+ mer
Dronefører: Å kunne styre droner for å bl.a. sjekke konstruksjonen på et høyt bygg eller innsiden av en silo tror eksperter vil bli enda mer gjeldende i fremtiden. Foto: NTB

Åtte jobber for fremtiden

Romfartsingeniør, spillpedagog, dronefører, mangfoldsdirektør og opplevelsesdesigner. Eksperter innenfor et knippe ulike fagfelt har tatt en titt i krystallkulen for å se hvilke yrkesretninger som vil vokse frem i tiden som kommer.

“Fremtidens arbeidsmarked vil være veldig ulikt det vi har i dag,” slår Nicklas Larsen, seniorrådgiver ved Instituttet for Fremtidsforskning i København, fast.

Pandemien har ført til en akselerasjon i den digitale utviklingen, og i en verden i hyppig endring er det stadig vanskeligere å spå fremtiden. Men det vi vet, er at en stor del av fremtidens yrker ikke eksisterer i dag, og endel av yrkene vi har i dag vil ikke finnes i fremtiden. 

I sin Future of Jobs-rapport i fjor anslo World Economic Forum at 85 millioner jobber kan bli overflødige innen 2025, som følge av den digitale utviklingen, mens 97 millioner nye roller som er mer tilpasset den nye arbeidsfordelingen mellom mennesker, maskiner og algoritmer kan dukke opp.

– Må styrke evnen til å se fremtiden

– I stedet for å gjette på fremtidens jobber, må vi se på kompetansen. Det er naturligvis smart å investere i noen ferdigheter som markedet i fremtiden trenger, f.eks. dataanalyse og kunstig intelligens. Men den gode nyheten er at ferdighetene som blir kritiske i fremtiden, har vi allerede, sier Larsen. – Det gjelder ferdigheter det er vanskelig for en robot å kopiere. Nøkkelkompetansen vi trenger og som vi skal styrke er kreativitet, empati, kritisk og strategisk tenkning, sammen med evnen til å forestille seg fremtiden, også kalt futures literacy.

Nøkkelkompetansen vi trenger og som vi skal styrke er kreativitet, empati, kritisk og strategisk tenkning.
Nicklas Larsen, seniorrådgiver ved Instituttet for Fremtidsforskning i København

Utvikle forestillingsevnen: Vi må utdannes til å konkurrere i en verden hvor verdi i høy grad vil bli avlet av menneskelig interaksjon og evnen til å tolke det maskiner ikke kan tolke, sier Nicklas Larsen ved CIFS i København. Foto: Instituttet for Fremtidsforskning i København (CIFS)

Futures literacy, eller fremtidsferdigheter på norsk, er et nytt kompetansebegrep definert og utviklet av Unesco. Det handler om evnen til å forestille seg fremtiden på forskjellige måter og vite hvorfor det er nødvendig, slik at vi kan utfordre våre inngrodde forestillinger, og bli bedre til å tenke i scenarioer og se på nåtiden med friske øyne. 

– Dette er blant annet nøkkelen til fremtidens arbeidsmarked, sier Larsen. 

Hvis barn og unge blir presentert for viktigheten av og mulighetene for å jobbe med forskjellige fremtider, og er utstyrt med håndgripelige tilnærminger og metoder, mener Larsen de kan utvide perspektivet og forme fremtiden. Eller i det minste aktivt forholde seg til og forberede seg på den, selv om endringene i samfunnet akselererer.

– Slik kan vi sette en stopper for vår markante avhengighet av sikkerhet og stabilitet, samt den utakknemlige illusjonen om forutsigbarhet, og begynne med å bruke fremtidens usikkerhet som en ressurs som samtidig gjør oss mer mottagelige for endringer – noe som sannsynligvis er den eneste konstanten vi har.

Larsen mener vi skal forbedre vår IQ og EQ, emosjonell intelligens, GQ, global intelligens, og DQ, digital intelligens. Sammen vil disse fire utgjøre vår personlige beredskap for fremtiden, og påvirke hvilke yrker vi kan gjøre. 

Kunnskapssamfunn: Pinar Heggernes ved UiB tror Norge må klare seg på kunnskap heller enn naturressurser. Det vil kreve helt nye bedrifter og forretningsområder som vi kan leve av etter oljen, sier hun. Foto: Ansgar Valbø/UiB

– Alle må forholde seg til teknologi

Også de store trendene i samfunnet vil prege fremtidens jobbmarked.

– Vi kommer til å ha mangel på arbeidskapasitet fordi vi lever lenger. Vi blir flere pensjonister i forhold til hvor mange som er i arbeid, samtidig blir barnekullene mindre. Vi kommer til å være avhengig av importert arbeidskraft og robotisering i fremtiden, sier Pinar Heggernes, prorektor for utdannelse og digitalisering ved Universitetet i Bergen.

Hun tror også Norge som kunnskapssamfunn må klare seg på kunnskap heller enn naturressurser. Det vil kreve helt nye bedrifter og nye forretningsområder som vi kan leve av etter oljen. 

Og når det gjelder fremtidens yrker, er hun iallfall sikker på én ting:

– Uansett hvilket yrke man har, bør man få en grunnkompetanse innen digitalisering. Alle må ha et forhold til og forstå teknologi, både mulighetene og utfordringene knyttet til den.

Heggernes tror alle de klassiske yrkene, som for eksempel lærer, lege og jurist, vil bestå i fremtiden, men at de vil trenge grunnleggende digital kompetanse for å vurdere de digitale verktøyene de skal bruke fremover.

– Verden forandrer seg fort. Det viktigste vi kan utdanne er evnen til endring og å kunne sette seg inn i nye fag og lære nye ting.

Men hvis vi først skal titte inn i krystallkulen, hvilke nye yrker ser vi i horisonten? 

Her er åtte jobber ekspertene tror vil vokse frem i tiden som kommer. Noen er allerede under utvikling, mens andre må vi kanskje vente lenger på.

Helseteknolog: Nye yrker som helseteknolog og medisinsk teknolog spås å vokse frem samtidig som bruken av teknologiske løsninger innen helsesektoren øker i årene som kommer. Foto: Universitetet i Stavanger

1. Medisinsk teknolog

Knapphet på personell, en aldrende befolkning og mer komplekse sykdomsbilder tvinger frem nye, innovative teknologiske løsninger i helsesektoren.

– Tilgang på regnekraft, det vil si kraftige datamaskiner, muliggjør utviklingen av nye verktøy for diagnostikk og behandling. Maskinlæring og kunstig intelligens er sentrale begreper i denne sammenhengen, sier Thor Ole Gulsrud, leder ved det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger.

Bruk av kunstig intelligens og avanserte visualiseringsteknikker er på full fart inn i helsesektoren, og leger må bli fortrolige med disse nye verktøyene og få en innføring i eksisterende teknologiske løsninger som en del av medisinutdannelsen, mener Gulsrud.

Han tror det vil være behov for å revidere den “klassiske” medisinutdannelsen.

– Tverrfaglighet er et nøkkelord for fremtidens helseutdannelser. Det er viktig at studenter lærer å være åpne for å samarbeide på tvers av fagdisipliner. Forskning viser også at nye innovative løsninger oppstår når fagfolk møtes på tvers av sektorer og disipliner.

Gulsrud tror helseteknolog og medisinsk teknolog er yrker for fremtiden.

Til verdensrommet: Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Stavanger, håper og tror at en ingeniørutdannelse med fokus på verdensrommet kan være på plass et sted i Norge innen 10–15 år. Foto: Universitetet i Stavanger

2. Romfartsingeniør

Styrtrike menn som Elon Musk, Jeff Bezos og Richard Branson har nylig lykkes med å skyte ut romfartøy.

Etter hvert som menneskeheten beveger seg mer bortenfor vår egen klode, vil vi trenge en ny yrkesvei, nemlig romfartsingeniør, spår Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Stavanger.

– Akkurat nå er det sannsynligvis nok eks-NASA-tilknyttede ingeniører og superhelter til å designe, bygge og forvalte disse fartøyene. Men om ikke så mange år vil romturisme være relevant for alle som har noen få millioner dollar i banken, sier Tranberg.

Han tror også at råvarer og mineraler på månen, på Mars og i asteroider om noen tiår vil være tilgjengelige og økonomisk attraktive for private og statlige industrielle aktører. En slik økt trafikk i verdensrommet vil også kunne gjøre at geopolitisk og militær posisjonering, samt rettshåndhevelse, vil forplante seg ut i verdensrommet. Her har Norge en mulighet til å delta i en ny bransje, mener professoren.

– På et tidspunkt går vi tom for superhelter. Romfartøyer og -stasjoner må være bemannet av profesjonelle, og en industri som må designe og produsere alle disse fartøyene vil trenge ingeniører som i tillegg til å ha tekniske ferdigheter forstår hvordan forholdene er i verdensrommet.

Tranberg mener det krever et solid fundament i blant annet fysikk, kjemi, biokjemi, matematikk, programmering og robotikk. 

– Jeg håper og tror at en ingeniørutdannelse med fokus på verdensrommet kan være på plass et sted i Norge innen 10–15 år. 

Lære i spill: Paolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier ved UiS, mener det å beherske og forstå multimodale tekster, slik som dataspill, ikke er en fritidssyssel, men nødvendig for å kunne bli lærer i skolen. Foto: Inge Shreuder-Lindloev

3. Spillpedagog

– I dagens og fremtidens samfunn er det å beherske og forstå multimodale tekster, slik som dataspill, ikke en fritidssyssel, men nødvendig for å kunne bli lærer i skolen, sier Paolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier ved UiS.

Han ser i stadig økende grad et behov for spillpedagoger gjennom at skoleledelser helt bevisst satser på å ansette lærere eller videreutdanne personalet til å kunne ta i bruk dataspill i undervisningen, og som en læringsmetode.

– For det er ikke dataspillene i seg selv, som en del av en kommersiell underholdningsindustri, som er poenget med læringen, men det å bruke dataspill som en måte å lære på, i mange ulike fag, som i språkfag, matematikk og naturfag.

På en videregående skole i Rogaland kan elevene nå lære seg å programmere og lage egne spill ved å ha e-sport som programfag, forteller Scarbocci.

– Bruk av dataspill som simuleringer er allerede godt kjent om man skal trene seg opp til å bli pilot. Dette har vært gjort i mange tiår. Nå kan vi også bruke dataspill i en bredere kontekst, og til andre typer yrker.

4. Direktør for remote work

– Pandemien har forandret hvor og hvordan vi jobber. Flere jobber nå utenfor arbeidsplassen. Bedrifter har halvert fysiske arbeidsplasser på kontoret, sier Pinar Heggernes ved UiB.

Men pandemien har ikke bare endret måten vi jobber på og hvor, men også hvilke yrker og roller vi har. 

Ifølge tidsskriftet Fast Company ansetter flere selskaper nå en direktør for remote work, eller fjernarbeid på norsk. De ansettes i en ledende stilling som overvåker behovene til “fjernarbeidere”. Rollen er ikke helt ny, men ansiennitetsnivået og et bredt spekter av ansvar for disse lederne viser et økende behov for slike nye roller.

Facebook er blant selskapene som har søkt etter en direktør for remote work under pandemien. Rollen skal være designet for å støtte administrerende direktør Mark Zuckerbergs løfte om å få halvparten av selskapets globale arbeidsstyrke til å jobbe eksternt i løpet av de neste fem til ti årene.

Bærekraftig reiseliv: Vi trenger opplevelsesdesignere med bærekraftskompetanse som kan være med på å legge til rette for mer ansvarlig turisme, sier Åsa Grahn ved UiS. Foto: Universitetet i Stavanger

5. Opplevelsesdesigner

Åsa Grahn, førsteamanuensis ved Norsk hotellhøgskole ved UiS, mener vi må utvikle et reiseliv som oppfyller bærekraftsmålene, og da blir det behov for folk som kan utvikle bærekraftige opplevelser – gjerne i et yrke kalt opplevelsesdesigner.

– Hvis vi skal fortsette å reise, må vi forandre holdningen ikke bare til antall reiser vi gjør, men også adferden vår når vi reiser. De store massene med turister kommer ikke til å minske. Derfor blir det viktigere og viktigere at destinasjonene som blir besøkt kan leve godt med samspillet mellom turist og lokalbefolkning, sier Grahn.

Hun mener det blir et større behov for ledere som kan utvikle et ansvarlig reiseliv i en bransje som ikke kan kapitalisere på hverken natur-, kultur- eller menneskelige ressurser.

– Vi trenger flere folk som kan arbeide primært med bærekraftige løsninger. Bærekraft er blitt et buzzword og noe mange hiver seg på fordi det gir et “grønt” alternativ med i produktet, men det er ikke nok i fremtiden. Turistene blir stadig mer bevisste, og skal vi klare å få til en adferdsendring blant våre gjester, må vi også opplyse dem om hva vi gjør som er bærekraftig, og hva effekten av det er.

6. Dronefører

– Dronefører er et relativt nytt yrke vi nok vil se mer av fremover. Når man for eksempel skal sjekke konstruksjonen på et høyt bygg, eller innsiden av en silo, kan det i stor grad utføres av droner og sensorer. De kan styres på avstand, slik at man ikke trenger å være der selv fysisk, sier Pinar Heggernes ved UiB.

En dronefører, eller dronepilot, flyr en drone vanligvis via joysticks fra bakken, akkurat som du ville styrt en fjernstyrt modellbil for barn. Men det er mye vanskeligere i det tredimensjonale rommet i luften. Spesielt hvis en virkelig dyr drone for eksempel skal fly 140 meter opp i luften bare noen få meter unna en vindturbin. En kollisjon her ville blitt både farlig og dyrt. Å fly droner i jobbsammenheng krever dermed grundig opplæring.

Ifølge Research and Markets, en av verdens største markedsplasser for markedsundersøkelser, anslås det globale markedet for dronetjenester å vokse over 50 prosent i perioden 2019 til 2027.

Selv om noen droner kan bli selvgående, tror Heggernes det blir behov for en god del operatører og fjernoperatører av både sensorer og droner i fremtiden.

10 spådommer om fremtidens arbeidsmarked

Seniorrådgiver ved Instituttet for Fremtidsforskning i København, Nicklas Larsen, mener det er umulig å helt nøyaktig forutsi hvordan fremtidens arbeidsmarked vil se ut, men at vi etter pandemien kan bruke det digitale, bærekraftige og fleksible som et prisme for å forestille oss det. Her er noen av hans eksempler på hvordan dette vil gjennomsyre fremtidens arbeidsmarked:

  • Metaverset: Metaverset vil si det kollektive og virtuelle rom, som skaper virtuelle verdener som f.eks. internett. Det vil handle om å forstå hvordan det digitale og fysiske smelter sammen. Det betyr fornyet digital representasjon i disse universene. Vi må forestille oss en ny form for App store, hvor alle organisasjoner må ha ny representasjon i et digitalt univers.
  • Urbant jordbruk: Vi har en voksende befolkning, og et svinnende landbruk. Vi må utvikle ny teknologi for å skape nye vekstbetingelser i mikroskala for å maksimere landbruket på mindre areal. Vi trenger effektivisering av landbruket, og å ta det mer urbant.
  • Logistikk: Måten ting blir levert og transportert på vil endre seg. Vi har sett en eksplosjon i e-commerce. Kombinert med vår etterspørsel etter convenience, og popularitet for roboter og droner vil vi få nye leveringsmetoder, både på jorden og i luften. Virksomheter vil måtte ivareta en ny flåte av teknologi og leveringsmetoder, som kan være alt fra droner til roboter som leverer pakker i stor skala.
  • Mennesker og maskiners relasjonsbygging: Vi vil i økende grad jobbe med en form for utviklende dynamikk, med kunstig intelligens, algoritmer og maskiner. Det vil påvirke relasjoner på arbeidsplassen. Vi trenger spesialister på dette hybride feltet for å få mennesker og roboter til å jobbe bedre sammen gjennom en kombinasjon av kunnskap om kunstig intelligens, menneskets psykologi og ny tilgang til empati. I tillegg kan vi forvente at de aller fleste mekanikerjobber over tid vil bli til en ny form for IT-jobber, når f.eks. elbiler med en digital kjerne vil dominere veitrafikken.
  • Algoritme bias auditing: En av de største utfordringene i fremtidens digitale infrastruktur er hvordan vi flagger ut flere beslutninger til automatikk. Da må vi sikre at datagrunnlaget vi tar beslutninger på kan korrigeres for bias i et mangfoldig samfunn, og ikke basert på historisk data alene, som er dominert av hvite, heteroseksuelle menn. Beslutninger tatt på dette grunnlaget vil ta feilaktige beslutninger på vegne av mindre befolkningsgrupper. Når vi jobber med store datamengder, må det være en mekanisme, og kanskje lovgivning, for å sikre at data er korrigert for bias.
  • Forebyggende helse: Vi har en voksende sykdomsbyrde, og en aldrende befolkning. De to sammen gjør at man trenger flere jobber i helse og sunnhet, fordi sunnhetsbegrepet utvider seg. Det handler ikke bare om å være syk, men å holde seg frisk. Det har skapt et større marked som især drives av private aktører, fordi det offentlige helsesystemet har vanskelig for å omstille seg den raske, teknologiske utviklingen. Vi har vokst opp med at vi får god helse gjennom det offentlige, men i dag har vi hundrevis av apper som kan sikre kosthold og mosjon; vi har også digitale terapeuter og digital legehjelp. Vi har bare sett overflaten av en helt ny bransje, i hovedsak privatdrevet, innen helse.
  • Klima og miljø: “Grønne” jobber ble tidligere betraktet som nisje, men i dag vil en karriere innen klima og miljø være i vekst allerede. Alle bransjer leter etter ansatte med kjennskap til bærekraft, og ser verdien av å beskytte miljø og klima. Vi søker folk med kunnskap om både grønn og blå (hav-) teknologi, samt lovgivning innen bærekraft til å guide oss til en grønnere fremtid.
  • Tverrfaglig forskning: Det er vekst innen tverrfaglig forskning i den akademiske verden som spirer i anerkjennelsen av at våre problemer blir mer komplekse. Vi kan ikke jobbe i siloer. Tvert imot vil fremtidens arbeidsmarked være mer interdisiplinært, og det vil prege hele arbeidsmarkedet, og spesielt innen stem-kategorien; science, technology, economics og mathematics.
  • Livslang læring: Når verden forandres hurtigere, og vi oftere skifter karriere, får vi behov for livslang læring. Det stiller krav til utdannelsen vi tar. Utdannelse blir ikke en engangsting slik vi kjenner den i dag, men noe man må gjøre hele tiden for å holde seg relevant. Vi kan ikke ta fire mastergrader i løpet av en karriere. Vi må finne en måte som gjør at vi skaper verdi samtidig som vi utdanner oss.
  • Nye arbeidsformer: Mange organisasjoner vil holde fast på fleksibiliteten Covid har bragt med seg, til glede for mange. Men denne måten å jobbe på må utvikles slik at man har et samhold, og ikke føler seg alene i arbeidet sitt. Vi må vite hvordan man blir inspirert av sin kollega hjemmefra, og hvordan vi skal styre på tvers av team for å skape merverdi og kollegaskap. De nye arbeidsformene, som er mer frie og flytende, må finne sine mest effektive strukturer.

7. Mangfoldsdirektør

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt viktigheten av mangfold, og i mai skrev vi blant annet om CEO Commitment, et initiativ for økt mangfold og inkludering i næringslivet. Frode Strand-Nielsen, Gunhild Stordalen, Sverre Tyrhaug og Tonje Sandberg er bare noen få av topplederne som har signert den norske “Paris-avtalen for mangfold”.

– Vi er opptatt av resultater og er overbevist om at vi får bedre resultater hvis vi har mangfold i tenkning og perspektiv, sa Strand-Nielsen, sjef i FSN Capital, til Kapital i forbindelse med signeringen.

Da viste han blant annet til en studie fra det franske universitetet HEC som konkluderte med at mangfold lønner seg, også i private equity-bransjen. 

– Mangfold og kjønn er i vinden. Dette er viktige temaer som får mer og mer fokus. Jeg håper at samfunnet vil utvikle seg slik at alle finner sin plass uansett hvordan de identifiserer seg. Det krever et stykke arbeid, og det vil kanskje dukke opp personer som skal jobbe både som mangfoldsveiledere og -koordinatorer fremover, sier Pinar Heggernes ved UiB.

I dag finnes det tydelig akademisk arbeid som viser at selskaper tar bedre beslutninger og nyter bedre økonomisk ytelse når de har flere forskjellige stemmer, ifølge tidsskriftet Fast Company, som videre skriver at det allerede er en økende etterspørsel etter profesjonelle innenfor dette fagfeltet, og spesielt ønsket er mangfoldsdirektører.

Kompetansegap: Øystein Arild ved UiS mener vi har et stort kompetansegap innen batteriproduksjon i Norge, og er foreløpig avhengige av å importere “batterieksperter”. Foto: Universitetet i Stavanger

8. Batteriingeniør

Batterifabrikker planlegges og er under oppbygging i Norge, Skandinavia og Europa. Totalt i Europa er 30 såkalte gigafabrikker planlagt.

– De tre bedriftene som er lengst fremme i løypa i Norge er Beyonder, Freyr og Morrow. De foreløpige estimatene for antall arbeidsplasser for disse er henholdsvis 600 pluss, 1.800 pluss og 2.800 pluss, sier Øystein Arild, instituttleder ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi ved UiS.

Et mer generelt estimat utarbeidet av NHO og LO gir et anslag på 14.000 til 30.000 jobber i Norge knyttet til batteriteknologi.

– Pr. nå er alle norske, skandinaviske og europeiske aktører helt avhengige av å ansette eksperter fra Asia og utlandet for å klare å produsere i Norge. I Norge estimerer vi at en har ca. 200 “batterieksperter” innenfor ett eller flere av fagfeltene som batteriindustrien omfatter. Det er derfor et stort kompetansegap å fylle her, sier Arild.

Batteriproduksjon er en kompleks prosess som innbefatter 25 ulike steg fra miksing av materialer til en ferdig produsert celle. En batteringeniør bør dermed, ifølge Arild, være tverrfaglig og ha kunnskap innen blant annet materialteknologi, elektrokjemi og prosessteknologi, i tillegg til å ha kunnskap om virkemåte og drift av produksjonsmaskiner og oppskalering fra lab til produksjon.

UiS ønsker å utdanne Norges første batteriingeniører, og har søkt om å kunne tilby bachelor i batteri- og energiteknologi fra høsten 2022.

Karriere
Jobb