Gjestekommentar: Bjarne Schieldrop i SEB.
For tidlig i oktober var gassprisen i Nederland nesten seks ganger høyere enn normalt. Prisen har siden falt kraftig tilbake, men den er i skrivende stund fortsatt tre ganger høyere enn normalt. Oljeprisen derimot er i dag 85 dollar/bl, noe som “bare” er rundt 40 prosent høyere enn 50 års real-snittpris på om lag 60 dollar/bl.
Pandemien står sentralt i det som har skjedd, da den har ført til voldsomme svingninger i tilbud, etterspørsel og investeringer over det siste halvannet året. Da verden stoppet opp våren 2020, falt etterspørselen etter det aller meste som en sten. Bloombergs energiprisindeks falt da til det laveste nivået siden 2003. I snitt for 2020 ble prisene på olje, kull og gass henholdsvis 30, 40 og 50 prosent lavere enn normalt.
Som følge falt investeringene i ny produksjon av olje, kull og gass til bunnivåer. For upstream olje og gass er anslaget at investeringene i 2020 globalt falt til 335 milliarder dollar, som er 40 prosent lavere enn det som er antatt nødvendig for å dekke etterspørselen over tid. Noe lavere produksjon av naturgass har vært konsekvensen allerede i det korte bildet.
Kina ledet an med støttetiltak
Land verden over stimulerte sine økonomier, både monetært og fiskalt, med Kina i tet. Total kredittgivning i Kina økte med nærmere 40 prosent i 2020, noe som er den største kredittekspansjonen siden finanskrisen i 2008/09. I Kina betyr det mer infrastruktur og mer boligbygging, noe som igjen betyr behov for mer stål, kull, gass og sement – og dermed høyere etterspørsel etter elektrisitet.
I sum for månedene fra mars til august i år økte kinesisk kraftkonsum med 377 TWh år for år. Det er nesten et helt Skandinavia bare for disse seks månedene og den største økningen år for år i absolutte termer i Kina noen gang. Enda mye mer for helåret 2021 selvsagt. Følgelig trengte Kina mer kull, mer gass, “MER!”.
Med nullvekst i kullproduksjon i Kina så langt i 2021 har hele landets økte behov for kull og gass blitt rettet mot det internasjonale markedet med etterspørselssjokk og en priseksplosjon for kull og gass som resultat. De dype kuttene i investeringene i kull, gass og olje verden over har aksentuert dette.
Europa hadde et kaldt førstekvartal, lavere vindkraftproduksjon enn normalt og et fall i gassproduksjonen i Storbritannia på 40 prosent år for år i andrekvartal. Det har også vært begrenset tilgang til spot-volumer med gass fra Russland. I sum har dette ført til meget lave lagernivåer for naturgass. Europa og Nordøst-Asia/Kina har kjempet om tilgjengelige spot-laster med kull og gass i det internasjonale markedet, og med et begrenset tilbud av slike har en eksplosiv prisspiral vært resultatet.
Kina har imidlertid nå trukket i håndbrekket. Fjorårets kredittekspansjon er reversert til en kontraksjon og nedkjøling. Kinas Evergrande-problemer er delvis et uttrykk for dette. Kina har nå innført rasjonering av elektrisitet og beordret maksimering av innenlandsk kullproduksjon selv om det innebærer gjenåpning av farlige og usikre gruver.
Utsikter til en mer normalisering
Russland har nå lovet mer gass til Europa i november etter at de har fylt egne lagre i oktober og er nå også ferdig med vedlikehold av flere gassfelt. Som resultat har nå både kull- og gassprisene falt ganske kraftig tilbake. Gassprisene er imidlertid fortsatt tre til fire ganger høyere enn normalt.
Redselen for en kald vinter har vært en viktig driver for priseksplosjonen vi har sett i høst. Vinteren er imidlertid fortsatt foran oss, og det er varslet forhøyet risiko for kuldebølger, noe som kan bety perioder med svært høye gasspriser. I mars/april neste år forventer imidlertid både vi og resten av markedet en kraftig normalisering av prisene for både kull og gass i det internasjonale markedet. Måtelige, snarere enn tilstrekkelige, investeringer i kull, olje og gass kan imidlertid føre til høyere enn normale priser også neste år, men trolig langt fra så dramatiske som i år.
