Pengene ruller inn
Over 100 år med bilimport og forhandlervirksomhet har skapt mange norske formuer, men de neste kapitlene av bileventyret vil trolig være forbeholdt de få.
I Kapitals nettspalte Gründerpraten blir vi bedre kjent med Norges yrende gründermiljø.
Denne uken møter vi seriegründer Christian Pritchard, som tidligere har stått bak nisjetelekomselskapet Mobitalk (rettet mot offshore og shipping), som ble solgt til Phonero og deretter en del av Telia.
I 2019 fikk han med seg blant andre tidligere Aker-toppsjef Leif Arne Langøy på oppstarten av et nytt mobilselskap for bedrifter, Nortel, som utfordrer Telia og Telenor, som har sittet på 95 prosent av dette markedet.
Jeg har alltid hatt en skapertrang, fra barndommen, hvor kreativiteten ofte overgikk sunn fornuft med høy risiko på hjemmebygde olabiler og bobkjelker.
I desember i fjor ble selskapet børsnotert med en verdi på ca. 300 millioner kroner, og de har ambisjoner om 142.000 simkort i 2025.
– Hvorfor ble du gründer?
– Jeg har alltid hatt en skapertrang, fra barndommen, hvor kreativiteten ofte overgikk sunn fornuft med høy risiko på hjemmebygde olabiler og bobkjelker. Det endte av og til med arm- og benbrudd. Denne skapertrangen har fulgt meg hele livet. Nå er den vinklet mot det å bygge suksessbedrifter gjennom å få ansatte til jobbe sammen; hvor hver enkelt ansatt blir sett og kjenner selskapets mål i ryggmargen.
Gründerlivet er herlig.
– Hva er det beste med å være gründer?
– Gründerlivet er herlig. Det er som en berg- og dalbane, og man føler at man lever. Som person må man selvfølgelig tåle opp- og nedturer. Man ser rask effekt av den jobben man gjør, noe som er den største forskjellen fra å være ansatt, spesielt i større selskaper hvor prosesser ofte er lengre og mer omfattende. Jeg er også så heldig at min samboer Lene er i samme situasjon. Hun er en god sparringpartner og støttespiller, og det gir et godt fundament.
– Hva har vært mest utfordrende på din gründerreise?
– Gjennom alle disse årene som gründer har den største nedturen vært stress rundt likviditet gjennom sterke vekstperioder. Dette er utrolig stressende, samtidig som man opplever vekst i selskapet. Slike prosesser tar enormt mye energi, og jeg opplevde dette i mitt første gründercase, som var telecom-selskapet Mobitalk. Situasjonen løste seg til slutt, men den har satt spor jeg har lært mye av.
Gjennom alle disse årene som gründer har den største nedturen vært stress rundt likviditet gjennom sterke vekstperioder.
– Hva skiller din arbeidsdag fra å være en ansatt?
– Den største forskjellen er nok at livsstil og jobb går mer hånd i hånd. Det surrer og går tanker rundt jobb hele tiden. Kunsten er å sjonglere dette med familieliv. Jeg er flink til å legge jobb til side når jeg må. Å være vanlig ansatt mellom åtte og fire er noe helt annet; noen passer til det, og noen passer til gründerlivet. Vi trenger alle varianter i næringslivet.
– Hva har vært det viktigste for din suksess?
– Utvilsomt nettverk og track-record. I oppbyggingen av Nortel har dette vært svært viktige faktorer. Nå er vi på børs, og vi har ikke fylt to år ennå. Det å kunne vise til stayer-evne gjennom tidligere gründeroppbygginger er viktig, og at man tåler opp- og nedturer og har gjennomføringsevne. Jeg har også vært tro mot strategiene, og ikke gått for bredt. Det er tross alt personene man investerer i. Det gjelder å få investorene til å få troen på at produktet man skal skape er skalerbart og kommersielt mulig å selge i markedet.
– Hvordan er det å være gründer i Norge i dag, og hva kan politikerne gjøre for at det skal bli enda bedre å være gründer i Norge?
– Man skaper sin egen hverdag som gründer. Myndighetene med Innovasjon Norge i spissen kunne gjort mye mer for gründerne. Vi pøser ut penger til prosjekter som ikke har livets rett. Virkemiddelapparatet burde fulgt bedriftene tettere med for eksempel krav om styreplass og at de statlige tilskuddene skulle vært matchet med tilsvarende i privat kapital. På den måten hadde man fått mer kontroll over bedriftene man støtter, og man får benchmarket selskapene mot private investorer. Dette er modellen de benytter i Israel, som er et av verdens mest suksessfulle innovasjons- og gründerland. Jeg har selv vært i Israel på studietur og sett dette i praksis.
Myndighetene med Innovasjon Norge i spissen kunne gjort mye mer for gründerne. Vi pøser ut penger til prosjekter som ikke har livets rett.
– Hvilke fem råd vil du gi de som nå skal starte sin gründerreise?
– Tenk større, hent mer penger enn du trenger, vis stayerevne, gi nøkkelansatte opsjoner eller eierandeler, og sist, men ikke minst, vær tro mot forretningsstrategien og ikke gå for bredt ut.
– Hvem er ditt gründerforbilde?
– Vi har mange store gründere i Norge som Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, men det er én som imponerer på mange områder, Olav Thon som jeg også har møtt. Han viser skaperånd av høy faktor og stayerevne over lang, lang tid, og jeg håper jeg har hans livsgnist når jeg 97 år.
– Hva skulle du gjerne spurt Thon om?
– Olav, vil du spise napoleonskake med meg og fortelle meg om din gründerreise?
Kjenner du en spennende gründer vi burde ta en prat med?