+ mer
Leder konsulenthær: Sjur Gaaseide leder det tredje største revisjons- og konsulenthuset her til lands. Han fikk toppjobben etter 32 år i Deloitte.  Foto: Lene Tangevald-Jensen

Tror det er fordel å være litt lat

I 2019 stemte 140 norske Deloitte-partnere frem Sjur Gaaseide til å bli deres nye toppleder. Året etter satte selskapet omsetningsrekord. Noe må han ha gjort riktig.

– Hva betyr tid for deg?

– Forbedring. Både å forbedre virksomheter og seg selv. Utnytte sitt potensial. Tid er også en ressurs som jeg prøver å forvalte på best mulig måte. Så forsøker jeg å ikke være for travel. Det gir mindre stress, og jeg blir rausere med tiden til mine omgivelser.

– Hva bruker du tid på?

– I Deloitte bruker jeg mye tid på dialoger med dem rundt meg for nettopp å skape disse forbedringene. Privat er det familien og musikk. Min lidenskap er å spille saksofon.

– Er tid penger?

– Ser du på vår forretningsmodell, er tid penger. Vi lever av å selge tid. Likefullt opplever jeg at det ikke er tiden som er pengene, men verdiene vi skaper. Vi jobber tett med kundene for at de skal bli bedre. Enten det er på organisasjon, at de skaper nye muligheter i sine markeder, at de forbedrer egen drift eller at de blir dyktigere på digitale løsninger. Så jeg vil heller si at tid skaper verdier.

Et liv i Deloitte

Deloitte er en av verdens største leverandører av tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester. Virksomheten er organisert i fem områder: Deloitte Advokatfirma, Audit & Assurance, Consulting, Risk Advisory og Financial Advisory. I 2019 valgte partnerne i Deloitte Sjur Gaaseide som ny CEO i Deloitte Norge. Gaaseide kom fra rollen som leder av konsulentvirksomheten i Norden med 1.300 ansatte. 2020 ble et rekordår i Deloitte med over 2,4 milliarder kroner i konsulenthonorarer.

– Hva bruker en god konsulent tiden sin på?

– Du bør ha en analytisk kapasitet til å forstå problemstillinger. Så må du bruke tid på å se igjennom de ytre lag slik at du forstår hva som egentlig er utfordringene i alle mulige dimensjoner. Være i dialog med mennesker og ledere, og ha evnen til å fange, lytte og forstå – og ikke minst gi tilbake.

– Hvor mye jobber du?

– En av mine grunnleggende egenskaper er at jeg er ganske lat. Det tror jeg er en fordel. Jeg er ikke den som legger ned uhorvelig mange timer. Når jeg skriver timelistene mine, ligger de på rundt 50 i uken. Min tilgjengelighet er derimot svært høy, men gjennom hele livet har jeg vært bevisst på å finne en balanse. Jeg kan jobbe mye i enkelte perioder, men jeg håper jo at jeg er flink til å bruke våre dyktige medarbeidere. At ikke jeg finner alle svarene selv, men at vi deler på oppgavene.

En av mine grunnleggende egenskaper er at jeg er ganske lat. Det tror jeg er en fordel. Jeg er ikke den som legger ned uhorvelig mange timer.

– Hvem eier tiden din?

– Jeg velger å tro at jeg eier den selv. Jeg var litt bekymret da jeg gikk inn i denne rollen – for at jeg skulle miste det eierskapet og bli sugd inn i alle mulige ting. At tiden ble tatt av andre uten at jeg klarte å kontrollere det selv. Det skjedde heldigvis ikke, men kanskje coronatiden har hjulpet litt til?

– Hvordan har coronatiden vært?

– Mars og april 2020 var krevende. Da ble det bråstopp. I mai begynte vi å finne litt mer ut av hvordan vi skulle gjøre ting. I juni tikket det derimot oppover, og etter sommeren har det bare vært mye positivt. Da skjønte mange hvor viktig den digitale virksomheten var, så den smalt i været. Det var faktisk overraskende hvor fort alt kom tilbake.

– Du har brukt mye tid i Deloitte, 33 år?

– Ja, det sier kanskje litt om min personlighet. At jeg er en lojal type, men også at jeg har havnet på rett hylle. Jeg begynte her som 25-åring rett fra NHH, men i løpet av alle disse årene har jeg har fått mange muligheter og utfordringer. Så er jeg jo utrolig glad i denne inkluderende kulturen.

Jeg begynte her som 25-åring rett fra NHH, men i løpet av alle disse årene har jeg har fått mange muligheter og utfordringer.

– Du er valgt av dine egne til å ha lederrollen?

– Ja, Deloitte Norge er eid av partnerne. Jeg ble valgt inn av mine kolleger til topplederjobben. Det er et tillitsverv som skiller seg litt fra andre toppledere, hvor man er valgt av styre og eksterne eiere. Jeg søkte aldri på noen av mine lederstillinger. Jeg satt heller ikke for fem år siden og tenkte at den jobben der, den vil jeg ha. Men da jeg ble løftet frem som kandidat og jeg trodde jeg kunne gjøre noe bra for firmaet, valgte jeg å si at jeg gjerne ville ha denne utfordringen. Jeg ble glad da valgkomiteen deretter innstilte meg til jobben. I Deloitte Norge er det nemlig ikke slik at det er to–tre kandidater som er med helt til slutt, og en vinner konkurransen. Akkurat det der har vi sett i andre land. Ved å skape en vinner og to tapere, risikerer du å miste de aller beste.

Gave fra kona: Armbåndsuret fra Frederique Constant fikk Gaaseide av kona da han rundet 50. Foto: Lene Tangevald-Jensen

– Hva er fordelen ved å være så lenge i et firma?

– At man forstår kulturen og partnerskapet. Jeg tror det ville vært ekstremt krevende å komme utenfra og rett inn i denne rollen. Så kan man jo spørre, siden vi stort sett rekrutterer internt, om vi da fort kan bli for fastlåste i måten vi gjør ting på? Om vi har evner til fornyelse? Om vi kanskje blir for inngrodde i kulturen? Alle partnereide virksomheter er nok litt spesielle, fordi man skal lede slik at alle de 150 partnere har en fornemmelse av at de er med på å utvikle virksomheten.

Jeg tror det ville vært ekstremt krevende å komme utenfra og rett inn i denne rollen.

– Industribygger Torstein Hagen mente at man som konsulent er mer som en tilskuer, og at det i lengden kan bli litt kjedelig?

– Konsulentoppdrag er definitivt ikke kjedelige! Å være med på vurderingen som ledet frem til nulling av DNBs aksjer tidlig på 90-tallet var definitivt en interessant opplevelse, og hadde jeg vært fritatt fra konfidensialitetskravene, kunne jeg nevnt mange andre gode historier også. Og selv om vi på en måte er tilskuere, mener jeg måten vi driver rådgivning på likevel er mye mer involverende. Vi arbeider med kunder over lang tid, og har en kultur hvor vi bistår like mye med strategigjennomføring som med strategiutvikling. Så jeg opplever at vi har nesten like mye “skin in the game” som våre kunder har. Kundene forventer også at vi har et reelt eierskap til det vi driver med, og av og til er våre honorarer også bestemt av hvilke resultater kunden oppnår.

Lykkelig gift

Gaaseide er født og oppvokst på Skedsmo på Romerike, og føler seg ganske “jorda”.

– Mine foreldre ga meg sunne verdier, uten de helt store ordene. Begge var i HR-bransjen og hadde også en fornuftig balanse på hvor mye tid de brukte på jobb og hobbyer. Så min holdning ligner nok mye på deres. Jeg kommer ikke fra et miljø hvor man er “high flyging”. Så var vi en amatørmusikerfamilie. Både bror, far og jeg spilte i band eller orkester. Musikken har vært en viktig del av meg. Den har fulgt meg fra å være en hobby, til at musikk faktisk er veldig viktig at jeg holder på med. At det er noe jeg har godt av. Det er kult, men mest av alt at jeg treffer helt andre mennesker. Det å jobbe med både flinke amatører og profesjonelle musikere er veldig befriende, fordi vi har samtaler som dreier seg som helt andre ting.

Mine foreldre ga meg sunne verdier, uten de helt store ordene. Begge var i HR-bransjen og hadde også en fornuftig balanse på hvor mye tid de brukte på jobb og hobbyer.

– Har du hatt øyeblikk hvor du har tenkt at nå orker jeg ikke mer?

– Nei, det skyldes nok at jeg har en familie rundt meg, som alltid har vært stabil og veldig god. Derfor har jeg ikke trengt å jobbe meg ut av noen faser, men da Hege og jeg fikk tre barn på to år og jeg nettopp var blitt partner, var det kaos. Da kunne det fort blitt en umulig situasjon om jeg ikke hadde møtt god forståelse fra min leder her som sa: “Vet du hva. Dette fikser vi sammen.”

– Jeg jobbet korte dager. I et og et halvt år hentet og leverte jeg i barnehagen, og arbeidet kun fra ni til tre. Da kjente jeg på: Kommer dette til å gå bra? Det ble en fin periode, som kunne blitt det motsatte. Hege og jeg er fortsatt lykkelig gift. Det betyr at jeg alltid forsøker å være bevisst på å ta vare på alle de unge medarbeidere som kommer etter meg i disse fasene. Jeg er opptatt av å kunne bruke min egen erfaring fra hvordan vi som arbeidsgiver kan legge dette til rette for medarbeidere i ulike livssituasjoner.

Jeg er opptatt av å kunne bruke min egen erfaring fra hvordan vi som arbeidsgiver kan legge dette til rette for medarbeidere i ulike livssituasjoner.

– Ser du mye på klokken?

– Jeg er opptatt av å være presis, så svaret er ja, men jeg ser mer nederst på PC-skjermen.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Frederique Constant, som jeg fikk til 50-årsdagen av min kone. Jeg synes det er morsomt å ha noe fint på armen, og denne klokken er det. Jeg har litt forfengelighet i meg.

– Sløser du med andres tid med å komme for sent?

– Det hender dessverre, men i utgangspunktet prøver jeg å unngå det. Man har jo denne akademiske femminuttersregelen, men nå hvor alle sitter på Teams er vi blitt superpresise. Kommer man ett minutt over, beklages det.

– Hva om andre kommer sent til deg?

– Jeg er ikke en person som låser døra på sekundet. Jeg har jo vært borti de hvor jeg har måttet stå “og krafse på døra“ og unnskylde meg.

– Dveler du ved tid?

– Klart at jeg har reflektert over at vi ved enkelte anledninger har brukt for mye tid på prosesser eller beslutninger. Jeg er en veldig utålmodig person, noe jeg har prøvd å legge av meg. Fordi jeg faktisk har erkjent at selv om jeg synes vi kaster bort tid, er det ikke sikkert at alle rundt føler det samme. Så det kvarteret av møtet hvor jeg tenker at nå går vi på tomgang, kan være viktig for prosessen og for helheten.

Jeg er en veldig utålmodig person, noe jeg har prøvd å legge av meg.

Vær deg selv

– Føler du deg ensom?

– Ja, av og til når det gjelder enkelte beslutninger. Når det er sagt, er vi i Deloitte flinke på å være teamorienterte. Så det meste deler jeg med mine nære kolleger.

– Har du behov for å ha tid for deg selv?

– Ja. Innimellom tror jeg det å beskytte seg selv for omgivelsene gjør godt. Da henter jeg meg inn og får nye krefter.

– Når gråt du sist?

– Jo eldre jeg blir, desto mer lettrørt blir jeg. Jeg kan gråte av småting, det kan være en dialog med et av barna eller en film.

Jo eldre man blir, desto mer lettrørt blir jeg. Jeg kan gråte av småting

– Hva irriterer deg mest?

– Jeg blir irritert hvis ting går ordentlig i sirkel og det sløses med tid. Da kan jeg få en veldig arrogant tone.

– Hvordan tar du kritikk?

– Jeg er jo ikke glad i å få kritikk, men jeg forholder meg bedre til det nå enn tidligere. Før gikk jeg i kjelleren og ble ganske deppa. Nå kan jeg mer se at det er til mitt gode, og noe jeg kan ta med meg.

– Har din suksess hatt en pris?

– For min egen del opplever jeg ikke det, og jeg håper og tror familien min vil si det samme. Så jeg tillater meg å svare nei.

– Tviler du på deg selv?

– Nei, i bunn og grunn er jeg ganske trygg.

– Hva er du mest stolt av?

– Jeg føler at livet mitt kretser rundt to ting: familien og jobben. Personlig er jeg stolt av at jeg har fått til et liv hvor jeg har klart å utnytte mitt potensial på et vis. Jeg har ikke vært drevet av penger, men jeg synes det er bra at jeg har en inntekt som gir meg og familien en fornuftig frihet. Dette kan høres ut som en floskel, men jeg har fått til det jeg drømmer om, og kanskje har det noe med at jeg nettopp har gjort klare prioriteringer. Så har jeg alltid vært positiv. Det å få litt humør inn i ting, selv om temaene kan være alvorlige, gjør alt så mye enklere og lettere.

Personlig er jeg stolt av at jeg har fått til et liv hvor jeg har klart å utnytte mitt potensiale på et vis.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Å være meg selv, og være trygg på det. Ikke prøve å være en annen leder eller lede på en måte. Klart det av og til hadde vært kult å være Petter Stordalen med hans energi og entusiasme, men slik er nå jeg ikke. Da må jeg være meg.

Klart det av og til hadde vært kult å være Petter Stordalen med hans energi og entusiasme, men slik er nå jeg ikke. Da må jeg være meg.
Portrett