– Lakseambassadør, jeg? Tja. Jeg er i hvert fall veldig glad i oppdrettsnæringen, og er nok blant de på styreledernivå som driver mest med informasjonsarbeid, sier Olaisen og fortsetter:
– I Oslo-gryta merkes kanskje ikke oppdrettsnæringens betydning så godt, men langs kysten i Norge er havbruk enormt viktig. Norskekysten hadde sett helt annerledes ut om det ikke var for oppdrettsnæringen, sier hun.
Gjennom podcasten Hekta på havbruk ønsker hun å gi sitt bidrag til økt kunnskap om næringen. Og selv om antall lyttere foreløpig er lavt, er gjestelisten tilvarende prominent og inkluderer blant annet både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg.
I Oslo-gryta merkes kanskje ikke oppdrettsnæringens betydning så godt, men langs kysten i Norge er havbruk enormt viktig.Aino Olaisen
– Vi lager et produkt i verdensklasse som eksporteres til 130 land, det er kjempeartig å være med på å produsere mat som hele verden etterspør, holder hun frem.
Podcast er én ting, i tillegg driver hun også sitt eget investeringsselskap, Aino AS. Olaisen er også styremedlem i Norges sjømatråd og Alex Sushi Holding, spesialrådgiver for PE-selskapet Bluefront Equity og med i det offentlige utvalget “Norge mot 2025”, som ga innspill til hvordan vi skal finansiere velferden fremover. Hennes egen bedrift Nova Sea bidrar i hvert fall greit til verdiskapningen med produksjon av vel 50.000 tonn laks i fjor. Økonomiske resultater på toppnivå gjennom mange år har ført Aino Olaisen (47) og hennes to søsken Maria og Håkon inn på Kapitals 400-liste med totalt 4,65 milliarder, likt fordelt på de tre.
Datter av laksepioner
Laksen kom til Lovund allerede et par år før Aino Olaisen ble født i 1974. Det var faren hennes, oppdrettspioneren Steinar Olaisen, som bragte laksen til den lille øya i Lurøy kommune på Helgelandskysten. Olaisen og vennen Hans Petter Meland var de første som begynte med laksoppdrett nord for Trondheim. I år feirer bedriften 50 år.
– Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært som har fått lov til å vokse opp med dette eventyret. Men også på hvor vanskelig og utfordrende ting var i begynnelsen. Jeg hadde konstant vondt i magen og lå våken når det var storm og fryktet at alt vi hadde bygget opp skulle bli ødelagt.
Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært som har fått lov til å vokse opp med dette eventyret. Men også på hvor vanskelig og utfordrende ting var i begynnelsen.Aino Olaisen
I 2011 døde faren brått, og eldstemann i søskenflokken tok steget opp som lokal hovedeier og etter hvert styreleder.
– Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde heldigvis fått jobbet med ham noen år etter at jeg flyttet hjem igjen. Det var et sjokk og en stor sorg. Det gikk opp for meg at “nå er det meg”, det var en kjempeovergang og innebar et alvor, forteller Olaisen, som selv om hun hadde sterk støtte fra ansatte i bedriften, onkelen sin og mannen sin, brukte litt tid på å vokse inn i rollen.
– Dere er tre søsken, var det gitt at du skulle ta roret?
– Ja, jeg hadde størst interesse av oss. Helt tidlig i 20-årene jobbet jeg et par år i Saga Laks i Danmark, og syntes det var veldig artig. Derfra var det kort vei til fiskerikandidatstudiet på Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg ville jobbe med dette. Søsteren min er også med i styret, men jeg har alltid hatt den største interessen.
Stoler på Moder Jord
– Kravet om bærekraft forsterkes nå i alle bransjer. Hvordan synes du fiskeoppdretterne har møtt nye krav og kritikk fra miljøvernere?
– Sammenligner man med rødt kjøtt eller annen kjøttproduksjon, er laks en soleklar miljøvinner med veldig lavt CO2-avtrykk. Man skal alltid prøve å bli bedre, og jeg synes vi er på god vei. Miljøvernorganisasjoner vil alltid synes vi er for treige, men vi har ulike ståsteder. Så har vi selvfølgelig utfordringer som fiskevelferd der for mye fisk dør, ofte som følge av lusehåndtering, pluss tematikk som går på at vi trenger andre ingredienser i fiskefôr, som er utfordringer som vi må jobbe videre med å løse.
Sammenligner man med rødt kjøtt eller annen kjøttproduksjon, er laks en soleklar miljøvinner med veldig lavt CO2-avtrykk.Aino Olaisen
– Oppdrett på land og til havs kommer for fullt, eller er det fjorder som vil gjelde i mange år fremover?
– Jeg tror det er veldig få ting som slår Moder Jord. I et grønt skifte bør vi være nøye med hva vi bruker energi på. Jeg synes det er mer hensiktsmessig å benytte oss av Golfstrømmen enn å bygge store kraftstasjoner for å kunne drive lakseoppdrett på land. Sånn sett har jeg fortsatt sterk tro på oppdrett i fjord og kystnære strøk. Off shore tegner et kjempespennende bilde, men det skal endel utvikling til for å få anleggene, og ikke minst fisken, til å tåle kjempekreftene i havet.
Jeg synes det er mer hensiktsmessig å benytte oss av Golfstrømmen enn å bygge store kraftstasjoner for å kunne drive lakseoppdrett på land. Sånn sett har jeg fortsatt sterk tro på oppdrett i fjord og kystnære strøk.Aino Olaisen
