Vaktbikkja i Norges Bank

PR-veteranen er ikke overrasket over hvor langt hans tidligere trainee har nådd. Allerede på Handelshøyskolen i Bergen skremte hun sine medstudenter like fra skolestart av. Frustrert over at studentene heller så ut til å ville kjøpe øl enn å gi penger til NHH Aids Unicef-prosjekt kløv hun opp på kateteret i den aller største forelesningssalen. Hun trampet med beina og fremførte en rasende appell. “Nå må dere skjerpe dere! Ikke vær så egoistiske!“ gjallet det over 500 ferske NHHere. Nylig fikk hun en mail fra en medstudent som tok opp ansettelsessaken i Norges Bank og mente “kanskje det er på tide at du går på kateteret igjen”.

– Jeg tror man skal være glad for at dette ikke er en metode jeg bruker i representantskapet, sier Brodtkorb litt beskjemmet. Men er hun en stridbar person? Nei, hun håper ikke det. Samtlige 15 representanter, alle tidligere politikere, står bak henne i saken alle snakker om. Hvert avsnitt i “brevbombene” er gjennomgått i plenum, og alle har nikket ja. Men det er Brodtkorb som tar støyten i mediene.

– I mitt voksne liv har jeg aldri vært redd for å si ifra om jeg føler noe er galt, slår hun fast.

Refset Hegnar

For eksempel har hun brutt inn i en direktesendt TV-debatt for å gi Trygve Hegnar kjeft fordi hun mente for få kvinner var intervjuet og avbildet i publikasjonene hans.

– Har slik oppførsel noen ganger ødelagt for deg?

– Ja, jeg er ikke noen taktiker. Ofte får man et enklere liv om man ikke tar til motmæle, og særlig mot mektige folk. Så ja, innimellom har jeg tenkt: “Hvorfor lot du ikke den bare gå, og jogga deg en tur i stedet?“

– Hvor kommer ureddheten din fra?

– Egentlig er det veldig rart, fordi faren min liker å referere til karakterboken min fra barneskolen da vi fikk skriftlige vurderinger. Der stod det: “Julie er en skjør blomst som vi må ta vare på.” Kanskje jeg har følt på hvor avhengig man er av at andre stiller opp for en når man selv er skjør, og at det er grunnen til at jeg selv gjør det nå?

Brodtkorb forteller at hun var sjenert på barneskolen. Hun slet med dysleksi og så helst ned i gulvet. Men hun hadde en god kompis.

– Han var stor, sterk og ordnet opp hvis noen var urettferdige. I dag er han politimann. Alle trenger en slik person, sier hun.

Innhentet av blitzregn

Heten ligger som et lokk over Oslo sentrum. 50 maskinførere har peilet seg inn mot sommerfest på charterbåt i Indre Oslofjord. Snart er bare administrerende direktør Julie Brodtkorb igjen på kontoret til Maskinentreprenørenes forbund (MEF) i Fred. Olsens gate – oppholdt av et par journalister fra Kapital. Hun hoppet av råkjøret som Ernas høyre hånd i 2017, men nå har blitzregnet innhentet henne. Det skulle bare være et anonymt verv. I stedet har Brodtkorb og resten av representantskapet i Norges Bank skapt en av vårens største thrillere. Ingrediensene er forvaltningen av Oljefondets 10.000 milliarder, bruk av skatteparadiser og en norsk hedgefond-stjerne og mangemilliardær ved navn Nicolai Tangen. Noen tviler på om dette er en mann som bare fører godt med seg, i hvert fall om han fortsatt kan knyttes til egne milliarder i AKO. Alt dette – og mer til – kommer trolig opp i en salig røre under høringen i Stortingets finanskomité 10. august. Ikke rart om Hadia Tajik (Ap) og Kari Elisabeth Kaski (SV) gleder seg til grillfesten!

– Er sommeren ødelagt nå, Brodtkorb?

– Nei, vi har jobbet lenge med denne saken og brevet er sendt, og så blir det høring 10. august. I mediene blir dette fort en “Tangen-sak”, men for oss er det en sak om prosessene i Norges Bank, sier hun. Kjapt legger hun til at hennes sommer også innebærer å jobbe som lærling på anlegg for Risa Maskin utenfor Stavanger – i ukene eksmannen og investoren Tore Aksel Voldberg er på ferie med ungene. I hennes del av ferien skal hun ta med seg barna på besøk til en entreprenør i Vestfold. Når slike invitasjoner, kommer har de fleste glemt at hun har med seg fire barn, humrer hun.

Ikke hennes jobb å våke

Men tilbake til ansettelsessaken. Brevet til Stortinget, som Brodtkorb nylig refererte til, er historisk og blir i VG av to professorer karakterisert som “ren mistillit til sentralbanksjefen og styret i Norges Bank”. En helt ekstraordinær situasjon har oppstått.

– Har du nå lagt deg ut med mektige krefter, inkludert dine venner i Solberg-regjeringen?

– Det tror jeg ikke, men jeg vet ikke, for jeg har ikke hatt kontakt med noen i regjeringen underveis. Vårt mandat er veldig klart: Vi skal ha kontroll med at lover, regler og retningslinjer for Norges Bank følges. Det er ene og alene det vi har gjort. Så lenge vi følger vårt mandat, er det ingen som har grunn til å være kritiske til oss, parerer hun.

Selv om Jan Tore Sanner trolig slipper å forklare seg på høringen, er det neppe grunn til å tro at finansministeren er særlig tjent med heftig debatt rundt Norges ypperste finanstopper, ei heller et stort prestisjenederlag for sentralbanksjef Olsen. Men Brodtkorb tror Sanner tenker lenger enn som så.

– Jan Tore har jeg kjent siden jeg var 13–14 år, det vil si: Han kjente ikke meg, men jeg kjente ham, fordi han var leder i Unge Høyre! Han var en av de aller viktigste støttespillerne for meg i politikken. Derfor vet jeg også at Jan Tore er opptatt av at alle mekanismene vi har i samfunnet må gjøre hver sin jobb. Og det er ikke representantskapets jobb å ligge våken om natten og tenke på “om vi i en økonomisk krise kan stille spørsmål ved prosesser i sentralbanken – når de egentlig burde få konsentrere seg om den økonomiske krisen”. Det blir Stortingets oppgave når de får denne saken. Politikerne skal tenke på helheten og det beste for Norge. Vi skal bare utføre det mandatet vi har fått av Stortinget om å ha tilsyn med at Norges Bank følger lover og retningslinjer for banken.

– Er det helt avgjørende om det står “eliminere“ eller “demme opp“ for interessekonflikter i ansettelseskontrakten til Tangen?

– Ja, det er en forskjell. Når du skriver demme opp for, så sier du samtidig at det vil kunne være potensial for interessekonflikter der. I dag er det ikke ansatte i Norges Bank som har ansettelsesavtaler der man må “demme opp for“ interessekonflikter mot hva de skal drive med. Det har vært mye spørsmål om: Hva kan Tangen gjøre? Men hva kan han gjøre i banken? Det er jo også et spørsmål. For en sentralbank er det et problem hvis det stadig reises spørsmål om uro eller interessekonflikter.

– Er det – på et menneskelig plan – smertefullt for deg å kanskje havarere en mulig drømmesignering for Oljefondet og stoppe en person som kunne sørget for enda mer velstand i Norge?

– Det jeg personlig synes har vært tøft oppi dette, er hva jeg vet dette har kostet av tid og krefter for Øystein Olsen. Det er han som er ansvarlig for denne prosessen. Hvis vi ser på hvordan sentralbanken vår har agert under corona, så tror jeg ikke du finner en eneste kritisk artikkel om håndteringen. Og det i en tid hvor ansatte i Norges Bank har måttet sitte på hjemmekontor og man har måttet stenge ned utenlandskontorer. Samtidig skulle de kaste seg rundt og finne ut hvordan sikre norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Og så har Olsen i tillegg fått denne saken! Han er en innmari flink fyr, og en person som man blir fryktelig glad i, så dette ligger jeg og tenker på, vedgår hun.

– Blir det like hyggelig å møte Olsen etter dette?

– Ja, når vi har møte i Norges Bank, spiser vi lunsj med ledelsen og det gjorde vi midt oppi dette også. Da snakker vi ikke om saken. Vi snakker om norsk økonomi og næringsliv. Olsen er alltid veldig interessert i hvordan vi i Maskinentreprenørene har det. Og så snakker vi om Stabæk. Han er virkelig patriot og kan veldig mye mer om klubben enn meg, selv om jeg har en sønn som spiller fotball i Stabæk på førstelaget i 14-årsklassen.

Politikk og pudderkost

Brodtkorbs vei helt mot toppen følger Ernas ferd mot statsministerposten. Som en del av Solbergs indre krets backet hun Høyre-ledelsens plan om bredt borgerlig samarbeid som eneste farbare vei mot regjeringskontorene. Hun var statsministerens veskebærer som bidro med både kloke råd, styling og stod klar med pudderkosten når Erna trengte å bli frisket litt opp. For dette ble hun belønnet med den mektige stillingen stabssjef ved Statsministerens kontor, SMK. Ikke bare hadde hun arbeidsgiveransvar for alle statsrådene, hun stod også i flere pressede situasjoner. For eksempel da statsministeren var på ferie og det innløp en alvorlig terrortrussel mot Norge under Norway Cup. Skulle man risikere folks liv og helse, eller skuffe titusenvis barn og unge ved å avlyse sommerens store arrangement? En annen krevende hendelse var da en nordmann ble tatt som gissel av IS i 2015. SMK forholdt seg til levende bilder av at mannen ble torturert og lemlestet.

– Du vet at dette er det største helvete du kan befinne deg i, og man forholder seg også til foreldrene, dette var også noens sønn. Vi satte krisestab, men nektet å betale ut løsepenger. Det er ingenting å gjøre foruten å stole på at norske myndigheter gjorde hva de kunne. Da sover man ikke veldig godt om natten. Da vi så fikk beskjed om at dette gikk dårlig, at mannen var drept, var det bare å la tårene komme og så ta seg sammen igjen.

Men det var også mange sterke øyeblikk med positivt fortegn. Som da hun var med Erna på State Dinner i Det Hvite Hus da Obama inviterte de nordiske statsministerene.

– Den turen kommer jeg til å huske til jeg blir gammel. Jeg synes herr og fru Obama var enda mer fantastiske i levende live enn på TV, og det trodde jeg ikke var mulig!

Dog kommer hun alltid til å bære litt nag til Børge Brende, fordi han kom til å tråkke på kjolen hennes i et avgjørende øyeblikk, slik at hun holdt på å falle.

– Da vi ankom gallamiddagen, skulle vi hilse på presidenten. Det var et stort øyeblikk, og jeg hadde en kjole som var litt lang bak. Akkurat da jeg skulle gå frem for å håndhilse på Obama, ble det tatt bilde, men da tråkket Børge på kjolen min, slik at jeg snublet fremover. Det eneste du ser på bildet er alt håret mitt som henger ned foran ansiktet. Jeg tror Obama sa noe sånt som: “Oh, you came fast.” Det ble bare flaut. Det var ikke slik jeg hadde tenkt å møte Obama, smiler Brodtkorb.

Tok fosterbarn som trebarnsmor

Etter fire år som stabssjef for Erna begynte hun å merke kjøret. Hun hadde tidvis stått på nesten døgnet rundt, samtidig hadde hun hovedomsorgen for tre, og etter hvert fire, barn. Ikke sjelden måtte hun ta med barn til møter, særlig yngstemann, blant annet til tøffe forhandlinger mellom partilederne Erna, Siv, Trine og Knut Arild. I en hektisk periode falt hennes datter på fotballtrening og måtte på Legevakten. Etter røntgen fortalte legen at han hadde en dårlig nyhet: Hun hadde brukket armen, hvorpå datteren repliserte: – Men jeg er heldigvis ikke finansminister!

– Alenemødre med toppjobb, tre barn og bikkje synes ofte det holder i massevis, men du tok til deg et fjerde barn?

– Jeg tror faktisk Erna lurte litt på om det hadde klikket for meg. Da det skjedde, gikk jeg inn på kontoret til henne og sa: “Jeg har blitt mor til fire, jeg nå”. Ansiktsuttrykket hennes var omtrent som: “Ja, okei, hvordan skjedde dette?”. Jeg har blitt beredskapsmor, svarte jeg. Hun sa ingenting, men ble veldig positiv. Likevel tror jeg nok de fleste rundt meg tenkte at jeg tok på meg litt for mye.

– Men du gjorde det likevel.

– Ja, og nå er jeg permanent fosterhjem. Det er krevende, men mer givende. Min fostersønn har et helt annet perspektiv, fordi han har levd et helt annet liv. På veldig mange måter er de klokere enn oss som har hatt mer normale liv. Samtidig som de kanskje mangler ting som vi synes det er rart at de mangler. Det som er vanskelig med å ta beslutningen om å bli fosterhjem, er at det ikke bare påvirker mitt liv, men i aller høyeste grad også mine biologiske barns liv. Særlig når de har en mor som ikke bor sammen med deres far, selv om vi alltid har samarbeidet godt, forteller Brodtkorb.

Hun vurderte sine barn til å være for unge til å være med på beslutningen om å utvide kjernefamilien. Dessuten var hun opptatt av å lære dem noe hun mener skolen ikke tar nok på alvor.

– Du kan lære utrolig mye på skolen, men ikke empati. Og det anser jeg som en av de viktigste egenskapene ved en person. Og det tror jeg at dette har bidratt til. Pluss at de, og ikke minst jeg, får et litt videre perspektiv på livet og på hva som egentlig er et problem og hva som ikke er det. Jeg er veldig spent på hvordan mine biologiske barn vil oppfatte min beslutning om å bli fosterfamilie når de selv er voksne. Dommen kommer da. Jeg husker jeg i den perioden håpet det var en gud der oppe som bare kunne fortelle meg om det var rett eller galt av meg å ta til meg et barn til. Samtidig er mine lykkeligste øyeblikk når jeg hører de alle fire krangle eller le som fire søsken på kjøkkenet, forteller hun.

Omsorg for folk i storm

Ifølge mediearkivet Retriever forekommer Julie Brodtkorbs navn i over 6.000 artikler i norske medier, og 600 bare i første halvår i år. Blir man litt kokt i hodet av en slik massiv eksponering?

– Nei, men det tror jeg er fordi jeg har så mye erfaring med det. En nær venninne ringte meg og sa at nå kunne jeg ha en god helg, fordi alt som stod skrevet om representantskapet var så bra. Da begynte jeg å gråte. Hun lurte på hvorfor, og jeg svarte at jeg var deprimert. Fordi jeg har erfart at å være i medienes søkelys har en utrolig stor bakside. Selv om jeg ikke vet hvorfor jeg går rundt med vondt i magen, så har jeg av og til det, sier Brodtkorb, som har fått sin del av røff behandling. At tidligere VG-kommentator Frithjof Jacobsen beskrev henne som “Høyres største drittpakke“, husker hun fortsatt.

Erfaringen fra mediestormer bruker hun tidvis også til å støtte andre som blir jaget av pressefolk i flokk. Og det er ikke bare partifeller som Trude Drevland som har fått støtte og gode råd når det har røynet på. Også tidligere statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet i Stoltenberg-regjeringen, Ap-mannen Roger Ingebrigtsen, fikk backing i en tung periode etter at han valgte å trekke seg fra sin stilling. Sogar ansatte Brodtkorb ham da hun var adm. dir. i kommunikasjonsbyrået JKL, men det var det visstnok utelukkende faglige grunner til.

– Julie Brodkorb har mange ganger i sitt liv valgt å stille opp for mennesker når de virkelig trenger at noen gjør det. Hun har gjort det mot barn og unge som trenger omsorg, hun har gjort det mot politikere på tvers av partier, og hun ga meg en positiv dytt i 2012 etter noen krevende måneder. Det var viktig for meg da, sier Ingebrigtsen til Kapital.

Dertil kommer at Høyre-feministen også var på banen da tidligere Ap-kronprins Trond Giske ble kastet ut av Arbeiderpartiet.

– Å si jeg har hjulpet ham vil være å overdrive. Men han stod i en storm. Jeg har ikke tatt ham i forsvar i noen av sakene. Men Trond Giske var en av de som fikk meg inn i politikken i Sør-Trøndelag. Jeg har kjent ham fra ungdommen. Da kobler man saken litt ut – og mennesket inn. Trond Giske er et flott menneske, sier hun.

Et liv av kontraster

Brodtkorbs liv er fullt av kontraster; villaliv på Oslos beste vestkant, med huset fullt av unger og trengende leieboere. Ledelse av 2.200 små og store maskinentreprenører, med dager i støvet bak spakene på digre anleggsmaskiner.

– Kan du forskjell på dumper, hjullaster og bulldoser nå?

– Ja, og ikke minst beltegraver! Det kan jeg. Men det er veldig langt fra teori til faktisk å kunne kjøre maskinene, sier hun og fortsetter:

– Det var veldig komisk da jeg var lærling. Første dag fikk jeg litt instruksjon på dumperen, men de fleste lærlinger har gått yrkesfag eller har litt bakgrunn og interesse for maskin, og har gjerne kjørt litt før, men ikke jeg. Plutselig oppdaget jeg at jeg var en del av et produksjonslag. Det er en av de mest stressende situasjonene jeg har vært ute for noen gang!

Hun slet med å rygge dumperen på plass rett under skuffa på graveren, slik man skal når en skal lesses. Så hører hun på sambandet: “Hvem faen har plassert den jævla blondina i dumperen?”.

– Da tenkte jeg bare “Nei, nei, nei, nei”. Jeg tror aldri jeg har følt meg så liten i hele mitt liv, ler hun.

– Er du tilbake på et høyere nivå enn MEF-direktør når barna blir eldre?

– Nei, det håper jeg ikke. Den eneste bortkastede tiden i mitt liv er egentlig den jeg har brukt på å langtidsplanlegge. Jeg har ingen andre planer enn ett år frem i tid. Jeg har god erfaring med å leve slik, fordi på veien dukker det alltid opp masse spennende. Jeg har heller ingen ambisjoner om at jeg skal tilbake til politikken. Det har jeg sagt at jeg ikke skal!