Sunne eiendomsinvesteringer

Vår kontaktflate skrumper inn når det sosiale aspektet tas vekk fra jobb og fritid. Våre boliger blir så mye mindre i størrelse når vi er tvunget til å oppholde oss der mer. Kombinasjonen kan for noen bli en cocktail av uønskede ingredienser, og fordrer noen refleksjoner rundt hvorvidt eiendom kan benyttes som verktøy i helsesammenheng.

Øystein Ringen-Vatnedalen  Senter for eiendomsfag  Foto: Senter for eiendomsfag

Gjestekommentar: Øystein Ringen-Vatnedalen i Senter for eiendomsfag

I kjølvannet av pandemien ser vi at samfunnsplager som ensomhet og utenforskap har økt i styrke for utsatte grupper, og gitt seg til syne når den enkeltes verden har blitt vesentlig mindre og fått trangere kår. Vår kontaktflate skrumper altså inn når det sosiale aspektet tas vekk fra jobb og fritid. Våre boliger blir så mye mindre i størrelse når vi er tvunget til å oppholde oss der mer. Kombinasjonen kan for noen bli en cocktail av uønskede ingredienser, og fordrer noen refleksjoner rundt hvorvidt eiendom kan benyttes som verktøy i helsesammenheng.

Effektivitet og friksjon

Noen av byplanleggingens sentrale idealer har historisk gitt oss fremsynte politikere og fagpersoner som har satset på folkehelse og sosial inkludering – sunne og demokratiske mål, som også har hatt til formål å demme opp for ulikheter og sosial uro. Mer moderne byplanlegging har prioritert fortetting og mobilitet, for å designe effektive byer rundt eksisterende infrastrukturinvesteringer. Moderne teknologi har gjort livet til innbyggerne mer sømløse rundt jobb og fritid, og har fjernet friksjon og barrierer for samhandling. Samtidig kan det være grunn til å stoppe opp og sette spørsmålstegn ved om et svært effektivt samfunn, med et minimalt nivå av friksjon, er et sunt mål.

De fremste utviklerne av eiendomsbaserte tjenester er dem som legger den riktige formen for stolthet inn i sine investeringer, der kompetanse og eiendom er forløsende faktorer for kvalitet i byutviklingen. Der byutvikling er målet er eiendomsutvikling middelet – det ene fungerer ikke uten det andre. Og nettopp her har en andel av eiendomsinvestorer en betydelig samfunnsrolle: å skape gode og sunne prosjekter, som tilfører verdi til det bebygde samfunn og til brukerne.

En utakknemlig oppgave

Med en slik tankehatt blir et nybygg noe langt mer enn summen av dets fysiske elementer. I prinsippet kan enhver med en noenlunde velfungerende kalkulator oppføre et enkeltbygg og ta seg betalt for innsatsfaktorene, med et påslag for tilfredsstillende avkastning, justert for risiko. Som samfunn trenger vi også disse aktørene, og plan- og bygningsloven innbyr i utgangspunktet ikke til forskjellsbehandling blant tiltakshavere.

Men resultatet kan bli så meget annerledes om vi tilfører en sunn dose omtanke overfor brukerne i prosjektutviklingen. Og da også overfor brukere som forblir navnløse for oss, i alle fall om vi ser forbi første kjøpergruppe. Samtidig er det heller ikke gitt at dette er en takknemlig oppgave, da kvalitet allerede er en minimumsforventning fra samfunnet. Ingen utbygger blir takket for å miljømerke produkter, men det er heller ingen selvfølge at det blir gjort. I dette spenningsfeltet er det fremdeles rikelig med nisjer for investorer som setter seg egne mål om å bidra positivt til helsegevinster gjennom bruk av sine eiendommer.

Verdien av omtanke

Pandemien har vist oss at vi er sosiale vesener, som ikke blir friskere av å være alene. Samfunnets dyrekjøpte erfaringer peker i retning av et marked som vil premiere økt omtanke, gjerne ved å kombinere bruksområder. I design kan den ekstra omtanken ligge i å etablere noe menneskelig friksjon i bygninger, ved å planlegge for at brukerne møtes ved flere og ulike anledninger. Gode eksempler kan være adkomst-, korridor- og trappeløsninger som innbyr til å stoppe opp, hilse og bli litt kjent. Motsatsen vil i så måte kunne være individuelle personheiser for hver boenhet, der livet i og utenfor boligen fysisk adskiller brukerne.

I utforming kan den planlagte coworking-delen av et boligbygg, som lar beboerne møtes fysisk for å kunne arbeide mer målrettet hjemmefra enn ved eget kjøkkenbord, bidra til fellesskap, vennskap og over tid sågar slektskap. Ingen utbygger kan ta seg fullt betalt for verdien av dette, men det betyr ikke at det ikke har verdi. 

For den samfunnsbevisste investor er det fremdeles mye matnyttig å hente av tankegods fra Urban Land Institutes initiativ av 2013, Building Healthy Places. Her vil ledere finne inspirasjon til å skape prosjekter og steder av varig verdi, noe som er den eneste lønnsomme strategien for langsiktig vekst.