– Stortinget besto testen

Coronakrisen har satt hele Norge på prøve – også Stortinget. Demokratiets hjerte besto testen, mener Stortingspresident.

Imponert: Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen er fornøyd med Stortingets arbeid gjennom krisen. Foto: Foto: Peter Mydske/Stortinget
Ledelse

– Vi innstilte alle reiser, ingen fikk besøk på Stortinget, og vi hadde kun digitale høringer og for det meste digitale komitémøter. Helt i starten behandlet vi kun saker som var strengt nødvendige, og vår viktigste prioritering var å sikre den parlamentariske kjernevirksomheten, forteller Tone Wilhelmsen Trøen, Stortingspresident og Høyre-politiker.

Kapital-sommer: Lederintervjuet

I sommer har Kapital intervjuet norske samfunnstopper om arbeidsliv og ledelse. Siste ut er Stortingspresident og Høyre-politiker, Tone Wilhelmsen Trøen.

Trøen har en bachelor i sykepleie fra Høgskolen i Akershus (nå Oslomet), i tillegg til diverse fagkurs fra BI og språkkurs fra Otto Treiders Handelsskole. Hun har lang fartstid fra arbeidslivet, hvor hun har jobbet med alt fra HR, hotelldrift og sykepleie. I 2013 ble hun valgt inn på Stortinget, som representant for Akershus, og i 2018 tok hun over som Stortingspresident etter Olemic Thomessen.

Stortinget

– Vit hvor grensen går

– Hvem er ditt forbilde som leder?

– Jeg har nok ikke et enkelt forbilde, men jeg lar meg imponere av ulike ledertyper, og ulike lederegenskaper. Ledere som er ærlige, engasjerte, nysgjerrige, visjonære og hardtarbeidende, det er ledertyper som jeg motiveres veldig av.

Handlekraft er også en egenskap hun beundrer, forteller stortingspresidenten.

– Handlekraftige ledere tror jeg er viktige, og da er jo eksempelet nettopp en av mine forgjengere, stortingspresident C. J. Hambro. Han forsto at, da tyskerne var på vei inn den 9. april 1940, så handlet det om å få stortinget og landets ledelse ut av Oslo. Det var en utrolig viktig beslutning.

– Har du en ledelsesfilosofi?

– I den grad det kan kalles en filosofi, må det være hvor utrolig viktig det er å knytte folk til seg som kan mer om andre ting enn deg selv. Jeg er utdannet sykepleier, og det har lært meg hvor viktig det er å være trygg på egen kompetanse, og vite hvor grensen går. De beste lederteamene tror jeg har det Nils Arne Eggen ville kalt komplementære ferdigheter. Som et fotballag som respekterer og utfordrer hverandre kontinuerlig – ulike ferdigheter, sammen, kan bety at man slår AC Milan som "underdog", slik Rosenborg gjorde under Eggen.

En samfunnskritisk institusjon

– Hvordan har du utøvd lederskap i “disse coronatider”?

– Jeg har kjent på alvoret og ansvaret for at vi måtte sikre en fungerende, lovgivende forsamling da landet var i krise. Stortinget er jo en samfunnskritisk institusjon.

Selv om Stortingets politiske beslutninger naturligvis fattes i plenum, følger det et administrativt ansvar i rollen som stortingspresident.

– I krisetider er det utrolig viktig at stortinget får fattet de beslutningene som trengs for å løse problemene som oppstår. Som stortingspresident er det mitt ansvar å legge til rette, og sikre, det parlamentariske arbeidet. At vi til enhver tid er beslutningsdyktige, slik grunnloven fastsetter, og at det alltid er et godt samarbeid på tvers av partiene.

Trøen forteller at hun er imponert over Stortingets arbeid gjennom krisen.

– De første månedene jobbet Stortinget veldig raskt og konstruktivt på tvers av partilinjer for å sikre enighet om store økonomiske pakker, for arbeidsplasser og arbeidstakeres rettigheter. Jeg er veldig glad for at Stortinget besto testen gjennom en av de verste krisene som landet har opplevd i moderne tid.

– Føl eierskap

– Er det norske arbeidslivet effektivt nok?

– Ja, det norske arbeidslivet er effektivt. Det må det være. Vi lever jo i en tid med store krav til omstilling, med det grønne skiftet og en økende grad av automatisering. Det fordrer et næringsliv som evner å tenke nytt, og arbeide på andre måter måter, i konstant endring. Det lar seg bare gjøre ved å være effektive.

Lar man de ansatte føle eierskap til arbeidet, så kommer effektiviteten av seg selv, forteller Trøen.

– Jeg mener de samme faktorene gjelder i offentlig sektor som i privat: veldig mange ønsker å være del av godt fungerende prosesser som gir gode resultater.

Til syvende og sist når man en beslutning

– Har du noen gode tips for å oppnå et godt samspill med de ansatte?

– Jeg tror det er utrolig viktig at de ansatte i en organisasjon føler eierskap til virksomheten. Jeg opplever at alle som har sitt virke på Stortinget gjør det, så for vår del handler nok det gode samspillet om å respektere hverandre.

Gjensidig respekt er en viktig del av den norske, politiske hverdagen, mener stortingspresidenten.

– Vi har stor respekt for ulike politiske ståsteder, og vi kan være i tøffe og harde politiske debatter, men respekterer hverandre likevel. Det er jo nettopp det som er politikk: man har ulike syn på saker, men til syvende og sist når man en beslutning. Enten blir man enige, ellers bestemmer flertallet.

Det er også viktig å anerkjenne viktigheten av alle oppgavene i bedriften, legger hun til.

– Alle som gjør en innsats på Stortinget, det være seg en folkevalgt politiker eller en ansatt i administrasjonen, er en viktig del av å sørge for at Stortinget, som viktig demokratisk institusjon, fungerer godt.

De mest ensomme er kanskje ledere i små og mellomstore bedrifter

– Det sies ofte at ledelse er en ensom rolle. Er det noe i dette?

– Jeg tror det kan føles ensomt når ansvar til syvende og sist skal plasseres, og når man fronter saker som kan være krevende og som møter stor kritikk. Samtidig har nok de fleste ledere mange gode støttespillere rundt seg, så de mest ensomme er kanskje ledere i små og mellomstore bedrifter. De er avhengige av et aktivt og godt styre, ellers har de kanskje ikke så mange rundt seg til å drøfte beslutninger med.

På Stortinget er situasjonen naturligvis noe annerledes.

– Jeg har viktig støtte i Stortingets presidentskap, og der er flere partier representert, så i våre møter belyses sakene fra ulike ståsteder før beslutningene fattes. Min lederoppgave er å være den øverste politiske lederen som sørger for at Stortinget fungerer godt, men jeg føler jeg har veldig god støtte i presidentskapet, Stortingets direktør og administrasjonen og et godt samarbeid med de ulike partiene.

– Hva er den vanskeligste lederutfordringen du har hatt?

– Det er ingen tvil om at den vanskeligste lederutfordringen har vært å ha ansvar for at Stortinget var i stand til å fatte nødvendige beslutninger da Norge stengte ned. Vi visste lite om hvordan pandemien kom til å utvikle seg og påvirke vårt arbeid da vi iverksatte tiltak som aldri før er gjort i fredstid.

Hun forteller at stortingsmøtene ble gjennomført med kun litt over halvparten av representantene til stede, akkurat over grensen for hva Grunnloven tillater.

– Men det å være stortingspresident kan ikke direkte sammenlignes med det å være toppleder i norsk næringsliv, for disse beslutningene ble fattet av presidentskapet i samråd med partiene på Stortinget.

– Våg å si ja

– Hva er det beste med å være leder?

– Det beste er muligheten til å jobbe med folk som kan mer om andre ting enn deg selv og se resultatene vi skaper sammen. Det gir en enorm læring å samarbeide med mennesker som gir nye perspektiver i beslutningsprosesser. Jeg er alltid nysgjerrig på å lære mer, og det synes jeg er noe av det beste med å være i denne funksjonen. Jeg har veldig mye flinke folk rundt meg.

I tillegg setter Stortingspresidenten stor pris på å kunne representere stortinget utad.

– Jeg reiser vanligvis mye, det gjør jeg ikke nå, men da er jeg opptatt av å engasjere barn og unge til å forstå hvor viktig demokratiet er. Det gir meg veldig mye glede å være ute snakke om demokratiet vårt med barn og unge over hele landet.

– Er du innovativ nok som leder? Og hva bør andre norske ledere gjøre for å bli mer innovative?

– På Stortinget er det veldig mye som ligger fast når det gjelder arbeidsprosesser og strukturer. Grunnloven og Stortingets forretningsorden rammer inn veldig mye, så her snakker vi om tradisjoner. Men, det er klart at coronakrisen har gitt oss et handlingsrom til å tenke nytt, som for mange andre. Vi vil sikkert vurdere å ta i bruk digitale løsninger i større grad i årene som kommer, men jeg tror ikke det kan erstatte møter mellom mennesker.

Til andre ledere anbefaler hun å søke nye impulser, enten hos seg selv eller hos andre.

– Ledere bør våge å tenke utenfor boksen. Om de ikke har egenskapene selv, bør de omgi seg med folk som har det. Ansett folk som har evnen til å tenke innovativt og utenfor boksen.

– Hva er dine tips til unge som ønsker å bli ledere?

– Jeg pleier å si at de må våge å si ja. Selv om de kanskje ikke er 100 prosent sikre på at de kan alt som kreves for å mestre oppgaven. For eksempel anbefaler jeg ofte barn og ungdom om å gå inn i elevrådet på skolen sin. Så er mitt tips at de må stole på seg selv og hva de kan, og være flinke til å bruke kompetansen rundt seg. Også lønner det seg alltid å jobbe seriøst og hardt.

Lederintervjuet 2020
coronakrise
Karriere
Ledelse