Gullgutt i private equity

– Jeg er ikke så interessert i å få frem meg selv, jeg er mest interessert i å snakke om EQT, det var derfor sa jeg ja, prøver han seg høflig. Samtidig erkjenner sjefen for verdens syvende største PE-selskap at det er på sin plass å vise ansikt ved noen utvalgte anledninger, selv om trangen til å forbli ganske så anonym fullt ut er til stede. Lav medieprofil er dessuten god EQT-skikk.

– Vi ønsker ikke å stå frem og slå oss på brystet og si hvor gode vi er. Vi ønsker bare å være gode og levere for kundene våre på en måte som blir respektert. En av grunnene til at vi vokser så fort er at folk har lyst til å jobbe med oss i EQT. Vi er krevende, men respektfulle, det er hva vi  får som feedback, reklamerer Sinding.

Voldsomt coronacomeback

Farten har vært uvanlig høy siden oppkjøpsfondet EQT ble etablert i Stockholm i 1994. Fire år senere ble Sinding med på laget som ansatt nummer 11. Hør bare på disse tallene: I snitt har omsetningen økt med ti prosent pr. år. Selskapet har en forvaltningskapital på 400 milliarder kroner, mens kommittert kapital er 620 milliarder. Porteføljeselskapene omsetter for 270 milliarder kroner og har hele 159.000 ansatte. Selskapet prises til rundt 207 milliarder svenske kroner, og Sindings eierandel er 3,2 prosent. EQT-aksjen hadde et kraftig fall rundt coronautbruddet, men har tatt seg voldsomt opp og har lagt på seg nesten 100 prosent i inneværende år. Bunnen ble nådd i midten av mars på 77 kroner pr. aksje, mens den i skrivende stund omsettes for 213 svenske kroner. Investorene har tydeligvis troen på svensk PE-kompetanse i en krevende tid.

– Hva vil du si har vært ditt bidrag underveis?

– Jeg har vært med på mange investeringer, jeg har bodd i fem land som EQT-medarbeider, strukket meg og tatt nye roller hele veien – samtidig som folk har villet ha meg med. Internt snakker vi om de menneskene som tenker “Ja, hvorfor ikke?” og de som tenker “Nei, hvorfor det?” Vi vil helst ha ja-menneskene, og jeg er vel en av dem. Det er nok en kombinasjon av dette og at investeringene jeg har stått bak har gått bra, selv om jeg har gjort endel feil jeg også.

– Som hva da?

– En av de første investeringene jeg deltok i var Findus frossenmat. Det ble ikke noen god investering for oss, fordi jeg og teamet ikke fulgte den filosofien og planen vi hadde da vi kjøpte selskapet. Vi ble påvirket av andre ting underveis. Det er den dårligste investeringen jeg har gjort. Så har jeg også gjort feil som leder, jeg kan ha kritisert noen i offentlig rom som vi heller skulle tatt privat. Det er ikke alltid man skjønner sin innvirkning som leder. Det er sånne ting.

Men mest av alt har Sinding truffet uvanlig godt. Den første investeringen han var ansvarlig for, Plantasjen, som selger planter, vekstprodukter og hagemøbler, leverte syv ganger investeringen på seks år. En annen gulldeal EQT-teamet har gjort i Norge er industriselskapet Autostore, som driver med lagerautomatisering og ble skapt i Nedre Vats i Rogaland av gründer Jakob Hatteland. Her gjorde EQT firegangeren på pengene – denne gangen på bare i underkant av tre år, og fortsatt sitter PE-fondet igjen med en eierandel på ti prosent.

Flyttet til Sveits

Noen avisoppslag har det blitt, men langt på vei har Christian Sinding gått under radaren i Norge. Han og familien flyttet til Sveits i august i 2014. Han skal bli boende i Zürich med sin amerikanske kone og to barn på 10 og 16 år. Livet på den velklingende adressen Goldhaldenstrasse i det fornemme området Zollikon ved Zürichsjøens bredder, passer Sinding og familien perfekt.

– Zürich har direktefly overalt i verden, et veldig internasjonalt finans- og businessmiljø samt en stemning som gir meg en veldig “norsk” følelse. I helgene er det ofte nesten folketomt i Zürich, fordi folk er ute på tur, det liker jeg. Byen tilbyr en blanding av det internasjonale og det lokale, og det er ikke så mange andre steder i verden hvor man kan oppnå det samme.

– Mange vil tenke at flytting til Sveits mest er noe man gjør for å spare skatt?

– Nei, ikke i vårt tilfelle. Som del av ledelsen i EQT kan man enten bo i Stockholm eller i Zürich, hvor vi har våre to hovedkontorer. Jeg var mest interessert i å bo i Zürich og heller være i Norge til jul, om sommeren og kanskje til påske. Kombinasjonen av min jobb og hva vi ønsker å tilby barna, skolegang inkludert, avgjorde valget. Jeg har amerikansk kone, og vi er en ganske internasjonal familie. Vi syntes det var kult å gi barna en mer internasjonal tilværelse, og nå har de venner fra hele verden, forteller han.

Internasjonal barndom

Selv om Sinding vokste opp i Husebygrenda på Makrellbekken og gikk på Smestad skole på Oslo vest, fikk han også en ganske internasjonal oppvekst. Han bodde noen år i USA, fordi faren jobbet i reklamebransjen og bidro til å bygge opp Ted Bates ved blant annet å konsolidere reklamebyråer i Sør-Amerika før han ble markedssjef i SAS Hotels. Dertil var moren i flere år flyvertinne i Pan Am, før hun tok over og gjennom 15 år drev sine foreldres firma som importerte kosmetikk til Norge.

– Etter hvert ble også mamma kremmer. Hele tiden hadde vi tilgang til billige flybilletter, og vi reiste veldig mye. Endel av det jeg opplevde i barndommen har nok bidratt til at jeg har fått denne interessen, medgir 47-åringen og sikter til ønsket om å utvikle selskaper kloden rundt.

Da han skulle begynne på videregående, valgte han et internasjonalt utdannelsesløp gjennom IB på Berg, og dro deretter til USA for å studere økonomi ved University of Virginia i Charlottesville. Der traff han sin tilkommende ektefelle, og siden fikk han sin første jobb som investment banker hos Bowles Hollowell Conner & Co.

– Men jeg sluttet der fordi jeg alltid lurte på hva som skjedde med selskapene etter at de ble solgt, derfor gikk jeg inn på eiersiden, forklarer han.

Det skulle vise seg å bli et godt valg. Bak hans neste arbeidsgiver, AEA Investors, står noen av USAs og Europas mest innflytelsesrike kapitalister og eierfamilier som Rockefeller, Mellon, Warburg og de svenske Wallenbergene. Disse samlet industrielle familier og sine nettverk av administrerende direktører for å hjelpe investeringsfirmaet med å finne interessante selskaper, kjøpe dem opp og utvikle dem – i private equity-bransjens spede begynnelse.

– Tidligere hadde PE-bransjen et dårlig rykte som følge av “pump and dump”-strategier og ble omtalt som en gresshoppesverm som slukte alt den kom over. Hadde du noen motforestillinger mot å begynne i bransjen?

– PE-bransjen kommer fra to forskjellige steder: Det ene er den finansielle, med junk bonds og alle disse kjente historiene som blant annet boken Barbarians At The Gate forteller om. Til og med den mannlige hovedrollen i filmen “Pretty Woman” er en av gutta som kjøper selskaper og slakter dem. Så har du den andre delen av bransjen som handler om å utvikle selskaper, og det var den jeg ble tiltrukket av, forklarer Sinding og fortsetter:

– Fortsatt finnes mange spillere innenfor private equity som er mye mer finansielle enn oss. Vi prøver å finne bransjer som har en langsiktig, interessant og bærekraftig trend – som også er positiv for samfunnet. Deretter prøver vi å identifisere og få tak i vinnende selskaper innenfor disse bransjene som vi utvikler gjennom å bruke ulike verktøy.

– Hvilke verktøy?

– Først og fremst god eierstyring. Vi setter sammen vårt eget team som velger et styre til selskapet som EQT skal investere i. Vi gjør stadig evalueringer av styret og bytter ut de som ikke fungerer. Dessuten er vi veldige aktive om vi trenger ny kompetanse. Vi trenger ikke ha noen generalforsamling og kan derfor agere veldig fort, sier Sinding og inkluderer den såkalte troikamodellen:

– Partneren fra EQT, styreformannen og adm. dir. har et godt og nært samarbeid og snakkes kanskje ukentlig. På styremøtene snakker vi nesten bare om strategi og utvikling. Vi har et enormt fokus på hvordan vi kan ta selskapet til nye nivåer i de fire–fem årene EQT er inne.

Økonomisk doping

– Kapitalisme på steroider?

– Ja, det er litt av det. Vi har en lang horisont når vi tenker utvikling av selskapet, men vi har bare fire–fem år å gjøre det på. I den tiden skal vi gjøre alt vi kan, så vi blir “litt gærne” på en måte. Men man må finne balansen: Hva kan denne bransjen håndtere? Hva kan dette selskapet håndtere? Alt blir gjort for at selskapet skal gjøre det enda bedre i fremtiden. Om du skal ta selskapet på børs eller selge til noen andre, er det viktig at neste eier tror på den fremtiden. Vi setter alle kluter til for at det skal bli så sterkt som mulig, men det er viktig at grepene også er langsiktige og ikke minst bærekraftige. Så ja, jeg trekker det positive ut av det du sier om “kapitalisme på steroider”.

– Det begynner vel å bli vanskelig å finne gode oppkjøpskandidater?

– Konkurransen øker, men vi blir også flinkere og utvikler oss hele tiden. Vi hadde sikkert ikke turt å kjøpe Autostore for 10 år siden, fordi det var for høy vekst, det gikk rett og slett for fort. PE-bransjen startet med å investere i veldig stabile virksomheter over tid, trimme dem og gjøre dem bedre. Nå investerer vi tematisk. Vi finner trender vi investerer i, så bygger vi bærekraft inn i det, sier Sinding og følger opp med et eksempel:

– Hvis man har to selskaper som er helt like, men det ene er, eller kan bli, mer bærekraftig enn den andre – hvilket av de to vil skape mest verdier over tid? Åpenbart det mest bærekraftige.

Når man utvikler investeringsfilosofien, finner man også nye muligheter. EQT-toppen ramser opp ulike kilder til oppkjøpskandidater: datterselskaper i store konsern, familieselskaper, gründerselskaper, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper.

– En av grunnene til at vi er blitt veldig internasjonale i EQT er at trendene vi ser er ganske like globalt. Da er det lettere å si at vi finner ikke Autostore i Norge i år, men vi finner det i Østerrike eller i Spania.

– Hvilke bransjer satser dere på fremover?

– Vi investerer tematisk innenfor fem hovedsektorer globalt: helse, TMT (telekom, medier, teknologi), tjenester, industriell teknologi og essensiell infrastruktur.

Liker dårlig å snakke om formuen

Det ligger an til et gigantisk hopp for Sinding på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. I fjor var han verdsatt til 2,1 milliarder kroner, men etter børsnoteringen av EQT i Stockholm i fjor har markedet sagt sitt, og enorme verdier er kommet til syne. Om lag 6,6 milliarder kroner i privat formue for Sindings del.

– Hvilket forhold har du til de enorme verdiene du har bygget opp?

– Jeg prøver å tenke på det som et resultat av at vi har bygget opp et spennende firma. Og det er viktig at vi fortsetter å utvikle selskapet og skaper et selskap som lever lenger enn alle de som er med i konkurransen i dag. Men disse verdiene du sikter til er ikke noe jeg er opptatt av løpende. Jeg skjønner at det er interessant, men det er ikke noe jeg liker å snakke om.

– Det er jo et svimlende beløp. Underveis må det ha slått deg at dette kom til å bli meget lukrativt for deg selv også?

– Ja, men man har jo ingen anelse om hvordan det kommer til å gå.

– Har en slik gevinst vært en motivasjon for å stå på hardt i disse årene?

– Nei, det har ikke vært mulig å forutse at det skulle bli så stort og så bra. I private equity generelt tjener man jo godt, og det har jeg gjort lenge. Det er en veldig spennende bransje hvor man får alle aspekter av business i ett, og gjør du det bra, så kan du også bli velstående, og det er jo kjekt.

– Er du overrasket over at det har gått så utrolig bra?

– Ja, det er vi jo alle sammen. Men vi snakker ikke om aksjekursen på EQT. La meg si det på engelsk: “There are no golfing partners at EQT.” Så hvis du begynner å lene deg tilbake, kjøper deg et sted i Spania og begynner å spille golf, da er du ikke partner her lenger. Da blir det sparken, og det samme gjelder for meg, ler han.

– Hva skal du gjøre med alle pengene?

– Aksjene mine er låst i endel år fremover. Men på sikt kommer vi til å gi tilbake til samfunnet. Da må vi få satt opp en struktur, slik at vi kan få gjort noe ordentlig positivt og bærekraftig. Det er kjempespennende, og når jeg en gang pensjonerer meg, er det hva jeg kommer til å gjøre mest av, sier Sinding. Han nevner at familien allerede er engasjert i arbeid med å styrke økosystemet rundt naturreservatet Masi Mara i Kenya og bidrar mot organisasjonen Human Rights Watch.

– Har du venner utenfor finans?

– Ja, jeg har gamle venner som jeg er mye sammen med. Vi har en gutteklubb på seks–syv stk. som vi stiftet da vi var 12–13 år. Vi holder fortsatt sammen, og flere av oss er veldig nære venner. For meg som person er det viktig å ha beina på jorden og omgås gode venner som kjenner meg fra innsiden fra langt tilbake.

Strukket på tid

Knapphet på tid trekker Sinding frem som det mest krevende ved å være EQT-topp.

– Det tar veldig mye tid å være adm. dir. i et selskap som vårt, medgir han.

Hvor mye han jobber liker han ikke å tenke på, ei heller vil han måle tidsbruken, men det blir lange dager og mange reisedøgn med 18 kontorer i 16 land. Etter børsnoteringen krever også finansmarkedene sitt, men Sinding prioriterer alltid å se til at EQT leverer resultatene som de skal.

– Hvor lenge kan du holde på på denne måten? Du nærmer deg 50.

– Jeg vet ikke. Tidligere EQT-leder holdt på i fem–seks år og det er vel første horisont for meg også, så får vi se hva som skjer, sier toppsjefen, som tiltrådte som CEO 1. januar 2019.

– Som leder må man sette opp gode strukturer rundt seg selv. Måten organisasjonen settes opp på må forhindre at man blir en flaskehals for utvikling, det er viktig, ellers tar man helt livet av seg selv. Derfor beholder vi partnerskapsstrukturen i selskapet, slik er det veldig mange som føler et ansvar for å ta bedriften videre, ikke bare konsernledelsen.

– Hva er det viktigst å bruke tiden på?

– Det viktigste er å sørge for å ha gode medarbeidere, slik at du kan stole på alt de gjør. I tillegg kommer god organisasjonsstruktur, slik at folk vet hva de skal gjøre og har mandater til å ta valg løpende. Vår virksomhet har ingen fabrikker, ingen patenter eller software, men vi har en unik kultur og en måte å jobbe på. Dette må vi sette i system slik at vi kan fortsette å utvikle oss, sier Sinding. En av tingene han må ta fatt i, er lav kvinneandel blant de som investerer penger.

– Vi er nesten 50/50 totalt sett, men blant de som gjør investeringer er bare mellom 15 og 20 prosent kvinner.

På partnernivå ser det heller ikke bra ut. Av 74 EQT-partnere er bare tre kvinner.

– Det jobber vi veldig mye med å forbedre, men selv om vi har prøvd, så har vi ikke gjort det godt nok og ikke vært flinke til å legge til rette for mer balanse mellom kjønnene, sier Sinding, som nå har lagt opp til bonuser for å få bedre kjønnsbalanse i toppen.

Problemløser

Når barna har spurt kona om hva pappa jobber med har hun svart: “Pappa løser problemer.” Godt svar, mener han selv.

– Det er jo hva man gjør som leder og eier av en virksomhet. Vennene mine vil si at jeg aldri tar et nei som et svar, at det alltid finnes en løsning, en vei ut, forteller han og henger på en illustrerende historie.

– I fjor var vi involvert i en deal hvor vi rett og slett ble danket ut av en konkurrent. Teamet vårt kom hjem med halen mellom beina og sa: “Vet du hva, dette her går ikke!” Så stilte jeg dem bare mange spørsmål: “Hvorfor tapte vi? Hvordan ser avtalen ut? Hva ville egentlig eieren? Hva kan vi gjøre annerledes?” Til slutt fant vi ut at jo – de ville selge til oss. Vi hadde bare ikke levert hva eieren virkelig ønsket. Da gikk vi tilbake til adm.dir., advokatene og investment bankerne til eieren, og så jobbet vi døgnet rundt for å legge frem et nytt forslag som var enda mer kreativt og interessant. Vi gjorde det på en måte som de likte godt, og i tillegg snublet konkurrenten på veien, fordi de prøvde å være litt lure. Da steppet vi inn og vant dealen! It ain’t over till it’s over. Det gjelder til fulle i vår bransje, forteller Sinding entusiastisk og utdyper:

– Hvert av våre fond gjør kanskje fire–fem dealer pr. år, mens de kanskje vurderer 200 selskaper. Så hvis man bommer på to dealer, har man plutselig problemer. Derfor må man ta vare på de få sjansene man får i løpet av et år.

Av sine konkurrenter har han fått kallenavnet “The baby faced assassin”, som følge av sitt killerinstinkt til å lande dealer samt sin ungdommelige fremtreden, ifølge Financial Times.

– Har du flytt litt på sjarm og personlige egenskaper?

– Tja, vi i EQT er i alle fall ganske hyggelige, sjarmerende og snille mennesker med Wallenberg i ryggen – men vi er også ganske tøffe når vi må, for vi vil jo vinne!