Gjestekommentar: Erica Dalstø, sjefstrateg SEB
Og til tross for solide tall den siste tiden vil Norges Bank trolig gi seg når styringsrenten nærmer seg tre prosent. Jo raskere nedgangen kommer, og jo dypere den rammer, jo fortere vil renten gå tilbake til normalen.
Etterdønningene fra pandemien bølger fortsatt gjennom verdens økonomier, med økende inflasjon som resultat. For mye finans- og pengepolitisk stimulans har gitt næring til en høyere etterspørsel enn kapasiteten til globale verdikjeder og transportsystemer kan takle. Prisene på varer verden over har steget kraftig som følge av at bedrifter har lykkes i å videreføre de høyere kostnadene til forbrukerne. Høye energipriser, drevet av Ukraina-krigen, presser også prisene på varer og mat opp. Selv om økningen i vareprisene viser tegn til å avta, tar det lengre tid før veksten i lønninger og priser på tjenester følger etter. Juryen er fortsatt ute på spørsmålet om vi går inn i en ny inflasjonsæra, men det som er sikkert, er at sentralbankene reagerer aggressivt for å forhindre at inflasjonen stabiliserer seg på høye nivåer.
Norge – ikke noe unntak
Norges Bank kan ikke gjøre mye for å hindre høy importert inflasjon på varer, men ved å presse husholdningenes kjøpekraft, og dermed etterspørsel, håper sentralbanken å bremse økningen i innenlandsk inflasjon. I september leverte Norges Bank sin tredje 50 bps-økning på rad, men budskapet om fremtidige renteøkninger var overraskende mykt. Banken signaliserte i retning av normale 25 bps-økninger fremover, med en topp i styringsrenten på rundt 3,00–3,25 prosent. Selv om inflasjonen er godt over to prosent-målet, var banken overbevist om at lavere press i økonomien vil bidra til å dempe inflasjonen på lang sikt.
Men ingen lettelse ennå ... For oppsideoverraskelser i nyere data har reist spørsmålet om Norges Bank var for rask med å senke garden mot inflasjon. Kjerne-KPI akselererte til rekordhøye 5,9 prosent år-over-år i oktober, langt over Norges Banks prognose. Økonomisk aktivitet holder seg også langt bedre enn ventet, mens arbeidsmarkedsdata ikke viser noen tegn til en snarlig vending i arbeidsledigheten.
… men vinteren kommer
Inflasjonsdynamikken peker dermed på oppsiderisiko, men sentimentindikatorer bekrefter en kraftig nedgang i tiden fremover, noe som trolig vil overbevise Norges Bank om å holde fast ved sin forsiktige tilnærming. Husholdningenes sparebuffere, og ønske om å gå tilbake til normale vaner etter pandemien, har opprettholdt forbruket så langt. Dette er ikke bærekraftig tatt i betraktning levekostnadssjokket husholdningene står overfor. SSB anslår at husholdningenes kostnader til nødvendigheter (for eksempel rentekostnader, mat, elektrisitet, bensin osv.) har økt med 27.000 kroner i snitt i måneden sammenlignet med anslag i desember 2021. Forbrukerne har aldri vært mer pessimistiske, med rekordhøye planer om sparing og kjøpsplaner på rekordlave nivåer. Sammen med fallende boligpriser tyder det på at forbruksveksten stopper opp i vinter.
Rundene med renteøkning nærmer seg slutten
Nok en økning på 25 bps i desember kan vi ta for gitt, men med tanke på husholdningenes høye gjeld og flytende renter vil ikke Norges Bank måtte gå så langt som for eksempel Fed for å oppnå ønsket innstramming. En brå forbrukerledet nedgang denne vinteren taler for at Norges Bank stopper på tre prosent tidlig neste år, noe som allerede er diskontert i markedet. Høy rentesensitivitet i husholdningene begrenser også behovet for en lang periode med overnormale styringsrenter. Dette gjør Norges Bank til en sterk kandidat til å være blant de første sentralbankene som etter hvert begynner å kutte renten. En retur til en normal styringsrente rundt to prosent i løpet av to til tre år ser ut til å være sannsynlig.
Jo raskere økonomien bremser, jo lavere vil terminalrenten være – og jo dypere nedgangen er, jo raskere går styringsrenten tilbake til normalen. Derfor vil dårlige nyheter være gode nyheter både for husholdninger med høy gjeld og for finansmarkedene.
