For – man må også kunne vise til kvaliteter som gjør at de forsvarer et lavere avkastningskrav. Vi ser nærmere på hvordan investor kan tenke når man investerer grønt.
Grønn kalkulator
Verdsettelse av selskaper er både enkelt og komplisert på samme tid. Komplisert fordi det er mye skjønn og mange modeller å velge i. Enkelt fordi det er noen få universelle variabler som driver verdien i nær sagt ethvert selskap, også de som driver bærekraftig.
For å analysere hvordan bærekraft (“ESG”, Environmental, Social and Governance) kan innarbeides i verdsettelse, må man ha et rammeverk for verdi. Vi tar her utgangspunkt i en enkel variant som illustrert over, og analyserer hvordan ESG kan påvirke de seks viktigste parameterne som driver verdien (antatt endring i verdi i parentes):
1. Inntekter ► Skalering av virksomheten er den viktigste verdidriveren. ESG påvirker inntekter positivt gjennom at bevisste kunder presumptivt ønsker å kjøpe mer av varer og tjenester som er bærekraftige slik at selskapet vokser og tar markedsandeler (+).
2. Margin ► Skalering alene er ikke nok om man ikke tjener penger. ESG påvirker marginene begge veier. Positivt ved at kundene får høyere betalingsvilje og ved eliminering av svinn/økt sirkularitet, men mulig også negativt ved økt kostnad på innsatsfaktorer som må hentes fra bærekraftige (og mer kostbare) kilder (+/-).
3. Investering ► ESG medfører at selskapet må gjøre store investeringer i teknologi, produksjonsmetoder, de ansatte og i styringssystemene. Dette trekker verdifull kontantstrøm når investeringen gjøres, men gir forhåpentligvis avkastning på sikt når man høster fordelene (-).
4. Skatt ► En eventuell positiv effekt fra skatt vil inntreffe i den grad det innføres grønne skatter (og negativt om det innføres omvendte grønne skatter, slik tilfellet var i det siste statsbudsjettet). Avhengig av hvilken vei politikerne viser kan nettoeffekten her bli positiv, nøytral eller negativ (+/0/-).
5. Avkastningskrav EK ► Investorer ønsker alt annet likt å investere bærekraftig og vil ekskludere selskaper som ikke tilfredsstiller dette kriteriet. Dette driver opp aksjekursen og avkastningskravet tilsvarende ned (+).
6. Gjeldsrente ► Tilsvarende vil långivere alt annet likt preferere å gi grønne lån, dels fordi dette gir et positivt bidrag til innlånskostnaden hos långiver og dels fordi det kan gi et sikrere panteobjekt (lavere risiko for “stranded assets”). Dette driver opp konkurransen om grønne lån og lånerenten tilsvarende ned (+).
I sum er det altså mange effekter av ESG på verdsettelsen av selskapet som kan virke hver sin vei og med forskjellig periodisering, slik at tidsverdien påvirkes. Nettoeffekten på verdi må derfor analyseres i hvert enkelt selskap, og som investor/långiver må man påse at effektene over brøkstreken motvirker effektene av lavere forventet avkastningskrav. Det gjelder å plukke de grønne vinnerne, det vil si selskapene som er best posisjonert mot det grønne skiftet.
En utfordring her er at de positive effektene av ESG typisk kommer senere enn de økte kostnadene og investeringene. Det krever gjerne at man er en mer langsiktig investor. En annen utfordring er at analysen forutsetter at alle aktører – det være seg kunder, ansatte, investorer og långivere – faktisk fortsetter å verdsette bærekraft og er villig til å ofre noe på kort sikt for å gjøre verden til et bedre sted på lengre sikt. Endrer dette sentimentet seg, kan det som var en god og grønn investering fort visne hen.
Penger på gaten?
Om det lønner seg å investere grønt er krevende å forske på. Dels er det vanskelig å enes om objektive kriterier for hva som er bærekraftig og ikke, og dels er det store måleproblemer når man skal beregne eventuell meravkastning. I tillegg er det jo slik at korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet (det vil si at det faktisk er ESG som gir meravkastning og ikke motsatt).
Utvalgte studier (Damodaran, Aswath & Bradford, Cornell: “Valuing ESG: Doing Good or Sounding Good?” March 2020) på temaet finner foreløpig svak eller liten sammenheng mellom selskapets ESG score og profitabilitet/vekst, og svak sammenheng mellom ESG-score og meravkastning for investor. Men om man ikke nødvendigvis blir rikere av å investere grønt, gir studien heller ikke støtte for at man kommer dårligere ut enn om man investerer i selskaper som ikke scorer høyt på ESG. I tillegg får man jo god samvittighet på kjøpet, og det er da noe.
