For Hans Geelmuyden har de siste månedene vært mer turbulente enn for de fleste. I kjølvannet av vårens pandemi har næringslivslederen i det siste også vært i hardt vær grunnet kontroversielle utsagn. Kapital har intervjuet Geelmuyden om ledelse, både i en ordinær kontekst og i den dramatiske 2020-våren.
– På Befalsskolen lærte jeg å være tett på mannskapene. Det er jeg også i GK, forteller Geelmuyden.
Kapital-sommer: Lederintervjuet
I sommer intervjuer Kapital samfunnstopper om arbeidsliv og ledelse. Neste ut er Hans Geelmuyden, konsernsjef i Geelmuyden Kiese.
Geelmuyden er utdannet siviløkonom og medgründer i Skandinavias største kommunikasjonsbyrå, Geelmuyden Kiese (GK). Før han var med på dannelsen av GK i 1989 jobbet Geelmuyden med diverse. Hans første jobb var på IBM-hovedkontoret i New York, senere jobbet han også som redaktør i Farmand og sjefredaktør i Morgenbladet.
– Hvem er ditt forbilde som leder?
– Forbilder holder jeg meg ikke med, men jeg har lært mye av Inge Hansen, tidligere konsernsjef i Statoil og Aker Kværner. Han lærte meg FFK-regelen, og regelen har ingenting med Fredrikstad Fotballklubb å gjøre. Den første F’en står for Forutsigbarhet, den andre F’en for Fair, og K’en for Konsekvens. Det er viktig å lede FFK.
– Har du en ledelsesfilosofi?
– I GK er vi 130 stykker på jobb hver dag, og hver ny dag er det minst en som har en dårlig dag. En som har kranglet med kona, en som har gjeldsproblemer, eller som rett og slett er i dårlig humør. Er du tett på, kan du støtte og avlaste. Dessuten lærte BSKA meg at gode ledere aldri er redde for å være med ut i myra. Det er der verdiene skapes. Hadde jeg ikke elsket å være i markedet, hadde GK aldri blitt trettien år og hatt 130 ansatte.
– Hvordan har du utøvd lederskap i “disse coronatider”?
– Jeg har brukt teknologi til å være tett på. Det er lenge siden jeg har sett så mye nesehår som etter 12. mars. Vi har kjørt ledermøter hver dag klokken 8 for å kunne styre skuta så godt som mulig under stor usikkerhet. Og så har jeg lært at kultur ikke bygges på Teams.
– Er det norske arbeidslivet effektivt nok?
– Her må du dele arbeidslivet i ulike områder. I GK for eksempel handler det meste om kvalitet. Du kan ikke bruke effektivitet som mål når du jobber med kreativitet. Da er det viktigere å sikre mangfold på teamene, og å stille de gode spørsmålene. Politikk har heller ikke noe med effektivitet å gjøre. Politikk handler om gode prosesser med sikte på å sikre flertall. Offentlig byråkrati handler om å sikre like rettigheter og likebehandling.
I helsesektoren mener Geelmuyden at det er andre regler: – Der gjelder Baumols lov, og den sier at det tar om lag like lang tid å surre på en bandasje i dag som for 100 år siden. Derfor er det ofte vanskelig å øke effektiviteten i offentlig sektor. Dette er, slik jeg ser det, et viktig argument for privat næringsliv. Jeg tror det er avgjørende for en leder å forstå hva slags type virksomhet du leder før du legger en plan for å nå målene dine. Og så tror jeg ikke at samme leder kan lede hva som helst.
Det tar om lag like lang tid å surre på en bandasje i dag som for 100 år siden
– Har du noen gode tips for å oppnå et godt samspill med de ansatte?
– I GK er vi opptatt av respekt for kunnskap. Folk som begynner i GK vil lære av de beste. Løftet vårt til alle som begynner er at GK er det stedet i Skandinavia der de kan lære mest om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning. Læringsprosessene skaper godt samspill.
– Det sies ofte at ledelse er en ensom rolle. Er det noe i dette?
– Sludder og vås! Etter en arbeidsdag med ti kundemøter, 50 telefoner, 160 eposter og spennende diskusjoner med 130 kolleger føler jeg meg ganske omsvermet.
– Hva er den vanskeligste lederutfordringen du har hatt?
– Suksesjon. Å dyrke frem nye leder- og partnertalenter, og finne gode arvtakere. Det er min viktigste jobb de neste tre årene.
– Hva er det beste med å være leder?
– Hvis du har sittet på bord-enden i noen tiår, er det å flytte seg til langsiden som å gå fra å kjøre Porsche til å kjøre Lada.
– Er du innovativ nok som leder? Og hva bør andre norske ledere gjøre for å bli mer innovative?
– Jeg tror det viktigste ved å være leder, er å erkjenne at man aldri blir hverken utlært eller god nok. Hele tiden er det nye situasjoner, nye utfordringer og nye mennesker. Derfor er det alltid noe å lære. Når det kommer til innovasjon, er det selvfølgelig viktig for oss gründere. For andre er det viktigere med god drift der rett ressurs møter rett utfordring. For øvrig er jeg enig med min gamle venn Finn Jebsen som mener at strategi er oppskrytt.
– Hva er dine tips til unge som ønsker å bli ledere?
– Søk deg til en befalsskole! Dette mener jeg er spesielt viktig for unge kvinner som ønsker å bli ledere. Vi trenger flere kvinnelige ledere.
Jeg tror det viktigste ved å være leder, er å erkjenne at man aldri blir hverken utlært, eller god nok.Hans Geelmuyden, Geelmuyden Kiese
