkt å bruke. For å skaffe dem må du jobbe mer. Da er tid penger.

Gode utøvere blir ikke stresset

Odd-Bjørn Hjelmeset har tatt åtte verdenscupseiere i sin karriere som langrennsløper. Ett individuelt VM-gull og tre VM-gull i stafett. I 2012 avsluttet han skikarrieren med 5-mila i Kollen. Deretter begynte han som sportskommentator i TV2, sponsorsjef i Bama, idrettssjef i Norges Skiskytterforbund, og i fjor ble han ansatt som markedsansvarlig for Kvarøy Fiskeoppdrett som driver med oppdrett av laks på Indre Kvarøy. Selskapet hadde en omsetning på 550 millioner kroner i 2020 og et driftsresultat på 35 millioner. Hjelmeset er også konferansier og foredragsholder for store og små grupper, og holder teknikk-kurs i langrenn både for voksne og barn.

– Nå skal du bruke tid på laks?

– Ja, fisk burde alle bruke mye mer tid på. Fisk, eller laks i denne sammenheng, er et fantastisk produkt med mye god næring. Folk ute i verden har oppdaget dette og spiser stadig mer fisk, men i Norge spiser vi mindre, selv om tilgjengeligheten aldri har vært bedre. Jeg har markedsansvaret for den norske satsningen i Kvarøy og har som mål å bidra til å endre denne trenden.

– Hvordan har coronatiden vært?

– Selskapet mitt kunne gått bedre. Jeg hadde masse oppdrag da det åpnet seg i en liten periode, så stengte alt ned igjen. Oppdragene ble avlyst. Men for Kvarøy, som har verdens beste sertifiserte oppdrettsanlegg, har det gått ganske bra.

– Hvor mye jobber du?

– Jeg jobber nok 15–16 timer pr. dag. Normalt står jeg opp klokken 05.30, tar meg en kopp kaffe og lager frokost før jeg, nå i vintersesongen, ordner ski for ungene. Etter avsluttet jobb ved fem–seks-tiden på kvelden blir det som regel en skitur eller ordning av ski for barn før jeg lager middag. Det går i ett. Så om jeg en dag skulle sove litt lenger, går alle planene mine i grus.

– Som idrettsutøver bruker man mye tid på seg selv?

– Ja, det er vel det mest egoistiske yrke som finnes, men klarer du å sette det i system, er du egoistisk på en god måte. Tiden som utøver var nok min beste tid ever – men dessverre var jeg litt for ustrukturert. Jeg tror at jeg kunne blitt en enda bedre skiløper om jeg hadde vært mer tidsbevisst.

– Er det noen fellesnevner for dem som når toppen?

– Ja, stressnivået. Gode utøvere blir ikke stresset og stresser ikke over det som de ikke kan gjøre noe med, som for eksempel været. Er du rimelig avslappet helt frem til du skal prestere, enten du driver business, skal selge fisk eller produsere fisk eller er en Johannes Klæbo – ja, da klarer du å levere.

– Hva gjør deg nervøs?

– Psyken min har alltid vært veldig bra. Jeg blir sjelden nervøs eller stresset av noe. Jeg har vært veldig “laid back” på det meste.

– Hva tar du med deg fra idretten inn i den jobben du har nå?

– Planlegging og det å sette mål. Som utøver var jeg litt ustrukturert, men jeg satte meg alltid klare mål. Toppidrettsutøvere setter først opp en målsetning og et treningsopplegg for et år, deretter for en måned før de går ned til ukes- og dagsmål. Jeg syns Gjert Ingebrigtsen er en fantastisk trener. Han stiller alltid spørsmål om veien til målet ditt, og at du hele tiden må se i treningsdagboken hva du gjorde riktig når du lyktes og motsatt. Det samme gjelder i business.

Gravemaskinkjører

Odd-Bjørn Hjelmeset er oppvokst på gården Hjelmeset i Nordfjord i Vestland.

– Hadde du en drøm om å bli skiløper?

– Nei, nei, nei. Jeg var veldig glad i å kjøre gravemaskin og traktor slik som fatter. Og jeg elsket å hugge ved. Søsteren min var god på ski, men etter hvert ble også jeg med på noen langrennsløp, og vant. Likevel var det mye morsommere å kjøre traktor enn å gå på ski. Hjemme på gården var det mye å holde på med, og fatter og mutter hadde aldri fri, men de var alltid fornøyde. Jeg visste faktisk ikke hva ferie var før jeg var 20 år. Vi måtte plukke jordbær, bringebær, epler og poteter. Vi hadde sauer, griser, rev og en stut. Det å gå på trening ble et fristed – og etter hvert satset jeg for fullt.

– Gjorde all jobbing på gården deg sterk både fysisk og mentalt?

– Helt klart. Skiskytteren Tarjei Bø spurte mora si på TV om hun noen gang hadde “vori sleten”. Da svarte hun at det ordet kom etter at guttene hadde oppholdt seg på Østlandet. Ordet sliten finnes heller ikke i mine foreldres vokabular, selv om de sovnet i stresslessen før middagen. I VG eller Dagbladet er jo folk slitne hele tiden. Klart det å jobbe gjør deg sterk på alle måter. Jeg tror det viktigste i livet er å holde seg i gang, uansett hva det er. Fatter er nå 89 år, og han har aldri tid til å besøke meg på hytta. I fjor var han på shoppingtur og kjøpte seg en ny gravemaskin, traktor og henger. Det er sånn det skal være. Når jeg står opp klokka halv seks, kan jeg alltid ringe fatter’n, for da spiser han frokost. Han synes det er veldig trivelig å få en telefon på morgenen.

– Er du stresset på tid?

– Jeg skulle ønske at jeg alltid hadde 15 minutter til gode. Tid er noe jeg ønsker meg mer av.

– Ser du mye på klokken?

– Vel, det blir litt vanskelig for jeg har ikke klokke på meg nå – reima røk rett før jul.

– Hva slags klokke ville det så ha vært?

– En pulsklokke, men jeg er ikke en slik person som analyserer alt. Jeg bruker den når jeg springer meg en tur, da kikker jeg på kilometertelleren. Jeg hadde en periode hvor jeg var veldig opptatt av klokker, og jeg har noen klokker som kan arves, ja. Men det er litt roligere på den fronten nå. Da jeg vant VM på 50-kilometeren i Sapporo i Japan, fikk jeg en Seiko Astron, hvor navnet mitt er gravert inn. Jeg har også en klokke fra IWC og et lommeur i sølv som jeg fikk fra klubben min da jeg ble verdensmester. Den er jeg veldig stolt av. Den brukes kun sammen med bunaden min. Vi som er fra landet er opptatt av tradisjoner, vet du.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Ja, jeg gjør nok dessverre det. Jeg er tidsoptimist. Når jeg har møter i byen, er dette med parkering et helvete. Jeg burde egentlig bare ta drosje. Når jeg skal på middag til folk, er det heldigvis ofte et glass først, så da vet jeg at jeg kan hente meg inn, men i gamle dager når søndagsmiddagen sto fremme klokka to og jeg kom halv tre, var det veldig dårlig stemning.

– Hva hvis andre kommer sent til deg?

– Det går fint. Det er ikke et gen i kroppen min som gjør meg irritert av slikt.

– Hva irriterer deg?

– Lite, men skulle det være noe, er det urettferdighet.

– Bruker du lang tid på beslutninger?

– Av og til er det greit å tenke seg om to–tre ganger, men jeg følger alltid magefølelsen.

Bryr seg ikke med fortiden

Verdens største kaffeselskap, Nescafé, har utnevnt Odd-Bjørn Hjelmeset til første offisielle ambassadør noensinne for en type pulverkaffe.

– Jeg drikker mye kaffe og har alltid gjort det, og Nescafé Gull smaker jo veldig godt og er så enkel og ikke minst rask å lage, apropos tid.

– Er det noe du angrer på?

– Klart jeg angrer på kjempemasse. Jeg angrer på at jeg ikke ble enda bedre på ski. Om jeg hadde prioritert annerledes kunne jeg ha blitt bedre, men du kan ikke bruke tid på å leve i fortiden.

– Hva tror du din suksess skyldes?

– Det handler om at du må stole på deg sjøl. Det er alltid noen som skal legge ting til rette for deg, men det som er rett for andre er ikke nødvendigvis rett for deg. Så du må tro på at den beslutningen du tar der og da – er rett. Om den så er feil i ettertid, får så være. Det viktigste er at den var rett der og da.

– Bruker du tid på pressen?

– Nei, nei, nei. Jeg bruker veldig liten tid på de tingene der. Jeg er sikker på at om Erling Haaland, eller min venn Petter Northug, skulle forholde seg til alt som ble skrevet, ville de ikke hatt en sjanse. Pressen er jo også gode på å lage misvisende overskrifter for å få klikk.

– Har din suksess hatt en pris?

– Nei, i så fall må den være positiv.

– Har du tvilt på deg selv?

– Ja, det “gjer ein jo”, men det går fort over.

– Hvordan tar du kritikk?

– Jeg tror jeg tar det bra, men ifølge kona mi tar jeg det skikkelig dårlig.

– Når og hvor har du det best?

– På hytta. Når peisen er tent og jeg sitter med en god kopp kaffe på morgenen eller litt rødvin i glasset på kvelden – da er livet fantastisk.

– Hva er du mest stolt av?

– Jeg er utrolig stolt av familien og sommerskiskolen min, hvor over 400 unger deltar.

– Føler du deg noen ganger ensom?

– Ensom? Jeg? Nei, jeg kan ikke huske jeg har vært ensom en eneste dag.

– Du virker ekstremt positiv i både humør og væremåte?

– Jeg tror at det er livets viktigste faktor. De tingene du ikke får gjort noe med, må du drite i. Været får du ikke gjort noe med, og da jeg hadde is i rubben under OL-stafetten i Vancouver i 2010, så fikk jeg ikke gjort noe med det heller. Det hjelper ingen om du skjeller ut folk.

Skap positivitet

Ifølge Hjelmeset kan man ikke være supermuggen i leiren etter et renn, fordi det er en ny konkurranse dagen etter. Det aller viktigste, uansett hvor du er eller hva du driver med, er å skape positivitet, om det er blant utøverne eller arbeidsfolk.

– Ingenting går bra om man er sur. Grunnen til at vi har hatt så fantastisk gode resultater i langrennsmiljøet over tid, er det positive støtteapparatet. Når en utøver skal gå sitt første VM, er det avgjørende at personen ikke murer seg inne og leser kommentarfelt som er negative, men at man derimot bygger vedkommende opp og forteller at han eller hun er kvalifisert. Og så bruker alltid treneren mest tid på den som har gått dårligst.

– Finner du glede i alt?

– Ja, det må man. Jeg har også galgenhumor. Det gjør godt å se litt lystighet i en vanskelig situasjon. Du kan også få et rikt liv med enkle midler. Tenk hvor privilegert jeg er som kan ta på meg skiene rett ved døra og gjøre det beste jeg vet her livet – holde meg i bevegelse.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Jeg har fått mange gode råd fra både mutter’n og fatter’n, men de handlet aldri om idrett. Fatter’n er jo en litt annerledes kar ved at han aldri har vært utenfor Norges grenser. Han har ikke en gang pass, men han er klok og sa alltid til meg: “Odd-Bjørn, gjør det du er fornøyd med.” Jeg er jo mye strengere med ungene mine og skal gi dem råd og vil hele tiden hjelpe dem, mens fatter’n var veldig opptatt av at folk rundt ham skulle ha det bra, forteller han.

På Hjelmeset gård er for eksempel alltid det første spørsmålet man får: Vil du ha mat?

– For meg er det også viktig at alle rundt meg har det best mulig og oppnår målene sine. Sønnen min gikk skandinavisk cup i dag, og hadde en målsetting om å gå veldig fort. Så datt han. Da blir jeg jo sur på hans vegne, og måtte bruke tre, fire minutter på det. Så er det ferdig, gjort er gjort. Den egenskapen er ekstremt viktig. Å grave seg ned hjelper ikke. Det å kunne legge skuffelser bak seg og se fremover og konsentrere seg om nye mål – det bygger vinnere!