+ mer
Foto: Dreamstime

Den raskeste veien til karrieretoppen

Hva er det som gjør at noen lykkes tidlig i karrieren, mens andre aldri kommer seg videre opp karrierestigen? Et knippe professorer, hodejegere og unge stjerner i næringslivet deler sin innsikt.

Repetisjon, repetisjon, repetisjon. Den gamle leksen er kanskje selvsagt, men fortsatt like gjeldende. Fokusert læring over tid er en del av nøkkelen til suksess. Men det er ikke den eneste faktoren som bidrar til at noen mennesker lykkes i sitt yrkesliv, mens andre ikke gjør det.

– Veien til toppen starter med lidenskap, sier Hermundur Sigmundsson, professor ved NTNUs institutt for psykologi, som i 28 år har forsket på hva som gjør at noen mennesker lykkes. – Lidenskap, pågangsmot, det rette tankesettet og støtte fra andre må til for at du skal bli blant de aller beste. For bare sånn kan du motivere deg og holde ut all øvingen som trengs.

10.000 timer – myte eller fakta?

Å bruke 10.000 timer på trening er en kjent “oppskrift” på hvordan du skal bli skikkelig god i noe. Selv om dette timetallet nå sies å ikke være mer enn en pekepinn, er det ingen tvil om at du må øve mye og målrettet for å bli god. Men hvem er disse personene som øver så mye? Hvilke faktorer gjør at noen blir fremragende?

Undersøkelser har sett på mennesker som Charles Darwin, H.C. Andersen og Zlatan Ibrahimovic, og én ting sto helt klart: lidenskapen for å bli bedre.
Hermundur Sigmundsson, NTNU-professor

– Undersøkelser har sett på mennesker som Charles Darwin, H.C. Andersen og Zlatan Ibrahimovic, og én ting sto helt klart: lidenskapen for å bli bedre. Du må ha lidenskap for å lykkes. En gjennomsyret interesse for jobben du gjør skaper nøkkelen til suksess, påpeker Sigmundsson.

Det holder ikke altså bare å øve og trene for å oppnå suksess i karrieren.

– Finn lidenskapen din, og utvikle denne lidenskapen. Hvis du liker noe godt nok, da jobber du ikke. Det har flere store oppgitt som nøkkel for deres suksess, sier NTNU-professoren.

– Ikke ennå

Men i tillegg må man også ha pågangsmot og positivt tankesett for å lykkes. Og hva innebærer det?

– Pågangsmotet er øvingen og treningen. De som blir gode, gir aldri opp. Det kjennetegner de som blir veldig gode, at de “står på” selv om det går opp og ned, til de til slutt får fremgangen de ønsker.

Suksessoppskriften: Veien til toppen starter med lidenskap, mener Hermundur Sigmundsson, professor ved NTNUs institutt for psykologi, som i 28 år har forsket på hva som gjør at noen mennesker lykkes. I tillegg trengs fokusert trening, pågangsmot, positivt tankesettet og gode støttespillere. Foto: Golli/Kjartan Þorbjörnsson / Kapital

Et annet stikkord for tankesettet til de som lykkes er “ikke ennå”, sier Sigmundsson.

– Hvis du ønsker å bli god i golf, sier du for eksempel at du ikke er god i golf ennå, men at du skal bli det. Det er positivt tankesett. De som lykkes, har motet til å stå løpet ut. Det har vi funnet i vår forskning.

Det siste Sigmundsson og hans forskerkolleger har funnet, er at en mentor, trener, eller lærer er svært viktig på veien til suksess.

De som lykkes får lov å vokse, og får konstruktiv tilbakemelding.
Hermundur Sigmundsson, NTNU-professor

– Å ha en som kan støtte og hjelpe deg, og gi deg de riktige utfordringene, er nøkkelen til å bli god. Noen må gi deg positiv tilbakemelding, og ikke kritikk. De som lykkes får lov å vokse, og får konstruktiv tilbakemelding.

En ekspert er skapt, ikke født

Ifølge professoren kan man gjøre en brukbar jobb med for eksempel kun pågangsmot. Men ønsker man å bli fremragende, og for eksempel lykkes i yrkeslivet tidlig, må man ha sammensetningen av fokusert trening, lidenskap, pågangsmot og et positivt tankesett, i tillegg til en mentor eller lærer.

– Du blir aldri fremragende hvis du ikke har den sammensetningen. Du kan ha høy IQ, men du må bruke den for å lykkes.

Sigmundsson forklarer at nøkkelen for å dyrke frem flere som kan lykkes i arbeidslivet er å lære barn disse faktorene tidlig.

– De fleste som blir gode på noe har tanker rundt det tidlig. Vi må hjelpe mennesker med å finne områder de liker, og sikre at lidenskapen drar pågangsmotet. Vi må skape interesse for fag som er viktige for fremtiden allerede i barneskolen. Slik at lidenskapen kan vokse frem tidlig.

Vi må skape interesse for fag som er viktige for fremtiden allerede i barneskolen. Slik at lidenskapen kan vokse frem tidlig.
Hermundur Sigmundsson, NTNU-professor

Professoren starter nå et forskningsprosjekt på Island som skal gå over ti år. De skal følge elever fra første klasse, hvor de bruker nettopp disse fem faktorene som grunnlag, og elevene skal trenes opp i disse læringsprinsippene.

– Vi må ha dette inn i skoleverket, og det tidlig. Da får vi enda flere som lykkes. K. Anders Ericsson (internasjonalt anerkjent forsker og psykolog, journ. anm.) sa at en ekspert alltid er skapt, ikke født. Det betyr at alle kan lykkes, uansett utgangspunkt. Det er en viktig teori som gir håp om at du kan bli bedre. Men du får selvsagt en flyvende start hvis du allerede liker temaet du jobber med, sier Sigmundsson.

Genuin interesse og høyere utdannelse

Så hva kjennetegner dem som lykkes tidlig i karrieren? Vi har sett nærmere på de unge talentene på Kapitals 40 under 40-lister de siste årene, de som beviselig har gjort suksess tidlig i sitt karriereløp. Der fant vi blant annet at nesten alle kandidatene har en form for høyere utdannelse, med kun noen få unntak hvor kandidatene har jobbet hardt, over tid, på andre måter for å komme dit de er i dag.

De seks unge talentene Kapital har intervjuet i forbindelse med denne saken, og som du kan lese mer om på de neste sidene, forteller at et ønske om å lære og forbedre seg er sentrale egenskaper som har hjulpet dem dit de er i dag. Og ikke minst at de er genuint interessert i og liker det de jobber med.

– Vi har forsket mye på motivasjonsfaktorer som lidenskap, pågangsmot og tankesett. Alle disse faktorene er veldig viktige for å oppnå resultater og for å lykkes i arbeidslivet. Du liker det du holder på med, sier NTNU-professoren.

30 prosent genetikk

Blant alle kandidatene, og kanskje spesielt for gründerne, har et positivt tankesett og pågangsmot vært viktige drivere for deres suksess, da de stadig møter utfordringer og gjerne “mislykkes”, for deretter å måtte reise seg igjen og prøve på nytt.

– Å være gründer er selve definisjonen på motstand. Og du kan ikke kalle deg en gründer med mindre du har vært i bakken med minst én hånd, og så klart å reise deg igjen, sier Martin Schütt, som står bak gründerfabrikken Askeladden og co, og som i en alder av 32 år (og på kun fem år) har vært med på å starte 25 bedrifter. Han tror man som gründer spesielt må drives av motstand og få energi av det for å kunne lykkes.

Å være gründer er selve definisjonen på motstand. Og du kan ikke kalle deg en gründer med mindre du har vært i bakken med minst én hånd, og så klart å reise deg igjen.
Martin Schütt, Askeladden-gründer

Ikke ulikt det professor Sigmundsson har funnet i sin forskning.

– Det er rundt 30 prosent genetikk, i hvert fall i pågangsmot, mens 60–70 prosent kan du forandre gjennom livet. Vi påvirkes av miljøet vårt, og for å utvikle et positivt tankesett må det skje tidlig i livet, gjerne de første årene i ditt liv. Gjør du feil og får lov å prøve igjen? Det er viktig for å utvikle et positivt tankesett, og man kommer langt bare med det, sier han.

Læring og hardt arbeid er altså et fellestrekk for personene på Kapitals 40 under 40-lister, knyttet tett opp mot deres lidenskap for faget eller en indre motivasjon som driver dem videre i jobben. Men foruten disse tydelige psykologiske faktorene som ligger til grunn, finnes det andre måter å oppnå suksess på tidlig i karrieren?

Forskjeller: Professor og ekspert på karriere og kjønnsforskjeller ved NHH, Astrid Kunze, viser til forskning som har bevist hvordan noen spesifikke karaktertrekk har ulikt utslag på lønnsutviklingen til kvinner og menn. Foto: Hallvard Lyssand

Lønn som suksessindikator

Lønn er for eksempel en måte å måle suksess i arbeidslivet på, og professor og ekspert på karriere og kjønnsforskjeller ved Norges Handelshøyskole, Astrid Kunze, forklarer hvordan noen spesifikke karaktertrekk er bevist å ha ulike utslag på lønnsutviklingen til kvinner og menn.

Vi trenger alle utdannelse og humankapital i starten for å komme inn der man vil i arbeidslivet. Men det er ikke nok å bare ha en god utdannelse for å lykkes i arbeidslivet. Hva vi bruker utdannelsen til, gjør underveis i studiene, hvilke sosiale nettverk vi har, og spesielt læringsutbyttet vi tar med oss videre, har mye å si for om vi lykkes i yrkeslivet, mener hun.

– I tillegg finnes det en rekke psykologiske faktorer, kognitive evner og personlighetstrekk som spiller inn. Økonomer bruker de fem store personlighetstrekkene for å forklare en del av lønnsforskjellene. For eksempel kan disse, i tillegg til faktorene knyttet til evner, jobberfaring og utdannelse, forklare endel av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, sier Kunze.

De fem faktorene er åpenhet (for erfaringer), planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet eller medmenneskelighet, og nevrotisisme.

– Det er internasjonale studier fra land som Sverige og Tyskland som har individdata koblet til målinger av disse faktorene og som har estimert hvordan de påvirker lønn, som er en hovedindikator for suksess i karriereutvikling, sier NHH-professoren.

50–60 arbeidstimer i uken

Hun forklarer at medmenneskelighet er en stor faktor som forklarer kjønnsforskjeller i lønn.

– Menn som er mindre omgjengelige, for eksempel mindre beskjedne og følsomme, gjør det bedre enn kvinner som er likedan. Menns lønnsøkning er positivt relatert til denne karakteristikken, men det gjelder ikke for kvinner. Planmessighet er også bra for lønnsøkning, og åpenhet for nye erfaringer kan være viktig for å gjøre det godt, spesielt i startfasen av karrieren. Tør du å prøve og feile? Ja, da er du åpen for noe nytt, sier Kunze.

Hun har også noen forskningsbaserte handlinger som bidrar til positiv lønnsutvikling.

Å skifte jobb tidlig i karrieren gir deg også bedre lønn, og er en måte å måle at man gjør det bra på tidlig i karrieren.
NHH-professor Astrid Kunze

– Å skifte jobb tidlig i karrieren gir deg også bedre lønn, og er en måte å måle at man gjør det bra på tidlig i karrieren, viser studier. Dette gjelder spesielt i privat sektor hvor mobiliteten generelt er høyere, forklarer Kunze.

Hvor mange arbeidstimer man legger ned har også noe å si for å lykkes i yrkeslivet tidlig.

– De som jobber deltid, gjør det ikke så bra. Det gjelder å jobbe mye tidlig, gjerne 50–60 timer i uken i begynnelsen av karrieren. De som gjør suksess jobber generelt mye, sier hun.

Det gjelder å jobbe mye tidlig, gjerne 50–60 timer i uken i begynnelsen av karrieren.
Astrid Kunze, NHH-professor

At å jobbe mye er en del av oppskriften for suksess tidlig i karrieren viser også intervjuene med Kapitals 40 under 40, hvor de fleste oppgir at de jobber godt over gjennomsnittet.

– Snittet er vel 60–70 timer i uken. I starten av karrieren ble det noe mer jobb, forteller aksjeanalytiker i DNB Markets, Håkon Astrup, som i en alder av 34 år har konkurrert ut Norges aller beste analytikere i Kapitals analytikerkåring – og det for andre året på rad .

Tech er fremtiden: Tonje Fossan-Waage, partner i Capus, mener at unge som vil lykkes tidlig i karriereløpet nå bør ha sterk teknologiforståelse, samt være sterke relasjonsbyggere. Foto: Capus

Teknologiforståelse og relasjonsbygging

Tonje Fossan-Waage, partner og leder for offentlig topplederrekruttering i Capus, kjenner igjen de egenskapene Hermundur Sigmundsson trekker frem i talentene hun rekrutterer, i alt fra lidenskap for jobb og arbeidsoppgaver, kontinuerlig læring og utvikling, til en sterk vilje til å stå på og være endringsvillig og robust i møte med utfordringer.

I tillegg tror hun unge som vil lykkes i det nye arbeidslivet også bør ha god kunnskap og forståelse av anvendelse av teknologi og stordata, samt være gode på relasjonsbygging.

Det er lettere for arbeidsgiver å velge en nyutdannet som viser at de har anvendt kompetansen sin i noe annet enn den teoretiske settingen.
Tonje Fossan-Waage, partner og leder for offentlig topplederrekruttering i Capus

– Hvilke andre råd bør unge som ønsker å lykkes tidlig i karrieren notere seg?

– Det er lettere for arbeidsgiver å velge nyutdannede som viser at de har anvendt kompetansen sin i noe annet enn den teoretiske settingen. Da posisjonerer du deg raskt overfor arbeidsplassen. Det er god drahjelp, og du kommer raskere til en spennende jobb enn om du ikke har gjort noe ved siden av studiene og brukt teorien i en praktisk sammenheng, sier hodejegeren, som påpeker at man nå kan komme fra en rekke ulike bakgrunner og studier, så lenge man viser lidenskapen for det man driver med, sier Fossan-Waage.

Robust: Trine Larsen i Hammer & Hanborg tror pandemien har bidratt til å skille klinten fra hveten ved å tydeliggjøre hvem som er robuste nok i møte med motstand, og dermed har et bedre utgangspunkt til å lykkes i sin karriere. Foto: Corine Alice Skau

Pandemien har tydeliggjort forskjellene

Daglig leder og partner i rekrutteringsbyrået Hammer og Hanborg, Trine Larsen, ser også de samme tendensene og egenskapene som professorene og Fossan-Waage har trukket frem i toppkandidatene hun selv rekrutterer.

Hun tror også pandemien har bidratt til å tydeliggjøre hvem det er som har det som trengs for å nå langt i yrkeslivet, og hvem som ikke har det.

De som takler nederlag og motstand, og takler å miste kontroll, lykkes best.
Daglig leder og partner i Hammer og Hanborg, Trine Larsen

– De som takler nederlag og motstand, og takler å miste kontroll, lykkes best. Det har vi sett mye gjennom pandemien. Vi har håndtert lockdown og usikkerhet forskjellig. Noen har brukt tiden positivt og andre negativt. De som har vært positive – som tester, prøver, feiler og også tillater andre folk til å gjøre det, har nok hatt større sjanse for å lykkes i pandemien, sier Larsen.

Hun har også et tips til unge som ønsker å forbedre egen åpenhet og endringsvillighet, som hun mener er essensielt for å lykkes tidlig i yrkeslivet.

For å håndtere kontinuerlig endring må du være åpen for andre kulturer og andre måter å tenke på. Da sannsynliggjør det at man har hatt utenlandsopphold, og vært mye ute og reist.
Daglig leder og partner i Hammer og Hanborg, Trine Larsen

– For å håndtere kontinuerlig endring må du være åpen for andre kulturer og andre måter å tenke på. Da sannsynliggjør det at man har hatt utenlandsopphold, og vært mye ute og reist. Du mister endel erfaring hvis du for eksempel er født, oppvokst og studerer kun i Oslo, sier Larsen.

Under kan du lese mer om hva som har bidratt til at seks av Kapitals “40 under 40”- stjerner i næringslivet har nådd dit de er i dag, samt få deres beste råd for å lykkes. 

Eventyreren: Gründer i Askeladden & co, Martin Schütts mål er å kunne sitte på gamlehjemmet og fortelle historier som både gikk inn i eventyrbøkene og som gikk til helvete. Foto: Thomas Eckhoff

Martin Schütt (32)
Gründer i Askeladden & co

Schütt har en master i finans fra NHH og har gått på Gründerskolen. Han har foruten et opphold i McKinsey stort sett vært gründer, og har de siste årene startet flere titalls bedrifter gjennom gründerfabrikken som han står bak, Askeladden & co.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og den jobben du er i nå?

– Jeg er lykkelig når jeg får skape noe, helst sammen med andre. Da internett kom til Tønsberg på starten av 2000-tallet, var det mange som ville ha PC og e-post. Som tenåring syklet jeg Nøtterøy rundt, banket på dører og tok betalt for å sette det opp. Så utviklet det seg til å bygge PCer, som ble til kjøp og salg av mobiltelefoner og gullnummer, som ble til nettbutikker og andre gründerprosjekter som å selge munnbind og vuvuzelaer. Og jeg har gått på trynet mange ganger. Det er det samme vi driver med i Askeladden i dag, bare i litt større skala.

– Har du et mål for hva du vil oppnå i din karriere?

– I Askeladden er vi en fin gjeng med dyktige folk som gir bånn gass. Jeg tenker ofte at målet er at vi kan sitte på gamlehjemmet og fortelle historier som både gikk inn i eventyrbøkene og som gikk til helvete. Da tenker jeg at jeg er fornøyd.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Å være gründer er selve definisjonen på motstand. Og du kan ikke kalle deg en gründer med mindre du har vært i bakken med minst én hånd, og så klart å reise deg igjen. Som gründer må du spa drit i mange år. Så er poenget at du må få energi av akkurat det. Du må tørre å ta i driten for å bli kvitt den. Dyrke den motstanden. Vi møter misfornøyde kunder, systemer som svikter og ansatte som ikke passer til jobben sin, nesten hver dag. Å like det er ikke alle forunt. Det krever at tørsten etter læring er større enn frykten for å mislykkes.

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Jeg teller ikke, men det er mange. Noen uker sikkert over 100. I løpet av de siste fem årene har vi startet 25 selskaper. Da jeg jobbet som konsulent i McKinsey, kunne vi jobbe til sola sto opp, men jeg kunne også ta meg fri i helgene og dra til Bahamas når jeg ikke var på prosjekt.

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– Min jobb er å stake ut retningen for Askeladden sammen med resten av partnerne, stille de riktige spørsmålene, få folk til å trekke i samme retning og dyrke frem drivkraften hos hver enkelt. Det prøver jeg å være god på, men det som har vært viktigst er nok flaks. Å være født 200 år etter startskuddet for den industrielle revolusjonen kombinert med å vokse opp i oljenasjonen Norge er det som har vært avgjørende. Det tenker jeg ofte på.

Se for deg deg selv på gamlehjemmet. Ta modige valg og jobb hardt, så du får holde på med det du har aller mest lyst til.
Martin Schütt, Askeladden-gründer

– Hvor hadde du din beste mentor?

– Jeg har fått råd og vink fra mange racere i næringslivet, men ingen kan matche morfar. Han sa alltid “du skal være glad for at rumpa ikke er laget av glass” om det å falle og slå seg. Det er lov å falle og gjøre feil, så lenge man reiser seg igjen og går på videre.

– Hva er dine beste råd til unge som ønsker å nå langt?

– Se for deg deg selv på gamlehjemmet. Ta modige valg og jobb hardt, så du får holde på med det du har aller mest lyst til. Det handler ikke om penger, men hva som gir deg mest energi. Da er sjansen for å lykkes størst.

CFO-drømmen: CFO i Norsk Hydro, Pål Kildemo, har alltid drømt om å bli CFO. Likevel har fokuset hans hele tiden vært å gjøre best mulig jobb der han til enhver tid er i karrieren. Foto: Halvor Molland/Norsk Hydro

Pål Kildemo (37)
CFO i Norsk Hydro

Kildemo studerte økonomi og finans på Heriot-Watt i Edinburgh, Skottland, og har siden studiene jobbet seg opp i gradene i Norsk Hydro gjennom åtte ulike roller fra trainee til konserndirektør for økonomi og finans.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og jobben du er i nå?

– Jeg har alltid hatt interesse for å øke og bevare verdier. Gjennom årene har imidlertid begrepet “verdi” utviklet seg fra kun å handle om penger. Jeg er usikker på hvor motivasjonen stammer fra, men min far, som med stor suksess bygget opp eget firma, har nok hatt en innflytelse.

– Hva du vil oppnå i ditt yrkesliv?

– Jeg har hatt forskjellige mål for forskjellige faser av jobb- og karriereliv. For øyeblikket handler det om å sørge for at Hydro griper mulighetene for å bidra til å løse de utfordringene samfunnet står overfor, samtidig som vi leverer en avkastning til våre investorer på et helt annet nivå enn vi har gjort de siste ti årene.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Muligheten for å løse utfordringer og følelsen som ligger og venter når du klarer det, er noe som motiverer meg.

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Man skal helst jobbe minst mulig og skape mest mulig. Jeg ligger vel fortsatt i det høyere sjiktet med rundt 60–70 timer i en gjennomsnittlig uke. Jeg har alltid jobbet mye. Jeg har alltid elsket de jobbene jeg har hatt, men jobbet nok noen flere timer før mine to små prinsesser, Henriette og Cassandra, kom til verden.

– Har du alltid visst at du skulle ende der du er i dag?

– Da jeg fikk jobben som CFO i 2019, fikk jeg melding fra kjenninger fra ungdomsskolen som minnet meg på at jeg hadde informert om en lignende ambisjon allerede da. Så ja, jeg har alltid hatt en ambisjon om å jobbe med noe som det jeg gjør i dag. Jeg tror på å gi alt innenfor den jobben man er i, og ikke tenke på neste steg før man føler at det begynner å bli repetisjon, og du har lagt et godt grunnlag for neste kvinne/mann. Da jeg jobbet som trader, ville jeg være den beste traderen, da jeg jobbet med risiko ville jeg være den beste på risiko. Men hele tiden har CFO-drømmen ligget i bakhodet. Når det er sagt, visste jeg ikke at jeg kom til å ende opp her, og var ydmyk og beæret da Hilde tilbød meg rollen.

Einstein sa en gang ‘When you stop learning, you start dying’. Jeg forsøker å leve etter dette ved å konstant tilegne meg ny kunnskap, forstå hvorfor ting er slik de er, samt utfordre om de kan bli bedre.
Pål Kildemo, CFO i Norsk Hydro

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– Einstein sa en gang “When you stop learning, you start dying”. Jeg forsøker å leve etter dette ved å konstant tilegne meg ny kunnskap, forstå hvorfor ting er slik de er, samt utfordre om de kan bli bedre. Dette, sammen med gode analytiske egenskaper og en god dose ydmykhet, har jeg blitt fortalt er viktige elementer. Stor kapasitet og ønske om å ville skape mest mulig verdi for selskapet hjelper nok også.

– Hvor hadde du din beste mentor?

– Jeg har lært mye av alle ledere jeg har hatt og av alle personer jeg har omgått. Jeg tror at alle kan være en god mentor og har noe å lære deg, dersom du er mer interessert i å høre enn å fortelle. Forteller du, lærer du ingenting. Hører du, lærer du mye.

– Hva er dine beste råd til unge som ønsker å nå langt i karrieren?

– Ikke tenk så mye på hvordan du skal nå langt, men vær opptatt av hvordan bli den beste du kan bli i det du gjør i dag, uansett hva det er. Vær ydmyk på at det er mange måter å løse samme problem på, og at du lærer så lenge du lever. Har du mulighet til å jobbe dobbelt så mye som snittet, så er det en mulighet for at du også kan lære i hvert fall 50 prosent mer enn snittet. Det setter deg i en god startposisjon.

Analytikerstjerna: Håkon Astrup, aksjeanalytiker i DNB Markets og vinner i Kapitals ferske analytikerkåring, har jobbet mye og hardt for å komme dit han er i dag. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Håkon Astrup (34)
Aksjeanalytiker i DNB Markets

Astrup har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra NHH, samt master i finans fra London Business School. I tillegg har han vært aksjeanalytiker i Arctic Securities.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og jobben du er i nå?

– Jeg har alltid vært fascinert av og opptatt av aksjemarkedet. Denne interessen økte betydelig under studietiden på NHH, der jeg sammen med likesinnede i Børsklubben fikk dyrke interessen. Hverdagen som aksjeanalytiker er dynamisk i den forstand at jeg hele tiden må ta innover meg endringer i markedsforhold og rammebetingelser. Dette er svært spennende for meg som er over snittet opptatt av økonomiske og politiske trender.

Jeg har alltid vært fascinert av og opptatt av aksjemarkedet. Denne interessen økte betydelig under studietiden på NHH, der jeg sammen med likesinnede i Børsklubben fikk dyrke interessen videre.
Håkon Astrup, aksjeanalytiker i DNB Markets

– Har du et mål for hva du vil oppnå i ditt yrkesliv?

– Jeg fokuserer først og fremst på å gjøre en god jobb der jeg er i dag. Samtidig prøver jeg å legge forholdene til rette for å lære mest mulig nytt, og møte mennesker som kan gi meg nye perspektiver.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Jeg prøver å fortelle meg selv at det er i krevende perioder at læringsutbyttet er størst.

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Det varierer i perioder, men snittet er vel 60–70 timer i uken. I starten av karrieren ble det noe mer jobb.

– Har du alltid visst at du skulle ende der du er i dag, eller har karrieredrømmen endret seg underveis?

– Veien har blitt til underveis. Jeg har forsøkt å gjøre det jeg synes er spennende, samt lære mest mulig på veien.

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– For meg har det nok vært viktig å være nysgjerrig, samt ha et sterkt ønske om å lære nye ting. De beste ideene og den største innsikten har jeg fått i møte med andre mennesker. Det har også vært viktig å kunne knytte relasjoner.

– Hvor hadde du din beste mentor?

– Helt siden jeg begynte i DNB har jeg blitt positivt overrasket over kompetansen i organisasjonen. Jeg har hatt stor glede av å lære av og diskutere med eksperter på alt fra makroøkonomi, oljenæringen, bærekraft, bankregulering og mer.

– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å nå langt?

– Velg en karriere som virkelig interesserer deg. Da føles det ikke som jobb.

Uhøytidelig: Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, tror det har vært viktig for henne å ikke ta seg selv, jobben eller livet for seriøst. Når hun får muligheten til å gjøre noe utenfor komfortsonen, tenker hun alltid “hva er det verste som kan skje?”. – Det reduserer fallhøyden og tar bort mye av presset. Foto: Kaare Elnan

Nejra Macic (31)
Sjeføkonom i Prognosesenteret

Macic har fullført et femårig profesjonsstudium i samfunnsøkonomi på Universitet i Oslo, inkludert et opphold i Barcelona. Hun har siden studiene jobbet i Prognosesenteret først som makroøkonom og analytiker, og deretter som sjeføkonom.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og jobben du er i nå?

– Tilfeldigheter. Jeg begynte å studere samfunnsøkonomi rett etter videregående, og kom tilfeldigvis over en stilling på Finn der Prognosesenteret søkte en ny makroøkonom og analytiker. En kul lærer på videregående trigget interessen min for økonomi da jeg hadde samfunnsøkonomi som valgfag, men jeg vurderte også jus og arkitektur da jeg skulle bestemme studieretning. Jeg landet på at det ikke var så farlig hva jeg valgte, og at det bare var å bytte hvis jeg ikke likte det.

– Har du et mål for hva du vil oppnå i løpet av din karriere?

– Nei. Målet mitt er å fortsette å utvikle meg, og ikke gro fast. Veien blir til mens jeg går, og jeg synes veien er spennende nok i seg selv, uten å ha et klart mål.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Følelsen av å ha løst et stort problem eller en utfordring er veldig deilig og befriende. Det gir selvtillit og en styrke inn mot neste runde. Livet hadde vært ekstremt kjedelig om alt hadde vært en dans på roser hele tiden. Det i seg selv synes jeg er motiverende å tenke på når det dukker opp motstand.

Livet hadde vært ekstremt kjedelig om alt hadde vært en dans på roser hele tiden. Det i seg selv synes jeg er motiverende å tenke på når det dukker opp motstand.
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Det varierer veldig. I perioder går hele dagen med til jobb, mens det i andre perioder er roligere, og jeg kan avspasere på en strand.

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– Å ikke ta meg selv, jobben eller livet for seriøst. Det er jeg ganske god på. Når jeg har fått muligheten til å gjøre noe som er utenfor komfortsonen, og blitt skikkelig utfordret på jobb, har jeg alltid tenkt “hva er det verste som kan skje?”. Det reduserer fallhøyden og tar bort mye av presset. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke overtenke, og jobber rasjonelt.

– Hvor hadde du din beste mentor?

– I Prognosesenteret har jeg hatt helt fantastiske ledere og mentorer. Det er virkelig et unikt selskap der samhold og fellesskap står høyt. Folk er genuint opptatt av å hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode. Jeg er usikker på om jeg kunne hatt en så bratt læringskurve noe annet sted. Ellers er jeg så heldig at jeg har to foreldre fulle av livserfaring og visdom, som har hjulpet meg til å ta gode valg i arbeidslivet.

– Hva er dine beste råd til unge som ønsker å nå langt i karrieren tidlig?

– Vær åpen. Dropp forutinntatte meninger og syn på ulike bransjer og selskaper. Jeg har inntrykk av at noen henger seg veldig opp i hvilken bransje eller selskap de vil jobbe i så snart de er ferdig på skolen. Det finnes gode og spennende muligheter der ute på alle kanter, men du må være åpen for å se dem. Fokuser på å bygge kompetanse i starten og vær ydmyk. Ta til deg så mye læring og erfaring som du kan fra erfarne kolleger. Så snart du ser en åpning for å bidra med dine egne ideer og løsninger, er det bare å kjøre på. Hva er det verste som kan skje? Mest sannsynlig har du en fordel fordi du kan se situasjonen med et friskt blikk og bidra til nye perspektiver for bedriften.

Lidenskapelig: Christine Spiten, gründer i blant annet Blueye Robotics, er lidenskapelig opptatt av miljøet, og av å få på plass løsninger som kan sikre en frisk og levende klode. Foto: Privat

Christine Spiten (31)
Gründer i Blueye Robotics og EntrepreneurShipOne

Spiten har studert industriell økonomi og teknologiledelse ved NMBU med retning fornybar energi, tatt entreprenørskaps- og robotikkfag, inkl. et opphold i Brasil, samt gått Gründerskolen i San Francisco. I tillegg til å starte Blueye Robotics og EntrepreneurShipOne har hun jobbet som rådgiver i WWF Norge og er styremedlem og engleinvestor i flere bedrifter.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og jobben du er i nå?

– Interessen for havet, og naturen generelt, har vært med meg fra jeg var helt liten. Jeg vokste opp tett på sjøen og var aktiv seiler, så utfordringene knyttet til hav og natur kom tett på, og opptok meg som en helt naturlig del av det å tilbringe så mye tid på, under og i havet. Min første fulltidsjobb var i Blueye Robotics, et selskap jeg var med på å starte i 2015, for å utvikle teknologi som bringer folk tettere på havet; undervannsdroner som kan ta oss ned til 300 meters dyp og hente informasjon, dokumentere og løse ulike utfordringer under vann. Det var det tetteste jeg kom på å utforske og oppleve havets dyp med egne øyne, og det var helt magisk å kunne bringe en del av verden vi vet så lite om til alle – både inn i klasserom og styrerom.

– Har du et mål for hva du vil oppnå i din karriere?

– Så abstrakt det enn måtte høres ut, ønsker jeg å bidra til å gjøre verden litt bedre. For meg betyr det at jeg vil bidra til å akselerere overgangen fra fossil til fornybar energi, med bærekraftig og rettferdig produksjon og distribusjon av ressurser, til en levende, sunn klode.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Jeg synes motstand er motiverende i seg selv. I møte med motstand er det et tegn på at vi må brette opp ermene og jobbe smartere. Jeg liker å gå inn i utfordringene, prøve å forstå hvor det kommer fra og plukke det fra hverandre til elementer jeg kan jobbe med. I utfordringer oppstår ofte nye og gode samarbeid, og det er gjerne da vi innoverer og samskaper.

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Det varierer etter hvilken fase man er i i et prosjekt, og hvor tett på fristene man er, men jeg liker å ha gode rutiner når jeg jobber. En god arbeidsdag kommer jeg tidlig i gang, tar en pause midt på dagen for å gå en tur eller trene, og så kan jeg gjerne jobbe utover kvelden. I oppstartsfasen av Blueye var det litt annerledes; det var lite skille mellom jobb og fritid. Da spilte det ingen rolle om det var ukedag, helg, sent eller tidlig. Vi måtte bare få jobben gjort, med de ressursene vi hadde, for å komme oss videre.

– Har du alltid visst at du skulle ende der du er i dag, eller har drømmen endret seg underveis?

– Veien blir til mens jeg går. Jeg har vært åpen for muligheter underveis, men samtidig vært tro mot mine interesser og verdier. At vi skal få et tettere forhold til havet, og at vi får på plass løsninger slik at vi kan sikre en frisk, levende klode der også vi som mennesker kan leve gode liv – er mitt overordnede mål, og drøm. Etter hvert har jeg lært at det er mange måter man kan jobbe med de store utfordringene knyttet til natur og klima på, og jeg ønsker å utforske og utvikle meg innen dette feltet.

Finn ut hva du brenner for, enten det er et fagområde eller en utfordring du ønsker å løse – og dyrk det. Husk at det er mange veier til mål, finn den som er rett for deg og ikke bli stresset om den tar en uventet sving.
Christine Spiten, Blueye Robotics-gründer

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– Av personlige egenskaper er det nysgjerrighet og åpenhet som har vært viktigst. Av mer faglige egenskaper vil jeg si det er evnen til å se det overordnede bildet, ta raske beslutninger og kunne justere underveis. Jeg er tidligere konkurranseseiler, og ser at det er mye av de samme egenskapene som vi har nytte av i regatta-feltet.

– Hvor hadde du din beste mentor?

– Jeg har hatt mange gode mentorer underveis, helt fra universitetet til i dag. Jeg vil trekke frem Pål Johan From, som var min veileder i robotikk ved NMBU. Hadde det ikke vært for ham, hadde jeg kanskje ikke funnet veien til Blueye. Min gode venninne Laila Danielsen er den som inspirerer meg mest i dag – hun leder Elliptic Labs og er eneste kvinnelige CEO i tech på Euronext Growth. Hun er beintøff.

– Hva er dine beste råd til unge som ønsker å nå langt?

– Finn ut hva du brenner for, enten det er et fagområde eller en utfordring du ønsker å løse – og dyrk det. Husk at det er mange veier til mål, finn den som er rett for deg og ikke bli stresset om den tar en uventet sving. Vær våken og sørg for å lære underveis.

Nysgjerrig: Alexander Opstad, konserndirektør i DNB Markets, sier han er nysgjerrig av natur, noe som gjør at han trives med å sette seg inn i problemstillinger og lære nye ting – en av grunnene til hans suksess. Foto: DNB Markets

Alexander Opstad (40)
Konserndirektør for DNB Markets

Opstad er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har siden gått gradene internt i DNB i en rekke ulike roller, inkludert opphold i utlandet, fra intern til konserndirektør.

– Hva fikk deg inn på det fagfeltet og den jobben du er i nå?

– Jeg har alltid vært fascinert av investeringer og finansielle markeder. Det som skjer i verden reflekteres i jobbhverdagen øyeblikkelig. Det er høyt tempo og samtidig intellektuelt utfordrende.

– Har du et mål for hva du vil oppnå i din karriere?

– Nei, jeg er nok mer typen der veien blir til mens jeg går. Det viktigste er å ha interesse og lidenskap for det man driver med.

– Hva motiverer deg til å jobbe videre når du møter motstand?

– Jeg trøster meg med at definisjonen av suksess er å ha gjort sitt beste. Motstand er ikke nødvendigvis motiverende i seg selv, men opp gjennom årene har jeg oppdaget at det sitter enormt langt inne for meg å gi opp. Ingen problemer er så store at de ikke kan deles opp i mindre biter, og løses en etter en.

– Hvor mange timer bruker du på jobb?

– Jeg har alltid jobbet mye, uten at jeg har et forhold til antall timer pr. uke. Jeg tror det enkle svaret er at jobben blir en livsstil. Det er perioder som er ekstremt travle, men det er også roligere perioder.

Jeg tok en gang en personlighetstest der et av spørsmålene var hvor karrierefokusert jeg var. På en skala fra 0 til 100, der 100 var ekstremt fokusert, scoret jeg én.
Alexander Opstad, konserndirektør i DNB Markets

– Har du alltid visst at du skulle ende der du er i dag?

– For min del er det summen av mange tilfeldigheter, snarere enn bevisste handlinger. Jeg tok en gang en personlighetstest der et av spørsmålene var hvor karrierefokusert jeg var. På en skala fra 0 til 100, der 100 var ekstremt fokusert, scoret jeg én.

– Hvilke egenskaper har vært viktigst for din suksess?

– Jeg er heldig som er nysgjerrig av natur, det gjør at jeg trives med å sette meg inn i problemstillinger og lære nye ting. Som leder tenker jeg det er viktig å være ydmyk og åpen, ha integritet og opptre rettferdig, samt å være seg selv.

– Hvor hadde du din beste mentor?

– Jeg oppfatter ikke at det er en person for min del, men snarere har jeg lært ulike ting fra de lederne og rådgiverne jeg har hatt på veien.

– Hva er dine beste råd til unge som ønsker å nå langt?

– Vær ærlig med deg selv og jobb med noe som interesserer og motiverer deg. Muligheter dukker alltid opp på veien. Konsentrer deg om å gjøre best mulig jobb ut av det ansvaret du har påtatt deg her og nå.

Karriere
Jobb