Gjestekommentar: Espen Furnes i VERTU Kapitalforvaltning
Russisk olje står pr. i dag for 11 prosent av global etterspørsel, mens russisk gass på sin side står for 12 prosent. For olje finnes det tilgjengelig alternative ressurser som kan dekke opp rundt halvparten av dette volumet, mens det å erstatte russisk gass er vesentlig mer krevende. Gass er vanskeligere å transportere, så det er en stor fordel med nærhet til markedene. Også kapasitet i overføringsnettverket er en begrensning. Spesielt er gassituasjonen utfordrende for Europa, siden gass i stor grad blir brukt til oppvarming og 40 prosent av gassforbruket blir dekket av russisk gass. I Europa er det spesielt Tyskland som har den største avhengigheten av russisk gass, mens for eksempel Italia har mange andre alternative gasskilder.
Storpolitisk maktspill
For å sette sitasjonen i litt geopolitisk kontekst, så er det tydelig at president Putin vil at Russland igjen skal bli en stormakt. Hvis man er litt kynisk, kan man si at tidspunktet nå er den siste muligheten Russland hadde for å kunne hevde seg internasjonalt. Økonomisk sett er salg av olje og gass primærinntektskilden til Russland, og det forventes fallende etterspørsel de neste 25 årene fra den vestlige verden. Dette skyldes det pågående grønne skiftet. Dermed vil eksportinntektene til Russland falle de neste tiårene. Samtidig står landet samfunnsmessig sett overfor store problemer. Lav produktivitet i økonomien, blant annet på grunn av korrupsjon og fallende folketall sørger for dette. På toppen av dette har landet opplevd en “brain drain”, der høyt utdannede russere har blitt tvunget til å flytte utenlands. Delvis skyldes dette manglende jobbmuligheter, men også den politiske ensrettingen og manglende talefrihet tvinger høykompetente russere utenlands. Dermed vil Russland ubønnhørlig svekkes de neste 20–40 årene, både geopolitisk og økonomisk. Paradoksalt nok at har den meningsløse krigen mot Ukraina bare akselerert denne utviklingen. Den vestlige verden vil så raskt som mulig vri seg ut av alle russiske energibånd, og høyt utdannede russere vil få det enda tøffere i hjemlandet. Her har Putin bommet totalt og har ledet landet sitt inn i en enda mer håpløs situasjon.
Politisk sett vil de sterke reaksjonene fra Vesten tvinge Russland til å styrke sine bånd til Kina. For Kina vil dette også være ønskelig, siden Kina har et stort energibehov som de ikke er i nærheten av å greie å dekke selv. Samtidig er den kinesiske økonomien sterkt avhengig av Vesten, så det kreves en god politisk balansegang fra Kinas side. Samtidig er det ikke vanskelig å se for seg at Kina og Russland i fellesskap vil ønske å øke sin globale innflytelse. Hvordan dette vil slå ut, gjenstår å se.
Oljeserviceetterspørselen tar seg klart opp
Dagens situasjon er utfordrende for de aller fleste. Vi tror vi kommer til å se to effekter: For det første vil energipriser holde seg høye i overskuelig fremtid. Det vil rett og slett ta tid å vri seg ut av russisk energi, og dette vil legge en klam hånd over den økonomiske veksten i verdensøkonomien. Økte energipriser virker i prinsippet på samme måte som et høyere rentenivå, bare enda mer direkte i økonomien. For det andre vil vi se massive investeringer i andre energikilder. Dette gjelder selvsagt mest for grønn fornybar energi, der en betydelig del av de planlagte investeringene trolig blir forsert. Samtidig ser vi også et etterspørselshopp etter letetjenester for olje og gass takket være høye de høye olje- og gassprisene. Det er bare å ta en titt på nyhetsstrømmen fra de børsnoterte seismikkselskapene for å skjønne at investeringsviljen er i ferd med å gå i taket. Alt tyder på at AS Norge vil lande på bena nok en gang.
