+ mer
Gründer Gry Cecilie Sydhagen Foto: Per Eide

Startet grønt forretningseventyr fra kjøkkenbenken

Metizoft ble etablert hjemme hos gründeren i Fosnavåg. I dag er selskapet global markedsleder på kartlegging av farlige miljøstoffer ombord på skip. På kundelisten står rederier, verft og oljeselskap fra hele verden.

Nød lærer naken kvinne å spinne, sies det. For Gry Cecilie Sydhagen var det nettopp slik det hele startet. Hun hadde utdannelse, barn, mann, hus og en rød sportsbil, men ingen jobb. Et besøk av kommuneoverlegen gav henne en god forretningsidé, og hun bestemte seg for å starte for seg selv. I dag er bedriften verdensledende på å gjøre skipsfarten mer bærekraftig.

– Jeg har mange ganger reflektert over hva i helsike jeg tenkte på. Jeg hadde en mann på sjøen og tre små, og kunne absolutt ingen verdens ting om hverken etablering eller ledelse. Og godt er egentlig det. For da hadde jeg blitt mørkredd, sier gründeren.

Jeg har mange ganger reflektert over hva i helsike jeg tenkte på. Jeg hadde en mann på sjøen og to små, og kunne absolutt ingen verdens ting om hverken etablering eller ledelse.

Enorm etterspørsel

Fra sjefsstolen på hovedkontoret i Fosnavåg har systemutvikleren i dag utsikt til flere av rederiene som utgjør en stor del av den maritime klyngen på Sunnmøre. De fleste av dem står på kundelisten til teknologibedriften. I tillegg til en drøss andre både i Norge og i utlandet. Vi nevner i fleng: Frontline, Golden Ocean, Fred. Olsen, Ulstein, Kleven, Remøy, Siem, Eidesvik, Rieber, Hyundai Heavy Industries og Harvey Energy. For å nevne noen.

Nye EU-krav har skapt enorm etterspørsel etter Metizofts tjenester. Det nye regelverket, som trer i kraft ved nyttår, innebærer miljøsertifisering av hele EU-flåten, hvilket vil si at 30.000 kommersielle fartøy med bruttotonnasje på 500 eller mer må ha godkjente IHM-sertifikater. IHM står for Inventory of Hazardous Materials. De som ikke har denne sertifiseringen på plass, kan bli nektet tilgang til europeiske havner.

Metizoft er markedsleder på å utvikle og levere slike sertifikater. I fjor omsatte konsernet for 50 millioner kroner med et resultat på drøye 6 millioner. I år blir driftsinntektene mest sannsynlig doblet, og også bunnlinjen når nye høyder. Hong Kong-konvensjonen, som ventes å bli gjeldende om få år, vil skape ytterligere vind i seilene for Herøy-bedriften. Med andre ord: Jo strengere regler, desto bedre for miljøet. Men også for Metizoft.

– Ja. Absolutt. Det er nå vi tilbakebetaler miljøgjelden vår. Skipene blir grønnere og næringen mer bærekraftig. Du kan si det sånn at vi tjener penger på å fjerne ting som andre har tjent penger på som overhodet ikke var bra.

Du kan si det sånn at vi tjener penger på å fjerne ting som andre har tjent penger på som overhodet ikke var bra.

Aversjon mot A4

Og med det samme vi snakker om levebrød: Akkurat det var mangelvare for Sydhagen da hun som nyutdannet systemutvikler flyttet hjem til Fosnavåg på begynnelsen av 2000-tallet. Hun hadde da, som nå, en sterk aversjon mot alt som minner om rutine og A4, men søkte de få IT-jobbene som fantes i nærheten. Mulighetene var imidlertid magre. For å bøte på det dårlige humøret kjøpte hun seg en rød sportsbil. Så traff hun mannen i sitt liv, og ble gravid etter “snaue tyve minutter”, som hun selv uttrykker det.

– Jeg holdt virkelig på å gå på veggen. Mannen min var til sjøs, vi hadde ikke barnehageplass, og jeg gikk hjemme og sturet. Det var uutholdelig, forteller gründeren.

Men så en dag sto kommunelegen på døren. “Søren, hvem er død nå?” undret Sydhagen, livredd for at noe kunne ha skjedd med ektemannen til sjøs. Men det var ingen grunn til slik bekymring. “Gry, PCen min har kræsja! Det er krise. Du må hjelpe meg,” sa doktoren.

Snart kom stadig flere på døren, og den unge jenta så at her var det penger å tjene. Det fantes et behov. Og ettersom hun allerede hadde rukket å føde barn nummer to, var nødvendigheten av å skaffe fast arbeid om mulig enda større enn tidligere.

– Jeg tenkte hvorfor ikke? Jeg starter for meg selv!

Sin egen sjef

Som sagt så gjort. I begynnelsen fantes det ingen “hårete mål”, ifølge gründeren selv. Sydhagen var fornøyd så lenge hun hadde noe å holde på med. Men en maskinistpappa med gode forbindelser til verftsindustrien skulle føre til at butikken snart vokste seg stor. I periodene på land jobbet nemlig faren med å lage vedlikeholdsbøker for Kleven verft i Ulsteinvik. Den gang teknisk direktør, Ole Kristensen, så etter hvert koblingen mellom far og datter Sydhagens kompetanse, plukket opp røret, ringte Gry og sa: “Jeg har en forretningsidé til deg! Vil du ha den?” Det ville hun.

– Vi dro mannsterke, samboeren min, pappa, en programmerer og jeg. Vi tittet litt på Oles idé, som gikk ut på å utvikle systemer og programvare for å dokumentere alt som er ombord i et skip av materialer og så videre, og sa at jo, dette skulle vi fikse! Og det gjorde vi. Pappa kunne alt om dokumentasjonen for skip, og jeg kunne programmere. Det var en genial kombinasjon, og vi signerte kontrakter så å si fra dag én.

Samboeren Jan Rune hadde drømt om å bli kaptein hele livet, og tre måneder i forveien var drømmen blitt til virkelighet. Likevel søkte han permisjon for å hjelpe Gry i gang. Da var også barn nummer tre på vei.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å bli min egen sjef. Ikke fordi jeg absolutt skal bestemme over andre, men fordi jeg vil få til noe, skape noe, gi andre muligheten til en arbeidsplass og være stolt av hva jeg har fått til, forteller Sydhagen.

Jeg har alltid hatt et ønske om å bli min egen sjef.
Grønnere skipsfart: Metizoft, med gründer og daglig leder Gry Cecilie Sydhagen ved roret, har spesialisert seg på å levere godkjente IHM-sertifikater. Porteføljen er i dag større enn Norges handelsflåte. I tillegg kommer verfts- og leverandørordrene. Foto: Per Eide

Årets gründer

Stolt har hun all grunn til å være. Fra den spede begynnelsen for 15 år siden har Metizoft hatt en vanvittig vekst. Det startet med noen få kunder i nærområdet. I dag er selskapet en globalisert arbeidsplass med kontorer både i Fosnavåg, Singapore og Kina. Konsernet har til sammen nærmere 60 ansatte, og både rederier, verft og oljeselskaper over hele verden står på kundelisten. Teknologien går ut på å ta ulike materialprøver ombord i skip. Etter inspeksjon og laboratorietesting, der eventuelle farlige materialer blir avdekket, er fartøyene klarert for sertifisering og godkjenning etter IHM-standarden. Programvaren som selskapet har utviklet, gjør at all dokumentasjon lagres elektronisk og oppdateres og ajourføres i hele skipets levetid. Den dagen det skrapes, vet hoggerne akkurat hva de finner og hva de må gjøre med det. Før Metizoft kom på banen, var det meste papirbasert, tungvint, tidkrevende og mangelfullt. Nå ligger alt i en database.

– Det var en nisje der. Den tok vi, sier Sydhagen.

Kreativt, vil mange mene. Det mente i alle fall Innovasjon Norge, som belønnet Sydhagen med en pengepremie på en million kroner og tittelen “Årets kvinnelige gründer” i 2009. Det muliggjorde større satsing utenlands.

– Vi hadde bestemt oss for å ekspandere allerede før vi vant prisen, men det er klart at pengepremien gjorde det enklere, sier hun.

Stor kundemasse

I årene som fulgte landet Metizoft således mange store internasjonale avtaler, blant annet med verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries, i Sør Korea. Den kanskje mest betydningsfulle dealen som ble gjennomført var imidlertid med et norsk rederi i 2017.

– Jubelen sto i taket da Frontline signerte med oss. Og alt skjedde bare i løpet av en uke. Vi var imponert over handlekraften og beslutningseffektiviteten. Å få et så stort konsern som kunde åpnet en god del låste dører, sier Sydhagen.

Jubelen sto i taket da Frontline signerte med oss. Å få et så stort konsern som kunde åpnet en god del låste dører,” sier Sydhagen.

Gründeren ønsker ikke å gi et eksakt tall på hvor mange skip Metizoft har gitt IHM-sertifikater til så langt, men porteføljen i dag er større enn Norges handelsflåte. I tillegg kommer verfts- og leverandørordrene.

– Finnes det fortsatt kunder dere kan kapre?

– Åja. Absolutt. Vi er alltid på jakt.

Ifølge Sydhagen har selskapet knapt nok mistet kunder i årenes løp.

– Det høres kanskje arrogant ut, men det har vi faktisk ikke. Jeg er et konkurransemenneske, og hadde tålt det dårlig hvis vi hadde gjort en så lite god jobb at folk forlot oss. Dessuten tror jeg det er en fordel at jeg startet med tomme hender. Vi er veldig ydmyke overfor kundene våre.

En av fordelene med å drive i Metizofts bransje er dessuten langvarige kundeforhold.

– Ja, vi leverer livssyklusløsninger. I tillegg finnes det mange veier inn til mer arbeid i denne bransjen. Som når for eksempel nye regler blir vedtatt.

Klima for suksess: Metizoft er en del av den maritime klyngen i Fosnavåg. Gründer Gry Cecilie Sydhagen har nærmest kunnet plukke kundene rett utenfor døren. Foto: Per Eide

“Ei båtlengd føre”

Apropos nye regler: De siste årene har det kommet stadig flere formelle krav fra styresmaktene. Hong Kong-konvensjonen ble vedtatt i 2009, og det nye EU-regelverket i 2013. Metizoft har hatt disse regulativene som siktemål helt siden etableringen.

– Hvor viktig er det å være tidlig ute med å tolke nye regelverk for en bedrift som Metizoft?

– Det er helt avgjørende, sier Sydhagen.

– Har dere vært flinke?

– Ja, absolutt. Personlig vil jeg selvsagt si at vi har vært best i klassen. Noen vil nok mene vi var litt for tidlig ute. Fordelen er at vi har vært alene i veldig mange år, og at vi har hatt god tid til å posisjonere oss for et marked vi visste ville komme.

Det har resultert i at Metizoft i flere år har ligget “ei båtlengd føre” som global markedsleder.

– Men det må da finnes konkurrenter med rimeligere arbeidskraft?

– Ja. Og det kommer stadig flere. Men det er ikke mange som leverer totalløsningkonsept for skipets livssyklus slik som oss. I tillegg får kundene en samarbeidspartner med omfattende erfaring de vet de kan stole på. Det blir mye rådgivning vi ikke tar betalt for, og med korte beslutningslinjer tilpasser vi ofte løsninger etter kunders behov.

– Og ingen av rederiene har egne avdelinger som tar seg av dette på egen hånd?

– Jo, endel, men vi opplever stadig at de kommer tilbake til oss og sier at vi må hjelpe dem likevel. Det blir rett og slett for krevende.

Tøff vår: Gründer Gry Cecilie Sydhagen forteller at coronapandemien traff Metizoft hardt. Reiserestriksjoner passer ikke så godt for en internasjonal bedrift som Metizoft. Foto: Per Eide

En flaskehals

Bransjen har hatt syv år på seg til å tilpasse seg de nye EU-kravene. Mange har imidlertid valgt å vente til siste liten med å få IHM-sertifikatene på plass, ifølge Sydhagen.

– Er ikke det fryktelig risikabelt?

– Jo, og det har vi prøvd å fortelle dem, men det ligger nok litt i menneskets natur å utsette kostnader der man kan.

– Har dere tid til å hjelpe alle som trenger det?

– Nei. Vi har fått en boom med forespørsler det siste halve året. Det har blitt en flaskehals, og vi har derfor måttet velge å si nei til endel. Det er bedre å ta vare på et godt omdømme enn å bli for grådige, sier Sydhagen.

Vi har fått en boom med forespørsler det siste halve året. Det har blitt en flaskehals, og vi har derfor måttet velge å si nei til endel.

Dette er en beslutning hun er særdeles glad for i dag. Den allerede eksisterende flaskehalsen ble nemlig ikke enklere å håndtere da coronapandemien traff. Reiserestriksjoner passer ikke så godt for en internasjonal bedrift som Metizoft.

– Jeg må lete godt i skuffer og skap etter kofferten min, for å si det sånn. Og jeg reiser vanligvis mye, sier Sydhagen.

I vekst: Metizoft er en globalisert arbeidsplass med kontorer både i Fosnavåg, Singapore og Kina. Gründer og daglig leder Gry Cecilie Sydhagen har nærmere 60 ansatte under seg. Foto: Per Eide

Duracell-kanin

Sydhagen er kjent for å være energisk. Setningene er korthugde, og mens vi snakker hopper hun fra det ene temaet til det andre, og tilbake, blir avbrutt av faren som har vært på tur med hunden, og ser seg nødt til å bytte kontor. Men på jobb sies hun å holde fullt fokus. Det kom godt med da hele Norge stengte ned i mars. Metizoft-lederen befant seg da i London. Derfra bar det rett hjem i karantene.

– Egentlig var det litt bra, for da fikk jeg tid til å tenke. Jeg gikk rundt og rundt som en Duracell-kanin og og lurte på hvordan i all verden vi skulle løse denne krisen. Dette kunne ikke være slutten.

Jeg gikk rundt og rundt som en Duracell-kanin og og lurte på hvordan i all verden vi skulle løse denne krisen. Dette kunne ikke være slutten.

Det var det heller ikke. Hele 75 prosent av arbeidsstokken ble permittert, men ikke lenge. Allerede i mai var alle mann i arbeid igjen.

– Vi gjorde noe veldig lurt allerede dag én, og det var å sende mail til alle kundene våre om at vi var her hvis de trengte oss. Pågangen ble enorm! Det var akkurat som om vi minnet folk om at dette med IHM-sertifikater var noe de hadde tid til å ta tak i nå.

Gründeren er vant med å lede under avstand, men savner å ha muligheten til å møte medarbeiderne ansikt til ansikt.

– Teams er vel og bra det. Det er både effektivt og tidsbesparende. Det er likevel noe med å kunne ta nyansatte i hånden og ønske dem velkommen.

– Man må kanskje stole mer på den ansatte også?

– Absolutt. Man må ha tiltro. Men det har jeg. Vi har de flinkeste folka. Det viser resultatene våre.

Sterke kontraster

Det siste halvåret har Metizoft slått alle rekorder. Da Sydhagen ble intervjuet av Vestlandsnytt i mai, uttalte hun at coronaviruset satte en stopper for de ganske ambisiøse vekstplanene inneværende år. Nå har pipen fått en annen lyd.

– Vi ligger an til en dobling av omsetningen i år. Det er veldig gøy.

Vi ligger an til en dobling av omsetningen i år. Det er veldig gøy.

– Hva har endret seg siden forsommeren?

– Mye. Den gang visste vi for eksempel ikke hvordan høsten ville bli. Om det ville bli en ny nedstengning eller ikke. Vi har dessuten skaffet oss nye metoder for å foreta inspeksjoner, via video, forteller hun.

Metizofts sterke vekst står i sterk kontrast til problemene den maritime sektoren har stått i de siste årene med press fra en betydelig offshorekrise og oljeprisfall. Nå kom coronakrisen på toppen. Det føler Sydhagen litt på.

– Ja. Det er både trist og tragisk, og vi har stor forståelse for at endel av våre kunder har utfordringer, og vi har vært imøtekommende etter ærlige og gode dialoger. EU-regelverket er likevel politisk styrt og utenfor vår kontroll. Og når rederiene først har fått på plass første fase av jobben, utgjør IHM-kostnadene en relativt liten del av driftsbudsjettet.

– Har offshorekrisen vært utfordrende for Metizoft på noe vis?

– Ja. Vi merker at det er mindre nybygg og at ordreinngangen til verftene er mindre. Likevel er det mange skip i drift rundt om i verden som har behov for de tjenestene vi leverer.

Vi merker at det er mindre nybygg og at ordreinngangen til verftene er mindre. Likevel er det mange skip i drift rundt om i verden som har behov for de tjenestene vi leverer.

Ingen luftboble

Hos Metizoft har de nå blikket rettet fremover: mot Hong Kong-konvensjonen, som vil utvide inspeksjonsmarkedet til hele 70.000 skip.

– Når trer Hong Kong-konvensjonen i kraft?

– Ja, den som visste det, svarer Sydhagen og legger til: – Det er veldig spesielt at det har tatt så mange år. Jeg prøver meg med 2025. Eller kanskje 2027. Det blir nok ikke da, men jeg må tro på det. Det er denne konvensjonen vi har jobbet mot helt fra start.

– Og etter Hong Kong. Hva skjer da?

– Da har jeg god tid, ler Sydhagen.

– Men hva skal Metizoft drive med videre?

– Akkurat nå, og en god del år frem i tid, er det et stort behov for de tjenestene vi leverer nå. Når det behovet er dekket, vil boomen avta. Sånn er det. Vi jobber hver dag med å utvikle nye produkter som har fokus på miljø, helse og bærekraft. Noen av produktene er allerede implementert ute hos noen av våre kunder med meget gode tilbakemeldinger. Mer enn det kan jeg ikke si på nåværende tidspunkt. Det jeg imidlertid kan si, er at vi skal bestå. Vi er ikke en luftboble, slik enkelte har hevdet. Det føler jeg for øvrig at vi allerede har bevist.

Vi er ikke en luftboble, slik enkelte har hevdet. Det føler jeg for øvrig at vi allerede har bevist.

Portrett