Lars Staff - kongen av co-working

– Alt i livet handler om mennesker, og hvordan man får dem til å fungere sammen. Denne tanken lå bak da jeg startet InWester, proklamerer Lars Staff.

Grossist- og kaffearvingen, investoren og husverten har ankommet i mørk dress og forklarer hvordan han endte opp som bestyrer av et kollektiv med 75 investorer som betalende leietagere. Til sammen forvalter de betydelige verdier, 40 milliarder kroner for å være ganske nøyaktig. Til tross for at en kontorplass koster mellom 16.000 og 28.000 kroner pr. måned, er det rift om plassene. Selv om man har utvidet til to lokaler (Tjuvholmen og Aker Brygge), står det nesten alltid håpefulle pengefolk på venteliste.

– Etter at vi solgte familiebedriften til Stein Erik Hagen i 1994, tok jeg kontakt med flere finansinstitusjoner. Jeg oppdaget snart at alle hadde en annen agenda enn oss, og tenkte at det måtte være flere som var i min situasjon. Jeg har alltid vært fascinert av flinke folk, og ønsket å samle dem for å skape et miljø som handlet om mer enn bare sluttsedler og finansielle transaksjoner, sier Staff.

Dermed ble Staff “Kongen av co-working“, nesten før begrepet ble funnet opp. I dag huser han trolig det mest eksklusive miljøet i hovedstaden. Rundt seg har han samlet hva han omtaler som “noen av Norges beste investorer” med porteføljer som består av 65 prosent eiendom, 20 prosent noterte og unoterte verdipapirer og resten private equity.

– Får folk noen merverdi ved å sitte her?

– Du kan flytte 300 meter opp i Vika og betale en tredel av prisen du betaler her. Mitt mål er at man skal ha en meravkastning på porteføljen som overgår husleien. 80 prosent bekrefter i samtaler med meg at de tjener mer enn husleien på å sitte her, så i prinsippet sitter de her gratis, sier Staff.

Blitt en stor vennegjeng

Samboerne deler begrunnelser for hvorfor de plasserer pengene sine der de gjør, men alle investeringer gjøres hver for seg. De beste sjeføkonomene i Oslo holder jevnlig presentasjoner, og i tillegg kommer andre store aktører dit og deler sine tanker. Gruppen drar også på tur til finansmetropoler som New York og London og besøker store finanshus som Goldman Sachs og lignende.

– Vi har blitt som en stor vennegjeng som har mye moro sammen, sier Staff.

– Har InWester-miljøet fått med seg den grønne bølgen og oppgangen i såkalte ESG-aksjer?

– Ja, det vil jeg si. Men vi har historisk vært veldig oljefokusert, så det tok litt tid å la dette synke inn. Cash flow vil fortsatt være god for oljeselskaper og offshoreaktører, men multiplikatorene vil komme ned. Se bare på tobakk og kull: Da tobakk og røyking begynte å bli sett på som et samfunnsproblem, og myndighetene innførte strenge reguleringer og gikk til søksmål mot bransjen, ville ikke investorene ha denne typen selskaper lenger, selv om cash flow og driften fortsatt var bra. Prisene halveres likevel på grunn av det som i min verden er politisk korrekthet. I ettertid har imidlertid tobakkselskaper konsolidert, kuttet kostnader og forbedret cash flowen, og aksjekursene har vært sterke.

– Hvordan er kjønnsfordeling på samboerne dine?

– Altfor få kvinner. Vi har seks jenter her nå og det skulle gjerne vært flere. Vi er mannsdominert, medgir Staff.

– Hva er kriteriet for å slippe inn?

– De skal være hel ved, ordentlige folk. De skal ha en investeringsfilosofi som jeg tror på, og jeg tror på alt unntatt én ting: daytradere. Ingen vet hvor markedet er om en time, om en dag eller om ett år. Men i lange perspektiver, tre til fem år, kan man si om noe er billig eller dyrt.

– Du liker å være vert?

– Jeg kommer fra en familie som har vært involvert i drift og mennesker i alle år. Dette er drift. Jeg omgås noen av de flinkeste gutta i by’n hver eneste dag. Min fascinasjon for flinke folk går langt tilbake, helt tilbake til fotballaget, det er det samme her.

– I hvilken grad blir coworking-forretningsmodellen varig skadet av corona?

– Coworking-begrepet brukes om så mangt. “Hot desk” eller “åpent sete” som leies ut på daglig basis, eller korttidsleie hvor du sitter med vilt fremmede, blir nok i større grad skadet. Det samme kan også tenkes om rene kontorhoteller, som ikke er co-working i min bok, men kun leie av kontorplass, sier Staff.

Han tror derimot at co-working i ordets rette forstand, og slik man driver med i InWester, vil komme styrket ut av pandemien.

– Generelt vil det antagelig bli mer vanlig og akseptert med bruk av hjemmekontor. Men jeg tror også lærdommen fra perioden vi har bak oss nå med to omganger med utstrakt bruk av hjemmekontor, er at vi mennesker har grunnleggende behov og et ønske om å være sosiale, å ha en tilhørighet til et miljø med faglig kompetanse som stimulerer nysgjerrigheten og som driver kreativiteten fremover og derigjennom innovasjon.

Solgte til Stein Erik Hagen

Lars Staff er sønn av Einar Staff, som i 1992 solgte engrosgiganten Staffgruppen, inkludert 50 dagligvarebutikker, til Stein Erik Hagen og hans daværende HakonGruppen, for cirka 350 millioner kroner.

– Stein Erik Hagen hadde nylig hatt en “skilsmisse“ med brødrene Johannson som var grossister, så de trengte et lager. Vi hadde vært hovedleverandør til Rema på Østlandsområdet, men den avtalen hadde vi sagt opp, så vi hadde ledig kapasitet på vårt lager. Det skulle bli en fusjon, men i 12. time endte vi opp med et rent salg, forteller Staff.

– Med tanke på at de to rikeste som bor i Norge driver med dagligvarer – ville du vært rikere i dag om dere hadde gjort som Reitan og Johannson og fortsatt med dagligvarer?

– Never look back! Jeg ser meg aldri tilbake. Det svaret tror jeg alle kan gi, men det nytter ikke å tenke sånn. Stort sett fokuserer jeg bare på det jeg kan gjøre noe med.

I 2004 skilte Staff-arvingene lag. Lars Staff ble eneeier i selskapet og satt igjen med snaut 80 millioner kroner. Fra splitten med brødrene og søsteren og frem til i dag har StaffGruppen generert resultater fra aksjeinvesteringer for over 300 millioner kroner, i tillegg har han verdier utenfor selskapet som overskrider dette, hovedsakelig i privat eiendom.

– Risikojustert har det, gjennom disse 16 årene, vært en god avkastning, sier Staff, som aldri har hatt noe mål om å komme på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, han mener livet handler om mye mer enn det.

– Vi er opportunistiske, private investorer uten mandater, så vi gjør hva vi vil. Vi investerer i børsnoterte og unoterte aksjer samt eiendom. Det er lettere for oss å ta stor risiko når jeg er så hands on selv, forklarer eieren.

– Innenfor noterte aksjer fokuserer vi kun på tre til fem papirer samtidig, og gir heller disse større oppmerksomhet, legger han til. I det siste har han hatt oppturer med børsraketter som Kahoot og Vaccibody.

Liker å være anonym

Selv om Staff er en sentral brikke i investormiljøet i Oslo, stiller han aldri opp i intervjuer. Nå har han gjort et unntak for Kapital.

– Hvorfor så lav profil?

– Man er jo ikke tjent med å stå frem. Da jeg var yngre, var jeg veldig opptatt av å gå under radaren. Å være arving er ikke noe å skryte av, men når jeg er blitt eldre, har jeg blitt mer avslappet. Jeg har alltid likt å være anonym, men jeg har mange venner som liker å stå frem i mediene.

– Hvordan har du opplevd å være arving?

– Er ikke det bare et fantastisk privilegium? Jeg kan ikke skjønne at det skulle være noe annet. Det er som å ha et kjempetalent i å sparke fotball, man er bare kjempeheldig. Men jeg var over 30 år før jeg brydde meg noe som helst om penger og verdier, forteller Staff. Han jobbet i databransjen da faren spurte om han ville gå inn i familiebedriften.

– I investorkretser – blir de som er helt self made sett på som bedre enn de som startet investeringskarrieren med en stor arv?

– Det tror jeg ikke, det skulle ikke være noe grunn til det, samtidig er jo den første millionen den vanskeligste, medgir Staff.

Superoppussere

Foruten satsingen på InWester handler pressens omtale av Staff om kjøp og salg av kostbare privateiendommer. I Holmenkollen og Voksenkollen, på Tjuvholmen og Frogner har Staff gjort lukrative salg av kremeiendommer. Han kommenterer vanligvis ikke slike saker. Men nå har vi sjansen.

– Er dere boligflippere?

– Nei, det er sterkt overdrevet. Hver gang vi kjøper noe, er det i prinsippet for å bo der livet ut. Vi kjøper objekter vi liker og pusser dem opp sånn vi selv vil ha det. Omtrent hver gang har det kommet folk til oss og spurt om vi vil selge. Men nå skal det også sies at min holdning til materielle ting er slik at alt er til salgs – bare prisen er riktig.

– Boligene har stort sett solgt seg selv?

– Ja, absolutt. Vi oppfatter oss ikke som boligflippere, snarer tvert imot. Men både Monica og jeg synes det er veldig morsomt å pusse opp, og vi trives veldig godt med det.

– Du er en estetiker?

– Det er jeg, særlig når det gjelder interiør. Kommer jeg inn i et rom hvor en lyspære har gått, så ser jeg det med en gang. Jeg ser med en gang om noe ikke harmonerer. Og så har jeg lært av interiørarkitekt Helene Hennie i 20 år.

– Er hun en venn av dere?

– Hun har blitt det etter hvert. Jeg tror vi er det lengste kundeforholdet hun har hatt. I boken hun utgav er fire av objektene våre eiendommer. Hun har betydd veldig mye for dette. Hun er opptatt av at alle sanser skal være i harmoni. Det visuelle, duft og lyd. Det skal oppstå en perfekt situasjon. Jeg har lært mye av Helene, sier Staff og legger til:

– Dessuten vokste jeg opp med en mor som var opptatt av at alt skulle være på stell hele tiden. Hun ville for eksempel aldri brenne i peisen, for da måtte hun rydde opp etterpå. Mens jeg brenner i peisen hver dag, så jeg har fått noen mot-reaksjoner, smiler han.

– Lesere av Finansavisen får inntrykk av en lang prosess med høy temperatur og masse krangling med naboer i det siste prosjektet deres i Kruses gate 11. Koster det deg noe å stå i en sånn årelang krangel?

– Her må jeg få nyansere omtalen i Finansavisen. Vi fikk først godkjent av sameiet, så fikk vi godkjent av Byantikvaren og Plan og bygg, etter et par runder. Så fra vårt ståsted har vi fått godkjent alt hele veien. Men så er det noen i sameiet som ikke vil akseptere flertallsbeslutninger og som har prøvd å skape en situasjon ut av dette både i mediene og hos Plan og bygg. Tre–fire mennesker i sameiet har kranglet, og disse har – med unntak av en – flyttet. Vi opplever ikke at vi har kranglet, fordi vi mener vi har gjort alt etter boka og i tråd med sameiet, styret og årsmøtets flertall.

– Så ingen problemer med å stå i dette?

– De to–tre siste gangene vi har flyttet inn har vi totalrenovert boliger, hvilket blant annet har inkludert boring i betong og da skjønner jeg veldig godt at de som bor der blir sure og leie etter hvert, men oppussing ville alle nye eiere ha foretatt – om det var oss eller andre. I Kruses gate var det ikke gjort noe siden 1974.

– Hva er nøkkelen for å lykkes i toppsegmentet i Oslos boligmarked?

– Innenfor eiendom er beliggenhet helt avgjørende, og hvis man i tillegg får til noe unikt. Forrige leilighet vi hadde var veldig stor, 450 kvm på én flate. Og der vi bor nå, i Kruses gate, er det kan hende Oslos beste utsikt fra et høydedrag på Frogner med 360 graders utsyn. Det er en fantastisk beliggenhet, i tillegg får man en privacy man ikke opplever mange steder når man bor midt i byen, sier Staff om leiligheten som sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, ifølge Finansavisen skal være interessert i å kjøpe.

– Er Kruses gate solgt nå?

– Det har jeg ikke noen kommentar til.

Berømt advokat som onkel

Hver episode av TV-serien “Exit“, som angivelig bygger på sanne historier fra finansmiljøet, ble sett av over 1,4 millioner nordmenn. Nå er sesong to ferdig innspilt, men, ifølge Staff, er det liten grunn til å glede seg.

– Jeg blir så provosert av den serien. I vår bransje jobber noen av de smarteste folkene i by’n. De jobber knallhardt fra tidlig morgen til langt på kveld. Etter 30 år i denne bransjen er det knapt en jeg ikke har blitt imponert av. Persongalleri som typene i “Exit“ har jeg aldri møtt eller sett gjennom mine mange år i bransjen, så jeg vet ikke hvor de har de ifra. Jeg synes serien er veldig stygg i måten den stigmatiserer en hel bransje på, og så skriver journalister at “endelig har vi fått bekreftet det vi hadde mistanke om”.

– Men det er jo laget som underholdning?

– Joda, det er jo det. Men se da Metoo-bølgen raste. De prøvde å lete innenfor finans, men fant jo ingen, mens innenfor kultur og særlig politikk var det jo helt jævlig! Min påstand er at moralen på Stortinget er betydelig dårligere enn hos den gjennomsnittlige nordmannen.

Som nevø av den avdøde forsvarsadvokaten Tor Erling Staff, ofte kalt “Djevelens advokat”, er han ikke ukjent med freske og til dels ekstreme ytringer.

– Tor Erling kom innom oss på julaften og kastet fra seg noen bøker. Han var jo arbeidsnarkoman, livet hans var jobben. Jeg hadde veldig stor respekt for ham. Første gang jeg skjønte at det var blest rundt ham var da han forsvarte en horekunde i retten. Da sa han: “Jeg har også vært horekunde.” Da fikk han tilgriset bilen sin, kontoret og huset sitt med påskriften “Jævla horekunde”. Han var ikke redd for å provosere. Sånne ting synes jeg det er utrolig tøft å våge å si.

Resett-investor

I onkelens biografi Staff skrev advokaten sågar at han som 12-åring likte å bli tuklet med av eldre menn som plukket ham opp utenfor Saga Kino.

– Jeg tenkte at “nå har du gått for langt”, men at han skrev noe så dumt var jo for å forsvare pedofile. Han var uredd, og sånn verden er blitt nå, så tør man jo ikke si noe annet enn det som er politisk korrekt. Der var Tor Erling utrolig uredd og en fargeklatt!

Kampen mot politisk korrekthet kan det se ut som nevøen har videreført på sitt eget vis, gjennom å bidra til å finansiere det høyrepopulistiske nettstedet Resett.

– Opplever du selv investeringen som kontroversiell?

– Egentlig ikke, men jeg konstaterer at omverdenen gjør det, og da må man forholde seg til det. Jeg ser på Resett som en politisk uavhengig mediekanal.

– Endel vil tenke at det er rart at en privilegert og oppegående mann finansierer Resett. Hva svarer du?

– Jeg er opptatt av mangfold innenfor medier. Alt blir likere og likere, og jeg mener bredde og ytringsfrihet er viktig. Hvis du ikke står innenfor det som akkurat er politisk korrekt, så blir du hetset. Det skremmer meg at folk ikke kan mene hva de vil, så lenge de ikke er slemme eller ondskapsfulle mot andre.

– Er du fornøyd med investeringen med tanke på det produktet de lager?

– De har jo ikke veldig mye ressurser, men ut fra de ressursene de har, så mener jeg det er bra.

Sikret moroa på Gaiastova

Det er ikke bare på Tjuvholmen og Aker Brygge at Staff har tatt rollen som vert. Sammen med Carl Erik Krefting og Mads Syversen eier og driver Staff Gaiastova på Hafjell. Afterski-stedet var truet av nedleggelse, og ryktene gikk om at en investor ville kjøpe det opp og bygge luksusleiligheter på tomten. Da gikk de tre hyttevennene sammen for å redde møteplassen og partystedet på Hafjelltoppen.

– Vi gikk inn med hjertet, og vi bruker både en del tid og penger der, forteller Staff. Livet på fjellet er viktig for ham. Som styreleder i løypelaget står han opp grytidlig og sjekker på appen hvor preppemaskinen har kjørt. Så tar han frem langrennsskiene og legger i vei.

– Kosetur eller stressetur?

– Jeg går veldig rolig, men jeg går inntil 12 mil om dagen. Jeg går helt alene, bare naturen og maten jeg har tatt med meg. Da koser jeg meg. Jeg dropper kondomdress og bruker felleski. Det går saktere enn smøreski i nedoverbakker, men det betyr ikke’no.

Myten om finansmenn tilsier utskiftninger av samboere og ektefeller, gjerne til yngre utgaver. Her skiller Staff seg fra stereotypene. Han har vært sammen med Monica Staff i 40 år, først ti år som samboere og siden 30 år som ektefeller.

– Jeg har åpenbart hatt griseflaks. Statistikken er jo krystallklar; halvparten av alle ekteskap i Norge går over ende. Og min påstand er at i den halvparten som ikke skiller seg, så holder halvparten sammen av praktiske hensyn som barn og økonomi. Jeg tipper at kun 10–20 prosent av de som er gift så lenge som oss, faktisk ønsker å holde sammen.

– Du rappet vel sant å si kona di fra Jo Nesbø?

– Den fryktet jeg skulle komme, men svaret er ja. Jeg sier til ungene at den sangen “Jenter” har Jo skrevet til moren deres. Den som bør føle seg beæret er jo meg; når man ser hva han har fått til. Han er god i fotball, skriver bøker, er vokalist og låtskriver og har drevet med komplisert megling. Snakk om multitalent!

Lærte av foreldrenes skilsmisse

Da Staff var ungdom, skilte moren og faren hans seg. Den opplevelsen mener han har bidratt til å prege ham som person.

– Etterpå ble moren min bitter på livet, på ungene sine og på alt. Som 15-åring tenkte jeg at jeg aldri skulle ende opp som henne. Jeg skal leve et liv som gjør at når jeg sitter på gamlehjemmet, så tenker jeg at det ikke er noe jeg skulle ha gjort annerledes. Den tanken har egentlig preget veldig mye av det vi har gjort.

Han mener nordmenn generelt for ofte fokuserer på det negative, fremfor det positive i livet.

– Vi var på besøk i Tanzania med SOS-Barnebyer for noen år siden, og jeg ble så imponert over afrikanerne vi møtte. De stod barbeint og hadde ingenting, men var så blide og hyggelige. Så kom vi til Norge, som skulle være verdens beste land, og her var alle sure. Jeg tar meg selv i det også, jeg er ikke noe bedre. Men det sier noe om viktigheten av tankesettet, hvor viktig det er å tenke positivt.

– Du og ektefellen din beskrives som et sosialt kraftsenter i finansmiljøet i Oslo, hva skyldes det?

– Det henger nok – igjen – sammen med at vi er veldig glad i mennesker, og etter 30 år i bransjen er kontaktflaten stor.

– Hvor mye taper Theatercafeen bare på dere når de i år holder stengt i desember?

– Mye, he-he. Det er triste greier. Servicenæringen i Norge er ung, men jeg må si at servicen man får på Theatercafeen er fantastisk, selvfølgelig tatt i betraktning at man er god kunde. Det er som å komme hjem – superhyggelig!