Sindre Finnes er Ernas klippe

– Hva betyr tid for deg?

– Kanskje å initiere andre til å komme videre. Det er en viktig ting at både norsk industri, norske bedrifter, Erna, barna og venner kommer seg videre. Det gjør meg også veldig glad.

– Er tid penger?

– Ja, det er vanskelig å være økonom og ikke si det.

– Eier Erna din tid eller eier du den selv?

– Jeg eier den selv. Det hun eier, er litt felles tid for oss. Hvis hun en søndag har lyst å gå en tur, legger det begrensninger på ting jeg har lyst til å gjøre. Eller om det er middag på Slottet en tirsdag kveld. Da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å bli med Erna dit. Så jeg må ha et lite blikk på hennes timeplan. I slike tilfeller eier hun min tid.

Jeg må ha et lite blikk på hennes timeplan. I slike tilfeller eier hun min tid.

Ernas karriere førsteprioritet

Sindre Finnes er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Etter endt studietid ble han forbundssekretær i Norges Konservative Studenterforbund. Han har vært fagsjef i industripolitisk avdeling i NHO-systemet fra 1998 og frem til i dag.

– Hva bruker du mest tid på?

– Jobben min her, å være støttespiller for kona og å gå toppturer.

– Hva hadde landet vært uten deg?

– Jeg tror ikke jeg har en stor betydning for hvordan ting ser ut.

– Er du skyggen til Erna eller er du din egen sol?

– Det er litt begge deler, men klart at når jeg er i middager, har alle lyst til å snakke om hennes jobb og ikke min. Det må du bare bli vant til.

– Hvordan er det å være mannen til Erna?

– Jeg får oppleve mye interessante og gøye ting med kona, men jeg har jo en jobb jeg trives veldig godt med. Det å arbeide med tall og analyser i NHO-systemet er givende. Jeg er på mange bedriftsbesøk innenfor norsk industri. Det er en rekke virksomheter som gjør store og spennende innovasjoner, noe som dessverre sjelden når frem til pressen, fordi mediebildet er blitt for fragmentert. Derfor anbefaler jeg alle som er opptatt av norsk industri å lese Finansavisen. Der står det masse som ellers ikke når frem i andre medier. Jeg har lest Finansavisen siden deres første nummer kom ut.

Jeg får oppleve mye interessante og gøye ting med kona, men jeg har jo en jobb jeg trives veldig godt med. Det å arbeide med tall og analyser i NHO-systemet er givende.

– Du har brukt mye tid i NHO-systemet?

– 22 år. Men jeg klarer ikke å matche min far, som var over 40 år i eksportindustrien. Han solgte bøyer og garnblåser verden rundt, og fikk Kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste. Han abonnerte på Time Magazine for at vi barna skulle bli interessert i økonomi og verden for øvrig. Det virket. Min ett år eldre bror arbeider i Aker-systemet, min ett år yngre søster er i Equinor, og lillebror er fiskehandler i Ålesund. Vi er alle også veldig nære hverandre.

Julegave fra kona: Sindre Finnes fikk en Tag Heuer til 50-årsdagen, men bruker mest Garmin-smartklokken som han fikk til jul av Erna. Foto: Lene Tangevald-Jensen

– Erna er en sterk talsperson for det private næringsliv og hvor viktig det er for verdiskapning i Norge. Er det ofte samtaler om bedriftsøkonomiske forhold og næringspolitikk rundt middagsbordet?

– Ja, klart at vi snakker om dette både til frokost og middag.

– Lytter hun til dine synspunkter i næringspolitiske spørsmål?

– Det gjør hun.

– Har Ernas karriere gått på bekostning av din?

– Ja, det har den. Vi satte oss ned på slutten av 90-tallet og bestemte oss for at hun skulle ta renominasjon til Stortinget for å forsøke å bli statsråd. Da gjorde vi en avtale som gikk utover min tid.

– Hva innebar avtalen?

– At hun skulle få lov til å jobbe så mye hun ville for å klare å nå sine mål. Jeg sa derfor fra meg jobbmuligheter, og søkte meg hit til NHO-systemet i forkant av det. Ellers ville ikke dette vært mulig.

– Du har vært tro mot ditt ord. Var det verdt å ofre så mye?

– Om det er verdt det er et godt spørsmål. Det jeg ikke ante, var at avtalen kom til å gå over så mange år. Som 35-åring tenkte jeg mer ja, ja, det blir ti år. Så er det mer normalt igjen. Ikke at jeg dveler, men det slår meg iblant om jeg kanskje skulle ha takket ja til den jobben i Sverige likevel.

Som 35-åring tenkte jeg mer ja, ja, det blir ti år. Så er det mer normalt igjen. Ikke at jeg dveler, men det slår meg iblant om jeg kanskje skulle ha takket ja til den jobben i Sverige likevel.

“Fake news”

Erna Solberg har flere ganger uttalt at Sindre Finnes er hennes klippe.

– Ja, jeg har nok hatt betydning for hennes muligheter til å være kommunalminister, til å være leder av Høyre og til å være statsminister.

– Hvordan har coronatiden vært?

– Vi har vært mer sammen nå enn på 20 år.

– Hvordan har det gått?

– Vi har spist mange middager. Nå som hun har vært hjemme, har det blitt få skiturer for meg på Sognefjellet. Så jeg håper ikke dette vedvarer. Når det er sagt, er Erna og jeg veldig samkjørte, ellers ville dette ikke ha gått. Skal du være i en politisk hverdag, er det viktig å ha ro i privatlivet. Man ser at når folk i politikken får problemer i ekteskapet, går det utover jobbinnsatsen.

Erna og jeg er veldig samkjørte, ellers ville dette ikke ha gått. Skal du være i en politisk hverdag, er det viktig å ha ro i privatlivet.

– Så det er ikke at verden vil bedras?

– Det er vel litt begge deler. Det går opp og ned for oss også.

– Ser du mye på klokken?

– Ja, jeg ser mye på klokken.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en såkalt smartklokke, en Garmin, som jeg fikk av Erna i julegave. Den måler alt. I tillegg kan den hjelpe meg å finne bilen eller finne frem om jeg går meg vill. Jeg har også en Tag Heuer-klokke som jeg fikk til 50 årsdagen, men jeg bruker mest denne.

– Sløser du med tid?

– Ja, av og til gjør jeg jo det. Det er kvelder man er litt giddaløs, og ser på TV.

– Du bruker lite tid på pressen?

– Ja, det har vært et bevisst valg. Da kona ble statsministe , ble jeg enigemed kollegene mine her om at de tok intervjuene og snakket om økonomien og de ulike bransjene, slik at jeg ikke ble en frontfigur for norsk industri i mediene.

Da kona ble statsminister, ble jeg enig med kollegene mine her om at de tok intervjuene og snakket om økonomien og de ulike bransjene, slik at jeg ikke ble en frontfigur for norsk industri i mediene.

– Er det vanskelig for deg å ytre din mening?

– Nei, men overfor norske journalister må jeg si minst mulig.

– Fordi du er redd for at det som sies blir tatt ut av sammenhengen?

– Nei, mer at det kan bli brukt mot min kone. Jeg husker en valgnatt jeg snakket med Thorhild Widvey. Plutselig kommer en journalist opp. Jeg trodde vi hadde en slags bakgrunnsamtale, men han skrev en artikkel om alt vi sa. Jeg misoppfattet situasjonen. Slikt skjer.

– Hender det at kona sparker deg litt på leggen under bordet på middagen hvis du snakker for mye?

– Ja, det har skjedd noen ganger. Men ikke under middagen, mer litt senere på aftenen. Hvor jeg har sagt noe som gjør at ikke alle blir like glade, smiler Finnes.

– Skjer det motsatte, at du prikker litt på henne?

– Ja, jeg må avspore henne også.

– Er det mye “fake news” i Norge?

– Vi har jo hatt enkelte episoder som ikke stemmer med virkeligheten. Heldigvis har vi et godt apparat rundt oss som dementerer. Likevel kan en uriktig nyhet leve noen timer i en nettavis etter at noen har solgt den inn.

Viktig å være laidback

Finnes står opp ved syv-tiden, og arbeider rundt 8–10 timer hver dag.

– Vi er en organisasjon som har ubegrenset med arbeid, så det er ingen arbeidstid som setter en stopper. Jeg pleier å være hjemme ved sekstiden, men da er jeg alene, for Erna jobber mye lenger.

– Føler du deg ensom?

– Nei. Jeg er flink til å sørge for å ha et bra sosialt liv med kompiser. I går satt vi en liten gjeng med herrer på båten til Lars Gørvell-Dahll og hygget oss.

– Kan du være deg selv når du går ut?

– I dag må du vite at mobiltelefonen er der hele tiden. Jeg kan sitte på en pub, og da ser jeg ofte at folk slår på mikrofonen for å få med seg hva vi snakker om. Eller de tar bilder.

– Apropos bilder: Det “hjemme hos”-bildet fra Dagbladet henger litt igjen på netthinnen. Det å bruke tid på å rydde er kanskje ikke noe for dere?

– Jo, jo. Jeg gjør jo ikke annet. Særlig da vi hadde små barn. Jeg hadde faktisk tenkt å rydde den dagen også, men jeg startet først med hagen. Hadde jeg visst at Erna hadde tenkt å invitere Dagbladet inn i huset, ville jeg selvsagt begynt inne. Huset hadde stått tomt ganske lenge bortsett fra den siste uken, da hadde ungene våre vært der med venner og rota.

– Ble du irritert for at omverdenen kom så tett inn på dere?

– Ja, det syntes jeg var unødvendig. Men ok, så ble det et litt feil bilde i Dagbladet, det får vi heller leve med. Jeg tror faktisk Erna heller ikke helt ser hvor rotete det er. Det morsomme er at en student har skrevet en universitetsoppgave om fotoet.

Ok, så ble det et litt feil bilde i Dagbladet, det får vi heller leve med. Jeg tror faktisk Erna heller ikke helt ser hvor rotete det er.

– Du virker veldig laidback?

– Det tror jeg det er viktig å være.

– Er du redd for konfrontasjoner?

– Nei. Hvis noen ikke forstår et resonnement, så tar vi selvsagt en runde til.

– Hva irriterer deg mest?

– Folk som ikke skaffer seg kunnskap om det de holder på med. Det er ofte jeg ikke orker å se på debatter.

– Enkelte politikere mener Norge bør legge ned oljenæringen?

– Da tenker jeg at de er kunnskapsløse personer. Det som har gjort Norge til en rik nasjon, er hvordan vi har håndtert oljevirksomheten. Uansett hva vi skal gjøre fremover, må vi bruke den kunnskapen til å løse nye utfordringer. Jeg synes også Greta Thunberg bør bruke tiden sin på noe annet enn å uttale seg om næringspolitiske spørsmål i Norge, og hvordan vi skal forvalte vår velstand. Hun er ei lita jente som vet svært lite om landet vårt.

– Er det noe du frykter?

– Ja. Å befinne meg i en situasjon som jeg ikke klarer å komme meg ut av slik det skjedde da vi ble ranet i New York, og jeg slo tyven i hodet med en pose bøker. Og så er jeg redd for sykdom. Jeg fikk hudkreft, men det har gått bra. Jeg også gjort mye “gærent” opp igjennom årene. Jeg liker fjellklatring og utfordrende skiterreng. Da glemmer jeg dette med risiko, for det er så morsomt.

– Lever du i nuet?

– Nei, jeg tenker mest på fremtiden. Nå sitter jeg og lurer på hvor vi skal reise på ferie til neste år. Hvor neste guttetur går. Jeg liker å planlegge, men i går, da jeg var med kompisene mine, var jeg i nuet.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei, det prøver jeg å unngå.

– Hvis andre kommer for sent til deg?

– Du vet jo hvem som kommer for sent og hvem som kommer tidsnok.

– Blir du noen gang lei av deg selv?

– Ja, de gangene du har tatt deg et glass for mye. Da er du lei av deg selv.

– Med mye representasjon er det kanskje lett å ta et glass hver dag?

– Ja. Noe av det flotteste i biografien til George Bush er når Laura, hans kone, spør om han kan huske sist han ikke drakk alkohol. Det kunne han ikke. Da innså han at han kanskje var blitt alkoholiker. Alle politikere burde lese det kapitlet.

– Husker du når du ikke drakk sist?

– Ja. Det var på søndag. Mandagskvelden også, men i går tok jeg et glass. Jeg liker en sunn livsstil.

Ikke samme krefter som Erna

– Tror du på Gud?

– Jeg tror ikke på Gud. Når det er slutt, er det slutt.

– Har du hatt øyeblikk hvor du har lyst til å gi opp?

– Jo, jo. Jeg spør meg selv av og til hvorfor gjør vi det her? Er det noe vits i? Jeg går likevel aldri inn i den mørke tunnelen. Mine foreldre sa at jeg var født glad.

– Hvis du hadde hatt enda mer tid, hva ville du brukt den på?

– Da ville jeg gått enda flere toppturer. Jeg finner ro og energi der.

– Gleder du deg til å gjøre andre ting om Erna skulle bli utbrent?

– Ja, det gjør jeg, men om Erna skulle slutte, har det ikke noe med at hun ikke orker mer. Hun er ikke satt sammen slik. Hun slutter når hun har gjort sin innsats.

– Har du like uante krefter som henne?

– Det har jeg ikke. Erna har en evne til å hente seg fort inn igjen. Hun kan jobbe forferdelig hardt over en lang periode. Får hun så bare en natts søvn, er hun like uthvilt.

Erna har en evne til å hente seg fort inn igjen. Hun kan jobbe forferdelig hardt over en lang periode. Får hun så bare en natts søvn, er hun like uthvilt.

– Hva med pensjonsalderen? Da blir det mye tid sammen?

– Ja. Det må vi tenke på.