Reder i tidsnød

– Hva betyr tid for deg?

– Tid for meg betyr å prøve å sette et fotavtrykk. At det jeg gjør har en verdi for andre enn bare meg selv.

– Har du klart det?

– Jeg føler jo at jeg har fått være med på en viktig reise. Jeg har fått gå inn i spennende selskaper i forskjellige sammenhenger, og ikke minst vært med på å utvikle Grieg Gruppen. Nå når verden har sluttet seg til FNs 17 bærekraftmål, ønsker jeg også å bidra til denne globale dugnaden. Det håper jeg også alle andre gjør – på sin måte. Vi må få til det teknologiske skiftet, og vi har dårlig tid.

Av Kapital er Elisabeth Grieg rangert som Norges 13. mektigste kvinne og hennes formue er vurdert til 2,25 milliarder kroner. Grieg er styreleder i eierselskapet til Grieg Gruppen, Grieg Maturitas, i tillegg sitter hun i en rekke andre styrer i konsernet, samt blant annet i styret til London Business School, SOS-barnebyer Norge og REV Ocean AS. Nylig ble hun styreleder i Norled, et av Norges største fergerederier og verdens femte største hurtigbåtrederi. Hun har også vært den første – og hittil eneste – kvinnelige presidenten i Norges Rederiforbund.

Misliker lukkede systemer

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja, jeg er gnien på tid. For hva er tid? Hvis tiden bare forsvinner, og man kun løper av gårde, så er det lite tilfredsstillende. Du må stoppe opp og være til stede.

– Så du lever i nuet?

– Ja, jeg prøver jo det. Jeg tror dessuten det er viktig å tenke på at hver periode i livet har sin tid, men det er også viktig å prøve å tenke langt frem i tid, prøve å se trender. Skal jeg løfte blikket, gjør jeg det best på fjellet, da kommer tankene mine klarere frem. Jeg trives best i åpent landskap. Det gjelder på alle plan i livet, også i møte med mennesker. Lukkede systemer liker jeg ikke.

– Du er fjerde generasjon i familiebedriften. Brukte du tid på å vurdere om det var dette du ville bruke livet ditt på?

– Nei. Jeg vokste faktisk ikke opp med forventninger om at jeg skulle inn i familiebedriften, men etterhvert meldte interessen seg om å være deltagende.

Våget ikke å bli uvenner

De fire søsknene i Grieg-familien får verdiene til å yngle i sine felleskontrollerte virksomheter. Grieg Seafood har for lengst passert shipping som familiens største posisjon. Utenom oppdrett og shipping har familien plassert penger i sentrale eiendommer i Bergen og i verdipapirer.

– Har dere fire søsknene klart å holde fred?

– Vår mor sier alltid: “Dere kan bare våge å bli uvenner”. Det har vi vokst opp med, men selvsagt har det flytt både blod og tårer. Vi har hatt store diskusjoner og vanskelige avveininger, så veien til målet har vi ikke alltid vært enige om. Vi er medlem av “Family business nettverk”, som er et globalt nettverk med familier fra hele verden som diskuterer hvordan man skal bygge systemer som gjør at alle i en familiebedrift føler at de blir tatt vare på. Det har vært nyttig for oss.

– Nå er også femte generasjon på vei inn som aksjonærer.

– Ja, femte generasjon har også blitt aksjonærer. Flere av dem jobber i virksomheten, og noen har fått styreplass i systemet. De er alle flotte, unge mennesker, og det er viktig at hver og en av dem synes det er kjekt å være eier. Vi driver med opplæring, har møter med ledere og arrangerer ulike workshops slik at de er involvert nok til å kjenne på interessen og ikke minst føle seg inkludert.

– Er tid penger?

– Nei, tid er opplevelser. Opplevelser har mye større verdi enn det materielle.

– Hvor mye tid bruker du på jobb?

– Ja, si det? Hvis jeg ikke er på reise, er jeg på kontoret mellom klokken ni og fem. Da er det som oftest møtevirksomhet som gjelder. Jeg prøver dessuten å legge inn en treningsøkt om dagen. Når jeg så kommer hjem, er jeg ganske flink til å legge vekk arbeidet, likevel blir det endel forberedelser og planlegging. Engasjementet er alltid der, så tema både ved middagsbordet eller i selskapslivet blir ofte det jeg er mest opptatt av.

Ser seg ikke tilbake

Grieg har et sterkt engasjement med hensyn til klimaendringene og er en talsperson for bærekraftig forretningsutvikling. Hun bruker mye tid i dialog med myndighetene på dette feltet.

– Vi må få frem nyanser i det arbeidet vi gjør, og det de gjør. Vi må utvikle industrien sammen, særlig i sammenheng med det grønne skiftet vi står overfor. Det er for eksempel umulig å se hvordan fremtidens skip skal være fordi teknologien ikke har kommet langt nok. Derfor er det vanskelig å ta beslutninger om å bygge nye skip, for de skal tross alt vare i 30 år.

– Dveler du ved tid?

– Jeg kaster ikke bort tid med å se meg tilbake. Jeg har blikket rettet mot fremtiden, men tar med meg erfaringene fra fortiden.

– Sløser du med tid?

– Nei, men jeg opplever at vi “sløser” med tid ved å ha for mange og for lange møter – og det særlig når noen ikke er godt nok forberedt. Slikt irriterer meg. Da kan jeg bli litt muggen.

– Ser du mye på klokken?

– Ja.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Versace, men jeg kjøper ikke klokker lenger, fordi jeg har mange nok. Jeg hadde en periode hvor jeg skulle ha med meg en klokke fra alle de stedene jeg reiste, så jeg har en egen klokkeskuff.

– Lever vi i en brytningstid der vi går fra å ha et gubbevelde til å bli mer likestilt?

– Vi er på vei, men fortsatt er det jo slik at en- del kvinner søker seg til andre steder enn næringslivet. Døren der er fortsatt litt mer stengt enn åpen for kvinner, sier Grieg, som fikk likestillingsprisen av YS, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, i 2015 etter at hun gjennom flere tiår har sagt sin hjertens mening om mannsdominansen i næringslivet.

Sier ja, mener nei

Grieg-stiftelsen, som er opprettet av familien, har til sammen gitt bort over 500 millioner kroner til allmennyttige formål. Grieg er selv engasjert og bruker mye tid på SOS-barnebyer, WWF og Care.

– Vi lever ikke lenger i en beskyttet tilværelse. Når redde og sultne mennesker på desperat flukt fra krig, fattigdom og dyp nød banker på vår “dør” må man hjelpe. Mange av flyktningene risikerer alt for å komme seg vekk fra et liv uten håp. Det ville sikkert vi også ha gjort. Europa er et rikt, åpent og demokratisk kontinent der befolkningen både krymper og eldes. Det gir oss en kraftig økning i velferdsutgifter og press i økonomien. Norge klarer ikke å forbli en velferdsstat hvis ikke innvandringspolitikken fungerer. Vi er en flerkulturell nasjon, og vi må bygge et samfunn som er inkluderende, sier Grieg og fortsetter:

– Jeg har vokst opp i et raust, inkluderende og varmt samfunn. Det vil jeg gjerne at mine barn og barnebarn også skal kunne gjøre. Derfor er vår oppgave å sørge for at Norge bruker tid på å fortsette og utvikle seg som et internasjonalt orientert, moderne, humant og likestilt samfunn. Det er opp til oss å sette pris på betydningen av mangfold og ulikhet i kunnskap og erfaringer.

– Har du noen ganger tvilt på deg selv?

– Ja, selvfølgelig. Det hender jo at jeg takker ja til et foredrag, eller til en posisjon og kjenner langt inne i maven at dette er galskap. Dette får jeg jo ikke til! Jeg sier ofte ja, når jeg egentlig mener nei. Men det er da motoren i maven setter inn.

– Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

– Ja, selvfølgelig har det streifet en når man står i krevende tider.

– Har din karriere gått på bekostning av din manns tid?

– Nei, det tror jeg ikke. Men du må velge din partner med omhu. Har du et forhold som fungerer dårlig, blir det svært vanskelig. Ville du forresten stilt det samme spørsmålet til en mann?

– Nei. Dere har vært sammen i 40 år og det ser ut til å funke. Hva er oppskriften?

– Vi har brukt mye tid sammen, og da barna var små, insisterte min mann på at vi skulle dra på lidenskapsturer for å pleie forholdet. Så vi tok bevisst “time out” for hverandre. Det å bruke mye tid sammen mener jeg er årsaken til et godt samliv. Selvsagt har det vært tøffe tider, men vi liker det samme og har samme verdigrunnlag, og drar i samme retning.

Ikke enkelt å få kritikk

– Hvordan tar du kritikk?

– Det er både og. Jeg syns ikke det er hyggelig å få kritikk, men jeg prøver jo å være konstruktiv når den kommer.

– Er det noe du angrer på?

– Det er ingen vits i å angre på noe du ikke kan gjøre noe med, annet enn å lære av det. Men det kan være ting jeg har gjort, sagt eller situasjoner hvor jeg kan har såret andre eller gjort andre utrygg – det angrer jeg på.

– Har din suksess hatt en pris?

– I perioder har den kanskje det, men totalt sett anser jeg meg for å være et usedvanlig privilegert menneske. Min drivkraft har hele tiden vært å prøve å skape noe som er viktig. Skape varige verdier, skape en familie som er trygg og som tar stafetten videre.

– Har du følt på frykt?

– Ja. Man er jo alltid redd for at det skal skje noe med de nærmeste. Jeg er også bekymret for kloden med hensyn til klimaendringer, for at vi ikke klarer å få til endringer tidsnok.

– Tror du på Gud?

– Jeg tror det er mye vi ikke vet om der ute. Jeg er veldig glad i naturen, og i den grad jeg tror på en ekstra kraft, så finner jeg den der.↔