Gjestekommentar: Kristian Thaysen i Agenda Risk

Den internasjonale OnRisk-undersøkelsen for 2022 synliggjør de 12 viktigste risikofaktorene som bekymrer toppledere. Øverst på listen står slikt som IT-sikkerhet, forholdet til nøkkelansatte og en fortsatt ustabil global situasjon. Alt som trekkes frem bør bekymre. 

Et av de viktigste områdene – økonomisk kriminalitet – glimrer derimot med sitt fravær, og da særlig forhold knyttet til verdipapirkriminalitet, korrupsjon, prissamarbeid, tyveri av forretningshemmeligheter og miljøkriminalitet. Norge er et tillitsbasert samfunn, og dette har vært viktig for velstandsutviklingen. Det er likevel grunn til å tro at samfunnsendringer gjør at denne tilliten kan gli over i naivitet.

Gründer og daglig leder Kristian Thaysen i Agenda Risk Foto: Agenda Risk

Mislighetstriangelet

Alt tyder på at pandemien har skapt økte forskjeller mellom fattig og rik. Skyhøye strømpriser uten nevneverdige tiltak, økte priser på basisvarer og en pandemi som ikke synes å ta slutt forsterker dette bildet. Vi kan ikke forvente noe annet enn at dette vil føre til endringer i risikobildet rundt økonomisk kriminalitet. Det som skjer rundt oss, treffer alle tre forklaringsvariabler når økonomisk kriminalitet blir begått, nemlig motiv, mulighet og rasjonalisering – også kjent som mislighetstriangelet.

Motivene

Den enorme økningen i strømprisen og andre levekostnader kan for enkelte være dråpen som får det til å renne over. Inntektene strekker ikke til, og man må skaffe mer penger. Mange virksomheter er samtidig i økonomisk uføre etter nedstengninger, kundesvikt, bemanningsmangel og økte råvarepriser. Ledelsen kan falle for fristelsen til å gå for langt i arbeidet med å sikre den neste store kontrakten, og dette kan gi seg utslag i slikt som korrupsjon, prissamarbeid, markedsdeling og innsidehandel.

Mulighet

Mulighetsrommet for å begå økonomisk kriminalitet er blitt større. Hjemmekontoret gir frihet og fleksibilitet, men gjør det også lettere for mange å holde seg skjult og unngå kontroll. Samtidig har mange virksomheter endret arbeidsprosesser fundamentalt, uten at de har hatt god forståelse for hvordan dette påvirker risikoen. Samtidig vil terskelen for å takke ja til bestikkelser eller inngå prissamarbeid i teorien være lavere når en virksomhet sliter med økonomien.

Rasjonalisering

Når virksomheter har permittert og mottatt statlig støtte, og til overmål har delt ut bonuser til ledelsen og sendt utbytte ut av Norge, er det lett å tenke seg at ansatte kan føle på en urettferdighet. Når stortingspolitikere blir tatt i juks med skattepengene våre og dessuten mottar det mange mener er helt urimelige godtgjørelser, blir det lettere for både enkeltpersoner og virksomheter å rettferdiggjøre lovbrudd som underslag og bestikkelser.

Risikoen for økonomisk kriminalitet har alltid vært der, men faktorene ovenfor gjør at ledere ved inngangen til 2022 bør være spesielt på vakt mot slikt som underslag og korrupsjon. Dette betyr ikke nødvendigvis et drastisk brudd med den tradisjonelle tillitslinjen, men at man sannsynligvis bør vurdere alt fra kontrollrutiner til retningslinjer. Å ta høyde for denne type risiko er ikke det samme som å mistenkeliggjøre egne ansatte og ledere. Det er likevel viktig å unngå å være for naiv i det som for mange har blitt en krevende situasjon – det kan nemlig bli kostbart.