Gikk fra grønt til blått

– Jeg er nok litt forsiktig som person, men jeg har turt å gå utenfor komfortsonen min på flere områder. Innenfor sport har jeg vært med på ting som jeg i utgangspunktet har synes var ekstremt skummelt, men jeg hadde likevel lyst til å prøve, forteller hun og nevner blant annet at hun har gått over Galdhøpiggen, til tross for høydeskrekk, og at hun har snorklet mot en strøm av villaks i Campbell River på Vancouver Island i canadiske British Colombia.

Hennes egne, små “vågestykker” mener hun tjener som en liten illustrasjon på hvordan vi må forholde oss til de mye større utfordringene som kloden står overfor.

– Vår tids største samfunnsutfordringer kan ikke løses ved å gjøre mer av det samme. Nye utfordringer, økt kompleksitet og høyere tempo krever nye måter å tenke og lede på. Dette krever nytenkning og innovasjon. Det handler om å våge å gå ut av komfortsonen, proklamerer Juillard Thompsen med en aksent som gjør det vanskelig å skjule hennes franske opphav.

Bærekraftveteran

Hun burde vite hva hun snakker om. Det er knapt noen i norsk finans som har jobbet lenger med ESG, miljømessige, sosiale og forretningsetiske hensyn enn henne. I tillegg har hun, sammen med to andre porteføljeforvaltere og tre professorer fra NHH, skrevet boken NORSIF Guide to ESG in Valuation, som er en guide for ESG-integrering i aksjeverdsettelser.

Etter å ha hatt fire mer tradisjonelle finansjobber begynte Juillard Thompsen med alternative investeringer i Storebrand i 2006. Fra 2013 til 2017 analyserte hun bærekraftige investeringer i NBIM, eller i Oljefondet om man vil, hvor hun særlig fattet interesse for hav og vannressurser. Deretter var hun investeringssjef for aksjer og jobbet med bærekraftinvesteringer i Gjensidigestiftelsen frem til i fjor vår. Da vendte hun tilbake til sin første arbeidsgiver i Norge, DNB, og tiltrådte som forvalter av det globale aksjefondet DNB Future Waves, som hittil har plassert 65 millioner euro eller drøyt 650 millioner kroner.

– Vårt fokus på hav og vann er ganske nytt og unikt og får mye oppmerksomhet internasjonalt. Det som kanskje blir litt glemt i diskusjonen om bærekraft som pågår nå, er hvor viktig havet er for å regulere klimaet. Det absorberer 25 prosent av all CO₂ og produserer mer enn 50 prosent av oksygenet vi puster, så havet er ekstremt viktig i det økologiske systemet, poengterer hun. Og ikke nok med det:

– I tillegg er det en ekstremt viktig økonomisk ressurs. OECD har målt havet til å være den syvende største økonomien i verden, og den anslås å vokse dobbelt så raskt som resten av økonomien frem mot 2030. Havet er også kjernen i det norske DNA. Derfor er det veldig viktig, både for klimaet og for økonomien, å se på havet som en stor ressurs.

– Hvilke selskaper har dere investert i hittil?

– Vi bruker FNs bærekraftmål som investeringsrammeverk. Men vi har stor overvekt av hav og vann. 40 prosent er risiko, 30 prosent er grønne investeringer som sirkulær økonomi, 20 prosent er klima, og 10 prosent er sosialt. Så det er ganske bredt, sier hun. 

Blant de største investeringene finner man selskaper som det norske høyteknologiselskapet IDEX Biometrics, amerikanske Plug Power og Deere & Co samt franske Rexel og Veolia Environnement.  

– Hva leter dere spesielt etter innenfor blå investeringer?

– Vi ser på selskaper som skaper nye løsninger med henblikk på mer bærekraftig bruk av hav og vann. Vi vurderer alt som handler om å bekjempe forurensning og ulike vannsystemer up stream, men også plastforurensning. Så resirkulering av plast er en viktig tematikk for oss. I tillegg ser vi på tradisjonell industri som omstiller seg, som for eksempel investeringer for å oppnå en grønnere shippingvirksomhet, der er hele verdikjeden veldig spennende, svarer Juillard Thompsen.

Svømte i plast på Maldivene

Nettopp problemene med plastforurensning fikk hun erfare ved selvsyn da hun og familien dykket i Det indiske hav i 2019. Rundt de vakre miniøyene i Maldivene observerte de store mengder plast i havet. I tillegg fikk de se mye ødelagt korallrev.

– Det var sterkt å se det med egne øyne og føle det på kroppen. Av lokale ble vi også fortalt hvor mye av korallrevene som var ødelagt i løpet av de siste ti årene og hvor fort utviklingen gikk. Det gjorde inntrykk og gjorde det ikke mindre interessant å jobbe med “blå” investeringer, forteller hun.

– Hva er det vanskeligste med å finne nye investeringer til DNB Future Waves?

– Det er et umodent felt. Det er vanskelig å måle hva som er bærekraftig og hva som ikke er bærekraftig. Dessuten: Forskjellige områder avhenger av hverandre. En løsning som for eksempel kan være bra for klimaet, kan innebære overforbruk og være dårlig for forvaltning av vann, forklarer hun.

Derfor innebærer investeringsbeslutninger vanskelige og komplekse valg, ofte bygget på en datakvalitet som kunne vært mye bedre.

– Analyser av om et selskap er bærekraftig eller ei kan være veldig motstridende. Byråer som vurderer ESG kan ha hver sin versjon med stikk motsatt konklusjon, derfor jobber vi mye med å utvikle vår egen database “DNB ESG Lab” for primær- og sekundærdata for å kunne være mer strukturerte og transparente for det vi mener er bærekraftig.

– Å investere bærekraftig, er det mer krevende enn “vanlige” investeringer?

– Ja, det er kanskje litt mer utfordrende, fordi veldig mange har sterke meninger om hva som er bærekraftig eller ei. Mens regnskapstall måles på en ganske lik måte internasjonalt, er det vanskelig å måle bærekraft på en vitenskapelig måte. Og ikke minst – hva er bærekraftig på lengre sikt? Det er mer utfordrende. Derfor synes jeg det er veldig viktig å prøve å utvikle og bygge faget og sørge for at det støttes av akademisk forskning.

Knall i 2020, så ble det verre

Men på sikt tror hun ESG-tankegang blir mainstream når investeringer skal foretas. Grønt og blått vil vinne mot “brune” selskaper.

– Jeg er overbevist om at finansnæringen nå står ved et vendepunkt der bærekraftige investeringer blir en selvfølge. På lengre sikt vil risikoen for ikke å være bærekraftig øke betydelig etter hvert som flere investorer begynner å gjøre de riktige beregningene parallelt med at regelverket blir strengere. Derfor jobber finansindustrien med å øke ESG-kompetanse, sier Juillard Thompsen, som har jobbet for både kapitalforvaltere og kapitaleiere (NBIM, Gjensidigestiftelsen) med å forstå relevansen av bærekraftige investeringer, inkludert impact investing, fra begge sider.

­­Men så var det lønnsomhet og avkastningen da: For hvem kan – og vil – redde verden om de selv går dukken i forsøket? DNB Future Waves hadde en avkastning på 16 prosent i 2021. Dette er 6,1 prosent mindre enn referanseindeksen MSCI World. Hovedgrunnen til mindreavkastning er at DNB Future Waves ikke er investert i FAANG-aksjer (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google). Disse aksjene har stor vekt i MSCI World, og bidro i stor grad til oppgang i MSCI World-indeksen i fjor. I tillegg har fondet stor undervekt i finanssektoren, som hadde veldig bra avkastning i 2021. I 2020 hadde imidlertid fondet en meravkastning i forhold til indeks på hele 14,28 prosent.

– I 2020 gikk fondet veldig bra, mens det i fjor har underprestert litt i forhold til det brede markedet. Men sammenlignet med bærekraftinvesteringer har det gått veldig bra. Det er litt avhengig av hva du måler mot. Men begge årene fondet har eksistert har det levert positiv avkastning, sier fondsforvalteren.

Gullstandard

Inntil nylig var Isabelle Juillard Thompsen president og gatekeeper i Norge for organisasjonen som utgjør gullstandarden for verdens finansanalytikere. Gjennom to åremålsperioder og totalt fire år som leder for det internasjonale forbundet for sertifiserte finansanalytikere, CFA Society Norway, økte antall medlemmer fra 15 til over 100. Hun sitter fortsatt i styret i den norske del en av CFA, som har 178.000 medlemmer på verdensbasis.

– Å bli tatt inn i varmen hos dere regnes som et trangt nåløye?

– Ja, eksamen er kjent som tøff. Tre deler må bestås og strykprosenten er 40–50 prosent, i tillegg må fire års arbeidserfaring fra feltet godkjennes. Det er en vanskelig eksamen, men ikke uoppnåelig med dedikert arbeid. Pensum er ganske bredt og dekker alt fra prising av derivater til selskapsanalyser, makroanalyser og porteføljeteori.

Medlemmene i CFA har ofte internasjonal bakgrunn eller er nordmenn med ambisjoner om å jobbe utenlands. I Norge er snittalderen rundt 35 år, endel yngre enn medlemmene hos “konkurrenten” Norsk finansanalytikerforening (NFF).

– Mange arbeidsgivere i USA og i London krever CFA når de ansetter. Da vet man at folkene har et generelt grunnlag for å lykkes i finans. Du kan bli vurdert i Kina, USA eller Norge – eksamen er den samme overalt, og alle blir målt på samme grunnlag.

– Hvor mye høyere status har CFA-medlemskap sammenlignet med NFF?

– Jeg skal ikke si noe om CFA har høyere status i Norge, men utenlands er det mer anerkjent, fordi det er en internasjonal standard.

Gråt av norsk matbutikk

Det var kjærligheten som bragte henne til Norge. Før Juillard Thompsen flyttet hit i 2000, tok hun finansutdannelse både i USA og Frankrike. Investeringskarrieren begynte allerede mens hun bodde i USA, hvilket lærte henne mye.

– Hvordan er det norske finansmiljøet å jobbe i sammenlignet med større finansmarkeder i utlandet?

– Det norske finansmarkedet har endret seg ganske mye i løpet de 21 årene jeg har vært her. Da jeg kom, opplevde jeg miljøet som veldig lukket og at nettverk var ekstremt viktig. Dette i motsetning til USA, hvor man hadde større mangfold og mer ble vurdert etter hva man presterte og bidro med. Nå synes jeg ikke lenger det er så stor forskjell, blant annet fordi mange har vært ute og jobbet internasjonalt, sier hun. I tillegg har hun sans for den norske kulturen i arbeidslivet.

– Jeg setter stor pris på at det er veldig flate organisasjoner og at alle får bidra med sitt, uansett hvor man er plassert i organisasjonen. Det er utrolig flott!

Hva som ikke imponerte henne i begynnelsen var norsk matkultur. 49-åringen er oppvokst i mat- og vindistriktet Bourgogne, nær Dijon, og hadde også bodd på lenge på USAs vestkyst med velutviklet matkultur og god tilgang på råvarer og grønnsaker. Derfor ble den første turen på Rimi et sjokk. Hun vendte hjem til hybelen på Nordberg i Oslo i tårer.

– Jeg rett og slett gråt og tenkte: “Jeg kan ikke overleve i Norge”, men det gikk heldigvis bra etter hvert da jeg fant ut at det fantes mer enn kjedebutikkene, forteller hun, og røper at tilbud som Maschmanns Matmarked på Skøyen og Mathallen Oslo på Vulkan har hjulpet på savn etter varierte og gode råvarer. Dessuten støtter hun seg på en blogg hvor franskmenn i Norge tipser hverandre om hvor godsakene er å få kjøpt.