Gjestekommentar: Teodor Sveen-Nilsen i SpareBank 1 Markets.
Oljesektoren er også karakterisert av store svingninger i investeringsnivået for nye og eksisterende oljefelt. En tosifret prosentvis endring fra år til år er ikke uvanlig. For eksempel økte oljeinvesteringene med 15–20 prosent hvert år i perioden 2010-2012 og falt tilsvarende 20–30 prosent pr. år i 2015, 2016 og 2020. For 2021 forventer vi en svak økning på noen få prosentpoeng og rundt ti prosent vekst for 2022.
Historisk har store fall og kraftige økninger i oljeinvesteringene stort sett vært drevet av sykliske endringer. Det vil si at når oljeselskapene tjener mindre penger på grunn av lave olje- og gasspriser, har de en tendens til å investere mindre. Man har også gjerne sett at endringer i investeringsnivået er noe forsinket i forhold til hva man kunne tippe ut fra observerte energipriser. Dette skyldes nok flere faktorer, blant annet naturlig treghet i verdikjeden og at ledelsen trenger en viss komfort på at oppdaterte forutsetninger er noenlunde robuste.
Lavere investeringer gir mindre olje enn ellers
Vi har sett på hvordan oljeproduksjonen historisk har blitt påvirket av oljeinvesteringer. Ikke overraskende finner vi at det er en sammenheng. Lavere investeringer gir mindre olje enn ellers! I grove trekk har vi gjort det slik: Vi sett på perioden 1960 til 2020 og holdt OPEC utenfor. I denne perioden finner vi 15 år hvor oljeinvesteringene har falt år over år. Deretter har vi sett på hva som skjer med oljeproduksjonen den neste tre- og femårsperioden. Grunnen til at vi ikke ser isolert på ett år er at det tar tid å bygge ut nye felt og at det dermed tar litt tid før effekten av investeringsbeslutninger er synlig i produksjonstall. Vi mener denne tilnærmingen gjør analysen mer robust. Vi finner at oljeproduksjonen i gjennomsnitt øker med en prosent pr. år i både tre- og femårsperioden etter et år med investeringsfall, altså blant de 15 årene vi har identifisert i perioden 1960 til 2020. Til sammenligning økte produksjonen med to prosent pr. år i hele perioden 1960 til 2020, inkludert årene med svært lav vekst. Veksten i produksjonen halveres altså i en periode etter et år med investeringsfall, noe vi synes er betydelig. Vi finner noe av det samme mønsteret dersom vi inkluderer gassproduksjon, men da med noe mer beskjedent fall i produksjonsveksten sammenlignet med et normalår.
Redusert vekstkapasitet
Vi vet at investeringene falt dramatisk i 2020 og at de også falt mye i 2015 og 2016. Dersom historien gjentar seg selv, er det rimelig å anta at oljeproduksjon utenfor OPEC vil ha redusert evne til å vokse de neste årene enn hva vi har sett tidligere. Koplet sammen med andre faktorer ser vi ikke bort fra at det kan gi et stramt oljemarked. Kanskje dette er noe som er i ferd med å bli reflektert i dagens oljepris?
Årlig produksjonsendring etter fall i oljeinvesteringer:
Flate børser
Stigende uro i de kinesiske kredittmarkedene
Det store flertallet av kvartalstall har kommet på bordet, og med det stopper også nyhetsflommen inn mot Oslo Børs. Resultatet blir et forholdsvis impulsløst aksjemarked preget av svært så moderate kurssvingninger. Siste uke er hovedindeksen mer eller mindre uforandret, men indeksen kan likevel vise til en oppgang så langt i år på tett opp mot 27 prosent. Alt i alt ligger 2021 derfor an til å bli et sterkt aksjeår, drevet frem av gode kvartalsrapporter, høye råvarepriser og der utsiktene til litt høyere renter mer har blitt tolket av investorene som en fornuftig tilpasning til at norsk og internasjonal økonomi utvikler seg så bra som de gjør. Selv om Oslo Børs ligger på historisk høye indeksnivåer, er likevel ikke den gjennomsnittlige selskapsprisingen særlig høy - dette henger sammen med at analytikerne fortsetter å heve inntjeningsanslagene for 2022. Med en P/E på Oslo Børs for neste år på mellom 15-16, er ikke børsen i et prisingslende der investorene ønsker å ta ned aksjeeksponeringen. Børsen bør derfor har litt mer å gå på inn mot årsskiftet, først og fremst fordi det ligger an til et år med antatt sterk inntekts- og inntjeningsutsikter for det store flertall av børsselskapene.
Kinesiske kreditt-trøbbel?
I en nylig morgenrapport mener analysesjef Pål Ringholm i SpareBank 1 Markets at varsellampene lyser knallrødt og roper nå et varsku om det kinesiske eiendomsmarkedet. Han peker på at kinesiske eiendomsutviklere nå er fullstendig avskåret fra utenlandsk finansiering, først og fremst fordi utlendingene er bekymret over at kinesiske myndigheter tar mer og mer kontroll over sektoren, blant annet ved å sette begrensninger rundt hvor mye gjeld selskapene kan ha i sine respektive balanser. Kreditturoen har også sitt utspring i at en av landets store eiendomsgiganter, Kaisa Group Holdings, nettopp meldte at de ikke var i stand til å overholde sine finansielle forpliktelser med det resultat at selskapets aksjekurs falt til dels kraftig. Om ubalansene i det kinesiske kredittmarkedet fortsetter å akselerere, vil det påvirke både Oslo Børs og de globale aksjemarkedene negativt.
Enn så lenge er børsene upåvirket - men kommende uke tror vi børsinvestorene vil følge utviklingen i Kina med stor interesse. Derfor forventer vi en uke med avmålt omsetning på Oslo Børs, med samlet sett små kursutslag.
