+ mer
Konge i detaljhandel: Pål Wibe har jobbet 22 år i retail. I januar ble han utnevnt til konsernsjef i XXL og gikk i gang med å snu skuta. Foto: Lene Tangevald-Jensen

– Jeg prøver genuint å lytte til smarte folk

Pål Wibe (52) drømte om å bli fotballproff, og som konsernsjefen i XXL bruker han språklige bilder fra fotball når han snakker. Skulle han ha byttet beite, måtte det ha blitt å ta jobben etter Everton-manager Carlo Ancelotti.

– Hva betyr tid for deg?

– Å gjøre noe meningsfylt. Jeg elsker det jeg driver med. Om jeg kunne gått tretti år tilbake hadde jeg fortsatt giftet meg med samme dama, og gjort de samme store beslutningene i livet. Det er for meg testen på tid. Da blir jeg heller ikke stresset om jeg har nok tid, dårlig tid eller om tiden løper ut.

– Hva bruker du tid på?

– Få til gode prosesser slik at vi hele tiden blir litt bedre hver uke, hver sesong. Å skape en kultur i XXL på sikt, sammen med eierne, er min jobb. Privat bruker jeg tid på reising, fotball og litt historie.

– Er tid penger?

– Det uttrykket er en floskel. Alt som har verdi skal nå måles i penger, ergo er tid penger. For meg er tid verdifullt.

Elsker retail

Pål Wibe har vært konsernsjef i Europris. Før det var han administrerende direktør i Nille og i Travel Retail Norway. Han har jobbet fem år i McKinsey og hatt ulike stillinger i ICA Ahold. Nå skal han ta XXL til nye høyder. Sportskjeden omsatte for 2,8 milliarder kroner i tredje kvartal og fikk et driftsresultat på 413 millioner.

– Du har brukt mye tid på detaljhandel?

– 22 år. Retail handler om puls og tid. Hver dag får vi dommen om hvordan det gikk i går. I oljebransjen har du 30 års sykluser. Det tidsperspektivet har jeg ikke tålmodighet til. Nå går ting også mye fortere, og du kan ikke bare flyte på erfaring.

– Hva fikk deg til å begynne i XXL?

– Jeg elsker detaljhandel. Det er en bransje hvor du hele tiden tar mikrobeslutninger. Så liker jeg forandringer, store utfordringer og sport. Jeg har holdt på med alt fra parfyme til sprit, vin og tobakk til nips og naps, men jeg har alltid vært avstandsforelsket i XXL. Det finnes ikke noe tilsvarende konsept i Europa, for å gi honnør til gründerne.

– Hvor mye jobber du?

– Rundt 50 timer i uken, men mentalt kobler jeg aldri av. Når jeg handler med kona, ser jeg alltid på ulike kampanjer, systemer og noterer ned på mobilen. Men jeg har flinke folk rundt meg, som igjen har flinke folk rundt seg. Jeg kaller det for ringer- i-vannet-ledelse at organisasjonen ruller i riktig retning og blir en kraft i seg selv. Det frigjør også min tid. Den gangen jeg arbeidet i McKinsey, hadde jeg som prinsipp at jeg ikke skulle jobbe i helgene. Fordi som juniorkonsulent kan du jobbe syv dager i uken, 24 timer i døgnet på analyser for å være sikker på å dekke alt, men skal du ha et liv, må du lære å prioritere hva som er viktig.

Mentalt kobler jeg aldri av. Når jeg handler med kona, ser jeg alltid på ulike kampanjer, systemer og noterer ned på mobilen.

Hvordan var tiden i McKinsey?

– Utrolig lærerik. Der får du med deg arbeidsstruktur og et analytisk mindset.

– Som?

– Tar vanskelige problemstillinger, dissekerer og strukturer dem. McKinsey-konsulentens tilnærming til detaljhandel er også at hver time, hvert minutt og det du gjør hver uke og hver sesong kan planlegges. Vi prøver å tenke langsiktig i en kortsiktig bransje.

– Hugo Maurstad sa i denne spalten at McKinsey-folk ofte var unsecure overachievers – genuint usikre på om det de gjør er bra nok, og derfor overkompenserer på alt?

– Ja, men jeg er nok en litt annerledes fugl. Jeg blir aldri stresset av forventninger. Min mor og far var fantastisk flinke og veldig støttende, men satte aldri høyere krav til meg enn hva jeg selv gjorde. Allerede fra jeg var ni–ti år hadde jeg en slags egen drive. Den holdningen har gitt meg trygghet, og medført at jeg aldri tviler på hvem jeg er eller hva jeg kan. Jeg har alltid jobbet hardt for å være i forkant og gjort mer enn forventet. Når det er sagt, prøver jeg genuint å lytte til smarte folk rundt meg som kommer med masse gode ideer. For som CEO lever man av hva man faktisk får til, uavhengig av hvem som kommer med ideene.

Jeg har alltid jobbet hardt for å være i forkant og gjort mer enn forventet. Når det er sagt, prøver jeg genuint å lytte til smarte folk rundt meg som kommer med masse gode ideer.
Alt i ett: Konsernsjefen i XXL dropper klokke på armen. Mobiltelefonen gjør nytten for alt. Foto: Lene Tangevald-Jensen

Tenk som en eier

Etter fem år i McKinsey begynte Pål Wibe i Hakon Gruppen.

– Den gang var retail ikke spesielt kult, men når man er ung, er det viktig å flytte på seg og tørre å satse. Det sto mellom å bruke tid på dotcom eller Hakon Gruppen. Jeg likte den pulserende energien til Petter Ruzicka og Hakon Gruppen. Jeg har alltid prøvd å tenke som eieren jeg arbeider for når jeg går inn i en stilling, fordi det gjør meg til en bedre leder. Hvis jeg tenker at jeg er ansatt, blir det mer som en jobb. Derfor går jeg også inn på eiersiden, når det er mulig. Jeg legger mye av sjela mi i jobben, og bruker aldri tid på noe jeg ikke tror på. Jeg er heller ikke veldig politisk, og liker dårlig lobbying og å posisjonere seg. Jeg sier ikke til sjefen eller eieren min det han vil høre, men det jeg mener.

– Hva tror du din suksess skyldes?

– Engasjement og diversifisering. Det gjør teamet mye sterkere. Ansetter du folk fra samme skole, med samme bakgrunn og som er like deg som typer, blir det veldig fattig. Selvsagt er det behagelig, fordi referanserammene er like. Men det er viktig å ha ulike angrepsmåter. Tenk deg et fotballag! Klart at mentaliteten til spissene i forhold til keeperen er helt ulik. Keepere er ofte sære folk. De er alene, og gjør de en feil, er de også alene om det. Setter du keeperen i angrep, blir det aldri mål og motsatt.

Tenk deg et fotballag! Klart at mentaliteten til spissene i forhold til keeperen er helt ulik.

– Hvor mye tid bruker du på konkurrenter?

– Jeg følger med på alle ulike detaljhandlere og blant annet deres nyhetsbrev. Der er jeg en junkie. Du må lære av andre i andre bransjer for å hente inspirasjon. Alt fra Ark til Elkjøp.

– Ser du mye på klokken?

– Nei, jeg har ikke klokke. Jeg kjøpte en Apple Watch, men den var ikke så kul som jeg trodde. Jeg hadde planer om å lese email og alltid være connected, men det er mye enklere med mobilen, som er integrert i alt jeg gjør.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei.

– Hva om andre kommer for sent til deg?

– Vel, du har jo de som kommer ti minutter for sent hver gang vi skal møtes. Dem innkaller jeg en halv time før. Jeg gidder ikke at hele ledergruppen skal vente.

– Tviler du noen ganger på deg selv?

– På det operative tviler jeg hele tiden. Hva kan vi gjøre bedre, er kampanjen bra nok, kunne sesongplanlegging vært bedre, har våre konkurrenter gjort noe lurt? Men jeg har aldri tvilt på meg selv rent fundamentalt. Jeg motiveres heller ikke av usikkerhet, men hva vi skal oppnå. Jeg er hyperaktiv og stresset og alltid veldig positiv. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt. Så mener jeg det er viktig å “ta folk i å gjøre noe rett”. I store organisasjoner har det mye mer for seg. Folk vet som regel hva de ikke er bra på. Det er bedre å forsterke det de gjør bra. Ta fotball igjen: Mini-Jacobsens venstre bein var helt dødt. Da ville det vært meningsløst for Nils Arne Eggen å få ham til å fokusere på det beinet. Mini gjorde heller mer av det han allerede var god på.

Folk vet som regel hva de ikke er bra på. Det er bedre å forsterke det de gjør bra. Ta fotball igjen: Mini-Jacobsens venstre bein var helt dødt. Da ville det vært meningsløst for Nils Arne Eggen å få ham til å fokusere på det beinet.

– Har du noen gang hatt lyst å gi opp?

– Nei aldri, men jeg kan tenke at “dæven nå er det mye”. At det er et stort gap til der vi ønsker å være. Men jeg er jo en typisk “retailer”. Står opp om morran, smiler og gyver løs. Når jeg så legger meg om kvelden, er jeg helt ferdig. Så er det på’n igjen neste dag – like engasjert og blid. Jeg elsker det jeg driver med.

Drøm om å bli fotballspiller

Langt opp i tenårene hadde Pål Wibe en drøm om å bli fotballproff.

– Jeg fikk nonamatør-kontrakt med HamKam i 1986 på 4.000 kroner i året, men med mye benkesitting skjønte jeg at det var bedre å bruke tid på utdannelse. Jeg spiller fortsatt fotball på Lyn Veteran 48 pluss, men nå har de fleste kompisene begynt å få vondt i kneet og klager, så det tynnes ut i rekkene.

Jeg fikk nonamatør-kontrakt med HamKam i 1986 på 4.000 kroner i året, men med mye benkesitting skjønte jeg at det var bedre å bruke tid på utdannelse.

– Dveler du ved tid?

– Når det gjelder å lære, ja. Jeg er historieinteressert. Fra jeg var liten synes jeg det var spennende å lære hvordan folk levde før og hvordan verden var. Historie er nyttig og gir perspektiv og mulighet til å trekke de lange linjene. I moderne tid gjør vi mennesker dessverre de samme feilene om og om igjen. Vi bare kaller det noe annet.

– Er det politisk ukorrekt å snakke om penger i Norge?

– Nei, jeg synes det er helt motsatt. Alle er veldig opptatt av å snakke om penger. I løpet av de siste 35 årene har samfunnet blitt ekstremt kommersialisert, og all verdi blir målt i penger. Hvor vellykket du er måles i formuen din. Ikke at det er noe galt at skattelister blir offentliggjort. Problemet er at de som ikke har penger får offentliggjort sin status. Det er da andre egenskaper som setter verdi på mennesker?

– Du virker ekstremt positiv?

– Ja, den eneste gangen jeg kan huske jeg var deprimert var i 9–10-årsalderen, fordi jeg trodde at alt var oppdaget i verden og at det ikke ville være mulig å oppdage noe nytt. Min far fikk MS da jeg var i tyveårene. Da jeg fikk vite det, ble jeg først veldig fortvilet på hans vegne. Så kommer tankene: Er det genetisk? Er dette også min fremtid? Han var bare 40 år da han fikk diagnosen, men måten han taklet sykdommen på skyldes utvilsomt hans gode humør og positivitet. Han lever fortsatt, og er “still going strong” i sin rullestol. Han som har det mest slitsomt når vi reiser, er den mest reiseglade. Da snakker vi om lange og tøffe reiser til Sør-Afrika, Sri Lanka eller lignende. Han er mer fokusert på løsninger enn problemer og at ting ikke går. Alt går! Hans positive legning har smittet over på meg. Energien har jeg fra moren min.

– Har din suksess hatt en pris?

– Nei, jeg har stort sett fulgt opp ungene og vært på de fleste fotballtreningene. Når det er sagt, må du si at min kone gjennom alle år er administrerende direktør både på jobb i Norstat og på hjemmebane.

– Hva irriterer deg mest?

– Mennesker som er selvgode og selvtilfredse. Jeg vil heller ha folk rundt meg som er medium på prestasjon i dag, men riktig motiverte, enn “verdensmestere”. Tilbake til fotball: Mitt favoritteksempel er Atlético Madrid, et lag som kom til Champions League finale for fem–seks år siden nettopp med en unik lagånd og team samarbeid. Ikke som PSG med Neymar og primadonnaene. Jeg liker lagspillere. Eller ta Wayne Gretzky, hockeyspilleren, selv om han var kjempegod, måtte han ha med seg et bra lag. Det må også Messi. Jeg blir også irritert hvis folk viser verdier eller holdninger som er negative eller snobbete. Jeg er født på Hamar. Kommer du fra et lite sted, lærer du å oppføre deg ordentlig mot alle, og behandle folk likt. Ikke gå rundt og tro at du er “fiffen”. Jeg er en fredsmeglertype, og smeller veldig sjelden. Hvis det skjer, er det fare på ferde.

– Tror du på Gud?

– Jeg er åpen for at det er en kraft som har skapt verden, men etter å ha blitt eldre og lest mye historie, innser jeg at det kanskje er ønsketenkning. At religion heller er en effektiv måte for myndighetene å få folk til å oppføre seg på.

– Tror du på evig liv?

– Jeg er i ferd med å bli en tviler.

– Lever du i nuet?

– Ja. Det er viktig. Frem til du er 40 tenker du aldri eller sjelden på at du skal dø. Jeg hadde et par kompiser som døde av kreft i altfor ung alder – de ble bare 42 og 49 år. Etter å ha opplevd det begynner du å bli mer bevisst på tiden. Ikke minst hvordan leve et mest mulig givende og positivt liv.

Jeg hadde et par kompiser som døde av kreft i altfor ung alder – de ble bare 42 og 49 år. Etter å ha opplevd det begynner du å bli mer bevisst på tiden.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Det fikk jeg av en tidligere sjef som sa: Det viktigste er ikke å ha den feteste jobben eller lønna, men å jobbe med de riktige menneskene. Det har vært en rettesnor i alle de valgene jeg har gjort med tanke på jobb. Skulle jeg gjøre noe annet, må det være om managerjobben i Everton blir ledig.

Portrett